Search

De siste tiårene har flere empiriske studier undersøkt kritisk literacy i en didaktisk kontekst. De fleste av disse studiene er gjort i ungdomsskolen og den videregående skolen der kritisk literacy er undersøkt som lesing, refleksjon og tenkning. I denne studien undersøker vi hva det innebærer å skrive kritisk på barnetrinnet ut fra følgende spørsmål: Hvordan gis elevene mulighet til å utvikle kritisk literacy i to skrivesituasjoner i naturfag på barnetrinnet? Materialet er hentet fra Normprosjektet (2012–2016) og omfatter to skriveoppgaver og 24 argumenterende elevtekster fra to ulike skoler. Oppgavene ble formulert ulikt ved de to skolene, men de handlet om søppelsortering begge steder. Studien bygger på observasjon av skrivekontekstene kombinert med et analyseverktøy basert på en operasjonalisering av sammenhengen mellom topikk, domene og diskurs i elevtekstene. Hensikten er å undersøke hvordan elevene skriver seg inn i tre ulike diskurser, hver­dagsdiskursen, naturfagsdiskursen og klimadiskursen. Resultatene viser at elevene forholder seg til de to første, og at klimadiskursen spiller med og noen ganger blir eksplisitt uttrykt i elevtekstene, men denne diskursen realiseres på litt ulike måter ved de to skolene. I diskusjonen tar vi utgangspunkt i tre perspektiv som knyttes til kritisk literacy: tema, diskurskonflikter og posisjonering og drøfter hvordan skriveoppgavene gir elevene mulighet til myndiggjøring som uttrykk for utvikling av kritisk literacy.

Når elever blir bedt om å utforske noe i en skriveoppgave kommer det til syne en spenning mellom det utforskende som prosess eller produkt: En utforskende tekst (som tekstlig produkt) og en utforskende aktivitet (prosess) er ikke nødvendigvis det samme. Artikkelen undersøker hvordan denne spenningen kan belyses gjennom det språklige fenomenet «aspekt». Aspektbegrepet handler om hvordan handlinger og prosesser kan ses på som avsluttede (perfektive) eller vedvarende (imperfektive), og artikkelen undersøker hvordan elever posisjonerer seg i etterkant av avsluttede eller som del av vedvarende utforskingsprosesser i tekstene de skriver. Gjennom aspektanalyse av tre elevtekster skrevet i matematikkfaget belyses det problematiske ved forståelsen av Skrivehjulets skrivehandling «å utforske», og hvordan aspekt kan være en nyttig inngang til å forstå hva det å utforske kan innebære i skriving. Det teoretiske grunnlaget i artikkelen utvider forståelsen av aspektkategorien fra en lokalsemantisk til en kontekstuell forståelse. Artikkelen har dermed to hovedanliggender: Å utvikle en analytisk tilnærming basert på det språklige fenomenet «aspekt» som relevant inngang for analyse av elevtekster, og å diskutere utfordringer ved utforskingsbegrepet i modellen Skrivehjulet.

I denne artikkelen undersøker vi potensielle sammenhenger mellom skriving og forståelse i matematikkfaget. Materialet består av 28 elevtekster der elever fra 7. og 10. trinn løser en regneoppgave og skriver om hvordan de tenker og går frem for å løse den. Ved å analysere elevtekster har vi søkt innsikt i hva elever vektlegger når de individuelt løser en oppgave skriftlig. Artikkelen har utspring i erfaringer fra satsingen på Ungdomstrinn i utvikling, særlig med kunnskapsområdet skriving som grunnleggende ferdighet. Der viste det seg at et fåtall av matematikklærerne ser på seg selv som skrivelærere, noe som også støttes i forskningslitteraturen. Analysene av elevtekstene viser hvordan elever posisjonerer seg som skrivere i matematikk gjennom språk, forklaringsmåte og utregning, og hvordan de anvender ulike representasjoner. Avslutningsvis diskuteres forholdet mellom å forklare og å tenke i elevtekstene. Vi finner at en kombinasjon av utregning og forklarende tekst gir mer informasjon om elevens matematikkforståelse og holdning til faget enn utregningen med tall alene. Skrivingen kan dessuten utvikle fagspråk og bidra til læring i matematikk. Vi finner også at selve oppgavedesignet gir føringer for hvordan elevene løser oppgaven. I tillegg kan elevenes skriving gi læreren et bedre utgangspunkt for å veilede elevene i matematikk.