Search

En situasjon preget av fysisk og sosial isolasjon, som under Covid-19-pandemien fra 2020 til 2022, kan ha en negativ innvirkning på studentenes gjennomstrømning. Da undervisningen hovedsakelig ble gjennomført digitalt, ble kontakten, tilknytningen og tilhørigheten til medstudenter redusert. I dette forsknings- og utviklingsprosjektet ble det undersøkt om digitale treffrom uten lærer til stede kunne bidra til økt opplevd tilhørighet og engasjement blant studentene i en klasse med bare digital undervisning. For å undersøke dette ble en prospektiv kohortstudie gjennomført med 36 deltakere (25 kvinner, 11 menn) fra bachelorstudiet i innovasjon og prosjektledelse (n = 22) og bachelorstudiet i økonomi og administrasjon (n = 14) ved en høgskole på Østlandet i Norge under Covid-19-pandemien. Resultatene viste at studenter som var kjent med hverandre i forkant, i større grad enn andre valgte å delta i de digitale treffrommene. Studentene opplevde også at deres interaksjonelle tilhørighet økte som et resultat av deltakelse på de digitale møteplassene. Denne tilhørigheten viste seg å ha en sammenheng med studieengasjementet. Ettersom det emosjonelle aspektet ikke hadde samme betydning, syntes studentene å ha mest nytte av de digitale møteplassene for å kunne få hjelp når noe var uklart, og for å delta i sosiale og faglige diskusjoner og få hjelp til praktiske formål.

Å ha et fagspråk er av stor betydning for barnehagelæreryrkets selvforståelse og status som profesjon. Hva kjennetegner barnehagelærerens profesjonsspråk i foreldresamtalen, og hvordan kan samtaleanalytisk forskning bidra til større nyanser i debatten om profesjonsspråkets faglighet? Datamaterialet, som består av transkriberte lydopptak av ti foreldresamtaler, er analysert ved hjelp av etnometodologisk samtaleanalyse. I artikkelen argumenteres det for å undersøke profesjonsspråket i bruk, hvor teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap antas å være integrert, framfor den vanlige forståelsen av profesjonsspråk forstått som fagterminologi. Analysen av foreldresamtaler demonstrerer hvordan språklige handlinger, i samkvem med institusjonelle rutiner, bidrar til å etablere vertikale rammer i møtene. Barnehagelærerens profesjonelle autoritet konstitueres ved at barnehagelæreren posisjonerer seg som berettiget til å styre agendaen og samtaleaktivitetene i møtet (deontisk autoritet), og ikke minst beskrive/vurdere barnet, så vel som foreldrenes bidrag i samtalen (epistemisk autoritet). Disse handlingene utføres i stor grad gjennom et hverdagsspråk, men det finnes også spor av mer akademisk faglighet i form av fagterminologi og referanser til forskning. På den ene siden kan det være ønskelig å intensivere ekspertrollen ved å styrke fagligheten i møtene. På den andre siden kan en slik profesjonaliseringsstrategi bidra til å utfordre det såkalte partnerskapsidealet som allerede er under press i foreldresamtalene. ENGLISH ABSTRACT Professional language in parent–teacher conferences in the early childhood education and care: Academic enough for whom? A professional language is crucial for kindergarten teachers’ professional identity and status as a profession. What characterizes kindergarten teacher’s professional language in parent–teacher conferences, and how can conversation analytic research contribute to a more nuanced debate regarding degree of academic knowledge? The data material consists of 10 audio-recorded parent–teacher conferences, and the study is inspired by the ethnomethodological tradition, institutional talk. The article argues for grounding professional language in verbal actions strengthening the kindergarten teacher’s authority (deontic and epistemic), rather than academic vocabulary per se. The analysis shows that vertical frames and institutional routines organize the parent-teacher conference, where the kindergarten teacher constitutes herself as entitled to regulate talk and describe and evaluate the child as well as the parents’ talk. Mostly, this is accomplished through everyday language, but there are signs of academic knowledge too, in terms of vocabulary and reference to research. While it might be desirable to intensify the expert role through more use of expert knowledge, this strategy is at the same time likely to threaten the so-called partnership ideal, already under pressure.

One theme that is rarely addressed or explicitly studied in relation to research processes, at least among Nordic researchers, is time. This may seem puzzling, especially in the case of change-oriented research approaches, in which processes are a key element. One can hardly think of processes without considering the time perspective. This issue of Research and Change addresses the question of how time may be understood as a dimension in research, and in processes aiming at change. Change is linked to time, as change takes time, it happens over time, and it becomes discernible in the course of time. Time therefore becomes a factor, perhaps indeed a method or a research tool, when processes of change are initiated, supported, and studied. The articles in this issue are inspiring and thought-provoking contributions to the ambition of understanding the qualities and significance of time in change processes.

FormAkademisk – forskningstidsskrift for design og designdidaktikk – har nå publisert artikler i 15 år! Redaksjonen startet opp arbeidet i januar 2008 og publiserte det første nummeret i oktober samme år. Fordi FormAkademisk publiserer artikler fra forskning innen et bredt felt, både design, slik som industri­design, visuell kommunikasjon, interaksjonsdesign, tjenestedesign, arkitektur, landskaps­arki­tektur og urban­isme, og designdidaktikk på alle utdanningsnivå fra barnehage til doktorgrad, har vi behov for en stor redaksjon

Abstract I forskningsprojektet ’Må jeg være med’ (Skovbjerg, Hansen, Sand, Jensen, Lieberoth, Lehrman og Jørgensen, 2022) har vi som en del af projektet udforsket, hvordan pædagoger håndterer inklusions- og eksklusionsprocesser i relation til leg, samt hvilken betydning pædagogers håndtering af disse processer har for børns mulighed for deltagelse i leg. Artiklens analyser viser, at pædagogers håndtering af inklusions- og eksklusionsprocesser ikke i tilstrækkelig grad bidrager til, at børn i legevanskeligheder støttes i at blive deltagere i leg. Artiklen giver afslutningsvis anbefalinger til væsentlige opmærksomhedspunker i pædagogers arbejde med i højere grad at skabe deltagelsesmuligheder for alle børn i relation til leg.

Første gang vi møttes var da du intervjua meg om hovedfagsoppgaven min om selbustrikking i 1992, du som redaktør for tidsskriftet Forming i skolen, det som nå heter Form. Da var jeg nytilsatt på SLFO, mens du allerede hadde jobba der i 8 år. Det første vi samarbeidet om var Reform 94 i videregående skole, jeg som etterutdanningsleder på VEIF og du som faglig ansvarlig for etter- og videreutdannings-kurs for lærere i videre­gående skole. Statens lærerkurs, som den gangen var ansvarlig for kursing av lærere i Norge, hadde fått 1 million kron­er og vi fikk hele potten, fordi det bare var vi som allerede hadde planene klare for etter- og vid­ere­ut­dan­ninger. Mange som ikke tidligere hadde kompetanse til å undervise i Tegning, form og farge i vi­de­re­­gående skole, fikk det over natta i forbindelse med omstrukturering av skole­struk­turen. Men de måtte få en halvårsenhet, 30 studiepoeng, i Tegning, form og farge for å kunne under­­vise i faget. Det gjaldt blant annet frisører, fordi Tegning, form og farge ble grunnkurs også for det faget. For at dette stu­die­til­budet skulle bli landsdekkende, opprettet vi 15 lokale studiesteder rundt i hele landet. Lærerne på dis­se kursene var i stor grad tidligere PPU-studenter av deg. I tillegg satte vi i gang fjernundervisning med direktesendte TV-forelesninger med noen av de ledende fagpersonene på den tida. Dette var i sam­arbeid med Arild Boman på Universitetet i Oslo, og sendingene gikk på TV-Norge, som ikke hadde send­inger sjøl på dagtid på den tida. Så kursdeltakerne på alle kursstedene kunne se sendingene, men det kunne også alle andre som tilfeldigvis slo på TV-Norge. Så vi fikk stedig kommen­tarer fra andre folk som hadde sett oss på TV.

Liv Merete Nielsen har banet vei for en allmenn forståelse for det store arbeidet kvinner tradisjonelt har jobbet med, og som de har fremmet i skolen med den tanke om at hode, hjerte og hender arbeider sammen – alltid! Liv Merete har arbeidet for at våre arbeidsvilkår i skolen skal bedres, og for en lønns­messig rettferdighet. I tillegg har hun forstått samtiden ved å ha kunnskap om det historiske bakteppet, samt orientert seg mot fremtiden.

I 2013 tok Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), i samarbeid med lærerutdannere i fag­feltet, initiativ til opprettelsen av det som i dag er Nettverk for formgiving, kunst og håndverk i uni­vers­itets- og høgskolesektoren (KHUH). Siden opprettelsen har dette nettverket prioritert arbeid med årlige nettverks­konferanser for å styrke forskning og samarbeid innen fagfeltet. I denne artikkelen er Nettverkskonferansene i perioden 2014–2022 studert i lys av Lave og Wenger sin teori om ‘communities of practice’ – praksis­felles­skap, der faglig og organisatorisk legitim perifer deltakelse inngår i en helhet. Empirien gir oss grunnlag til å hevde at aktiviteten i praksisfellesskapet KHUH har vokst i denne perioden, ved at flere har fått adgang til slik deltakelse. Hele 288 pre­sen­ta­sjon­er, i form av paper, praksis­for­tel­ling­er eller poster har blitt pre­sen­tert, 20 personer har bidratt i ar­­beidsutvalg (AU) og 11 i viten­skap­elige ko­mi­teer (VK). KKS har mye av æren for nettverkets framgang og kontinuitet. Satsningen på KHUH – framfor et felles estetisk nett­verk – har vist seg å være en vellykket strategi.

Stress blant jenter ser ut til å være knyttet til press om å gjøre det bra på skolen og er videre relatert til psykiske plager. I denne artikkelen undersøker vi hvordan skolestress arter seg i unge jenters hverdagsliv, og hvilke institusjonelle prosesser jentenes erfaringer inngår i. Vi tar utgangspunkt i 22 intervjuer med 10 jenter på 10. trinn fra skoler i Norge og beskriver vurderingsarbeid – deres tankearbeid og gjøremål som er knyttet til testing, vurdering og individuell forbedring. Vi drøfter skolestresset og vurderingsarbeidet elevene gjør opp mot prinsippene om tydelig vurderingskultur og forbedring i skolen slik som det kommer fram gjennom den pedagogiske satsingen Vurdering for læring. Vi finner at styringsrasjonalitet i skolen kan bære i seg en invitasjon til arbeidsprosesser som kan få uheldige utfall for noen elever. Avslutningsvis trekker vi fram at skolestress ikke kun må forstås som et individuelt symptom, men også som et logisk tilsvar til styringsrasjonalitet i skolen. Dersom man vil forebygge skolestress, kan endringer i skolehverdagens innhold og krav være vel så hensiktsmessige som individuelle mestringstiltak.

Artikeln diskuterar framväxten av och kritiken mot normkritisk pedagogik i Sverige samt begreppets utveckling i relation till de samhällskontexter som begreppet har växt fram i, kontexter vilka har haft betydelse för hur normkritisk pedagogik har kommit att förstås, tolkas och användas. Artikeln bygger till viss del på resonemang som förs fram i antologin Normkritisk pedagogik – perspektiv, utmaningar och möjligheter (Björkman & Bromseth, 2019) samt på en studie av skolverkstexter, med fokus på normkritisk pedagogik (Hill, under utgivning). Ambitionen är att med de resonemang som förs fram bidra till den nordiska diskussionen avseende begreppets innebörd, praktik och utveckling.

This article aims to fill a very specific and acute gap; in addition to the few studies on youth and digitalisation, smartphones and other mobile tools, it is very clear that the field of research concerning these issues in regards to vocational education and training is close to non-existent. By examining male Building and Construction programme students’ collective use of smartphones in interaction during classes, this study contributes to increased knowledge about some of the challenges and possibilities that arise with the digitalisation of vocational education and training. The study uses new and innovative methods regarding how students’ digital activities in the classroom could be captured and studied, and approaches video recorded data through the lens of Sara Ahmed’s ideas of happy objects (2010), and the concept of community of practice (Wenger, 1998). The analyses show how the identity constructing processes that take shape when the students orient towards the smartphone as a happy object intersect with the students’ future vocational identity as building and constructing workers, as well as explicating an anti-school culture.

Det syvende nummer af Forskning og Forandring rummer seks artikler, der alle er sendt ind udenfor call. Det, der binder artiklerne sammen, er et fælles fokus på at undersøge, hvordan vi kan forstå forskning som en samfundsmæssig forandringskraft, både når det kommer til single case kvalitative studier, når vi samarbejder direkte med praksis om en fælles vidensproduktion, og når vi i lidt højere grad ser på feltet i et mere overordnet, analytisk perspektiv. Rigtig god læselyst.

This article focuses on design education for the general public and the ways in which students and teachers can become more design literate through the development of networks, such as professional groups for teachers. The aim of professional groups is to create a structure that focuses on design competency among Design, Art and Crafts teachers as well as design education in Norway’s primary and secondary schools. Etienne Wenger's theories of community of practice and Unn Stålsett's theory about the development of networking through professional groups are highlighted in this study through the comparison of two municipalities in conjunction with informant interviews. The emphasis of this study is on how each municipality gives time and space for the development of design competence through professional groups. A well-organized professional group will hopefully contribute to a deeper level of expertise in schools and an increased ability for the general public to recognize design education.

Myndighetene har sagt at vi alle må delta i dugnaden for å bekjempe smitte fra kor­ona­viruset. Vi i redak­sjonen i FormAkademisk ber dere om å si ja til å bidra til den dugnaden som fag­felle­vurdering av artikler er. Alle artikler må vurderes av minst to uavhengige fagfeller. Under korona­pandemien har vi dessverre opplevd at langt flere takker nei til å bidra til dette viktige og helt nød­vendige bidraget for vitenskapelig publisering. Mange forfattere har måttet vente uvanlig lenge på tilbakemelding på artiklene de har sendt inn til FormAkademisk. I FormAkademisk spør vi alltid de beste forskerne først om å være fagfelle for artiklene forskere sender inn. Vi spør internasjonalt ledende forskere dersom artikkelen er skrevet på engelsk og i Skandinavia hvis artikkelen er skrevet på norsk, svensk eller dansk. De aller beste forskerne, som kanskje har det mest travelt, svarer oftest ja og leverer fagfellevurderinga si raskest. Så, hvis vi spør deg, er det fordi vi mener du er best til å vurdere akkurat den artikkelen. Å være fagfelle for andre gir også god læring for deg, både når det gjelder å bli oppdatert på ny faglig kunnskap og for gode referanser for egen vitenskapelig skriving. For hver artikkel du får fag­fellevurdert, bør du si ja til minst to artikler andre har skrevet – fordi det er minst to som har fag­fellevurdert din artikkel. Det er rettferdig!

“Co-creation” in Norwegian public sector – Changes, Opportunism or Symbolism? The Norwegian word for co-creation, “samskaping”, is a new-constructed word that during the last 5 years has become a key concept in the public sector. How to understand this conceptual change? By leaning on theories about organizational diffusion and translation, the article explores to what extent we are witnessing a real versus more symbolic change. The article analyses the spread of co-creation based in web-searches in Norwegian public websites. The analysis shows that while “samskaping” at the national level mostly relates to welfare services (elderly care), the local level displays a more mixed picture where “samskaping” also relates to regional and local development. Relating to translation theory, this preliminary analysis indicates that the drive towards co-creation is propelled by a mixture of different motivations, spanning from more interaction with citizens, opportunistic use of co-creation, and more symbolic functions.

This article presents an ongoing research project regarding blended education; Flexible Digital Class­room (FlexiDig), and a survey on full-time and part-time students’ experiences with blended education in a master’s degree programme in Art and Design Education. To optimise educational resources, the lectures for the full-time students were recorded, including the dialogue between the students and the lecturers, and made digitally available for all students. Generally, both the part- and full-time students participating in the questionnaire expressed their experience as “satisfactory” for the availability of the recorded lectures. Moreover, the capture of dialogues in the recording was found to be extremely useful for better understanding and learning, according to the students. This idea forms a basis to develop FlexiDig as simple as possible with a transfer value to other educational situations based on the approach of Student-Centered Learning and Teaching in Higher Education (SCLT).

Med inklusionsloven fra 2012 og skolereformen fra 2014 er der politisk kommet øget fokus på, at skolen skal udvikle sin praksis til at være mere inkluderende, hvilket forudsætter nytænkning og udvikling af hele skolens praksis. Kommuner og skoleledere har ansvaret for at rammesætte dette forandringsarbejde. Tendensen har været, at man har opbygget omfangsrige støttesystemer omkring lærernes praksis i klasserummet, som eksempelvis uddannelse og ansættelse af AKT-vejledere, inklusionsvejledere, læsevejledere m.fl. En praksis, der forudsætter, at lærere og de interne og eksterne ressourcepersoner samarbejder om at udvikle en mere inkluderende skole. Med udgangspunkt i analyser og resultater fra grundforskningsprojektet ”Approaching Inclusion” vil vi i denne artikel sætte fokus på, hvordan de professionelle i skolen samarbejder, og hvad der karakteriserer dette samarbejde, samt hvordan studiet af samarbejdet kan bidrage til en dybere forståelse af samarbejdets betydning for udvikling af en mere inkluderende skole. I artiklen argumenterer vi for, at en dominerende konsensuskultur kan bidrage til at neutralisere forskelle og i sig selv udgøre en modstand mod det mål om forandring, som er sat for samarbejdet. Én blandt flere konsekvenser er, at når forskelle i samarbejdet neutraliseres, blokerer det for udvikling og forandring af hele skolens praksis, hvilket betyder, at de professionelles eksisterende delpraksisser opretholdes.

In the current special issue, FormAkademisk, for the first time, will publish the complete proceedings of a conference. We are proud to announce that this will be the 1st Biennial International Conference for the Craft Sciences (BICCS, 2021), held on the 4–6th of May 2021 online, initiated by the Craft Laboratory, affiliated with the Department of Conservation, University of Gothenburg, Sweden. As a result of the Covid-19 situation, the conference will be held completely online. The special editor of this issue is Camilla Groth, who is also a member of our main editorial team. In addition, Tina Westerlund and Gunnar Almevik are members of this special issue editorial team (Groth et al., 2021).

In recent years, we at FormAkademisk have taken a certain approach to changing our graphic profile. Now that we have also changed the article template, which is the last piece of a puzzle that Tore André Ringvold began when he started working for FormAkademisk in 2016. He is a trained industrial designer from England and has extensive experience with graphic design and marketing communication in the advertising industry. The work began with a new logo and a new cover image for each issue. The idea behind the new graphic profile was that it should better reflect both the role and function of the journal. We have strived for the logo to be classic in terms of form, and at the same time contemporary. Each year will have its own colour, and each issue will have its own design. In the current, new template, all articles will now contain a cover image in the left corner corresponding to the number to which the article belongs. This also helps to create wholeness in the ‘system’.

Denne utgåva av Norsk Lingvistisk Tidsskrift er særs innhaldsrik. Det er fem vitskaplege artiklar (mellom anna ein tått) om ymse emne, og det er tre bokmeldingar. Harry Solvang skriv om japanske lånord i norsk, og deler dei inn i semantiske kategoriar som dekkjer tema frå musikk via mat til kampsport. Marit Julien argumenterer for at langdistansebinding i norsk alltid er logoforisk, dvs. at dei obligatorisk er koreferensielle med den personen som er kjelda til eit utsegn eller eit tankeinnhald. Johan Brandtler fortset diskusjonen om preverbale adverbial, som vi publiserte i NLT i tre artiklar i 2017 og 2018. Helge Sandøy, Philipp Conzett, Gjert Kristoffersen og Agnete Nesse skriv i stykket sitt eit svar til artikkelen Sverre Stausland Johnsen hadde i Norsk Lingvistisk Tidsskrift nr. 1–2019 om boka deira, Mønster, som er første bindet av Norsk språkhistorie. Kari Kinn diskuterer i tåtten sin possessivkonstruksjonar som Anne min, som uttrykkjer psykologisk nærleik. Ewa Data-Bukowska har meldt Norwegian. A Comprehensive Grammar (2018) av Philip Holmes and Hans-Olav Enger. Elisabet Engdahl har meldt The Syntax of Mainland Scandinavian (2019) av Jan Terje Faarlund, medan Kristel Zilmer har meldt The Runic Inscriptions of the Isle of Man (2019) av Michael P. Barnes. Det er flott å sjå at alle tre bøkene får god omtale. Det er ei stor glede å vere redaktør når lingvistane både her i Noreg, i nabolanda og i det store utlandet finn det meiningsfylt å sende inn artiklar til tidsskriftet.

Democracy and science, according to a number of researchers, share several basic characteristics like critical thinking, public discourse, open debate, free flow of information, mutual respect, and the critical role of inquiry and evidence. The core curriculum for primary school in Norway, specifically states the importance of democracy in the natural sciences subject. In this paper, we explore the question: Did pre-service teachers experience or learn about the connection between natural science and democracy during their compulsory education?The analysis builds on theory relating to thick and thin democracy, about the shared characteristics of natural science and democracy, and of democracy in the Norwegian curriculum. The informants are 18 pre-service teachers studying natural science didactics and who all studied science in their higher education. These students were influenced in their compulsory education. When we write about pupils being taught democracy, it is about our informants as pupils before attending teacher education. The data were collected by a questionnaire based on a template developed by the international Global Doing Democracy Research Project (GDDRP). Although this study includes only 18 pre-service teachers, the study indicates that students during the compulsory education in Norway acquire a rather thin understanding of democracy and without any connectedness between the natural science subject and the concept of democracy. The study concludes that science teachers in primary school and in teacher education have to put more emphasis on a thick understanding of democracy and the connectedness between natural science and democracy, for the science curriculum to be properly implemented in school.

Forskning og Forandring er et nyt peer reviewed open access tidsskrift med bidrag fra en række nordiske forskere. Med Forskning og Forandring ønsker vi sammen med forfattere i både skandinaviske og internationale forskningsmiljøer at skabe en platform til at belyse, drøfte og udvikle forholdet mellem forskning og forandring og mellem udvikling og læring inden for professioner og organisationer.

Formålet er at beskrive, hvordan portfolioopgaver og peer feedback kan øge sammenhængen og studenterinddragelse i et kursusforløb. De studerende opnår indstillingsbetingelse til eksamen på deres semesterkursus ved godkendelse af mindst tre af fem portfolioopgaver. Der er tre individuelle opgaver med peer feedback og to gruppeopgaver. I evalueringen af forløbet blev der anvendt elektroniske kursusevalueringer af alle studerende, semistruktureret interview med én studerende og mundtlige evalueringer med hhv. studerende og undervisere. Vores resultater indikerer, at brug af portfolioopgaver og peer feedback har øget sammenhængen i kursusforløbet og sikret, at de studerende arbejder med det fag-lige stof mellem undervisningsgangene. Det har bidraget til at fremme brugen af dybdelæringsstrategi og øget refleksion. Vi vurderer, at kriteriebaserede feedback-vejledninger og rubrics har højnet de studerendes tryghed og øget kvaliteten af de-res opgavebesvarelser. Vi anser det som nødvendigt for gennemførelse af peer feedback, at de komplicerede processer ved peer feedback understøttes af et stabilt og velfungerende digitalt peer feedback-værktøj.

Sammendrag Denne artikkelen undersøker endringer i tilnærmingen til matematikkfaget i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningene fra 2010 til 2017. Mens retningslinjene fra 2010 hadde fokus på at grunnskolelærerstudentene skulle utvikle undervisningskunnskap i matematikk, ser det i retningslinjene for de nye femårige grunnskolelærerutdanningene ut til å være et sterkere fokus på at grunnskolelærerstudentene skal få opplæring i å utføre noen sentrale deler av matematikklærerarbeidet. En slik dreining fra undervisningskunnskap i matematikk til kjernepraksiser i matematikklærerarbeidet gjenspeiler en tilsvarende dreining av fokuset i den internasjonale forskningen på lærerutdanning. I denne artikkelen analyserer vi læreplantekstene og endringene i disse, før vi diskuterer mulige implikasjoner for grunnskolelærerutdanningen med utgangspunkt i eksempler fra et pågående forskningsprosjekt.

I efterkrigstiden stod forestillingen om et fremadskridende velfærdsprojekt stærkt i Skandinavien. Det var underforstået, at et klogt og demokratisk velfærdsprojekt ville profitere af nationalstaternes gavmilde forsknings- og uddannelsespolitik. Gennem de seneste årtier har en lang række reformer og omstillinger imidlertid rokket ved forståelsen af mål og midler for det fremadskridende velfærdsprojekt. De massive investeringer i forskning og uddannelse er afløst af moderne kapitalistiske rationaler, som opfordrer forskere som lægmænd til at integrere faglighed, initiativ og autonomi i innovative omstillinger, der kan skabe mere værdi ved brug af færre ressourcer (Boltanski & Chiapello, 2005). Omstillingerne har særligt præget den offentlige sektor i form af en række reformer: strukturreformer, velfærdsreformer, kvalitetsreformer osv. Den offentlige sektor brydes ned og genopfindes i nye former, hvor det kan være svært at genfinde det moderne fremadskridende velfærdsprojekt. Helhed og sammenhænge mellem demokratiske livsformer, retfærdighed og velfærd er sat under pres - i nogle sammenhænge måske endda helt forsvundet. Eksempelvis udvikles velfærdsinstitutioner gennem organisatoriske koncepter, rutiner og retningslinjer (såsom LEAN og varianter af New Public Management), der ikke nødvendigvis bygger på eller forholder sig til demokratiske modeller eller direkte kobler eller inddrager brugerperspektiver. Ofte er omstillingerne begrundet i forventninger om øget effektivitet eller øget innovations- og udviklingspotentiale. Større omstillinger begrundes sjældent med forventninger om øget læring, myndighed eller retfærdighed. Fra nyere sociologisk forskning lyder der advarsler om, at de hyppige reformer og hastigheden i de samfundsmæssige omstillingsprocesser øger almindelige menneskers fremmedgørelse over for sig selv, hinanden og det sociale liv (Rosa, 2014). Samtidig peger nyere skandinavisk aktionsforskning på, at de moderne vestlige samfunds sociale, økonomiske og økologiske kriser har betydning for samfundets evne til at forny og bevare kulturelle og samfundsmæssige vilkår for liv og trivsel og derfor netop kalder på udvidet social ansvarlighed og refleksion blandt almindelige mennesker (Gunnarsson et al., 2016). Forskningsstrategier i de skandinaviske lande begrundes blandt andet med, at forskning forventes at bidrage til udviklingen af moderne fremadskridende velfærd og demokrati, menneskerettigheder og social retfærdighed (Forsk 2025). I dette nummer af Forskning og Forandring er vi optaget af at få et indblik i forskningens rolle i udviklingen af kultur og samfund. Kan og bør forskningen gå mere aktivt ind i rollen som mulig faciliterende bidragyder til demokratiserende samfundsudvikling? Og i så fald hvordan?

Empowerment er blitt et nøkkelord i norsk rusbehandling, og i denne artikkelen utforskes innsattes erfaringer med selvbestemmelse og brukermedvirkning i behandlings- og rehabiliteringsprosesser. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer med mannlige innsatte ved fem norske rusmestringsenheter. Analysen viste tre ulike typer enheter: «Slusa», «Kollektivet» og «Venterommet». Innsatte ved «Slusa» og «Kollektivet» opplevde medbestemmelse i de individuelle endringsprosessene, men kun innsatte ved «Kollektivet» opplevde dette også i gruppeprosessene. Ved sistnevnte bidro felles mål, tett felleskap, tydelige normer og organisatoriske strukturer til å gi ansatte økt makt og innsatte større autonomi. At «Venterommet» hverken tilbød behandling eller rehabilitering, viser imidlertid at det politiske målet om å sikre innsatte rusbrukeres tilgang til rettighetsfestede velferdstjenester som ytes iht. empowerment-prinsipper fortsatt ikke er realisert for alle.

Hele 50% av de lærerne som underviser i faget Kunst og håndverk i grunnskolen har ingen studiepoeng i faget. Det er et svakere resultat enn for 20 år siden, og da er det nærliggende å tro at det svake resultatet skyldes mangel på utdannede lærere i faget. Men slik er det ikke. I spørreundersøkelsen som blir presentert i denne artikkelen oppgir de som utdannet seg til faglærere i design, kunst og håndverk i perioden 2008-2018, at det er vanskelig å få ansettelse i skolen. Og dersom de får jobb i grunnskolen, så viser under­søkelsen at de ofte settes til andre oppgaver enn å undervise i Kunst og håndverk. Når lokale skoleledere unnlater å ansette og bruke kvalifiserte lærere, så får ikke elevene nyte godt av den lærerkompetansen som staten allerede har finansiert utdanningen til. Nøkkelord: Kunst og håndverk, lærerutdanning, lærerkompetanse, skoleledere, ansettelse, grunnskolen

Artikkelen bygger på et tidagers feltarbeid i en barnehage som undersøker samspillet mellom foreldre og ansatte i bringe- og hentesituasjoner. Inspirert av Goffmans teorier om rammer kaster artikkelen lys over hvilke rammer som preger hverdagsmøtene, og det diskuteres om foreldre tilbys tilstrekkelig med voksenrammer i hverdagsmøtene. Hverdagsmøtene var i dette materialet ofte preget av en barneramme i tillegg til blandede rammer som skulle passe både barn og foreldre. Rene voksenrammer, som Rammeplan for barnehagen ser ut til å forutsette, var mindre fremtredende. Det beskjedne omfanget av eksklusive voksenrammer sees i sammenheng med diskursen om det medvirkende barnet, og ikke bare antall ansatte og materielle rammer. Funnene gir grunn til å diskutere om alle parter får medvirkningsbehovene sine godt ivaretatt. Indirekte og ritualiserte kommunikasjonspraksiser vil også i liten grad ruste barnehagelæreren på mer utfordrende foreldresamtaler som jf. tidligere forskning har vært et problem. Nøkkelord: Barnehage, uformelt foreldresamarbeid, foreldremedvirkning, rammer

Det er mange dugande lingvistar i Noreg og i nabolanda, og mange skriv mykje bra. Det er likevel slik at somme mest berre gjev ut stoff på engelsk. Eg og mange med meg ynskjer at norsk lingvistisk fagspråk skal utvikle seg i takt med faget sjølv, og meiner at Norsk Lingvistisk Tidsskrift er ein ypparleg stad der dette kan skje. Difor oppmodar eg dykk alle til å sende inn artiklar. Det er òg mogleg å foreslå temanummer. Ei blanding av temautgåver og opne utgåver gjer tidsskriftet til ein spanande plass for lingvistikk med mange perspektiv.

FormAkademisk sender i disse dager ut brev om finansiell støtte for de kommende årene til institusjoner som i stor grad bruker tidsskriftet som publiseringskanal. FormAkademisk er det eneste vitenskapelige tidsskriftet i Norden som publiserer artikler innen alle de fagområder som Profesjonsråd for designutdanning og Profesjonsråd for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning i Universitets- og høgskolerådet (UHR) dekker. I tillegg publiserer FormAkademisk artikler innen designdidaktikk fra barnehage til doktorgrad. Profesjonsråd for designutdanning sin støtte, som ble vedtatt på deres møte 13.oktober 2008 var svært viktig under etableringen av tidsskriftet og i prosessen mot vitenskapelig godkjenning på nivå 1 i 2008 og når tidsskriftet nå feirer sitt 10-års jubileum er støtten minst like viktig. FormAkademisk er også blitt nominert av Profesjonsråd for designutdanning til nivå 2 i Norsk vitenskapsindeks (NVI).

INTRODUCTION - Parents are often warned about the negative consequences of drinking alcohol in the presence of their children, while surveys indicate that children fairly often see their parents drink and also being drunk. We applied a mixed method approach to explore attitudes towards parents’ drinking in the presence of their children, using (1) survey and (2) focus group data. In the analysis of the focus group data, we also addressed which consequences of parents’ drinking the participants emphasised, and how they reasoned for their opinions. The results were merged in order to compare, contrast and synthesise the findings from both data sets. METHODS - The data stem from a web survey among 18-69-year-old Norwegians (Study 1, N=2171) and from focus group interviews with 15-16-year-olds and parents of teenagers (Study 2, 8 groups, N=42). RESULTS - In both data sets, drinking moderately in the presence of children was mostly accepted, but attitudes became more restrictive with an increased drinking frequency and with visible signs of intoxication. The results from Study 2 showed also that definitions of moderation varied and that the participants used contextual factors such as atmosphere and occasion to define when drinking was acceptable and when it was not. In reflections on the importance of moderation, they emphasised parental responsibility for the family as a unit and parents’ immoderate drinking as posing a risk to children’s safety. The participants also underlined the importance of parental drinking in the alcohol socialisation process. CONCLUSION - Parents’ drinking in the presence of children was generally accepted as long as the drinking was moderate. The focus group data showed that definitions of moderation varied, and that social context also was used to define moderation.

Formålet med artiklen er at sætte fokus på forholdet til kroppen, tabu og renlighed ud fra kendskabet til vikingetids- og middelalderlatriner og at efterprøve fortærskede teorier om, at man skulle have gået rundt i sit eget skidt.

Høj kvalitet og forskningsbaseret undervisning for at sikre studerendes engagement og præstation i den afsluttende eksamen er højt på universiteternes dagsorden. Formålet med dette interventionsstudie var at designe og teste en fag-koordineringsmodel, som aktivt integrerer de forskellige uddannelseselementer og dermed ideelt styrker muligheden for de studerendes dybdelæring og performance ved den afsluttende eksamen. Både kvalitative og kvantitative data indikerer positive virkninger af relationel koordinering i kursusplanlægningen. De kvalitative data påpeger overordnet tilfredshed blandt undervisere og studerende med indsatsen omkring relationel fagkoordinering, og kvalitative udsagn fra eksaminatorer samt kvantitative data peger på, at de studerende klarer sig bedre i deres afsluttende eksamen sammenlignet med studerende fra tidligere år. High-quality and research-based teaching that stimulates student commitment and performance in the final exam is high on the university agenda. The purpose of this intervention study was to design and test a course co-ordination model, which integrates the various/sub-course elements and thereby ideally strengthens the possibility of deep learning and high performance. Both qualitative and quantitative data provide indications of the positive impact of relational coordination in course planning. Qualitative data indicate overall satisfaction with the intervention among lecturers and students, and the qualitative data from examiners together with quantitative data show that the students perform better in their final exam as compared to student performance from previous years.

FormAkademisk – forskningstidsskrift for design og designdidaktikk fyller 10 år omtrent på denne tida. I 2017 feira vi 10. årgang og i år er det 10 år siden den første redaksjonen starta sitt arbeid.

Artikkelen har begynnaropplæring i teikning som tema. Ved å studere fagstoff om teikneopplæring nytta ved norske grunnskulelærarutdanningar, utviklar denne teksten tre ulike teoretiske kategoriar som skildrar teiknemetodiske tilnærmingar. Kategoriane er forma med støtte frå lese- og skriveopplæringsfeltet og omgrepa analytiske og syntetiske tilnærmingar, samt kunnskapsteoretiske og læringsteoretiske posisjonar. I tillegg blir omgrepet progresjon ved Ralph Tyler (1948) nytta for å utdjupe det som kjem fram. Bidraget er meint å vere ein forsiktig start på å utvikle ei teikneteoretisk plattform til støtte for dei institusjonane som utdannar lærarar for dei minste i skulen.

The purpose of this research is to investigate Concept cartoons as a teaching method in natural science in teacher education. We explore how Concept Cartoons influence and support the learning of natural science. In recent years, it has become clearer that systematic facilitation of reflection and discussions on a topic increases students’ understanding and learning. In this study, we examined how 29 teacher students experienced the use of concept cartoons in natural science. The empirical data covered two individual reflection notes and a group report including descriptions and reflections on the period of practice. We used qualitative and quantitative methods for analysis. The students experienced a need for learning to argue and to reflect, and they needed both these techniques and central scientific concepts to utilize the Cartoons. Our results show that the Cartoons supported variation in teaching

Dette nummeret er særs innhaldsrikt. Fyrst vil eg fortelje at Norsk Lingvistisk Tidsskrift no har innført ei nyvinning: tætter (brukt i norsk sidan norrøn tid). Dette er småstykke som er vitskaplege, men som har eit smalare fokus enn større artiklar. Dei motsvarar på mange måtar det som i engelskspråklege tids-skrift ofte vert kalla squib. Ordet squib har fleire originaltydingar, og ei av dei er ’smedevise’. Dette er òg ei av tydingane til tått, slik det t.d. kjem fram i ei færøysk-dansk ordbok. Men ein tått kan òg vere ei kort historie eller artikkel, og det er sjølvsagt slike tætter vi kjem til å finne i NLT. Vi har to tætter denne gongen, og dei handlar om det same temaet: verb på tredje plassen i setninga. Marit Julien skreiv den fyrste, som vart lesen av Björn Lundquist, som så vart inspirert til å skrive sin eigen.

Substance treatment units in Norwegian prisons - humane and exceptional?

Not Available.

FormAkademisk was invited to the Design Journal Editors' Meeting at the College of Design, Architecture, Art, and Planning (DAAP), University of Cincinnati in late October, as the only design research journal from the Nordic region. The meeting was organized in advance of the International Association of Societies of Design Research (IASDR) 2017 conference. Liv Merete Nielsen, who initiated the creation of FormAkademisk and has been a Section Editor since the start-up and I, who have been the Editor-in-Chief for the entire period, travelled to the meeting. FormAkademisk was in good company - among the others invited, we can mention the American Design Issues and the British Design Studies, both of which are at Level 2 of the Norwegian Science Index - NVI. Other reputable journals invited were the International Journal of Design from Taiwan, She Ji - The Journal of Design, Economics, and Innovation from Tongji University in Shanghai, China, Design and Culture from the United States, Co-Design from the United Kingdom, Information Design Journal published in the Netherlands with an international editorial board, Journal of Design, Business & Society with an international editorial board, the French Sciences du Design and Visible Language published at the University of Cincinnati, USA who hosted the meeting. First, we warmed up by describing each journal's editorial profile. For FormAkademisk we emphasized that we have two equal focuses – research in design, but also research in design education for the general public. This combination seems to be unique internationally. Common issues we discussed further were challenges with the quality of submitted articles and obtaining qualified peer reviewers. We also discussed whether we would agree on a common understanding of what it means to be included as an author of an article. Based on the discussions, FormAkademisk comes well prepared compared to the other internationally leading design research journals. After the meeting in Cincinnati, there have been lively discussions on email between those invited to the Design Journal Editors' Meeting in Cincinnati in October. We look forward to the next meeting to discuss common challenges for research journals in design and design education, especially in connection with the largest international design research conferences. We also want workshops in peer review and article writing. A common issue for the journals is finding good peer reviewers who can review the articles. We therefore encourage anyone who is asked to say yes. Keep in mind that for each article you submit for review, there are two peer reviewers who stand up for you!

In the 1970s, Sweden and Finland abandoned the system of seminars for folk school teachers and incorporated all teacher education into the system of higher education. The visions behind the new education, as well as the original plans for its structure, were similar in both countries, but the outcomes were different. Finland managed to a greater extent to implement an academic teacher education located at universities, while the Swedish solution was deemed unsatisfactory by many actors, leading to several new reforms in the following decades. This can be explained by the different nature of the conflicts surrounding the reforms in Sweden and Finland. In Finland, the early 1970s was a period of intense left-right polarisation, followed by attempts to depoliticise teacher education. In Sweden, the vision of an academic teacher education met successful resistance from regional actors, resulting in the preservation of much of the old seminar system under the guise of small teacher education colleges.

Samdanning (et sammensatt substantiv med suffiks avledet til adjektiv) og perfektum partisipp har stort sett samme morfofonologiske realisering av sitt suffiks. Det gjør at det er naturlig å sammenligne disse konstruksjonene nøyere med tanke på andre likheter. Samdanning er lite studert og kartlagt i nordisk språkvitenskap, mens det finnes en del påstander i internasjonal litteratur om fenomenet. Artikkelen undersøker hvorvidt samdanning er marginalt eller produktivt og om det har komposisjonell semantikk. Empirien hentes fra korpus og ordbøker, og det vises at samdanning er både produktivt og komposisjonelt. De spesielle egenskapene til samdanning (spesielt at de må inngå i et uavhendelig eierforhold med en unevnt eier) brukes til å støtte en analyse av samdanning og perfektum partisipp der de er resultatet av samme grammatiske prosess.

Interest in open access (OA) to scientific publications is steadily increasing, both in Norway and internationally. From the outset, FORMakademisk has been published as a digital journal, and it was one of the first to offer OA in Norway. We have since the beginning used Open Journal Systems (OJS) as publishing software. OJS is part of the Public Knowledge Project (PKP), which was created by Canadian John Willinsky and colleagues at the Faculty of Education at the University of British Columbia in 1998. The first version of OJS came as an open source software in 2001. The programme is free for everyone to use and is part of a larger collective movement wherein knowledge is shared. When FORMakademisk started in 2008, we received much help from the journal Acta Didactic (n.d.) at the University of Oslo, which had started the year before us. They had also translated the programme to Norwegian. From the start, we were able to publish in both Norwegian and English. Other journals have used FORMakademisk as a model and source of inspiration when starting or when converting from subscription-based print journals to electronic OA, including the Journal of Norwegian Media Researchers [Norsk medietidsskrift]. It is in this way that the movement around PKP works and continues to grow to provide free access to research. As the articles are OA, they are also easily accessible to non-scientists. We also emphasise that the language should be readily available, although it should maintain a high scientific quality. Often there may be two sides of the same coin. We on the editorial team are now looking forward to adopting the newly developed OJS 3 this spring, with many new features and an improved design for users, including authors, peer reviewers, editors and readers.

For the past few decades, enterprise education has been on the educational agenda. Though it is being pushed by EU and the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) policy, as well as national policy in the Nordic countries, there are still questions regarding the implementation and nature of enterprise education. Since developing students’ enterprise is a cross-curricular goal, in educational systems that are based on subject division, a better understanding of enterprise within the context of different school subjects is of importance. The school subject sloyd has repeatedly been highlighted as being well suited for enterprise education. This article focuses on outlining how enterprise education can be understood in the context of sloyd education from a theoretical perspective. The article is based on comparison between research literature and policy documents on enterprise on the one hand, and sloyd educational theory on the other. The main sloyd theoretical points of departure are the principle of areas of interest, the holistic sloyd process and sloyd as a holistic activity system. In addition to contributing to the research on enterprise, the article therefore contributes to the understanding of educative sloyd in contemporary society from a theoretical perspective, also pointing towards implications for teaching practice. Examining sloyd from the perspective of enterprise develops an understanding of how sloyd can contribute to solving contemporary challenges in education. The results highlight the importance of the holistic sloyd process as a prerequisite for enterprise education through sloyd. Basing teaching on areas of interest is a means for enterprise education to unfold in sloyd teaching. Paying attention to the forms of decision making pupils are involved in, as well as handling uncertainty and risk are also highlighted.