Search

I dette arbeidet er det vist at holdbarheten til både hel fisk og filet ble forkortet med to dager dersom fisken lå 24 i stedet for 10 timer i sjøvann etter død, selv ved de lave sjøvannstemperaturene som ble brukt i dette forsøket (+3,5°C). Det er grunn til å forvente at ved sjøtemperatur på 7−8 °C blir holdbarheten forkortet med ytterligere et par dager. Ved vurdering av hel fisk like etter opptak, hadde fisk som lå 24 eller 48 fisken i sjøen etter død mattere skinn og øyne, endret farge og sterkere lukt i gjellene enn gruppene som lå kortere tid i sjø, samt at de utviklet «Fiskeaktig, lett syrlig/dårlig lukt» (karakteren 2) i bukhulen allerede innen 5−6 dagers islagring. Like etter filetering var det små forskjeller mellom gruppene. Den videre utviklingen i filetindeks er relativt lik for fisk som er tatt opp av sjøen umiddelbart, eller 10 timer etter død, mens en forsinkelse av opptak til 24 eller 48 timer medfører raskere forringelse. Analyser viste at størrelsen på fisken signifikant påvirket flere av kvalitetsparameterne. Jo større fisk, jo mer skader og dårligere utblødning, samt kortere holdbarhet både som hel fisk og som filet. Sammen med kunnskapen om at stor snurrevadfanget torsk har betydelig økt skadefrekvens sammenlignet med mindre torsk (Tobiassen et al.,2021), viser det at det er behov for ytterligere undersøkelser av sammenhengen mellom fiskestørrelse, kvalitet og kvalitetsutvikling.

Norges oppdrettsnæring har utviklet seg kraftig de siste tiårene, og har nå blitt verdens største produsent av atlantisk laks (Salmo salar L.). Den økte produksjonen har ført til økt etterspørsel etter råvarer til fôr. Samtidig har global oppdrett også vokst kraftig og etterspørselen etter fiskemel og fiskeoljer har økt. Dette, kombinert med begrenset tilgang, har gjort at prisene på fiskemel og -olje har steget, og over tid har det derfor vært en økende andel plantebaserte fett- og proteinkilder i fôr til laksen. Endret næringsinnhold i fôr har ført til endring i laksens biokjemiske sammensetning. Enkelte oppdrettere har også startet med økologisk produksjon av oppdrettslaks hvor ett av kravene til produksjonen er en høyere andel marine råstoff i fôret. Målet med denne oppgaven er derfor å sammenligne næringsinnholdet av tradisjonell oppdrettslaks med økologisk oppdrettslaks. Alle de 20 laksene som ble tatt med i forsøket hadde forholdsvis lik vekt (veid sløyd med hode) og kondisjonsfaktor. Økologisk laks (n=10) hadde en snittvekt på 4589 ± 256 g mens den konvensjonelle (n=10) laksen veide i snitt 4504 ± 302 g, og begge hadde en kondisjonsfaktor på 1,1. Økologisk laks har et noe lavere fettinnhold enn den konvensjonelle, henholdsvis 9,9 ± 0,6 og 11,2 ± 0,5 g fett per 100g filet (NQC). Vann og aske var tilnærmet likt for begge grupper. Det ble funnet en større forskjell i fettsyresammensetningen mellom de to gruppene. Den konvensjonelle laksen hadde et høyere innhold av både PUFA og PUFA n-3 mens den økologiske hadde et høyere innhold av LC-PUFA n-3. Videre ser vi også et noe lavere n-6/n-3 forhold i den økologiske laksen på 0,8 mens den konvensjonelle hadde en ratio på 0,9. Proteininnholdet for økologisk og konvensjonell laks var tilnærmet likt med henholdsvis 165,1 ± 5,3 og 166,4 ± 7,6 mg protein pr g. filet. Det ble funnet liten forskjell i aminosyrene mellom gruppene hvor bare 5 av 17 aminosyrer var signifikant forskjellige. Den prosentvise andelen av essensielle aminosyrer var lik for begge gruppene på ca. 45,5%. Videre er mengden essensielle aminosyrer godt over anbefalingen fra WHO, FAO o UNU. Den økologiske oppdrettslaksen var klart bedre sammenlignet med konvensjonell oppdrettslaks da den hadde lavere innhold av plante- fett og -oljer, høyere innhold av LC-PUFA n-3 og et bedre n-6/n-3 forhold. Både den økologiske og konvensjonelle laksen er gode kilder til protein. Den økologiske laksen har hatt bedre tilvekst til tross for en høyere biologisk- og økonomisk fôrfaktor.

For å produsere regnbueørret til kaviarproduksjon, er produksjonstiden i sjøen i dag på cirka 1,5 til 2 år. Lang produksjons-tid innebærer større risiko for tap, med tanke på luseproblematikk og sykdom. Det er derfor fordelaktig å sette søkelys på nye produksjonsregimer, for å redusere tiden i sjøfasen. Før nytt produksjonsregime innføres er det viktig å kartlegge status på muskelfarge, muskeltekstur og holdbarhet på kjølelageret rund all-female regnbueørret. Resultatene fra denne kartleggingen kan benyttes som referanse for nytt produksjonsregime for regnbueørret til kaviarproduksjon. Vår utgangshypotese er at regnbueørret holdt cirka 1 år i sjø (ca. 3 kg), ikke skiller seg vesentlig fra stor rognbærende regnbueørret (> 6 kg) holdt 1,5−2 år i sjø, med tanke på holdbarhet, muskelfarge og muskeltekstur under kjølelagring. Resultatene fra QIM-analysen viser at dersom ørreten er tilstrekkelig kjølt (0−1 °C) etter slakting, transport og lagring er holdbarheten på cirka 20 dager fra slakting. Dette samsvarer godt med tidligere studie på stor regnbueørret. Fargen på filetene (SalmoFan-verdiene) i dette studiet er relativ lav (28−29), sammenlignet med SalmoFan-score fra tidligere år (32−33). Lav SalmoFan-score, indikerer dårlig innfarging av muskel under produksjonen. Resultatene viser også at fargen på filetene reduseres med 1−2 SalmoFan-score i løpet av 14 dager kjølelagring. Når det gjelder muskelteksturen, så er trekkraften for å fjerne pinnebein fra filetene betydelig lavere enn det som er vist tidligere på stor ørret. Samtidig viser resultatene at trekkraften er relativ stabil gjennom kjølelagringen. Teksturmålinger på filetene viser ingen signifikante forskjeller i bruddstyrke utover i kjølelagringen. Både trekkraft for å fjerne pinnebein og teksturanalysen indikerer at muskelteksturen hos regnbueørreten hoder seg relativ stabil gjennom 20 dager med kjølelagringen, spesielt for fisk som ble slaktet i november og desember. Today, the production time in the sea, for producing roe from rainbow trout, takes from 1,5 to 2 years. It is useful to investigate new production regimes, trying to reduce the time in the sea. However, before a new production regime is introduced on rainbow trout, it is important to map quality changes during ice-storage. Our output hypothesis is that rainbow trout, kept for approx. 1 year in sea (3 kg), does not distinguish significantly from the larger, roe-carrying trout (>6 kg) who has been kept at sea during 1.5 to 2 years. This applies to its shelf life, muscle texture and flesh colour. The QIM-analysis shows that if the trout is sufficiently chilled (0-1 ⁰C), the shelf life equals approx. 20 days after slaughter. The filet colour (SalmoFan values) in this study is relatively low (28-29), compared to SalmoFan scores from earlier studies (32-33). The results also show that filet pigmentation, during ice-storage, may reduce with a score of 1-2 SalmoFan within two weeks. When investigating the muscle structure, the pull to remove the pin bones from the filet is significantly lower than what has been found earlier regarding larger rainbow trout. However, the result shows that the pull seems to remain stable throughout ice-storage. This is also in accordance with the results form textural analysis. These results indicate that the muscle texture in rainbow trout is relatively stable throughout the 20 days of ice-storage.

De siste tiårene har det vært en enorm vekst i oppdrettsnæringen for laks, da produksjonen har økt og mer laks omsettes globalt. Dette har skapt større svingninger i eksportpriser. Global handel av laks har ført til mer forskning på om loven om en pris holder for verdensmarkedet. Når dette som tema tas opp, er det særlig fokus på hvordan valutakurser og avstander mellom land påvirker eksportprisene. I denne oppgaven benytter jeg en OLS-modell til å studere om prisendringer, valutakursendringer og avstand (transportkostnader) skaper avvik fra LOP i verdensmarkedet for laks. Spesielt er PTM og ERPT blitt brukt som eksempler på hva som kan skape eller forebygge avvik fra LOP. Med andre ord studerer jeg om variasjoner i priser, valutakurser og store avstander mellom eksportør og importør, bidrar til å skape ulikheter i eksportprisene. Data er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, Norges Bank og DistanseFromTo, og benyttes til å studere markedet for hel laks og filet av laks. Jeg finner at en prisendring i referansemarked fører til prisendringer i de andre markedene. Prisene følger de samme langsiktige trender og varierer tilnærmet lik over tid. Videre finner jeg at en appresiering av valutakursen til eksportøren bidrar til å redusere prisen til importøren for sentrale land som Japan og Storbritannia for hel laks, og USA og Sverige for filet av laks. Jeg finner også at lengre avstander mellom handelspartnere bidrar til høyere eksportpriser i markedet for hel laks. Masteroppgave ECON391 PROF-SØK MASV-SØK

Sei er et kjent og kjært produkt for oss nordmenn, og er vel så populært som torsk til middagsmat. Det meste av seien brukes til produksjon av klippfisk og tørrfisk, mens noe selges i norske butikker som fileter, hel fisk eller frosne fileter. I de internasjonale markedene er det derimot ikke vanlig å finne sei i ferskvaredisker. Spania er blant de landene som spiser mest fisk årlig og verdsetter norsk skrei og torsk veldig høyt. Denne er naturlig nok ikke tilgjengelig for dem året rundt, og kombinert med en åpning i det spanske markedet for hvitfiskprodukter finnes det muligheter for at sei skal kunne dekke noe av dette behovet utenfor skrei / torskesesong. Hensikten med denne oppgaven er å kartlegge hvilke produktegenskaper, individuelle trekk og kjøpsstiler som er av betydning for kundeopplevelsene / generell tilfredshet, kjøpsintensjon og betalingsvilje (intensjonslojalitet) på fersk seifilet i Spania. Det teoretiske rammeverket er basert på tidligere studier på mat samt teorier som tar for seg forbrukeratferd i forhold til intensjonslojalitet, herunder kjøpsintensjon og betalingsvilje. Sentrale produktegenskaper i oppgaven består av smak og tekstur, farge og utseende, lukt og bekvemmelighetsegenskaper. Under de individuelle trekkene inkluderes kunnskap om mat og matlagning, holdning til fisk, interesse for helse og farge / utseende av produktet, samt bekvemmelighetsorientering. For å kartlegge konsumentenes kjøpsbeslutninger har jeg valgt de sentrale driverne prisbevisst, kvalitetsbevisst, nyhetssøkende og vane. For å samle inn data fikk jeg produsert vakuumpakkede fileter av sei, som ble delt ut til et utvalg av forbrukere nord i Spania. Sammen med produktene fikk utvalget et spørreskjema som de fylte ut og returnerte i papirformat og i noen tilfeller elektronisk i Google Form. De statistiske analysene er gjennomført ved hjelp av frekvensanalyse, faktoranalyse, reliabilitetsanalyse og regresjonsanalyse i SPSS. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at kundeopplevelsene generelt sett var meget positive og korrelerer positivt og signifikant med kundeopplevelsen, kjøpsintensjon og betalingsvilje. Dette viser at forbrukerne synes produktet smaker godt og kan inngå i spanske matretter, men at det ikke var spesielt spennende. Mange (66,7 %) var villige til å kjøpe produktet om det var tilgjengelig i butikk og betalingsviljen var positiv. For eksempel ville 32,8 % anslå 8,5 euro for en kilo filet av sei til å være en rettferdig pris. Dette underbygges også av at personer som var bekvemmelighetsorientert også viste større betalingsvilje. Personer som er nyhetssøkende viste også størst betalingsvilje. Derimot viser mine resultater at personer som er spesielt interessert i fisk («fiskeelskere») i mindre grad verdsatte sei som fisk, og at det spesielt er den mørke fargen som slår negativt ut. På den annen side mener de fleste at den mørke fargen på fisken ikke betyr så meget om kvaliteten ellers er god. Implikasjonene av dette er at filet av sei trekker forbrukere som foretrekker rask og enkel mat, samt at det spesielt er personer som er nyhetssøkende og innovative som er mest positiv til sei som råvare. Nøkkelord: Opplevd kvalitet, tilfredshet, intensjonslojalitet, individuelle trekk, kjøpsstiler, produktegenskaper, smak, bekvemmelig

Nordatlantisk makrell (Scomber scombrus) er en rik kilde til marine lipider og proteiner. I dag eksporteres store deler av makrellen ut av landet i rund form, og verdifullt restråstoffmateriale går tapt. Prosjektet «Pelagisk løft – økt bearbeiding av makrell» skal jobbe for at mer av makrellen videreforedles i Norge. Den økende globale befolkningsveksten og mer etterspørsel etter mat, legger press på industrien til å utnytte alle tilgjengelige ressurser som kan videreforedles til nye høyverdige produkter. Dersom en større andel av makrellen foredles i Norge, vil man få tilgang på restråstoff av høy kvalitet. Kunnskap om fiskens sammensetning og innhold av fettsyrer, samt variasjoner med hensyn til fangsttidspunkt, er viktig informasjon som bør kartlegges. Dette vil gi en indikasjon på når makrellen er fetest og rikest på flerumettede fettsyrer (PUFA), hvordan råstoffet bør håndteres, samt hvilken industri råstoffet egner seg best i. For å karakterisere Nordatlantisk makrell, og variasjoner med hensyn til fangsttidspunkt, ble vann-, tørrstoff-, aske-, protein- og lipidinnhold bestemt i fraksjonene hode/rygg/hale (HRH), samfengt, innmat og filet, fra oktober- og januarmakrell. I tillegg ble fettsyresammensetning, innhold av lipidklasser og posisjonering av fettsyrer i triglyserider (TAG) bestemt i fraksjonene HRH, samfengt og innmat. Resultater viste et numerisk høyere innhold av lipider i oktobermakrell i alle fraksjoner, samt et signifikant (P < 0,05) høyere innhold av aske og tørrstoff, sammenlignet med januarmakrell. Proteininnholdet var mer stabilt mellom oktober- og januarmakrell, hvor det bare ble vist en signifikant forskjell (P < 0,05) i proteininnhold for filet- og HRH-fraksjonen, med høyest proteinkonsentrasjon i oktobermakrell. Fangsttidspunkt og variasjoner i lipidinnhold påvirket ikke fettsyresammensetningen, lipidklasser og posisjonering av fettsyrer i TAG. Selv om fettlagre og TAG blir brukt som næring hos fisk gjennom vinteren, vil ikke nedbrytningen av fett endre fettsyresammensetningen. Uavhengig av fangsttidspunkt ble det vist høye nivåer av PUFA-er, og makrell er utmerket kilde til omega-3 fettsyrer både på høsten og vinteren. Videre ble enzymatisk hydrolyse med restråstoff fra makrell gjennomført for å produsere tørkede fiskeproteinhydrolysat (FPH) og sedimentprøver. Restråstoff-fraksjonene HRH (fra oktobermakrell), samfengt (fra oktobermakrell) og HRH (fra januarmakrell) ble benyttet. Hensikten var å studere hvordan ulike betingelser (restråstoff benyttet, tilsetning av Alkalase eller ikke og forskjellig hydrolysetid) påvirket utbytte, kvalitet og proteinsammensetning i proteinhydrolysatene. På FPH-prøvene ble analysene tørrstoff/aske, totalt lipidinnhold, C/N-protein, hydrolysegrad, aminosyresammensetning og molekylvektsfordeling (Mw) gjennomført. I tillegg ble analysene tørrstoff/aske, totalt fett, C/N-protein, hydrolysegrad og aminosyresammensetning gjennomført på tørkede sedimentprøvene fra 60-minutters uttak. Resultater viste høy hydrolysegrad allerede ved oppstart, og at utbytte økte med hydrolysetiden. FPH produsert fra samfengt restråstoff ga et signifikant større (P < 0,001) FPH-utbytte sammenlignet med FPH produsert fra HRH restråstoff. Resultatene viste også at samfengt restråstoff ikke hadde behov for tilsats av Alkalase, da et like bra FPH-utbytte, kvalitetsegenskaper og proteinsammensetning ble oppnådd i FPH når Alkalase ikke ble tilsatt. Dette tyder på at det er mange aktive enzymer i innmatfraksjonen. Resultater fra FPH produsert fra HRH (oktober og januar) restråstoff viste at tilsetning av Alkalase var nødvendig for å gi en signifikant økning i utbytte, samt bedre kvalitet og proteinsammensetninger i FPH (P < 0,05). Størst proteinkonsentrasjon ble vist i FPH produsert fra HRH (januar) med enzymet Alkalase etter 60 minutter hydrolysetid (81,7  1,8 g/100 g i tørrvekt). En høyere proteinkonsentrasjon i FPH fremstilt av restråstoff fra januar makrell kan ha en sammenheng med et lavere lipidinnhold i denne fraksjonen. Et høyere lipidinnhold vil føre til en større oljefraksjon, som vil resultere i en proporsjonal reduksjon av hydrolysatfraksjonen. Aminosyresammensetningen i alle FPH viste et velbalansert innhold av alle essensielle aminosyrer (EAA). Protein efficiency ratio (PER) viste god kvalitet (verdi over 2,0) i alle FPH prøver produsert fra samfengt, samt i FPH produsert fra HRH med Alkalase. Tørket sediment ble også studert. Sammenlignet med FPH-prøver ble det vist en lavere proteinkonsentrasjon, samt et betydelig høyere fettinnhold. Å tilsette oksidanter bør vurderes for å bevare kvaliteten. I tillegg ble det vist høye PER-verdier. Tørket sediment fra makrellrestråstoff hadde ikke like bra kvalitet som FPH, men kan likevel anses som et høyproteinprodukt som kan videreforedles til eksempelvis fôrindustrien. Alt i alt, viste resultater i denne mastergradsoppgaven at Nordatlantisk makrell er fetest på høsten, mens sammensetning av fettsyrer og innhold av lipidklasser holder seg mer stabilt. Hydrolyseforsøkene viste at HRH fraksjonen kan være en like godt egnet restråstoff-fraksjon som samfengt, til produksjon av FPH. Det er viktig å påpeke at de endogene enzymene i HRH restråstoff ikke er nok til å øke utbytte alene, og at et kommersielt enzym, slik som Alkalase, vil være nødvendig å tilsette under hydrolyseprosessen. I tillegg vil FPH produsert fra HRH anses som et renere produkt og være mer attraktivt på markedet, sammenlignet med FPH produsert fra samfengt. Slo og innmat er ikke like attraktivt, samt at det vil være flere aktive enzymer som kan føre til kvalitetsforringelse. North Atlantic mackerel (Scomber scombrus) is a rich source to marine lipids and proteins. Today, most of the mackerel are exported out of the country and valuable residual raw material is lost. The project “Pelagisk løft – økt bearbeidning av makrell” is working towards processing a larger portion of the mackerel in Norway. The increasing global population growth and more demand for food, puts pressure on the industry to exploit all available resources that can be processed into new, high-quality products. If a larger proportion of the mackerel is processed in Norway, one will have access to high quality residual raw materials. Knowledge of the fish composition and content of fatty acids, as well as variations regarding to catch time, should be surveyed. This information will give an indication of when the mackerel is at its fattest and richest in polyunsaturated fatty acids (PUFA), how the raw material should be handled, and which industry the raw material is best suited for. To characterize the North Atlantic mackerel, and the variations in the raw material at different catch time, water, dry matter, ash, protein and lipid content were determined in the fractions head/back/tail (HRH), HRH+viscera, viscera and fillet. In addition, fatty acid composition, content of lipid classes and positioning of fatty acids in triglycerides (TAG) were determined in all the fractions except from the fillet. A numerically higher lipid content was shown in October mackerel in all fractions, as well as a significant higher (P < 0.05) ash and dry matter content. The protein content remained more stable. Catch time and variations in lipid content did not remarkably affect the fatty acid composition, lipid classes and positioning of fatty acids in TAG. Although fat stores and TAGs are used as nutrients in fish throughout the winter, the degradation of fat will not alter the fatty acid composition. Regardless of the catch time, high levels of PUFAs were shown, and mackerel was shown to be an excellent source of omega-3 fatty acids both in autumn and winter. Furthermore, enzymatic hydrolysis with residual materials from mackerel were performed to produce dried fish protein hydrolysate (FPH) and sediment samples. The residual material fractions were HRH (from October mackerel), HRH+viceria (from October mackerel) and HRH (from January mackerel). The purpose was to study how different conditions (residual raw material used, addition of Alcalase or not, and different hydrolysis time) affected yield, quality and protein composition in the protein hydrolysates. On the FPH, the analyzes of dry matter/ash, total fat, C/N protein, degree of hydrolysis, amino acid composition and molecular weight distribution (Mw) were performed. In addition, the analyzes of dry matter/ash, total fat, C/N protein, degree of hydrolysis and amino acid composition were carried out in the dried sediment samples from 60-minute withdrawals. Results showed a high degree of hydrolysis already at the start and that yield increased with the hydrolysis time. FPH produced from HRH+viscera residuals had a significantly larger (P < 0.001) FPH yield compared to FPH produced from HRH residuals. The results also showed that HRH+viscera residuals did not need the addition of Alcalase, as an equally good FPH yield, quality properties and protein composition were achieved in FPH when Alcalase was not added. This suggests that there are many active enzymes in the viscera fraction. Results from FPH produced from HRH (October and January) residuals showed that the addition of Alcalase was necessary to provide a significant increase in yield, as well as better quality and protein compositions in FPH (P < 0.05). Highest protein concentration was shown in FPH produced from HRH (Jan) with the enzyme Alcalase after 60 minutes of hydrolysis (81.7  1.8 g / 100 g in dry weight). A higher protein concentration in FPH made from residual material from January may be related to a lower lipid content in this fraction. A higher lipid content will result in a larger oil fraction, which will result in a proportional reduction of the hydrolysate fraction. The amino acid composition of all FPH samples showed a well-balanced content of all essential amino acids (EAA). The PER values showed good quality (value over 2.0) in all FPH samples produced from HRH+viscera, as well as in FPH produced from HRH with Alcalase. Dried sediment was also studied. Compared with FPH samples, a lower protein concentration and a significantly higher fat content were shown. Adding oxidants to the samples should be considered to maintain quality. In addition, high PER values were shown in all dried sediments. Dried sediment from mackerel raw material did not have as good quality as FPH but can nevertheless be regarded as a high protein product that can be processed to for example in feeding industry. Overall, the results showed that the North Atlantic mackerel is at its fattest in the autumn, while the composition of fatty acids and lipid content remains more stable. The hydrolysis experiments showed that the HRH fraction can be an equally suitable residual raw material fraction as HRH+viscera, for the production of FPH. It is important to point out that the endogenous enzymes in HRH residues are not enough to increase yield alone, and that a commercial enzyme, such as Alcalase, will be required to add during the hydrolysis process. In addition, FPH produced from HRH will be considered a cleaner product and be more attractive on the market, compared to FPH produced from HRH+viscera. Viscera is not so attractive and there will be more active enzymes that can lead to quality deterioration.

For Norge og det norske folk har torskefiskeriet alltid vært en viktig næring. Dagens marked «oversvømmes» av torsk i årets første 4 måneder, og prisene på torsk er relativt lave i denne perioden. Et uttalt mål i Næringa er å kunne produsere ferske torskeprodukter gjennom hele året. Gjennom prøving og feiling har Næringa lært at ved å fange og lagre torsk levende i merder vil sesongen kunne forlenges. Denne forlengelsen vil føre til at produksjonen også vil kunne planlegges på en mer nøyaktig måte, og langsiktige avtaler om levering av ferskt råstoff kan inngås. Denne oppgaven er skrevet i samarbeid med Nofima som er i gang med et prosjekt kalt CATCH-2, som er et forskningsprosjekt hvor formålet er å oppnå den maksimale bærekraftige verdien av vill Atlantisk torsk basert på levendelagring. Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan ernæringsstatus og en sulteperiode påvirker holdbarhet og kvalitet på filet av levendelagret torsk. I tillegg skulle det undersøkes hvilke lagringsbetingelser som var optimale. Resultatene i oppgaven viste at K-faktor (kondisjonsfaktor), leverindeks (HSI), filetutbytte og proteininnhold i muskel blir redusert i løpet av en 12 ukers sulteperiode. Det var imidlertid bare filetutbytte og sløyd K-faktor som ble signifikant redusert. Muskelens ultimate pH og vanninnhold økte gjennom sulteperioden. Gonadeindeksen (GSI) steg signifikant gjennom forsøksperioden, og produksjonen av gonader forsterket effekten sultingen hadde på torsken. Det ble også undersøkt hvordan ulike lagringsbetingelser påvirket kvalitet til filet hos slik levendelagret torsk, sultet i 5, 34, 61 og 90 dager. Disse endringene i kvalitet ble undersøkt både ved kjemiske og sensoriske analyser. Drypptap i muskelen ble mer påvirket av hvilken lagringsmetode som ble benyttet enn antall dager torsken var sultet. Det ble observert at TVN-innhold i muskel (totalt flyktig nitrogen) økte raskere gjennom lagringsperioden desto høyere kjøletemperatur filetene lå lagret på. Resultatene viste at torsk kan lagres i opptil 12 dager hvis den lagres i is. Dersom slik temperatur er uoppnåelig vil kvaliteten være dårligere og holdbarheten være kortere.

Målet med dette prosjektet er å fremskaffe vitenskapelig dokumentasjon på holdbarhet på skreifileter lagret kjølt. Prosjektet har bestått av to deler; i den første delen ble temperatur i skrei målt fra landing av fangst til og med ankomst grossist i Bremerhaven, Tyskland. Dette ble gjort for å få et realistisk bilde på temperaturforløpet gjennom kjeden. I del to av prosjektet ble det kjørt et kontrollert lagringsforsøk med skreifileter på Nofima. I det kontrollerte lagringsforsøket ble filetene vurdert med hensyn på lukt og totalt flyktig nitrogen (TVN). I tillegg deltok næringsaktører i vurdering av filetene ved avslutningen av det kontrollerte lagringsforsøket. Hovedtrekkene i resultatene er at skreifileten har god kvalitet ved ankomst grossist. Gjennom en stikkprøve er det vist at gjennomsnittlig kjernetemperatur i filet kjøpt hos detaljister i Hamburg og Tromsø var på henholdsvis 3,9 og 6,8 ⁰C. Alle innkjøpte fileter i Hamburg var uemballerte og lagret på is i fiskedisk, mens 3 av 4 skreifileter kjøpt inn i Tromsø var lagret i kjøledisk, uten is. Filetene lagret i kjøledisk var vakuumpakket, mens fileten som var lagret på is var uemballert. Resultatene fra det kontrollerte lagringsforsøket viser at holdbarheten på skreifilet kan settes til 12 døgn (det vil si ett døgn som hel fisk, +11 døgn som filet med skinn) forutsatt at filetene lagres på is, det vil si ved 0 ⁰C gjennom hele lagringsperioden. Dersom en slik temperatur ikke er oppnåelig, er holdbarheten kortere enn 12 døgn. Shelf life of cod fillets have been studied in this project. Initially, temperature of the fish was studied during processing, distribution and display in supermarkets in Hamburg, Germany and in Tromsø, Norway. Secondly, shelf life experiments were performed imitating temperature profiles observed in the first step. In addition, shelf life at other relevant temperature profiles were studied. To have a shelf life of 12 days, storage at maximum 0 ⁰C is required. In case of temperatures above 0 ⁰C, the shelf life is less. Parameters defining the shelf life limit in this study have been off-odour using a trained panel and level of totale volatile basic nitrogen (TVN).

Det overordnede målet med prosjektet var å bidra til økt kunnskap om hvordan genetisk bakgrunn, miljø (ulike lengde i ferskvann før utsett i sjø) og ulik fettsyreprofil i fôr kan påvirke laksens medfødte evne til å produsere og deponere EPA og DHA. Vi benyttet 4 Høy- og 3 Lav-desaturase familier som gjennomgikk to ulike smoltifiseringsregimer (normalt og utsatt) og ble gitt to ulike fôr med lav (25 %RO) eller høy (90 %RO) innblanding av rapsolje (RO) i fôret. Det ble foretatt fire ulike prøveuttak (før, under og etter smoltifisering). Resultatene viste at regulering av EPA og DHA syntese er kompleks og styres blant annet av faktorer som miljø (lysstyring, overføring til saltvann), genetikk og fôr. Laks som gjennomgikk et utsatt smoltifiseringsregime viste bedre kapasitet til syntese av EPA og DHA, enn laks som fulgte normalt smoltifiseringsregime. Laks som ble seinere smoltifisert viste også høyere DHA nivå i filet enn laks som ble smoltifisert ved et tidligere tidspunkt. Genuttrykk av alle desaturasene ble nedregulert av lysstyring, mens overføring til saltvann oppregulerte 6fad_b og 6fad_c. Lysstyring kan se ut til å hemme enzymaktiviteten av 5 desaturase og stimulere aktiviteten av 6 desaturase. Laks fra de fleste Høy-desaturase gruppene viste i februar-uttaket høyere kapasitet til EPA+DHA syntese enn Lav-desaturase gruppen. Dette viser at familiene som er selektert for høyt genuttrykk av en 6 desaturase (6fad_b), også har bedre kapasitet til EPA+DHA syntese. Høy innblanding av RO i fôret ga større økning av DHA i filet, enn lav innblanding av RO. Gruppen med 90 %RO i fôret hadde også høyere genuttrykk av alle desaturasene, enn gruppen som fikk 25 %RO i fôret. Dette kan skyldes en inhiberende effekt av DHA i fôret på genuttrykk av desaturasene. The objective of the project was to increased knowledge on how genetic background, smoltification and feed composition affect salmon’s innate capacity to produce and dispose of EPA and DHA. Salmon that followed a postponed smoltification regime showed better capacity to synthesize EPA and DHA, than salmon going through a normal smoltification regime. Salmon smoltified at a later stage also showed higher level of DHA in the fillet than salmon smoltified at a normal time point. Gene expression of all desaturases were down-regulated by light treatment, while transfer to saltwater upregulated 6fad_b and 6fad_c. Light seems to inhibit the enzyme activity of 5 desaturase and stimulate activity of 6 desaturase. Salmon from most of the High-desaturase groups showed in February higher capacity to synthesize EPA + DHA than Low-desaturase groups. These results show that families selected for high gene expression of 6 desaturase (6fad_b), also have better capacity to synthesize EPA + DHA. Groups fed 90 % RO showed higher gene expression level of all desaturases, than the group fed 25 % RO. This may be caused by an inhibitory effect of dietary DHA on gene expression of desaturases.

Et viktig mål i dette prosjektet var å studere potensialet for å påvirke EPA og DHA nivået i muskel i slaktefisk ved fôring med ulike nivåer av EPA og DHA i tidlige livsfaser; henholdsvis før smoltifisering og rett etter smoltifisering. Hypotesen er at ernæringsmessig programmering i tidlige livsfaser kan påvirke fiskens lipidmetabolisme i seinere livsfaser. Startfôringsperioden (fram til 40 gram fiskestørrelse) gav ikke signifikant utslag på fettsyresammensetningen av laksefilet ved 4 kg. Fôring i perioden fra smoltifisering og opp til 400 gram derimot, hadde signifikant betydning for innhold av EPA og DHA i filet etter 13 måneder i sjø og 3,5 kg økning i kroppsvekt. To andre viktige mål i dette prosjektet var å identifisere eventuelle langtidseffekter mellom Høy og Lav desaturase familier på fettdeponering, EPA og DHA nivå i filet, kvalitet og utvalgte helsemarkører. Våre data viser at genetisk bakgrunn hadde betydning for fettfordelingen i fiskekroppen, med spesielt stor betydning for utvikling av fettlever og fordeling mellom innvollsfett og muskelfett. Høy desaturase gruppen viste høyere kapasitet til EPA og DHA syntese i tidlige livsfaser, lavere forekomst av fettlever og mer fett fordelt til muskel sammenlignet med Lav desaturasegruppen. Den genetiske pre-disponeringen til høyere kapasitet til EPA og DHA syntese i Høy desaturase familien sammenlignet med Lavdesaturasefamilien i tidlig livsfase, synes å forsvinne når dietter med høyt nivå av planteolje ble benyttet i vekstfasen i sjø. Dette resulterte i ingen forskjell i prosent EPA + DHA i filet til fisk på 4 Kg mellom de genetiske gruppene, men på grunn av det høyere fettnivået i muskel i Høydesaturase gruppen var nivået av EPA + DHA i gram per 100 gram muskel signifikant høyere i denne gruppen. I tillegg til betydelige effekter på hele kroppens lipid metabolisme, fant vi også helseforskjeller mellom Høy og Lavdesaturasegruppene som muligens kan være relatert til forskjeller i fettmetabolisme. Høydesaturasegruppen hadde bl.a. signifikant lavere dødelighet etter sjøvannsoverføring. Det var ingen forskjeller i muskelkvalitet mellom de genetiske gruppene i slaktefisk. An important goal of this project was to study the potential to influence EPA and DHA levels in muscle in harvest size fish by feeding different levels of EPA and DHA in early life stages; before smoltification and after smoltification respectively. The hypothesis is that nutritional programming in early life stages may affect lipid metabolism in later stages of life. Our study showed that the start feeding period (up to 40 grams) did not give significant effect on fatty acid composition of salmon fillets when the fish reached 4 kg. Feeding during the period from smoltification to 400 grams, however, had a significant effect on the levels of EPA and DHA in fillets after 13 months at sea and 3.5 kg increase in fish body weight. Two other goals was to identify any long-term effects between High and Low desaturase families on fat deposition, EPA and DHA levels in fillets, quality and selected health markers. Our data shows that genetic background of the fish had significant effect on fat distribution in fish body, with particular importance for the development of fatty liver and distribution of fat between internal organs and muscle. High desaturase group showed higher capacity to EPA and DHA synthesis in early life stages, lower incidence of fatty liver and more fat distributed to muscle compared with Low desaturase group. The genetic pre-disposition to higher capacity to EPA and DHA synthesis in High desaturase family compared with Low desaturase family, seems to disappear when diets with high levels of plant oil was used in the growth phase in the sea. Due to the higher fat level in muscle in High desaturase group, the level of EPA + DHA in grams per 100 grams of muscle was significantly higher in this group than in Low desaturase group. The High desaturase group had significantly lower mortality after seawater transfer. There were no differences in muscle quality between the genetic groups in harvest size fish.

Brosme (Brosme brosme) er en bunnlevende torskefisk som lever i Atlanterhavet, i vest langs Amerikas kyst og i øst langs Norgeskysten samt mellom Irland og Island. Gjennom særlig line-, garn- og trålfiske fanges brosme som bifangst. Brosme benyttes i dag hovedsakelig som råvare til produksjon av tørrfisk og saltfisk, men det er et mål om å øke verdiskapningen fra arten. Målet for prosjektet har vært å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon. I denne rapporten presenteres resultater fra teknologikartlegging og produksjonsforsøk. Uttesting av Baader filetmaskin og Baader skinnemaskin viste at maskinene fungerte bra for filetering og skinning av linefanget, iset, sløyd hodekappet brosme og at utbytte var sammenlignbart med andre hvitfiskarter. Kveis er tidligere rapportert som en utfordring på konvensjonelle produkter av brosme. Det ble observert kveis i 91% av fisken som inngikk i denne studien, og hovedandelen av fisken hadde fra en til fire kveis. Disse var lett synlige og enkle å fjerne, så kveis ble ikke vurdert å være en begrensende faktor i dette forsøket. I videre studier bør en se på løsninger for maskinell kutting av loins fra filet og gjennomføre en større kartlegging av kveis i brosme til filetproduksjon. Fersk linefanget brosme som råstoff til filetproduksjon - Teknologikartlegging og produksjonsforsøk

Ett av FN bærekraftsmål inkluderer å utrydde sult innen 2030. Dette har bidratt til interessen for forskningen og utviklingen av mer bærekraftig mat, som blant annet sjømat. Å kunne optimalisere utnyttelsen av næringsinnholdet fra Atlantisk laks (Salmo Salar L.) har tidligere blitt undersøkt, og flere studier har konkludert med at det er et stor potensiale å bruke avskjær fra laksefileten til ulike lakseprodukter. Dette har dannet grunnlaget til dette prosjektet, det målet er å øke kunnskapen om hvordan de forskjellige fraksjonene fra laksen kan brukes og utnyttes i laksepålegg. Det ble til sammen produsert fem pålegg fra fem ulike fraksjoner henholdsvis filet, skrapekjøtt, buklist, nakkekjøtt og Bits & Pieces. Parametere som ble analysert var protein, fett, farge, tekstur og mikrobiell vekst. Koproduktene viste til varierende innhold av både fett og protein, som også resulterte til noen ulikheter i farge og tekstur. Eksempelvis hadde buklist et høyt fettinnhold og lavt proteininnhold, motsatt hadde skrapekjøtt et lavt fettinnhold og høyt proteininnhold. Dessuten gir høyt fettinnhold et mykere og mindre rødt produkt, mens høyt proteininnhold gir et fastere og rødere produkt. De mikrobiologiske analysene viste ikke til store forskjeller, og det ble konkludert med at koproduktene er minst like holdbar som laksepålegget laget med fileten. Videre arbeid må bli gjort, både sensorisk og kjemisk, for å kunne produsere et laksepålegg der smak, tekstur, farge og næringsinnhold er jevn slik at produktet blir akseptert av markedet. Included in the UNs goals of sustainability, is the goal of zero hunger by 2030. This has contributed to an increase in research and development of more sustainable food, including seafood. Being able to optimize the yield of the nutrient content from Atlantic salmon (Salmo Salar L.) has previously been investigated, and several studies have concluded that there is a great potential to use the co-products from the salmon for various salmon products. Therefore, this project has a goal to increase the knowledge about how the different fractions from salmon can be used and utilized in salmon spreads. A total of five orders were produced from five different fractions; fillet, deboned meat, belly flaps, neck meat and Bits & Pieces. Parameters analyzed were protein, fat, color, texture and microbial growth. The co-products content of both fat and protein varied, which also resulted in some differences in color and texture. For instance, the belly flap showed a high fat content and low protein content, on the contrary, deboned meat had a low fat content and high protein content. In addition, high fat content gives a softer and less red product, while high protein content gives a more firm and red product. The microbiological analyzes did not show any major differences, and it was concluded that the co-products and the salmon spread made with fillets, has the same shelf-life. Further work must be performed, both sensory and chemically, to be able to produce a salmon spread in which taste, texture, color and nutrient content are even so the product(s) is accepted by the market.

En refresh-produksjon henviser til produkter som har vært fryst, lagret og tint en eller flere ganger gjennom verdikjeden fra fangst til butikk. En vanlig metode for en refresh-produksjon av hvitfisk er å produsere konsumentforpakninger av filet eller loins som fryses, transporteres og deretter tines nært utsalgsstedene [13,16,18]. En annen tilnærming er å fryse inn porsjoner i blokk eller IQF (individuelt raskt frosset), for deretter å tine og pakke produktene nært markedet (Se figur 1, s.4). Det norske fisket etter torsk er sesongbasert. Hovedtyngden av volumet landes i løpet av årets første måneder i perioden januar til april. Sesongvariasjonene skaper utfordringer for ferskfiskindustrien som er avhengig av jevn produksjon. Markedet ønsker stabile leveranser slik at forbrukerne kan tilbys torsk hele året. En løsning på dette er å fryse fisken i høysesong for deretter å tine og selge "refresh"-produkter utenfor sesong [4,13,18]. Refresh-produksjon kan gi flere fordeler knyttet til holdbarhet og matsvinn, mer miljøvennlig distribusjon, lavere distribusjonskostnader, jevn og høy kvalitet og mer stabile leveranser. Norsk industri ønsker også å øke andelen innenlands foredling fremfor å eksportere fisk til prosessering i utlandet. Refresh-produksjon kan bidra til dette. I dag er den kun en norsk industriell aktør som har en slik produksjon, men flere industriaktører er interessert i å starte opp. Skal det satses ytterligere på en slik produksjon, er det avgjørende at den beste teknologien og produksjonskonseptene blir benyttet. Fersk selvfangstet fisk eller fisk som man kjøper direkte fra fisker har selvsagt den ideelle kvaliteten så lenge den har blitt optimalt behandlet. Men, med utgangspunkt i råstoff av høy kvalitet og god kunnskap om innfrysing, lagring og tining kan man også produsere tinte produkter av høy kvalitet også utenom høysesong. Denne veilederen oppsummerer "best practice" for en refresh-produksjon basert på kunnskapsstatus og resultater fra FHF prosjektet ReFresh (Kartlegging og optimalisering av industrielle konsepter for refresh-produkter av hvitfisk, prosjektnr 901596). FHF - Fiskeri– og havbruksnæringens forskningsfinansiering

Havfisk AS ønsker å forbedre kvaliteten på trålfanget fisk, og satte i 2018 i gang med å designe og bygge ny tråler. Utgangspunktet var å holde fangsten levende om bord, for å kunne slakte ut fisken på en kontrollert måte. Nofima ble forespurt om å bidra med kunnskap rundt design av levendefisk-tanker, kvalitet, samt selve levendelagringen av hvitfisk. Uttesting og evaluering ble gjennomfør på to tokt, oktober 2020 og oktober 2021. På grunn av lav pumpekapasitet – vannstrøm gjennom tankene - under gjennomføring på første tokt, varierende mengde fisk i de ulike tankene og høy dødelighet (opp mot 90 %), så er det uklart om vannfordelingen opp gjennom flat eller skråstilt bunnplate skiller seg fra hverandre. Etter første tokt ble pumpekapasiteten forbedret, men fortsatt var det høy dødelighet (40-80 %) under levendelagring. Under levendelagringen av torsk, økte fiskens blod-pH (7,1 til 7,5), etter 5 timer. Dette indikerer at torsken restituerer, når den får god tilgang på friskt sjøvann. Samtidig viser resultatene at rødfargen i muskel øker raskt de to første timene av levendelagring og selv etter 5 timer levendelagring, reduseres ikke rødfargen. Det ble også gjennomført bløggeforsøk og resultatene viser at andelen med blodfeil i filet ble redusert, dersom fisken ble bløgget før direktesløying.

Denne oppgaven undersøkte om det er mulig å lage et felles system for kvalitetsvurdering på sjøfrossen sløyd- og hodekappet torsk. Det er flere momenter som tilsier det eksisterer et behov for å lage et felles system for kvalitetsvurdering: • Litteraturen tilsier at det landes mye variert råstoffkvalitet. • Landinger av dårlig kvalitet påvirker verdiskapingsmuligheter negativt. • En nedgang i fiskekvalitet under høsting kan aldri gjenvinnes i senere stadier av verdikjeden. • Størst mulig andel av råstoff bør utnyttes til humant konsum. Dette er viktig for å mette det økende behovet for proteiner globalt nivå. Et felles kvalitetssystem kan bidra til å løse disse utfordringene ved at man får et system som bidrar til bedre og jevnere råstoffkvalitet, og dermed kan øke betalingsviljen/lønnsomheten siden en kjøper kan velge råstoffkvalitet som er best egnet til sitt anvendelsesområde. For å finne ut om det er mulig å lage felles system for kvalitetsvurdering, har oppgaven undersøkt en rekke forskningsspørsmål: hvordan kvalitet blir definert, oppfattet, målt, dokumentert og formidlet, samt hvilke kvalitetsfeil som er alvorligst og kvalitetskriterier som er viktigst på sjøfrossen sløyd- og hodekappet torsk. Oppgaven bygger på 9 intervjuer fra aktører i flåte- kjøper- og videreforedlingsleddet (filet). Oppgaven viser til flere fordeler med et felles system for kvalitetsvurdering. Leddene er samstemt i hvilke kvalitetskriterier som bør dokumenteres i en kvalitetsundersøkelse, og hvilke kvalitetsfeil som betraktes som mest alvorligst. Videre gjør alle ledd i verdikjeden kvalitetsundersøkelser, men det gjøres ulikt. Et felles system for kvalitetsvurdering kan standardisere kvalitetsdokumentasjon i større grad, og redusere kostnader knyttet til dokumentasjon. Oppgaven viser midlertidig til noen utfordringer. Kvalitet blir definert ulikt, det er ulik kvalitetsoppfattelse og måling av kvalitet er subjektivt. Mulige løsninger kan være å øke kommunikasjon mellom leddene i verdikjeden og ta i bruk mer objektiv dokumentasjon, eksempelvis i form av bilder, eller ved bruk av teknologi som muliggjør objektiv måling av kvalitet. Hvis man klarer å løse disse utfordringene, så kan det være mulig å lage et felles system for kvalitetsvurdering.

Havforskningsinstituttet har like etter forliset i november 2018 på oppdrag fra Kystverket analysert 24 samleprøver av filet av atlantisk laks (Salmo salar) fra 6 oppdrettsanlegg ved Hjeltefjorden plassert nedstrøms for havariområdet for KNM «Helge Ingstad». Det ble mars-april 2019 analysert 7 prøver av blåskjell (Mytilus edulis) og 2 prøver av albusnegl (Patella vulgata) fra Stureområdet, 5 prøver av blåskjell fra Hanøytangen, og 5 overflatesedimentprøver fra en bukt plassert like ved havaristen på Sture. Ingen spor av oljeforurensning ble funnet i lakseprøvene. I blåskjell- og sedimentprøvene ble det kun påvist oljeforurensning fra fregatten i et begrenset område lokalt ved forlisstedet. Effekten av oljeutslippet på marint miljø anses derfor som liten, og det vurderes som unødvendig med videre miljøundersøkelser knyttet til hendelsen.

Norsk filet av hvitfisk blir sett på som en næring i sammenhengende krise. Filetindustrien har stort press på seg og er preget av konkurser og røde regnskapstall. Hard konkurranse om knappe ressurser, og stor usikkerhet vedrørende fangsten er noen av kjennetegnene ved bransjen. Til tross for dette, er det aktører som overlever og presterer godt sammenlignet med resten av populasjonen. Med utgangspunkt i lønnsomhet som avgjørende faktor for å overleve i turbulente omgivelser har det blitt gjennomført regnskapsanalyser for å skille prestasjonen til de ulike aktørene. Funnene i studien viser at det i løpet av tidsperioden 2003-2014 var bedrifter som konsekvent leverte økonomiske resultater over gjennomsnittet av populasjonen. Disse bedriftene har det litteraturen omtaler som konkurransemessige fortrinn. Undersøkelsen analyserer en casebedrift som presterte bedre enn gjennomsnittet av populasjonen. Funnene fra studien indikerer at casebedriften presterte best fram til et skifte i 2012. Dermed ble studien delt inn i to perioder. Fra 2003-2011 hvor casebedriften hadde høyere avkastningsgrad enn gjennomsnittet av resterende populasjon, og 2012-2014 hvor prestasjonene var varierende. Egenskaper for å opprettholde og skape høyere avkastning viste seg å være stabil tilgang på råstoff og teknologiske nyvinninger som senker produksjonskostnadene. De varige konkurransefortrinnene casebedriften hadde i starten av regnskapsperioden har forvitret over tid, som har medført til svakere prestasjon og dermed også lavere lønnsomhet.

Regelverket for levendelagring av villfanget fisk sier at fisken skal tilbys fôr dersom den står lagret ut over 4 uker, og at den kan lagres i ytterligere 8 uker uten at aktiviteten faller inn under regelverk for Fangstbasert akvakultur. Bakgrunnen for dette regelverket er i stor grad basert på erfaringer fra næringen, uten at man har gode systematiske undersøkelser som tar utgangspunkt i fiskens status og hvordan den påvirkes av perioden uten fôr. Næringen ønsker større fleksibilitet i regelverket med mulighet for lengre lagring uten at fisken tilbys fôr, gitt at dette ikke kompromitterer velferd eller kvalitet. Hovedmålsettingen med dette prosjektet var derfor å evaluere velferd og kvalitet hos villfanget torsk som ble lagret ut over 12 uker uten fôring. I tillegg var det en målsetting å se på hvordan kortere lagringstid påvirket kvalitet og vekttap hos kjønnsmoden fisk, samt hvor lenge man faktisk bør lagre villfanget torsk levende for å redusere blodfeil som følge av fangstskade. Hovedkonklusjonen fra prosjektet er at perioden villfanget torsk kan lagres uten tilgang til mat bør bestemmes ut i fra fiskens status heller enn å være et fast antall uker, og anbefalingen er at dette knyttes til fiskens leverindeks som ikke bør være lavere enn 3 %. Videre anbefales også en minimumsperiode fisken bør lagres for å redusere blodfeil i filet på 5-6 uker. For kjønnsmoden fisk kan dette være problematisk ettersom man må regne med et betydelig vekttap som følge av gyting. Live storage of Cod (Gadus morhua L.) enables the industry to deliver fresh products out of season. The current regulations state that fish stored for longer than 4 weeks have to be offered feed, and if fed the fish can be stored alive for another 8 weeks. The industry wants regulations that allows for flexibility, and that, given that the fish welfare is not compromised or product quality is not negatively affected, fish can be stored alive for even longer periods than 12 weeks without access to food. The objective of this project was to evaluate how a starvation period up to 20 weeks affected animal welfare and flesh quality in Atlantic cod. The main conclusion from the project is that the period live captured cod can be stored alive without access to feed is limited by negative changes in fillet quality before animal welfare is impaired. Rather than using a fixed number of weeks, the period without feeding should be linked to body fat stores, measured as hepatosomatic index. This index should not be lower than 3 %.

Resultatene fra prosjektet viste at fôring av laks med et magert, proteinrikt fôr halverte dødeligheten etter sykdomsutbrudd ved SAV3 og PRV koinfeksjon, økte «superior»-andelen med 12 % enheter og reduserte forekomsten av mørke filetflekker med 11 % enheter. Forekomsten av store filetflekker var redusert ned til en tredjedel. I prosjektet undersøkte vi effekt av fôr på forekomst av mørke filetflekker etter sykdomsutbrudd ved PRV & SAV3 koinfeksjon. Laksen fikk et magert (25 % fett), proteinrikt (46 % protein) testfôr eller et ordinært fôr (35 % fett og 37 % protein) før, under og en periode etter et naturlig sykdomsutbrudd i juli 2015 (tre merder per fôrtype ved Nofimas FoU konsesjoner i Sør-Norge). All fisk ble undersøkt for mørke filetflekker ved samme slaktevekt (4 kg sløyd). Dødelighet og tilvekst varierte mellom merdene etter sykdomsutbruddet, med betydelig lavere dødelighet og bedre vekst for laksen som fikk testfôret (dødeligheten halvert). Mengden PRV i mørke flekker og normal muskel avtok i tid fra sykdomsutbruddet. Forekomsten av melaninflekker var 11 % enheter lavere for laksen som fikk testfôr sammenlignet med ordinært fôr (15,6 % vs. 26,3 %). I tillegg til å vurdere totale frekvensen av mørke flekker, er det også interessant å se på andelen fileter med store problematiske flekker som er vanskelige å trimme bort (> 3 cm). Testfôret reduserte forekomsten av store flekker med 2/3. For laksen som fikk det ordinære fôret var det en klar sammenheng mellom dødelighet og forekomst av mørke flekker mens forekomsten av mørke filetflekker i laks som fikk testfôret var stabil og uavhengig av dødelighet (2.600 fileter evaluert). PRV-virus ble funnet i nyre, hjerte og filet i all fisk, uavhengig av om den hadde flekker eller ikke. Mengden PRV i mørke flekker og normal muskel avtok i tid fra sykdomsutbruddet. For testgruppen ble 91 % av laksen klassifisert som «superior», mens «superior» andelen for laksen som fikk det ordinære fôret var på 79 %. Redusert fettnivå og økt proteinnivå syntes derved fordelaktig med dagens fôringredienser. Commercially reared Atlantic salmon were fed a lean, protein rich test diet or a standard energy dense diet prior to, during and a period after a natural disease outbreak (07.2015) associated with PRV and SAV3 co-infection. The feed ingredients were the same in both diets. The test group had 11 % units lower frequency of dark spots and also significantly fewer fillets with serious large spots at slaughter. The occurrence of spots was higher in net pens with high mortality for salmon fed the standard diet, but the prevalence of dark spots was stable of the test group fed the lean diet. The proportion of salmon classified as “superior” by the slaughterhouse was 91 % for the test diet and 79 % for the standard diet. PRV was detected in skeletal muscle, kidney and heart, independent of the occurrence of dark spots. The amount of PRV virus in fillets decreased with time after the outbreak. The major feed effects on the response to SAV3 & PRV co-infection in form of decreased mortality, growth, proportion of “superior” salmon, and prevalence and severity of dark fillet spots at slaughter, shows that decreasing the fat level and increasing the protein level is advantageous with today’s blend of ingredients in feeds for Atlantic salmon.

Listeria er en stor utfordring for laksenæringen. Optimal produksjonshygiene er vesentlig for kontroll, men kan ikke sikre fravær av listeria i laks og lakseprodukter. Det er derfor behov for metoder som kan eliminere eller redusere nivået av listeria på laks. Formålet med dette forprosjektet har vært å gi en oversikt og vurdere effekt og egnethet av ulike teknologier og konsepter for reduksjon av listeria på laks og lakseprodukter. En oversikt over relevante metoder og teknologier ble gitt. Oversikten gir informasjon om kjemiske, fysiske og biologiske metoder for behandling av laks. Dette ga grunnlag for valg av metoder for videre uttesting. Metoder hvor dokumentasjon på listeria-effekt ikke var tilgjengelig eller mangelfull ble prioritert i uttesting. Ved uttesting ble laks tilsatt listeria og behandlinger gjennomført på rå filet, sløyd laks og kaldrøkt laks i tråd med anbefalinger fra leverandører. Det ble oppnådd 70-90 % drap av listeria ved bruk av metoder som reduserte listeria. Vi oppnådde begrenset effekt av midler som skulle hindre vekst av listeria i laks ved lagring. Resultater fra litteraturstudium og praktisk uttesting gir bransjen økt grunnlag for å vurdere metoder som kan være egnet for behandling av laks. Videre studier vil kunne bidra til kostnadseffektive strategier for kontroll med listeria i laks og lakseprodukter.

Forekomsten av mørke flekker i laksefilet har økt betraktelig senere årene. I dag har hver femte filet slike flekker som i hovedsak er opp til 3 cm i diameter og lokalisert til filetens bukområde. Store ryggflekker har vist en urovekkende økning siden 2012. Forekomsten av flekker er høyere i Sør- og Midt-Norge enn lenger nord i landet. I våre forsøk fant vi de første flekkene tidlig i sjøfasen og deretter en økning i omfang og størrelse mot slakt. Flekkene skyldes en lokal vevsskade med sentutviklende betennelse og varierende mørk pigmentering, bindevevspåleiring, og økt nivå av visse mineraler og mikroorganiser. Betydningen av genetisk bakgrunn, vaksine og slaktehandtering er ikke vesentlig, mens oppdrettsforhold, vaksineringsmetode, laksens helsetilstand og mekaniske skader kan påvirke utviklingen av flekker. For eksempel kan liten smolt ved utsett i sjø ha økt risiko for å utvikle mørke flekker og lavt oksygennivå i sjø kan øke forekomsten. Justert fôrsammensetning før slakt (økt nivå av antioksidanter) kan hemme utvikling, som viser at mørkpigmentering kan begrenses ved å utnytte biokjemisk kunnskap om melaninsyntese og helingsprosesser. Forekomsten av flekker i økologisk laks er generelt lavere enn i konvensjonell laks. I videre forskning er det viktig å identifisere faktorer som fremkaller vevskader og samtidig utvikle tiltak som begrenser pigmentdeponering i skadet vev. Det er viktig å starte i tidlige livsfaser med å forhindre at vevsskader dannes og utvikles til mørke flekker. Ytterligere karakterisering av patologiske forandringer bør foretas og vurderes i forhold til sykdommer som HSMB og CMS. I prosjektet har vi utviklet registreringsrutiner av mørke flekker i industrien. Det nære samarbeidet med filetindustrien og deres leverandører av fisk har gitt pålitelig statistikk og nyttig kunnskap om faktorer som påvirker forekomsten av mørke flekker i kommersiell drift. Videre samhandling mellom forskning og industri er vesentlig for å utvikle tiltak for å begrense forekomsten av mørke flekker. Today, every fifth salmon fillet has “black spots”. Most spots are less than 3 cm in diameter and localized to the abdominal fillet part. “Black spots” occur early in the seawater phase but the prevalence and the size of the spots increase toward slaughter. “Black spots” are associated with local chronic inflammation, scar formation, increased levels of certain minerals and microorganisms. The importance of genetic background and vaccine are not significant. It takes time before melanin is deposited in injured tissue, hence slaughter methods and slaughter stress have no significant impact on development of “black spots”. Farming conditions, water quality, vaccination method, the salmon's health condition and injuries during the farming phase can affect the development of “black spots”.