Search

Det finnes lite forskning som belyser hvordan studenter med minoritetsbakgrunn opplever møtet med kroppsøvingslærerutdanningen i Norge. I denne studien fokuserer vi på friluftslivsundervisningen. Problemstillingen som stilles, er: Hvordan erfarer studenter med minoritetsbakgrunn friluftslivsundervisingen i kroppsøvingslærerutdanningen? Studien er basert på en kvalitativ tilnærming med tre fokusgruppeintervju. Utvalget består av åtte mannlige kroppsøvingsstudenter med minoritetsbakgrunn. Andreforfatter gjennomførte intervjuene og har selv minoritetsbakgrunn, hans posisjon som «insider» har vært viktig for datainnsamlingen. Resultatene viser at studentene med minoritetsbakgrunn erfarer at friluftslivsutdanningen tar utgangspunkt i at studenter har hatt en «norsk» oppvekst med en del friluftsliverfaringer, og at studentene innehar grunnleggende ferdigheter i friluftsliv. Studentene trekker frem friluftslivturenes lengde og vanskelighetsgrad som utfordrende, og at dette resulterer i lite læring og mestring. Studentene problematiserer også lærerrollen, hvor det legges opp til at studentene skal lære av hverandre. Dette forsterker skillet mellom majoritets- og minoritetsstudentene, hvor studentene med majoritetsbakgrunn blir ekspertene. Funnene i denne studien indikerer at friluftslivsundervisningen er preget av hvithet, og at dette bidrar til marginalisering av studenter med minoritetsbakgrunn. Vi argumenterer for at kroppsøvingslærerutdanningen må øke sin bevissthet om hvilke konsekvenser hvithet har for arbeidet med mangfold i utdanningen, og hvordan det hvite friluftslivet ofte preger lærerutdannerenes habitus og undervisning. ENGLISH ABSTRACT Minority students’ experiences with outdoor education in PETE There is limited research on Norwegian students with minority background and their experiences with outdoor education in PETE. The research question asked is: “How do students with minority background experience outdoor education in PETE?” The study is based on a qualitative approach with three focus group interviews. The sample consists of eight male PETE students with minority background. The second author conducted the interviews. His minority background and position as an insider was important for the data collection process. The results show that the students experienced that the outdoor education build on the presumption that all students have had a Norwegian childhood with outdoor education experiences, and that students possessed basic outdoor education skills. The students emphasized that the outdoor trips were too long and too difficult, resulting in limited learning outputs. The students also questioned the pedagogical approach where majority students were given the role as experts. The findings indicate that the outdoor education is influenced by whiteness, and that minority students are marginalized. We argue that the PETE educators need to increase their awareness of whiteness. Specifically, how the PETE educators’ habitus and teaching often is influenced by the white outdoor education.

I denne artikkelen undersøker vi hvilken betydning alkohol og alkoholhåndtering har for unge kvinner og menn med krysskulturell oppvekst. Vi anvender interseksjonalitet som perspektiv for å belyse hvordan ulike sosiale kategorier kan påvirke unges livsbetingelser og opplevelser av tilhørighet. Artikkelen bygger på kvalitative intervjuer med 13 unge voksne, som forteller om sine erfaringer med krysskulturell oppvekst. Våre analyser viser at alkohol og alkoholhåndtering har en sentral betydning i deres opplevelser og navigering av tilhørighet til majoritets- og minoritetsmiljøer. Som unge, religiøse kvinner og menn opplever de at alkoholkonsum og festing fungerer som markører for det å være ung og norsk, og at alkoholbruk er en betingelse for å bli en del av det norske majoritetsfellesskapet. Fra egne familier og minoritetsmiljøer opplever deltakerne derimot en forventning om avholdenhet og at de avstår fra fellesskap der det brukes alkohol. De motstridende forventningene vanskeliggjør navigering av tilhørighet til både majoritets- og minoritetsmiljøer. Artikkelen bidrar til å gi en økt forståelse av hvordan alkoholbruk er forbundet med hierarkiserende konstruksjoner av norskhet og fremmedhet, og inndelinger i «oss» og «dem».

Baseret på et syv måneders feltarbejde i en københavnsk skoleklasse beskriver artiklen et fokus på den muslimske identitet blandt denne klasses etniske minoritetsbørn, samt deres oplevelse af opposition mellem den danske og den muslimske kategori. Det vises, at begge dele er relateret til børnenes erfaringer i skolen og resulterer i, at de tilskriver den danske og den muslimske identitet oppositionelle kendetegn. Dette bidrager til deres oplevelse af, at de ikke kan blive danske, men betyder også, at ballade har relevans for deres tilhørsforhold til den muslimske og danske kategori.

Denne artikel er baseret på et studie af transnationale ægteskaber gennem 13 kvalitative interview med danske muslimer foretaget i efteråret 2006. Hovedformålet med artiklen er at undersøge hvordan disse 13 mennesker, som er karakteriseret ved ikke at være organiseret aktive muslimer og ved at være en minoritet i Danmark, konstruerer og forhandler religiøs identitet. Eftersom interviewene ikke involverede specifikke religiøse spørgsmål, argumenterer artiklen for, at dette tillader for en alternativ empirisk tilgang, hvor det er muligt at se på forskellige aspekter af, hvordan og hvorfor en minoritetsgruppe forhandler religiøs identitet. Analysen er foretaget ved en kombination af mikro- og makrosociologiske tilgange, som fokuserer på konstruktionen af identitet og relationen mellem minoritet og majoritet. Resultaterne viser, at den religiøse identitet som ’muslim’ er præget af forskellighed og konstrueres med henblik på instrumental brug i en social kontekst, som er påvirket af den asymmetriske relation mellem majoritet og minoritet. Således er den religiøse identitet kun en potentiel kilde til konstruktion af identitet blandt andre relevante kilder. Spørgsmålet om hvornår og hvordan den religiøse identitet er betonet som specielt relevant, er et spørgsmål om social kontekst, som involverer asymmetriske magtrelationer. Med andre ord er den religiøse identitet som ’muslim’ ikke lige vigtig hele tiden.

Artiklen diskuterer, med afsæt i feltarbejde på Nørrebro som er et af Københavns mest forskelligartede etniske kvarterer, implikationerne af forskellige møder mellem den muslimske minoritet og den ikke-muslimske majoritetsbefolkning. Artiklen viser sådanne møders indflydelse på det lokale niveau ved at fokusere på 1) samarbejdet mellem muslimske og sekulære, kommunale institutioner og 2) identifikationen mellem muslimske/etniske minoritetsunge og kulturelle subkulturer, der begge repræsenterer oppositionsidentiteter vis-a-vis det omkringliggende samfund. Artiklen viser også, hvorledes både radikale muslimske og kristne bevægelser bruger Nørrebro som rum for deres agitation mod en flerkulturel sameksistens. Således fordrer artiklen et kritisk blik på den udbredte forståelse af religion som den væsentligste forhindring for dialog og sameksistens mellem minoritet og majoritet. I et kvarter som Nørrebro synes andre sociale faktorer at være (mindst ligeså) vigtige for skabelsen af konflikt, fragmentering eller etableringen af alliancer.