Search

Denne artikkelen undersøker forholdet mellom konflikt og matsikkerhet i Cauca, Colombia. Vi benytter oss av det naturlige eksperimentet som kom i stand som følge av våpenhvilen i 2014 erklært av Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC), den største opprørsgruppen i landet. Våpenhvilen resulterte i en kraftig nedgang i FARC-relatert vold, som ble ytterligere befestet da den colombianske regjeringen og FARC inngikk en fredsavtale i 2016. Vi har gruppert kommunene vi studerer i Cauca i de som var svært utsatt for FARC-relatert vold ved referansetidspunktet (eksponeringsgruppen) og de som var mindre utsatt (kontrollgruppen). Ved å bruke difference-in-differences finner vi at på kort sikt er matsikkerheten større i husholdninger i eksponerte kommuner enn i husholdningene i kontrollkommuner, idet inngåelse av fredsavtalen er assosiert med 51 prosent fall i andelen husholdninger som opplever sult. Effektene varierer innenfor husstanden ved at barn får større forbedringer i sin kostholdskvalitet og matmengde enn voksne. Vi finner også bevis som tyder på at forbedringene i matsikkerhet kan ha vedvart på mellomlang sikt, fem år etter fredsavtalen. Denne casestudien av Cauca fyller et viktig tomrom i litteraturen, da sammenhengenen mellom matsikkerhet og konflikt så langt ikke har blitt studert på lokalt nivå.

I denne studien undersøker vi hvordan studenter med usynlige funksjonsnedsettelser opplever digitale læringsformer under koronapandemien. Studien er en casestudie basert på intervjuer av studenter ved et stort norsk universitet samt observasjon. Resultatene viser at studentene kan oppleve at digitale læringsformer gir dårlige forutsetninger for læring. Andre opplever bedre tilpasset læring med digital undervisning sammenlignet med studiehverdagen på campus. Studien viser også at det sosiale aspektet er viktig for studentenes læring, og at digitale læringsformer kan virke hemmende på det sosiale. Konklusjonen er at studenter med funksjonsnedsettelser opplever både fordeler og ulemper ved digitale læringsformer, og at dette er avhengig av hver enkelt student samt type funksjonsnedsettelse. Dette kan påvirke disse studentenes oppfatning av digitale læringsformer som noe positivt eller negativt.

The current study provides an in-depth investigation of critical factors of successful inter- organisational collaboration involving upper secondary schools, vocational communities situated at department levels, and labour market partners in the school’s local environment. The research question that has guided the study is: What are the organisational characteristics of schools and subject departments which are well-performing in terms of a high degree of student completion in vocational education and training? The concept of ‘organisational characteristic’ refers to structures, roles and institutionalised patterns of collaboration involving school teachers, school leaders and labour market partners. The study is designed as a single case study encompassing two units of analysis, embracing school and department levels in their interactions with partners in the labour market. The findings of the study highlight the importance of collaborative learning through the creation and development of specific organisational routines directed towards the core practices of vocational didactics. Moreover, the findings underscore the process of local adaptation activated at the subject- department level and directed towards corresponding businesses and relevant parts of the public sector. Implications for further research and practice are discussed.

Denne studien foregikk ved en grunnskole som omorganiserte spesialundervisningen fra segregerte smågruppesettinger til samundervisning i det ordinære klasserommet. Samtidig implementerte skolen en-til-en-dekning av iPader. Åtte elever med spesialundervisning i 3.–6. klasse ble intervjuet to ganger med ett års mellomrom om hvordan disse endringene påvirket deres skolehverdag. Elevenes erfaringer analyseres tematisk gjennom Tangens KART-modell for skolelivskvalitet med sine fire erfaringsdimensjoner: kontroll, arbeid, relasjon og tid. Funn i kontrolldimensjonen viser at overgangen til klasserommet var utfordrende. Elevene mente arbeidsroen og lærerstøtten var bedre i smågruppesettinger enn i klasserommet. Et grep fra lærerne var å la elevene velge læringssetting under arbeidsøkter. Funn i arbeidsdimensjonen viser at spesialundervisningen utviklet seg i retning samundervisning, og at elevene etter hvert opplevde bedre lærerstøtte i klasserommet, noe som, i kombinasjon med bruk av iPad, ga en positiv faglig utvikling. Funn i relasjonsdimensjonen viser at elevsamarbeid også var en kilde til faglig støtte og trivsel. Det samlede støttenivået ble dermed større enn det som tidligere hadde vært tilgjengelig for elevene i det ordinære, solounderviste og ikke-digitaliserte klasserommet.

Bakgrunn: Begrensede ressurser i kommunenes helse- og omsorgssektor gjør prioriteringer nødvendig. Vi har undersøkt hvordan faglig ansatte og mellomledere i sektoren erfarer prioriteringene, og hvordan de håndterer konsekvensene av dem. Metode: Fokusgruppeintervju med faglig ansatte og mellomledere i hjemmesykepleien, ergo- og fysioterapitjenesten/rehabiliteringstjenesten, sykehjem og tildelingskontor i en stor, mellomstor og liten kommune, til sammen 18 gruppeintervjuer med 53 deltakere. Intervjuene ble analysert gjennom en kvalitativ deskriptiv innholdsanalyse. Funn: Informantene erfarte en tydelig ambisjon om å «snu tjenesteskuten» ved å prioritere forebyggende, rehabiliterende og tidlig innsats-tjenester og ved å styrke aktiverings- og mestringstilnærminger. En rekke følge- og prioriteringsdilemmaer oppsto i kjølvannet, knyttet til ressursknapphet, samtidighetskonflikter og brukeres manglende potensial for bedring. Diskusjon og konklusjon: Statlige ambisjoner om økt «venstreforskyvning» av tjenestene på systemnivå og økt vekt på brukermestring på individnivå synes å være en etablert tenkning i kommunene. Det er imidlertid vanskelig å realisere ambisjonene, og faglig ansatte må selv håndtere følgedilemmaene, ofte uten støtte fra ledelsen. Kommuneambisjonene kan betraktes som et uttrykk for en investeringstenkning med vekt på bedringspotensialitet som prioriteringskriterium. Dette aktualiserer faglige og etiske debatter om vektleggingen av grunnleggende behov kontra potensialitet som kriterium i framtidens helse- og omsorgstjenester.

Kvantitative tværsnitsundersøgelser har de senere år kortlagt omfanget af danske universitetsstuderendes forberedelse, hvorimod der kun i beskedent omfang er for-sket i, hvorfor og under hvilke omstændigheder studerende forbereder sig lidt eller meget. Med afsæt i praksisteori analyserede vi gruppeinterview med studerende fra et bachelorfag, hvor studerende kun kunne møde op til undervisningen, hvis de var forberedte (forberedelsespligt). Analysen viste, at de studerende var imod forbere-delsespligt generelt, men til gengæld accepterede forberedelsespligten i det pågæl-dende fag. Derfor analyseredes de omstændigheder, under hvilken de studerende accepterede forberedelsespligten. Studiet bidrager til den eksisterende viden om universitetsstuderendes forberedelse ved at undersøge forberedelse som en praksis, som ikke alene vedrører individuelle studerendes adfærd, men ligeledes omhandler uudtalte normer, undervisningens organisering og karakteren af relationerne stude-rende og underviser imellem. Studiet peger på, at forberedelsespligt ikke nødven-digvis står i modsætningsforhold til universitetets kerneværdier, men tværtimod kan komplementere værdier som frihed, mulighed og selvstændighed.

Vi evaluerede lektorkvalificeringsforløbet på Københavns Professionshøjskole (KP), efter at alle elementer i denne havde været udbudt mindst én gang (ca. 1 år), med henblik på at vurdere hele forløbets sammensætning samt få input til evt. revision. Vi valgte at lave denne evaluering i en programteoretisk ramme, hvor vi så på lektorkvalificeringen som en intervention beregnet på at øge kvaliteten af og samarbejdet om undervisningen på KP. Vi formulerede derfor de ønskede effekter og rettede evalueringsspørgsmålene mod at undersøge 1) om programmet har de ønskede effekter; 2) hvilke justeringer eller andre handlinger der evt. bør foretages. I denne artikel præsenterer vi som det første resultat programteorien for KP’s lektorkvalificering og diskuterer vores begrundelser for og erfaringer med at bruge programteori som ramme for evaluering af denne type program. Herudover analyserer vi udvalgte resultater, som er centrale for vores programteori, og diskuterer, om disse giver os anledning til at genbesøge programteorien.

Vocational education and training (VET) teachers have a dual profession as teachers and vocational workers. Professional development projects in school must apply to both sides of their profession. However, VET teachers’ need for professional development, particularly in terms of student assessment, has not been significantly explored. This ethnographic case study examines what aspects of professional development projects VET teachers perceive as meaningful for developing their assessment literacy. Data was collected through observations of 31 VET teachers in two upper secondary schools, in the context of a professional development project aiming to strengthen assessment literacy. Eighteen of these teachers also participated in focus group interviews. Findings show that if VET teachers are to find professional development projects in school meaningful for developing their assessment literacy, the projects must 1) have vocational relevance, 2) maintain a vocational perspective on the validity of assessment of students’ vocational competence, and 3) take place in a learning and development-oriented culture. Unfortunately, professional development projects do not address teachers’ developmental needs due to tensions among professional, socio-cultural and organisational contexts in school and vocational workplaces.

I det følgende vil jeg diskutere et eksempel på, hvordan stolesamlingen på Kunst-og Designmuseet Trapholt har været inddraget i undervisningen i rumanalyse på uddannelsen i designkultur ved SDU i Kolding via praktiske tegneøvelser. Diskussionen vil her kredse om, hvilken rolle henholdsvis genstanden, museumsrummet og tegning som praksis kan spille i en teoretisk, designkulturel kontekst. Selve øvelsen og museumsbesøget var et element i et undervisningsforløb, der i øvrigt arbejdede mere traditionelt teoretisk med arkitekturanalyse og arkitekturteori. Øvelsens genstandsfokus og praktiske tilgang udgjorde på denne måde en alternativ arbejdsform i forløbet, men adresserede samtidig en helt central problematik for det, nemlig at rummet og rummets mening erfares som en konkret helhed, men samtidig ofte formidles gennem billedlige og tekstlige repræsentationer, og for de studerende skulle formidles via en analytisk tekst.1 I denne forbindelse illustrerer casen, hvordan tegningen som praksis tjente et dobbelt formål. For det første skærpede den opmærksomheden på genstanden i rummet, hvor genstandens form viste ud mod sammenhængen mellem form, krop og funktion og genstandens kulturelle kontekst. For det andet skærpede tegningen opmærksomheden omkring tegne- og billedmediet selv som medskaber af betydning.

Fra arbejdstegning til undervisningsmateriale. Designformidling som læringsproces

De seneste års politiske og institutionelle fokus på kvalitetssikring i undervisningen på de videregående uddannelser har afdækket et behov for at anerkende undervisning på lige fod med forskning. Peer-review anvendes til anerkendelse af forskning, men kan en lignende metode også anvendes til anerkendelse af undervisning? Og hvad sker der i en organisationskultur, når peer-review af undervisningen introduceres som pædagogisk kompetenceudvikling? I denne artikel præsenteres resultaterne af et forskningsprojekt, der udviklede, afprøvede og undersøgte en pædagogisk kompetenceudviklingsmodel inspireret af peer-review – en Faciliteret Multi-Source Feedback-model (FMSF-model). I et kvalitativt interviewstudie undersøgte vi deltagernes (n=15) oplevelse af FMSF-modellen og dens anvendelighed i et organisatorisk læringsperspektiv. Resultaterne peger på, at FMSF-modellen kan facilitere handlingsorienteret refleksion til gavn for undervisernes pædagogiske kompetenceudvikling og understøtte en organisatorisk læringsstruktur qua dens målrettede og strukturerede feedbackformat. Modellens anvendelighed påvirkes dog af lokalt forankrede kulturelle normer og praksisser, f.eks. sparsom peer-feedback og -observation samt manglende transparens blandt deltagerne.

I denne artikel gives en sproglig etnografisk indsigt i, hvordan en undersøgelse af børns sprog og sproglige udvikling har betydning for praksis og for den enkelte pædagog og det enkelte barn. Der tages udgangspunkt i kvalitativt empirisk materiale skabt på baggrund af et etnografisk feltarbejde, deltagerobservation og lydoptag i en daginstitution. Den teoretiske forankring for artiklen er sproglig etnografi, hvor sprog forstås som social praksis. Artiklen analyserer pædagogers uformelle sprogvurderingspraksisser i relation til et sprogvurderet barn i en daginstitution. Formålet med artiklen er at forstå, hvordan et sprogvurderingsresultat anvendes, og hvordan dette har betydning for praksis efterfølgende.

From 2017 the Norwegian teacher education in primary and lower secondary school will be a five-year master education. UiT - The Norwegian Arctic University started a master education already in 2010. The main differences between the old and new program are: increased credits in both pedagogy and the master subject, more emphasize on pedagogical content knowledge (PCK) and more focus on the master subject early in the education. In this case study, teacher supervisors evaluate students’ knowledge in their school practice. All teacher supervisors in the study with practice from both former and new education, experienced that the master students had increased subject matter knowledge and PCK. These changes in preservice teacher knowledges can possibly be explained by changes in the education program. Our results show that early emphasize on subject, increased focus on PCK and subject matter knowledge are important features in the development of the pre-service teachers’ professional knowledge.

En videregående skole skilte seg ut ved at elevene på denne skolen i gjennomsnitt hadde det laveste fraværet i Nordland. På bakgrunn av dette foretok jeg en forskningsstudie for å se nærmere på hvordan kroppsøvingsfaget ble organisert ved denne skolen. To lærere og alle 15 elevene på tredje studieår ble intervjuet om hvordan kroppsøvingsfaget ved skolen ble organisert og gjennomført. Det ble også foretatt uformelle samtaler med lærerne gjennom et tredagers feltarbeid, samt gjennomført observasjon av to dobbelttimer i kroppsøving, hvor lærere og elever deltok. Resultatene tyder på at kroppsøvingen ble organisert med høy grad av selvbestemmelse og frihet til selv å velge aktiviteter. Samtidig satte lærerne krav til elevenes deltakelse, og fulgte dem opp i et miljø hvor den sosiale tilhørigheten syntes å være høy. Ifølge både lærere og elever gav denne tilnærmingen et godt grunnlag for opplevelse av trivsel og mestring, og et godt grunnlag for oppmøte i kroppsøving. Resultatene underbygges av selvbestemmelsesteori og de tre basale behovene selvbestemmelse, tilhørighet og kompetanse. Nøkkelord: kroppsøving, selvbestemmelsesteori, mestring, trivsel Abstract A high school stood out by having the lowest absentee rates in physical education among all of the seventeen high schools in Nordland. On this basis, a case study was conducted to examine how physical education was organized at this school. Two teachers, and all of the 15 students in the last year of high school, were interviewed about the organization of physical education at this high school. Observations and informal conversations were also conducted among the teachers through three days of field work, which also included lessons in physical education. The results indicate that the physical education at this high school was organized with a high level of autonomy, where students chose the activities by themselves. Meanwhile, the teachers required that the students planned their activities, with high effort levels. The teachers closely followed up each student in a social environment with high relatedness among teachers and students. According to both the teachers and the students, this approach created a good foundation for wellbeing and development in physical education. The results are supported by self- determination theory, that points to three basic needs in all human; autonomy, relatedness and competence. Keywords: physical education, self-determination theory, competence, well-being

Allerede i 1930 introducerede Goldstein begrebet “catastrophic reaction” for derved at beskrive de psykologiske reaktioner på kognitive og neurologiske funktionsnedsættelser (Goldstein 1934/1995). Et halvt århundrede senere observerede Prigatano (1999), at de psykologiske konsekvenser efter en erhvervet hjerneskade fortsat er ringe forstået og adresseret i rehabiliteringspraksis. Dette synes ikke at have ændret sig i det nye århundrede, og de psyko-sociale langtidsfølger efter en hjerneskade udgør fortsat den størte udfordring i hjerneskaderehabilitering (Teasdale 2007; XXX førsteforfatter). Forskningslitteratur, der undersøger, hvordan borgerne selv beskriver og konstruerer fortællinger om deres situation, identitet og recovery process, er endvidere også sparsom (Sundhedsstyrelsen 2011a; 2011b). Meget af den forskning, der foreligger, har undersøgt specifikke rehabiliteringssettings, fx på hospitalet, fremfor at se på rehabiliteringsprocessen som et hele (Lund & Tamm 2001). I dette studie er formålet derfor at undersøge identitetskonstruktioner igennem hele rehabiliteringsprocessen ved hjælp af en borgers subjektive beskrivelser og selv narrativer. Denne artikel beskriver en mand på 51 år, Gert, der fik en blodprop for ca. et år siden. Ved hjælp af et casestudie undersøges det, hvordan Gert rekonstruerer sin identitet efter sin hjerneskade. Casebeskrivelsen er udarbejdet pba et semistruktureret interview med Gert. Diskursanalyser, der trækker på positioneringsteori og principper om agency (Harre & van Langenhove 1990) er anvendt til at undersøge selv-narrativer. Resulaterne viser udvikling af forskellige identitetskonstruktioner undervejs i rehabiliteringsforløbet. Endvidere identificeres forskellige positioneringer af voksne med en erhvervet hjerneskade ud fra samfundet, de professionelle og borgerne selv. Casestudiet peger på, at selv-narrativet, og herunder agency, udgør en betydningsfuld faktor i forhold til, hvordan borgeren mestrer identitetstransitions- og rekonstruktionsprocessen.

Abstract: The purpose of this article is to put focus on food and meal situation in the kindergarten. We have carried out a case study in two kindergartens and the data material consists of observations and interviews. The results showed that the physical structures such as the food and drink offer, structural facilities and the physical community are important for the food and meal provision in the kindergarten. The provision of food and drink varied between the two cases, this can be explained by how the kindergartens organized the preparation of the meal. Emphasis of the dining environment was different in the two cases, which in turn created a different atmosphere around the meal. It was also different practices whether the staff ate together with the children or not. When the staff ate the same food as the children, the meals were in a greater extent characterized by the adults' needs, including increased demands on hygiene, more delicate garnished food, greater food selection and the increased focus on the dining environment. The distance to the nearest grocery store had little impact, while on the other hand, cooperation with food suppliers had great importance for food and meal provision in the kindergarten. Sammendrag: Case studien har sett på fysiske faktorer som kan hemme eller fremme muligheter for helsefremmende handling i barnehagen. Resultatene viste at mattilbudet i barnehagen var påvirket av hva som tilbys av mat/drikke, bygningsmessige fasiliteter og det fysiske nærmiljøet. Barnehagene hadde ulik praksis med å spise med barna. Når voksne spiser samme maten som barna, ser det ut som måltidene blir formet etter voksnes behov. Som økt krav til hygiene, at maten er delikat servert, større matvareutvalg og økt krav til trivelig spisemiljø. Nærhet til butikk hadde liten betydning, mens derimot samarbeid med grossister for levering av matvarer, hadde stor betydning for mattilbudet i barnehagen.

Interdisciplinary Professional clinical practice for health sciences students as part of the regular work placement- a casestudy from an acute geriatric - stroke and rehabilitation department. This study describes students' experiences of interdisciplinary clinical practice (ICP) in an emergency department of geriatrics, stroke and rehabilitation in Norway. The purpose of this study was to investigate whether ICP has contributed to the students' knowledge of their own and other professional' expertise and expanded understanding of patients' rehabilitation needs. 19 students; nursing, occupational therapist, physiotherapist and social worker students were represented in the study. A model with various learning activities was developed in collaboration between two university colleges and the department. ICP lasted two weeks during a regular practice period. Students' experiences were evaluated through focus group interviews. The study concludes that collaboration in patient situations is essential for the students awareness of each other's disciplines, expanded perspective on own subjects and the patients need of rehabilitation. The short length of stay in the department led to increased focus on interaction early in the patient care.

Kunnskapsløftet har til hensikt å bidra til at det gjennomføres systemendringer i grunnopplæringen. Formålet med denne artikkelen er derfor å undersøke hvordan ulike rammefaktorer påvirker skolens tilrettelegging av opplæringen i de praktisk-estetiske fagene på 6. trinn. Studien er en sammenlignende casestudie. Data ble samlet inn på to barneskoler og inkluderer observasjoner, intervjuer og dokumenter. Resultatene viser at spesielt skolens forståelse av det pedagogiske rammesystemet og hvordan skolen utnytter handlingsrommet knyttet til de administrative rammene og de ressursmessige rammene kan forklare hvordan den enkelte skolen tilrettelegger opplæringen i de praktisk-estetiske fagene. Resultatene viser også hvordan tilretteleggingen varierer mellom skolene. Videre viser funnene at de praktisk-estetiske fagene i liten grad er prioritert i skolens implementering av Kunnskapsløftet. Artikkelen diskuterer også hvordan rammefaktorene påvirker kvaliteten i opplæringen i de praktisk-estetiske fagene.

Temaet for denne artikkelen er barns medvirkning i barnehagen. Datamaterialet er hentet fra et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling blant barn i alderen tre til fem år, som jeg har fulgt over en periode på et halvt år. Prosjektarbeidet er basert på boka Den gamle mannen og hvalen av Stian Hole. Kort fortalt beskriver casestudien hvordan barna tar del i det dramaet som utspiller seg når bokas hovedperson, Cornelius, dukker opp i levende live i barnehagen. Anledningen er at han er på leting etter hvalen han i sin tid reddet. Forskningsspørsmålene er rettet mot barnas erfaringer med demokratisk deltakelse som følge av å delta i prosjektarbeidet, blant annet hvordan erfaringene kan ha bidratt til barnas danningsprosesser. Studiens analytiske tilnærming er basert på Jürgen Habermas’ begreper livsverden og system, kommunikativ og strategisk handling samt Basil Bernsteins begreper svak og sterk klassifisering og innramming. I analysen benyttes også begreper fra Hannah Arendt og Cornelius Castoriadis’ politiske filosofi. Hensikten med artikkelen er å bidra med empirisk og teoretisk kunnskap om barns medvirkning, samt å rette oppmerksomheten mot forbindelsen mellom medvirkning,danning og demokrati.

Title: Mathematical meaning making in children’s play? Verbal and non-verbal forms of expressions Abstract: I analyze an episode from field work in a multilingual day-care centre in Oslo. I examine verbal and non-verbal expressions. The children are 5 years old, and the mathematics is about classification. The children are creating structure and are seeking meaning. This is a key part of their play. My findings indicate that mathematical order and structure become conscious experiences to the children. I argue that we cannot know about the children’s mathematical and communicative competence without knowing the physical context, the play in the sandpit, and the friendship between the boys.

Copyright of Journal of Work / Tidsskrift for Arbejdsliv is the property of Journal of Work / Tidsskrift for Arbejdsliv and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Copyright of Scandinavian Journal of Military Studies is the property of Ubiquity Press and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)