Search

Hensikten med denne studien er å belyse hvordan lærere praktiserer og erfarer svømmeopplæringen på 4. trinn. Prosjektets problemstilling lyder derfor følgende: «Hvordan samsvarer lærerens praksis med kompetansemålet i svømmeopplæringen på 4. trinn?» Studien har en kvalitativ tilnærming bestående av dybdeintervju og observasjon av to kroppsøvingslærere i Osloskolen. Oppgavens teoretiske fundament er forankret i Pierre Bourdieus teori om Habitus, Kapital, Felt og Doxa og John Goodlads læreplanteori, samt tidligere forskning og egne observasjoner og tolkninger. Studiens samlede resultater peker på flere faktorer som er av betydning for lærerens praksis, og at det finnes flere måter å praktisere svømmeopplæring på som bidrar til høy måloppnåelse av kompetansemålet. Resultatene i denne studien viser at en mulig forklaring til et høyt antall svømmedyktige elever etter utgangen av fjerde klasse, kan ses i sammenheng med lærerens kompetanse, tidligere erfaringer, interesse og kunnskap. Dette kan videre ses i sammenheng med skolens prioritering av ressurser i svømmeopplæringen, som viser til tilstrekkelig tilgang på ressurser som blant annet tilgang på basseng, tid i basseng og antall lærer per elev. I tillegg har skolene de siste årene valgt å ansette lærere med minst tre år relevant utdannelse innen kroppsøving, samt innført svømming på flere trinn etter at fagfornyelsen trådte i kraft. Sett i lys av dette kan det virke som kampen om feltet på informantenes skoler har tiltatt. Lærerens ulike erfaringsbakgrunn viser seg å ha størst betydning i arbeidet med kompetansemålet og den obligatoriske ferdighetsprøven og de andre seks øvelsene. Begge informantene i studien mente at ordlyden som benyttes i læreplanen er misvisende, og ved å prøve ordet «prøve» vil det bidra til å elevene blir nervøse og i verste fall ikke vil delta i undervisningen. I arbeidet med kompetansemålet viser funnene at informantene har en felles oppfatning om hvilken utfordring som er fremtredende i opplæringen. Utfordringen baserer seg på elever som ikke følger den tiltenkte progresjonen, og i dette arbeidet trekkes hjem-skole samarbeidet frem som en utslagsgivende faktor. The purpose of this study is to examine the teacher's practice and experiences with swimming instruction in 4th grade. The title of this master's thesis is Swimming instruction in school - an important arena, and aims to answer the problem: "How does the teacher's practice correspond with the competence goal in the swimming instruction in 4th grade?" The study has a qualitative approach consisting of in-depth interviews and observation of two physical education teachers at the Oslo School. The theoretical foundation of the thesis is rooted in Pierre Bourdieu's theory of Habitus, Capital, Field and Doxa and John Goodlad's curriculum theory, as well as previous studies and own observations and interpretations. The study's overall results point to several factors that are important for the teacher's practice, and that there are several methods of practising swimming instruction related to high goal achievement of the competence goal. The study shows that there is a large correlation between the teacher's competence, previous experiences, interest and knowledge and the number of able-bodied students after the end of 4th grade. This can be seen in connection with the school's prioritization of resources in swimming instruction, which refers to sufficient access to resources such as access to the pool, time in the pool and the number of teachers per students. In addition, schools have in recent years chosen to employ teachers with at least three years of relevant training in physical education, as well as introduced swimming at several stages after the subject renewal came into force. Considering this, it may seem that the battle for the field in the informant's schools has intensified. The teacher's different backgrounds of experience prove to be most important in the work with the competence goal and the compulsory skill test and the other six exercises. In the work with the competence goal, the findings show that the informants have a common perception of the challenge that is prominent in the training. The challenge is based on students who do not follow the intended progression, and in this work, the home-school collaboration is highlighted as a decisive factor.