Search

Bakgrunn: Simulering er en pedagogisk metode som kan benyttes for å tydeliggjøre sammensatte problemstillinger. Utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i ulike helseinstitusjoner inkludert sykehjem er kjent. Vi ønsket å se om simulering kunne være nyttig for å få frem ulike utfordringer som er knyttet til dette området. Hensikten med denne artikkelen er å beskrive sykepleieres og helsefagarbeideres erfaringer med å delta i simulering, og hvilke refleksjoner som oppstår rundt legemiddelhåndtering i sykehjem. Metode: Kvalitativ metode med fokusgruppeintervju. Resultater: Sykepleiere og helsefagarbeidere ble bevisst ulike utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering ved hjelp av simulering. De fleste opplevde simuleringen som en nyttig metode i denne bevisstgjøringen. De fleste opplevde at de lærte noe som gav ny innsikt i egen arbeidssituasjon. Det var utfordringer knyttet til distraksjoner og stress, mangel på sykepleiere samt uklar ansvar- og oppgavefordeling. Konklusjon: Simulering som metode kan være bevisstgjørende for å synligjøre ulike utfordringer knyttet til legemiddelhåndtering i sykehjem.

Sammendrag Bakgrunn: Bachelorutdanninger i sykepleie har brukt betydelige ressurser i implementering av simulering. En simulator (dukke) etterligner et menneske i ulik grad, kalt low-, medium- og high-fidelity. Forskning viser at simulering øker studentenes kognitive ferdigheter, men det er uklart om simulering gir større tilegnelse av kunnskap enn andre undervisningsmetoder. Hensikt: Å undersøke om medium-fidelity simulering ga større tilegnelse av kunnskap enn ferdighetstrening (low-fidelity simulering) blant sykepleierstudenter. Metode: En randomisert kontrollert studie med 150 studenter fordelt til ferdighetstrening (n=74) eller simulering (n=76). I en kunnskapstest ble tilegnelse av kunnskap målt gjennom identifisering, prioritering og iverksetting av sykepleietiltak ut fra ABCDE-algoritmen (primært utfallsmål), og systematisk kommunikasjon ved bruk av ISBAR-prinsippet (sekundært utfallsmål). Resultat: Uavhengige t-tester viste ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt kunnskap om ABCDE-algoritmen etter intervensjonene (0.13, CI: –0.53–0.79, p=0,693). Tilsvarende resultater gjaldt for ISBAR. Parete t-tester fra baseline til etter intervensjonene viste en statistisk signifikant økning av ABCDE totalskåre innad for simulering (+1,15, p

Simulation is no joke: Healthcare students’ experiences of interprofessional team training using simulation methodology Interprofessional learning through simulation involves different professions who learn with, from and about each other. This study describes healthcare students’ experiences with interprofessional team training. Three focus group interviews were conducted with medical students and nursing students from the bachelor program and the postgraduate program. Data were analyzed according to the method of qualitative content analysis by Graneheim and Lundman. The findings show that making mistakes seems to be beneficial to the quality of patient care as it made the students more vigilant when they returned to clinical practice. Simulated settings seem to be a powerful arena for learning patient safety practices and facilitating transfer of this awareness to clinical practice. The findings also show that the various professions have inadequate knowledge of each other's expertise. Interprofessional learning through education appears to be necessary for the health professions to strengthen their ability to work together in the future.

Simulation as a learning method can recreate reality. The method has three aspects to it, consisting of building a scenario, making the students familiar with it, and debriefing them after the scenario is played out. This learning method enables both students and healthcare professionals to train various acute patient situations, while staying in a safe environment and without harming the patient. Simulation can in a harmless way uncover knowledge shortcomings and uncertainty, which is not easily recognized because of the lack of training opportunity. This being because of the long timespan between each emergency occurring in reality. The article is based on experiences and reflections that we as teachers have acquired, through using simulation as a learning method for acute nursing students coming from different rural and remote municipalities in Finnmark. Working in remote areas requires adequate depth and breadth of knowledge, in relation to the local community’s needs for health care services.