Search

Sei er et kjent og kjært produkt for oss nordmenn, og er vel så populært som torsk til middagsmat. Det meste av seien brukes til produksjon av klippfisk og tørrfisk, mens noe selges i norske butikker som fileter, hel fisk eller frosne fileter. I de internasjonale markedene er det derimot ikke vanlig å finne sei i ferskvaredisker. Spania er blant de landene som spiser mest fisk årlig og verdsetter norsk skrei og torsk veldig høyt. Denne er naturlig nok ikke tilgjengelig for dem året rundt, og kombinert med en åpning i det spanske markedet for hvitfiskprodukter finnes det muligheter for at sei skal kunne dekke noe av dette behovet utenfor skrei / torskesesong. Hensikten med denne oppgaven er å kartlegge hvilke produktegenskaper, individuelle trekk og kjøpsstiler som er av betydning for kundeopplevelsene / generell tilfredshet, kjøpsintensjon og betalingsvilje (intensjonslojalitet) på fersk seifilet i Spania. Det teoretiske rammeverket er basert på tidligere studier på mat samt teorier som tar for seg forbrukeratferd i forhold til intensjonslojalitet, herunder kjøpsintensjon og betalingsvilje. Sentrale produktegenskaper i oppgaven består av smak og tekstur, farge og utseende, lukt og bekvemmelighetsegenskaper. Under de individuelle trekkene inkluderes kunnskap om mat og matlagning, holdning til fisk, interesse for helse og farge / utseende av produktet, samt bekvemmelighetsorientering. For å kartlegge konsumentenes kjøpsbeslutninger har jeg valgt de sentrale driverne prisbevisst, kvalitetsbevisst, nyhetssøkende og vane. For å samle inn data fikk jeg produsert vakuumpakkede fileter av sei, som ble delt ut til et utvalg av forbrukere nord i Spania. Sammen med produktene fikk utvalget et spørreskjema som de fylte ut og returnerte i papirformat og i noen tilfeller elektronisk i Google Form. De statistiske analysene er gjennomført ved hjelp av frekvensanalyse, faktoranalyse, reliabilitetsanalyse og regresjonsanalyse i SPSS. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at kundeopplevelsene generelt sett var meget positive og korrelerer positivt og signifikant med kundeopplevelsen, kjøpsintensjon og betalingsvilje. Dette viser at forbrukerne synes produktet smaker godt og kan inngå i spanske matretter, men at det ikke var spesielt spennende. Mange (66,7 %) var villige til å kjøpe produktet om det var tilgjengelig i butikk og betalingsviljen var positiv. For eksempel ville 32,8 % anslå 8,5 euro for en kilo filet av sei til å være en rettferdig pris. Dette underbygges også av at personer som var bekvemmelighetsorientert også viste større betalingsvilje. Personer som er nyhetssøkende viste også størst betalingsvilje. Derimot viser mine resultater at personer som er spesielt interessert i fisk («fiskeelskere») i mindre grad verdsatte sei som fisk, og at det spesielt er den mørke fargen som slår negativt ut. På den annen side mener de fleste at den mørke fargen på fisken ikke betyr så meget om kvaliteten ellers er god. Implikasjonene av dette er at filet av sei trekker forbrukere som foretrekker rask og enkel mat, samt at det spesielt er personer som er nyhetssøkende og innovative som er mest positiv til sei som råvare. Nøkkelord: Opplevd kvalitet, tilfredshet, intensjonslojalitet, individuelle trekk, kjøpsstiler, produktegenskaper, smak, bekvemmelig

Atlantisk torsk (Gadus morhua L.) er en relativt ny og lovende art i Norsk oppdrett. Til nå har oppdrettstorsk blitt eksportert som sløyd fisk. Dersom produksjonsvolumet får den forventede økningen i fremtiden så må man tenke på foredling som filetering, før eksport og salg. Filetering av velfødde torskefisker som oppdrettstorsk, er ingen enkel sak. Dersom slik fisk fileteres til vanlig tid, det vil si etter dødsstivhet er gått ut (post-rigor filetering), blir filetkvaliteten oftest dårlig med mye filetspalting og bløthet. Nye slaktemetoder med levendekjøling og minst mulig stress før slakting har imidlertid ført til at det tar lengre tid til oppdrettstorsken går inn i dødsstivhet. Slik er det praktisk mulig å filetere fisken før dødsstivhet (pre-rigor). Filet av oppdrettstorsk har imidlertid dårligere evne til å holde på muskelvæske og pre-rigor filetering gir derfor høyt drypptap (vekttap) under påfølgende islagring. Det ene hovedmålet med oppgaven var å undersøke om dette vekttapet kunne reduseres ved å produsere fileter med skinn, ikke skinnfrie fileter som er vanlig for torsk. Det andre hovedmålet var å undersøke om myosin som utgjør nesten halvparten av myofibrillproteinene i muskel, degraderes under islagring av fiskemuskel etter slakting. Resultatene i oppgaven bekrefter at islagring av sløyd oppdrettstorsk ikke forandrer vekt når fisken går gjennom fasen med dødsstivhet. Skinnfrie fileter produsert pre-rigor kan derimot ha et vekttap på opptil 10 % ved islagring i 14 dager etter slakting. Siden fisk selges på vektbasis så kan dette gi et betydelig økonomisk tap og vil også kunne påvirke sensoriske egenskaper. I oppgaven ble det funnet at skinnfileter fra oppdrettstorsk fikk vekttapet redusert med 25 – 30 % og i tilegg blir vektutbytte 5 – 7 % høyere på grunn av at skinnet sitter på fileten. Ved å bruke antistoff mot myosin tung kjede er det vist at molekylet brytes ned i betydelig grad under islagring. Siden myosin er det kvantitativt dominerende proteinet i muskel så kan en slik degradering klart ha betydning for muskelkvaliteten etter lagring.