Search

Tourism is often seen as an industry with the ability to facilitate development. In the Nordic countries, interest has been pointed towards its ability to maintain viability in rural areas in an era of decline in primary industries. Since nature is one of the most distinct attractions of Norway, as well as the main attraction of most rural areas, nature-based tourism is particularly interesting in this context. As a contribution to the lacking research on the supply-side of nature-based tourism, this article seeks to contribute to the understanding of the role of nature-based tourism as a tool for rural development. The main purpose was to map the direct local value creation through tracking of income and profit leakages. Additionally, an attempt of explaining the found difference was performed through analyses of certain aspects of the businesses. The average Norwegian nature-based tourism operator was found to give a local value creation of 39% of their turnover. The large variation (SD = 44%) was found to be affected more by the overall economic performance of the businesses than by the amount of direct leakages, since direct leakages were overall quite low both when it came to investors and to employees. Maintaining year-round activity and improving product quality was found to be important ways of achieving more robust businesses. Results also indicate that well-organized systems for cooperation and marketing can improve the overall performance of the industry. Samandrag: Turisme vert ofte sett på som ei næring som kan bidra til utvikling. I dei nordiske landa har ein særleg fokusert på at turismen kan skape nye arbeidsplassar i rurale strøk der tilbakegangen i primærnæringane har gitt vanskelege økonomiske forhold. Naturbasert reiseliv har ei særstilling i så måte. Både på grunn av at naturen er blant dei største attraksjonane Noreg har å by på, men også sidan det særleg er dei rurale strøka som har attraktiv natur. Målet med denne artikkelen er å bidra til forståing av tilbodssida av det naturbaserte reiselivet ved å undersøke korleis næringa bidreg til utvikling i rurale strøk. Først og fremst ligg fokuset på å kartlegge lokal verdiskaping gjennom å spore lekkasjar, men det er også gjort eit forsøk på å forklare den variasjonen som blei funne. I gjennomsnitt hadde bedriftene ei lokal verdiskaping på 39% av omsettinga, men variasjonen var stor (SD = 44%). Lekkasjar såg ikkje ut til å ha spesielt stor betyding, verken når det gjaldt investorar eller tilsette, så variasjonen var i hovudsak eit resultat av varierande lønsemd. Resultata indikerer at auka kvalitet på produkta og auka grad av heilårsdrift er viktige moment for å forbetre verdiskapinga, samt at eit forbetra samarbeids- og marknadsføringssystem kan ha god effekt på næringa sett under eitt.

English:Dialogue has a central role in pragmatic action research, and is used for ensuring em-ployee participation in enterprise development. The paper deals with a pilot-project on work-related health in a single company. The conditions for conducting dialogues were poorly developed in the enterprise and project team. The purpose is to describe and discuss these conditions in the initial phases of the project. Action researchers have to disclose absent conditions of dialogue and have them changed by an on-going debate in the enterprise. The project was a failure in building up arenas of dialogue as a start conference and development organisation. The scheduled start conference with a group of enterprises in the town was not carried out. The project was conceived in the mind of the executive and not anchored among workers. Learning from failures is essential for improving strategies of action research when the conditions of dialogue are poorly developed. Norsk: Dialog har en sentral rolle i pragmatisk aksjonsforskning, og brukes for å sikre de an-sattes medvirkning i bedriftsutvikling. Notatet behandler et forprosjekt om arbeidsrela-tert helse i en bedrift. Betingelsene for å gjennomføre dialog var lite utviklet i bedrif-ten og prosjektgruppen. Formålet er å beskrive og diskutere disse betingelsene i de første fasene av prosjektet. Aksjonsforskeren må avdekke fraværende betingelser for dialog og få dem forandret ved en kontinuerlig offentlig debatt i bedriften. Prosjektet var mislykket i forhold til å bygge opp arenaer for dialog som en startkonferanse og utviklingsorganisasjon. Den planlagte startkonferansen med en gruppe bedrifter i byen ble ikke satt ut i live. Prosjektet ble tenkt ut i hodet på administrerende direktør og var ikke forankret blant arbeiderne. Læring av feil er vesentlig for å forbedre strategiene i aksjonsforskning når betingelsene for dialog er lite utviklet.