Search

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å sammenfatte forskning som belyser hvordan sykepleier kan inkludere barn som er pårørende til foreldre som er innlagt på en institusjon på grunn av en alvorlig psykisk lidelse. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie hvor vi tar i bruk allerede eksisterende fag- og forskningskunnskap for å svare på problemstillingen. I databasene Cinahl, Idunn og Google Scholar fant vi seks studier som var relevante for vår oppgave. Vi har anvendt både kvalitative og kvantitative forskningsartikler. Pensumlitteratur, relevante rapporter, og andre fagbøker er også brukt for å belyse temaet. Resultat: Gjennom forskningen kommer det frem at sykepleiere opplever arbeidet med barn som pårørende av en psykisk syk forelder som en viktig og stor oppgave, men at kunnskapshull i dette temaet gjør det utfordrende for dem. Sykepleiere mangler ressurser og klare rammer for hvor mye tid de skal bruke på barn som pårørende i en hektisk arbeidshverdag. Konklusjon: For at sykepleier skal kunne klare å inkludere barn som pårørende er det nødvendig at personalet har nok kunnskap, tid og ressurser. Det er viktig å skape en god relasjon og dialog mellom sykepleier og barn for å kunne mestre dette arbeidet

Bakgrunn og formål Formålet med studiet har vært å få økt kunnskap rundt karriereveiledningsarbeidet jobbspesialister i NAV gjør med ungdom med psykiske lidelser. Problemstilling og forskningsspørsmål Med utgangspunkt i bakgrunn og formål, er problemstillingen i oppgaven «Hva er jobbspesialistene i NAV opptatt av i karriereveiledningsarbeidet?» Forskningsspørsmålene relaterer seg til den karriereteoretiske forståelsen rundt jobbspesialistenes karriereveiledningsarbeid med ungdom med psykiske lidelser, og sentrale suksessfaktorer i inkluderingsarbeidet. Metode og utvalg For å få svar på denne problemstillingen og forskningsspørsmålene har det blitt gjort en kvalitativ studie med individuelle intervjuer av 5 jobbspesialister og IPS-veiledere i NAV. Informantene ble hentet inn gjennom et strategisk utvalg. Datamaterialet har blitt analysert gjennom systematisk tekstkondensering, og oppgaven er forankret i hermeneutikk og sosialkonstruktivisme som vitenskapelig tilnærming. Gjennom analysen kom jeg frem til fire hovedfunn: - Relasjonsbygging med deltaker - Jobbspesialistens arbeid med arbeidsgivere - Tverrfaglig samarbeid - Oppfølging av deltaker Resultater og konklusjon Jeg presenterer funn som jeg drøfter mot aktuell teori og forskning. Resultatene viste lite variasjon i hva jobbspesialistene var opptatt av og hva som var sentrale suksessfaktorer. Mye av karriereveiledningsarbeidet jobbspesialistene gjør kan forstås ut ifra utviklings- og læringsparadigmet, men har flere elementer som kjennes igjen i det logisk-positivistiske paradigmet og det konstruktivistiske paradigmet.

Bachelor i straffegjennomføring

Masterstudium i organisasjon og leiing, helse – og velferdsleiing, Høgskulen på Vestlandet Hensikten med denne studien var å utforske hvilke erfaringer ansatte i sykehjem og sykehus har rundt samarbeid om eldre pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblem. Temaet er valgt fordi flere pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblem får plass i sykehjem enn tidligere, noe som har ført til økt spesialisering i en del sykehjem og større behov for samarbeid mellom tjenestenivåene om pasientgruppa. Dette er et kvalitativt studie basert på intervju av sykepleiere som arbeider i sykehjem og spesialisthelsetjeneste for å få vite hvilke erfaringer de har om samarbeid mellom tjenestenivåene når det gjelder pasientgruppa. Informasjonen fra sykepleierne blir belyst gjennom teorier om institusjonelt perspektiv, samhandling og samstyring. Funn i studien viser at det er flere faktorer som påvirker samarbeidet rundt pasientene. Det er stor forskjell på hvordan kommunene organiserer tjenestene til pasientgruppa. Noen har sykehjemsplasser som er lagt til rette for pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblem, i andre kommuner får de plass i ordinære sykehjemsavdelinger. Studien viser også at det er forskjell på kompetansen mellom tjenestenivåene. I spesialisthelsetjenesten er kompetansen på feltet god, mens i kommunene er det lite formell kompetanse på rus og psykiske lidelser, og erfaringen med pasientgruppa varierer. Det kommer fram at fysiske møteplasser, kompetanse på faget og interesse hos personalet for å jobbe med pasientgruppa er fremmende for godt samarbeid. Mangel på kompetanseheving i takt med økning av eldre med psykiske lidelser og/eller rusproblem i sykehjem og at en har ulike lovverk å anvende i behandling av pasientene trekkes fram som utfordringer. Koronapandemien har gjort utslag på samarbeid mellom tjenestenivåene ved at det i starten av pandemien ser ut til å ha vært en nedgang i henvisninger til spesialisthelsetjenesten og at en i begynnelsen reduserte fysiske møteplasser til et minimum, og erstattet mye av det med telefonoppfølging og digitale møter. For å sikre godt samarbeid mellom tjenestenivåene er det avgjørende at en har fysiske møteplasser og god dialog mellom aktørene slik at en sikrer at en er enige om hvordan en skal jobbe. Målrettet kompetanseheving innenfor feltet rus og psykiatri, og en videreutvikling av bruken av IKT –verktøy i samhandlingen er viktige satsingsområder framover. MR691

Innledning Psykiske lidelser som depresjon, angstlidelser, schizofreni, og bipolar lidelse er blant de vanligste årsakene til ikke-dødelige helsetap og tapte leveår i Norge. Tapte leveår har hovedsakelig sammenheng med forekomst av fysiske helseproblemer som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, kreft, og kronisk obstruktiv lungesykdom. Mange mennesker med psykiske lidelser er mindre fysisk aktive, spiser mindre fiber og frukt og mer mettet fett og røyker mer enn personer uten psykiske lidelser. Tiltak for å fremme sunne levevaner kan redusere risiko for fysiske helseproblemer generelt, men vi vet ikke om de kan være til nytte for personer med psykiske lidelser. Formålet med denne oversikten over systematiske oversikter var å svare på spørsmålet «Hvilken effekt har helsefremmende og forebyggende tiltak som røykeslutt, økt fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og et lavere alkoholforbruk på den somatiske og psykiske helsen og livskvaliteten til personer med en allerede etablert psykisk lidelse, sammenlignet med kun forebyggende råd om levevaner?» Spørsmålet ble fremmet av Kreftforeningen til åpen forslagsrunde og spørsmålet ble prioritert i prioriteringsforumet. Metode Vi søkte systematisk etter litteratur i åtte elektroniske databaser. To personer gikk uavhengig igjennom titler og sammendrag, valgte ut systematiske oversikter fra fulltekstartikler, og vurderte kvaliteten på de inkluderte oversiktene. En person trakk ut data fra oversiktene og en annen person verifiserte datauttrekkingen. Vi oppsummerte relevante resultater for spørsmålet fra hver enkelt oversikt. Vi vurderte tilliten til hvert effektestimat med GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation) og presenterte resultatene i tekst og tabeller. I GRADE‐systemet betyr høy kvalitet at vi har stor tillit til at effektestimatet ligger nære den sanne effekten. Middels kvalitet betyr at effektestimatet sannsynligvis nær den sanne effekten, men det er også en mulighet for at den kan være forskjellig. Lav kvalitet betyr at den sanne effekten kan være vesentlig ulik effektestimatet. Svært lav kvalitet betyr at vi har svært liten tillit til att effektestimatet ligger nær den sanne effekten. Resultat Vi fant ni systematiske oversikter som vi vurderte å ha høy kvalitet. Oversiktene inkluderte til sammen 153 primærstudier, hvor majoriteten var randomiserte kontrollerte forsøk. Vi delte, etter forfatternes beskrivelser, opp populasjonene slik: personer med alvorlig psykisk lidelse eller psykisk lidelse, personer med psykisk lidelse og risiko for, eller med, diabetes type 2, personer med depresjon og personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse. Ingen av oversiktene hadde som uttalt formål å sammenligne de forebyggende tiltakene direkte med kun forebyggende råd om levevaner. Personer med alvorlig psykisk lidelse Fire systematiske oversikter inkluderte personer med alvorlig psykisk lidelse. Formålet med tre av oversiktene var å vurdere tiltak for å fremme endring av fysisk aktivitet og kosthold, og en oversikt vurderte kun tiltak for å fremme fysisk aktivitet. En av oversiktene rapporterte tall på livskvalitet. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var 0,64 med et 95 % konfidensintervall på 0,35 til 0,92, det vil si moderat effekt. To oversikter rapporterte standardiserte gjennomsnittsforskjeller på symptomer på depresjon basert på forskjellige spørreskjemaer med ulike skalaer, henholdsvis 0,84 med et 95 % konfidensintervall på 0,49 til 1,18, og -0,95 med et 95 % konfidensintervall på -1,90 til -0,0. Resultatene representerer en stor effekt på bedring av symptomer, men det er stor usikkerhet knyttet til disse resultatene. En av oversiktene rapporterte tall på psykotiske symptomer ved schizofreni. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var 1,0 med et 95 % konfidensintervall på 0,37 til 1,64, det vil si stor effekt på bedring av symptomer. Vi vurderte vår tillit til effektestimatene for alle disse utfallene til lav. En oversikt evaluerte effekt av tiltak på livskvalitet og etterlevelse av medisinering men rapporterte ikke tall, og vi er usikre på effekten. En oversikt hadde til hensikt å evaluere effekt av tiltakene på insidens av hjerte- og karsykdom, men ingen av de inkluderte studiene rapporterte på dette utfallet. Personer med psykiske lidelser med diabetes type 2 eller risiko for diabetes type 2 To oversikter inkluderte personer med psykiske lidelser og risiko for diabetes type 2, eller med diabetes type 2. Den ene oversikten evaluerte tiltak for å fremme sunne levevaner mht. kosthold og/eller fysisk aktivitet og rapporterte tall på symptomer på depresjon. Den standardiserte gjennomsnittsforskjellen var -0,16 med et 95 % konfidensintervall på -0,27 til -0,06 (en liten reduksjon av symptomer). Vi vurderte vår tillit til effektestimatet til lav. Den andre oversikten hadde som formål å evaluere tiltak for å fremme mestring på dødelighet og opplevd livskvalitet, men fant ikke studier som rapporterte på disse utfallene. Personer med psykiske lidelser En systematisk oversikt inkluderte personer med psykiske lidelser og evaluerte internett-baserte tiltak for å fremme fysisk aktivitet. Forfatterne rapporterte tall fra to studier hvor effektstørrelsen var henholdsvis 0,07 (liten eller ingen effekt) og 0,67 (moderat effekt, bedring av symptomer). Konfidensintervall var ikke rapportert. Vi vurderte vår tillit til effektestimatet til lav. Personer med depresjon En systematisk oversikt inkluderte personer med depresjon og evaluerte internet-baserte tiltak for å støtte endring av levevaner. Forfatterne rapporterte på symptomer på depresjon, men rapporterte ikke tall for alle inkluderte studier, og vi vurderte vår tillit til effektestimatene til svært lav. Personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse En systematisk oversikt inkluderte personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse og evaluerte tiltak for å fremme sunne levevaner mht. røyking, fysisk aktivitet, kosthold og vekt. Forfatterne rapporterte på psykotiske symptomer, men rapporterte ikke tall, og vi er usikre på effekten. Diskusjon De inkluderte systematiske oversiktene dekket flere ulike psykiske lidelser. Selv om det mangler en enhetlig definisjon på og enighet om begrepet «alvorlig psykisk lidelse», har vi valgt å forholde oss til de begrepene som forfatterne av de inkluderte oversiktene har brukt for å beskrive populasjonene de har inkludert. Tiltakene var rettet mot en eller flere levevaner, oftest fysisk aktivitet og kosthold, og tiltakene ble gitt individuelt eller i gruppe. Innholdet var basert på veiledning og støtte til endring, og trening hvis rettet mot fysisk aktivitet. Oversiktene rapporterte enten ikke hva tiltakene ble sammenlignet med, eller de ble sammenlignet med standard, ingen, eller annen behandling. Vi fant ikke oversikter som sammenlignet tiltakene direkte med kun forebyggende råd om sunne levevaner, som inklusjonskriteriene spesifiserte. Vi valgte likevel å ta med systematiske oversikter med studier som sammenlignet med standard behandling, andre tiltak, eller ingen tiltak. Særlig sammenligning med standard behandling kan være relevant, men siden sammenligning ikke alltid ble rapportert i detalj valgte vi også å ta med sammenligning med andre tiltak, eller ingen tiltak. Dette er en endring fra protokollen. Vi mener imidlertid at det er nyttig å gjøre rede for de studier og resultater som finnes på effekter av tiltakene. Av de primære utfallene dødelighet, sykelighet, livskvalitet og bruk av medisiner var det kun livskvalitet som hadde tilstrekkelig god dokumentasjon. Mesteparten av dokumentasjonen gjaldt det sekundære utfallet psykisk helse. Oversikter over systematiske oversikter oppsummerer kunnskap om bredere spørsmål, f. eks. effekter av et bestemt tiltak eller lignende tiltak i flere populasjoner. Dette er en fordel innenfor et felt som psykisk helse som omfatter personer med ulike diagnoser, og hvor flere utfall er aktuelle. Tilnærmingen er systematisk, standardisert og transparent. Ulemper kan være at det ikke er full overensstemmelse mellom spørsmålet og inkluderte oversikter, at informasjon går tapt i oppsummering av primærstudier, og at nyere studier ikke er rukket å bli inkludert i systematiske oversikter slik at ikke hele kunnskapsgrunnlaget blir vurdert. Vi fant ikke dokumentasjon om effekter av tiltakene på dødelighet og sykelighet. Randomiserte kontrollerte studier med store utvalg og lang oppfølgingstid er nødvendige for å dokumentere effekter på disse utfallene. Det er trolig at multisenterstudier som involverer store forskningsmiljøer har størst sannsynlighet for å kunne rekruttere tilstrekkelig et antall deltakere og minimere risiko for systematiske skjevheter i studier. Konklusjon Forebyggende tiltak for å fremme sunne levevaner hos personer med psykiske lidelser kan muligens føre til bedre livskvalitet og bedring av symptomer på depresjon sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling. Det er usikkert om tiltakene reduserer psykotiske symptomer eller gir bedre etterlevelse av medisinering, sammenlignet med vanlig, annen eller ingen behandling. Vi vet ikke om tiltakene påvirker sykelighet og dødelighet. Oversiktene mangler direkte sammenligning av de forebyggende tiltakene med kun forebyggende råd om sunne levevaner, men slike råd kan inngå i standard behandling.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge. En av ti rammes i løpet av et år, og enda flere i løpet av livet (FHI). Hittil er det likevel ingen som har undersøkt hvordan lidelsen omtales i den norske pressen. Denne oppgaven starter dette arbeidet. Undersøkelsen viser hva avisene BT og VG skriver om depresjon i 1996, og sammenlikner resultatet med hva de skriver om samme tema tjue år etter, i 2016. Oppgaven er basert på en kvantitativ innholdsanalyse av alle artiklene avisene publiserte om lidelsen de to siste halvårene i 1996 og 2016. BT og VG er to av de mest leste avisene i Norge. Hvordan de beskriver og fremstiller depresjon, har slik sett potensiale til å påvirke svært mange: Den deprimerte selv, men også hvilke holdninger og handlinger de blir møtt med. Avisene har i den undersøkte perioden måtte tilpasse seg en ny markedssituasjon, med økt konkurranse og synkende lesertall. Avisene er likevel fremdeles viktige agendasettere og sentrale forvaltere av helseinformasjon. En fellesnevner for avisene er at mye av depresjonsstoffet i 2016 flyttes fra ukedagenes nyheter til reportasjene i helgemagasinene. Depresjon og psykiske lidelser har de siste årene fått mye oppmerksomhet i samfunnet. Parallelt med samfunnets ønske om å bekjempe stigmatisering av psykisk syke gjennom det som kalles ‘den nye åpenheten’, fremstiller avisene depresjon som noe mer allment og vanlig i 2016 enn i 1996. Det er de daglige utfordringene og gjøremålene som utløser og påvirker lidelsen, samtidig som avisene oftere forteller leserne hvilke hverdagslige grep de kan gjøre for å unngå å bli deprimert. Den personlige erfaringen kommer også mer i sentrum i 2016 kontra 1996. Men denne undersøkelsen viser også at den deprimerte settes i forbindelse med kriminalitet og fremstilles som en trussel for seg selv og samfunnet – like ofte i 2016 som i 1996. Psykiske lidelser har også vært et politisk tema, da særlig gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse som ble satt i gang i 1999. Men den politiske mediedekningen av depresjon er lite fremtredende. Kritikken, rettighetsperspektivet og stigmatiseringstemaet er også sjeldent tilstede i det daglige nyhetsbildet. Avisene beskriver ikke depresjon som et samfunnsproblem, men som en utfordring som i all hovedsak får konsekvenser for individet alene. Masteroppgave i medievitenskap MEVI350 MASV-MEVI

Avhandlingen tar for seg de rettslige rammene for bruk av isolasjon og manglende psykisk helsehjelp ovenfor psykisk syke innsatte både etter nasjonal og internasjonal rett. Masteroppgave JUS399

Hvilke innvirkninger får mobbeutsatte barn for sin psykiske helse? En stor del av unge i dag, står utenfor arbeidslivet med bakgrunn i psykiske helseplager. Psykiske helseplager som er dokumentert ved legeerklæring fra fastlege. Statistikk gjengitt fra NAV av mottakere som mottar arbeidsavklaringspenger innenfor aldersspennet 18-30 år i 2017, viser at i desember 2017 var det så mange som 20% rapporterer lettere psykiske lidelser. 25,9% rapportere om angst og depressive lidelser og 23,8% omhandler andre psykiske lidelser (nav.no, 2018). Mange er blitt mobbet i barne- og ungdomsskolen. Dessverre har det ikke blitt bedre i videregående skole, og mange klarer ikke å fullføre videregående utdanning. Kanskje det finnes en sammenheng mellom mobbing som barn og psykiske helseplager som ung voksen? Er det slik at de som er utsatt for mobbing får en dårlig psykisk helse og hvordan kan vi som fagpersoner få en dypere forståelse og ytterligere kompetanse om begrepet mobbing og de ringvirkninger mobbingen fører med seg? Masteroppgaven er et litteraturstudie og tar sikte på å definere begrepet mobbing og alvorlige ringvirkninger mobbing kan gi, herunder psykisk helse. Feltet mobbing er stort, og det er forsøkt å trekke ut akkurat den relevante litteraturen som kan være relevant for oppgavens tema.

Bachelor i politiutdanning

Bakgrunn: I senere år har det foregått en omfattende nedbygging av behandlings-og omsorgsinstitusjoner. Dette harblant annet medført at mennesker med rus-og/eller psykiske helseproblemer i større grad enn tidligere bor i egen bolig. Mange opplever utfordringer knyttet til boligforhold.I tråd med sentrale nasjonale føringer og som en følge av at Ila hybelhus ble nedlagt opprettet Velferdsetaten i Oslo kommune (VEL) et eget prosjekt «Booppfølgingsteam». For å bidra til å utvikle kunnskap rundt hvordan man best kan bidra til at beboerne får etablert seg i egen bolig over tid fikk Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Sørøst-Norgeoppdraget med å gjennomføre en evaluering av arbeidet i prosjekt «Booppfølgingsteami VEL». Metode: Evalueringen består av to delstudier. I delstudie en ble det gjennomført individuelle kvalitative intervjuer med 8 personer som mottar tjenester fra Booppfølgingsteamet. I delstudie to er det gjennomført trefokusgruppeintervjuer med fire ansatte fra teamet. Intervjuene av beboerne er transkribert i sin helhet og analysert tematisk. Fra fokusgruppeintervjuene er det utarbeidet et analytisk sammendrag med utgangspunkt i temaer som går igjen i det samlede datamaterialet. Funn: I delstudie en har vi gjennom analysen utarbeidet fire overordnede temaer som. Det første temaet omhandler deltakernes erfaringer knyttet til boforhold og bolig, mens de neste tre beskriver deres erfaringer fra samarbeidet med Booppfølgingsteamet. Det analytiske sammendraget i delstudie to resulterte i fem temaer. De første tre er knyttet til hva de ansatte beskriver som suksessfaktorer og utfordringer i tilbudet de yter. De to siste temaene omhandler teamets verdigrunnlag og de ansattes opplevelse av egen rolle i arbeidet. Konklusjon: Erfaringene fra beboerne og de ansattetyder på at tilbudet er i tråd med teamets mandat og sentrale nasjonale føringer. Teamet yter et variert og helhetlig tilbud, som tar utgangspunkt i den enkeltes behov.Rammene Booppfølgingsteamet jobber under ser ut til å muliggjøre det å jobbe på måter som harmonerer med målgruppas behov. Beboerne gir uttrykk for at Booppfølgingsteamet er viktig for dem. Teamet bidrar i forbindelse med flytting frainstitusjon, men også for at beboerne skal kunne mestre og bo i egen bolig over tid. Booppfølgingsteamet bidrar til stabilitet og trygghet for beboerne som harmye erfaring med det motsatte.

Masteroppgaven består av en artikkel og en refleksjonsoppgave. Gjennomgangstema for oppgaven er holdninger blant sykepleiere i somatiske akuttmottak. Formål: Formålet med studiet er å belyse sykepleiernes holdninger til pasienter med psykiske lidelser. Det vurderes om det er en sammenheng mellom bakgrunnsvariabler og positive eller negative holdninger. Videre diskuteres forskjeller og likheter med andre tilsvarende studier gjort i andre land. Teoretisk forankring: Artikler og litteratur om holdninger basert på Hummelvoll og Tornicrofts definisjoner, samt relevante offentlige dokumenter som omhandler tiltak for å forbedre holdningen til psykisk lidelse. Metode: Studiet er gjennomført som en tverrsnittsundersøkelse ved tre akuttmottak og en intensivavdeling. 294 sykepleiere og spesialsykepleiere ble invitert til å delta. 173 svarte på et spørreskjema Community Attitude toward Mentally Ill (CAMI), samt et skjema med spørsmål om bakgrunn. Resultater: Studien viste at holdningene til pasienter med psykiske lidelser var generelt positive blant respondentene. Det var ingen signifikant sammenheng mellom bakgrunnsvariablene og sykepleiernes holdninger. Respondentene svarte mindre positive på spørsmål som omhandlet lokalisering av psykiatriske behandlingsinstitusjoner i nærmiljøet. Konklusjon: Studien viser at sykepleiere har gode holdninger i møte med mennesker med psykiske lidelser. Mangel på differensiering mellom de forskjellige psykiatriske diagnosene gjorde det vanskelig å svare på noen av spørsmålene. Videre forskning for å finne mulige forklaringer på hva som forårsaker positive og negative holdninger er anbefalt

Jeg ønsket å skrive en oppgave om hvordan det opplevdes å vokse opp med en mamma eller pappa som har en psykisk lidelse. Mitt møte med psykisk sykdom startet med en hemmelighet som ble meg betrodd, og hemmelighet som fenomen er også dette prosjektets omdreiningspunkt. Jeg ønsket å komme nærmere hvorfor det er vanskelig å snakke om psykiske lidelser, og hvilken plass hemmelighetene om dem har i barns oppvekst. Jeg intervjuet tre unge voksne kvinner som alle har en mamma eller pappa med en alvorlig psykisk lidelse. Samtalene hjalp meg videre i utforskningen av hva det vil si at voksne ser og hvordan barn opplever seg sett eller ikke sett, at voksne kan se for lite men også for mye, av hva ansvar er, av barns sårbare tillit, og av språket som holder og deler det vanskelige som noen ganger også er en hemmelighet. Forskningsspørsmålet for denne fenomenologisk orienterte studien er: Hvilken plass har fenomenet hemmeligheter i oppveksten til barn med psykisk syke foreldre? Og hvilke pedagogiske dilemmaer står vi overfor i møte med slike hemmeligheter? Med utgangspunkt i van Manen og Levering (1996) har jeg i litteratur-reviewet utforsket hva en hemmelighet er, hva som skiller det fra nærliggende fenomener, og hvordan barn lærer å holde noe hemmelig. Det viser seg at hemmeligheter alltid er relasjonelle, og at det er de som muliggjør nære relasjoner til andre mennesker (van Manen &Levering, 1996). Hemmeligheter er slik et nødvendig gode, men dette prosjektet viser også at det kan være et mulig onde. Det finnes hemmeligheter om det som er vanskelig, hemmeligheter som er uforståelige for barn men som de lojalt holder for sin mamma eller pappa. Slike vonde og vanskelige hemmeligheter bærer med seg et stort ansvar. Der tidligere forskning tradisjonelt fokuserer på den risiko en oppvekst med en psykisk syk forelder kan medføre, er fokuset her rettet mot den pedagogiske relasjonen – dens dilemmaer, aporier, nødvendige risiko, eksistensielle kvaliteter og muligheter (Sævi, 2005, 2014, 2015, van Manen, 2015). Voksne oppfordres til å snakke med barna om mamma eller pappa som har en psykisk lidelse. Det var også mitt utgangspunkt. Men underveis kom forståelsen av at ikke alt kan sies med ord. Hemmeligheter viser til relasjoner, og det er med og i den pedagogiske relasjonen at det eksistensielle, uspesialiserte språket for å snakke om det vi ikke snakker om finnes (Sævi, 2014). Denne relasjonen gir rom for det diskontinuerlige i barnets oppvekst (Bollnow, 1976), den gir rom for risiko og streber etter rettferdighet – den fordrer en voksen eksistens (Biesta, 2015).

Bakgrunn: Psykiske lidelser hos eldre er underdiagnostisert og underbehandlet. Dersom eldre personer med psykiske lidelser ikke får behandling eller oppfølging kan dette føre til økt lidelse, sykelighet og reinnleggelser. I Norge har vi begrenset kunnskap om hvordan det går med eldre personer som har vært innlagt og som reinnlegges i en alderspsykiatrisk avdeling. Hensikt: Hensikten er å beskrive hva som kjennetegner personer som reinnlegges i alderspsykiatrisk avdeling på to alderspsykiatriske avdelinger i Norge. Teoretisk forankring: Studien bygger på teori og tidligere forskning om eldre personer med psykiske lidelser, med hovedfokus på reinnleggelser. Metode: Dette er en kvantitativ studie med kohortdesign. Datamaterialet er hentet fra Kvalitetsregisteret i alderspsykiatrien (KVALAP) (2011-2013) og fra Oppfølgingsstudien (2013-2015). Data er samlet inn på personer tidligere innlagt, eller i poliklinisk behandling på Diakonhjemmet sykehus, alderspsykiatrisk avdeling og Vestre Viken HF, alderspsykiatrisk seksjon, Lier. Resultater: Studien viser at personer med psykoselidelse og bipolar lidelse oftest reinnlegges i alderspsykiatrisk avdeling, mens de fleste som innlegges i alderspsykiatrisk avdeling har en depresjonsdiagnose. Konklusjon: Studien viste at det å ha en psykose lidelse og bipolar lidelse har betydning for reinnleggelse i alderspsykiatrisk avdeling. På bakgrunn av disse funn, bør risikofaktorer for å utvikle nye sykdomsepisoder identifiseres og det må settes inn forebyggende tiltak på bakgrunn av dette. Helsetjenestene bør også tilstrebes organisert til det beste for den enkelte person ved at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samarbeider bedre og tettere i fremtiden. I tillegg må personen som er syk inkluderes i planleggingen av egen behandling og i planleggingen av videre oppfølging.

Bachelor sykepleie, 2016 Tittel: Timor vitae – å frykte livet Problemstilling: “Hvordan kan vi som sykepleiere møte den akutt kritisk somatisk syke pasienten for å best mulig bidra til å forebygge utvikling av psykiske senskader?” Hensikt: Vi ønsker å undersøke, belyse og skaffe oss ny kunnskap om hvordan vi som sykepleiere på best mulig måte kan møte de akutt kritisk somatisk syke pasientene med fokus på å forebygge psykiske senskader som følge av sykdom/skade, primært med fokus på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Metode: Vi har gjort en litteraturstudie der vi baserer oss på pensumlitteratur, egenvalgt litteratur og forskning. Teori: Vi har anvendt Joyce Travelbee som sykepleieteoretiker som grunnlag for oppgaven vår, og hennes teorier om mellom-menneskelige forhold i sykepleien. Vi har også anvendt litteratur om posttraumatisk stresslidelse, stress, angst, depresjon, delirium, grunnleggende behov, kommunikasjon, krisereaksjoner og sykepleieprosess. Konklusjon: Vi har kommet frem til at det kan være vesentlig å først etablere en relasjon mellom sykepleier og pasient preget av tillit for å kunne bidra til å forebygge psykiske senskader som følge av akutt kritisk somatisk sykdom eller skade. Joyce Travelbees teori om mellommenneskelige forhold i sykepleie er svært sentral i oppgaven vår i forhold til å etablere et slikt forhold. Videre har vi oppdaget at observasjon og kartlegging av kognitiv status kan være av betydning, samt at såkalte “intensivdagbøker” kan være hensiktsmessige i det øyemed å forebygge utviklingen av psykiske senskader.

Hensikt: Denne oppgaven tar sikte på å belyse pårørendes reaksjoner på at en person som står de nært blir utsatt for et alvorlig traume og/eller plutselig død, samt hvilke behov de har i akuttfasen og hvordan sykepleier bør handle for å imøtekomme dette. Metode: Gjennom et systematisk litteraturstudie skal temaet belyses ved hjelp av relevant litteratur, jus og aktuell forskning. Pensumlitteratur, relevante teorier og etiske prinsipper har dannet teorigrunnlaget. Videre har det blitt utført systematiske litteratursøk i databasene Cinahl, PubMED og ScienceDirect, hvorpå fire reviewartikler og fire original-artikler har blitt tatt i bruk og analysert. Resultatet har så blitt sammenfattet og diskutert opp mot teorigrunnlaget, og danner sammen grunnlaget for løsning av oppgavens problemstilling. Resultat: Sentrale funn viser at pårørende av den aktuelle pasientgruppen har høy risiko for å utvikle psykiske lidelser i form av stress, angst, depresjon og PTSD, og har et stort behov for oppfølging, da særlig gjennom adekvat informasjon om pasientens tilstand, tilgang til pasienten, og gode relasjoner med helsepersonell som for eksempel sykepleiere. Pårørendes autonomi i forhold til tilstedeværelse og deltakelse i behandlingen er også et viktig aspekt. Konklusjon: At disse behovene møtes av sykepleier kan ha stor betydning for hvorvidt sorgprosessen utvikler seg i positiv eller negativ retning hos den pårørende. Funnene i dette systematiske litteraturstudiet viser at det er viktig med systematisk og individuell kartlegging av pårørende. Det er svært viktig at man som sykepleier er innforstått med at pårørende også trenger oppfølging, og at man innehar kunnskap om omsorgsetikk og -moral, samt innehar nødvendig faglig kunnskap for å vurdere pårørendes oppfølgingsbehov. *** Background: This study's objective is to cast light on the psychological consequences of experiencing that a loved one suffers serious trauma or sudden death, which needs are most crucial in the acute phase and how the nurse should interact with the dependents to satisfy their needs. Method: These questions will be answered through a systematic review, by the use of relevant litterature, laws and available research. Pensum litterature, relevant theories and ethical principles have been used to create the theoretical basis. Furthermore, there has been conducted systematic searches in the research databases Cinahl, PubMED and ScienceDirect, which resulted in the use and analysis of four review articles and four original articles. The results were then summarized and discussed in light of the theoretical basis, which combined forms the basis for the solution to the study's primary objective. Result: Findings indicate that dependents of the said patient group faces a great risk of developing mental disorders like stress, anxiety, depression and PTSD, and has a great need of support, especially in the form of information about the patients medical status, access to the patient, and good relations to health care providers like for instance nurses. The dependents autonomy in regards of presence and participation in the treatment is also found to be an important aspect. Conclusion: The extent to which there needs are met can have a huge bearing on whether the grieving process evolves in a positive or negative direction. The findings in this systematic review suggest that systematic, thorough and individual examination of the dependents is important, and that it is crucial that nurses understand that the dependents are in need of care also. To accomplish this, nurses need to have ethical knowledge, and professional expertise to assess the dependents need for care.

Bacheloroppgave folkehelse, 2016 Forfatter: Malene Verpe Oppgavens tittel: Psykiske lidelser som underliggende årsaker til overvekt og fedme. Problemstilling: “Hvilken rolle spiller depresjon og angst i utvikling av overvekt og fedme i dagens samfunn?” Metode: Litteraturstudie. Resultat og diskusjon: Angst og depresjon viser å ha en sammenheng med utvikling av overvekt og fedme både hos barn, ungdom og voksne over tid. Hvor stor rolle de psykiske lidelsene spiller inn, kan være avhengig av graden på depresjon- og angstlidelsene, kjønn, alder, medikamentbruk og ulike livsstilsfaktorer. Konklusjon: Både overvekt og fedme, og psykiske lidelser er store folkehelseutfordringer i dagens samfunn. Angst og depresjon virker inn på utviklingen av overvekt og fedme. Selv om studier på dette feltet viser noe ulike resultater, så konkluderes det med at både angst, depresjon, samt angst og depresjon kombinert er med på å utvikle overvekt og fedme over tid i alle aldersgrupper.

Denne studien omhandler erfaringer med utprøving av et forebyggende tiltak for familier hvor foreldre har psykiske lidelser. Det er, for første gang i Norge, gjennomført et manualbasert ferdighetstreningsprogram for disse familiene kalt «Styrking av familier» (SFP). Følgende problemstilling er belyst: Hvilke erfaringer har foreldre og gruppeledere med implementeringen av «Styrking av familier» i kommunalt psykisk helsevern på Vestlandet? Dette forskningsprosjektet er del av et større pilotprosjekt omkring implementeringen av SFP i Norge.

Denne masteroppgaven handler om mennesker som har hatt en psykisk lidelse og samtidig en ruslidelse (ROP lidelse), og deres fortellinger om bedringsprosesser. Jeg har gjennomført forskningen med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva fremmer bedringsprosesser for mennesker med ROP lidelse?

Artikkelen belyser hvordan eksistensielle og religiøse behov hos mennesker med psykiske problemer er tematisert hos ulike profesjonsgrupper i det psykiatriske fagfeltet.

Bakgrunn: Depresjon er en psykisk lidelse som opptrer hyppig over hele verden. Mennesker med psykiske lidelser kan ha liten mestringsforventning og er mer fysisk inaktive enn resten av verdens befolkning. Dette vil verken være ansett som godt for pasienten eller for samfunnet, derfor blir fysisk aktivitet belyst som en behandlingsmetode som både kan gi fysisk og psykisk velbehag. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å vise hvordan sykepleiere kan bidra til økt mestring ved hjelp av fysisk aktivitet, hos mennesker med depresjon på DPS. Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere bidra til økt mestring til deprimerte pasienter ved hjelp av fysisk aktivitet? Metode: Oppgaven er et litteraturstudie, hvor det har blitt anvendt pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskningsartikler. Teori: Nøkkelordene presenteres i denne delen for å kunne besvare problemstillingen. Hovedtemaene er sykepleie med teori av Jan Kåre Hummelvoll, depresjon, mestring og fysisk aktivitet. Resultatet/ avslutning: Ved å besvare problemstillingen har jeg kommet frem til at fysisk aktivitet er en god behandlingsmetode for mennesker med depresjon. Forskning viser at fysisk aktivitet har god innvirkning på det fysiske, psykiske og sosiale hos alle mennesker. Fysisk aktivitet reduserer symptomer på depresjon og gir flere positive effekter. Ved å bidra til økt mestring ved hjelp av fysisk aktivitet bør sykepleiere tilrettelegge for meningsfulle aktiviteter. For å kunne oppleve mestring ved fysisk aktivitet er motivasjon vesentlig. Et tillitsfullt, empatisk og likeverdig samarbeid mellom sykepleier og pasient kan føre til at pasienter opplever selvhjelp og kontroll over egen helse. Dette fører igjen til økt mestring og dermed økt livskvalitet, velvære og fysisk og psykisk velbehag.

Bakgrunn: På bakgrunn av ny oppgavefordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er det behov for kompetanseoverføring mellom etater. Likedan er det behov for overføring av kompetanse mellom fagfolk som skal behandle mennesker med sammensatte behov. Mennesker med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk er en gruppe i stort behov av godt kvalifisert og profesjonell hjelp gitt av fagfolk ved flere etater. Samhandlingsreformen ble innført i 2012 og har til hensikt å bedre folkehelsen og helse- og omsorgstjenester gjennom økt forebygging, tidligere behandling og bedret samhandling på tvers av etater. Da Samhandlingsreformen ble innført ble det oppfordret til å etablere egne team på tvers av etater for å fremme kompetanseoverføring. Litteratursøk viser at det er gjort få studier på hvordan fagfolk opplever kompetanseoverføring i slike team. Hensikt: Å bidra med økt kunnskap om hvordan fagfolk opplever kompetanseoverføring i et tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam. Teoretisk forankring: Oppgaven tar utgangspunkt i teorier om kompetanseutvikling og kompetanseoverføring samt relevante lover og nasjonale føringer. Metode: Studien har et induktivt, eksplorerende og fortolkende design. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2014 ved hjelp av semistrukturerte intervjuer av fire informanter. Lydopptak av intervjuene ble transkribert i sin helhet og er analysert i tråd med fenomenologisk- hermeneutisk metode. Resultat: Funnene viser at fagfolk opplever kompetanseoverføring i et tverrfaglig og tverretatlig samhandlingsteam. Det har betydning å møtes for å utveksle kunnskap om hverandres tjenestetilbud og faglige tilnærminger, samt at fagfolk opplever dette som lystbetont og nyttig. Felles klinisk arbeid fremmer overføring av kunnskap som ikke er satt ord på. Fagfolk som arbeider sammen utvikler ny kunnskap, såkalt merviten. Konklusjon: Tilrettelegging for en respektfull og reflekterende kultur vil fremme kompetanseoverføring eller i motsatt fall hemme kompetanseoverføringen. Det bør tilrettelegges for at fagfolk i stor grad arbeider sammen i kliniske situasjoner for å fremme overføring av kontekstuell kunnskap og utvikling av merviten.

Vernepleie BSV5-300 Mai, 2014 Tema for denne oppgaven vil være hvordan stigma kan påvirke livskvaliteten til personer med psykisk lidelse. Jeg vil da formulere min problemstilling slik; Hvordan kan stigma påvirke enkeltfaktorer ved lisvkaliteteten til personer som er diagnostisert med en psykisk lidelse?

Bakgrunn Stiftelsen SEPREP – Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser, har siden 1990 vært sentral i å utdanne fagutøvere til å skape gode behandlingsmiljøer, -metoder og modeller sammen med mennesker med alvorlig psykiske helseproblemer. Som en forutsetning for dette har SEPREP fokusert på forutsigbare og gode relasjoner mellom fagutøvere, brukere og deres familier. SEPREP videreførte dette arbeidet ved å gjennomføre en pilotutdanning med fokus på «rett og redusert bruk av tvang» i psykisk helsevern. Dette programmet ble gjennomført i Bergen 2012-2014. Senter psykisk helse og rus (SFPR) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har evaluert SEPREP TU Bergen 2012-2014-programmet fra oppstart til studieslutt. Evalueringen har to fokus. Det første fokuset handler om å evaluere selve utdanningen. Fokuset har vært på studentenes forventninger til studiet, innhold og nytteverdi i deres egen praksis der tvang har vært tema. Det andre fokuset var rettet mot å undersøke hvordan utdanningen var med på å endre og forbedre praksis i det lokale helsetjenesteapparatet der hvor studentene jobbet der tvang har vært tema. Metode Denne mindre forskningsbaserte evalueringen ble gjennomført med bruk av kvalitativ datainnsamling. Den kvalitative delen av studien ble gjennomført ved bruk av flersteg fokusgruppeintervjuer med studenter og ett fokusgruppeintervju med ledere. Funn Funnene som ble fremanalysert er: (1) Å ha økt kunnskap om lovverket har betydning for bedre samhandling med brukere og diskusjoner om riktig bruk av tvang, (2) Å få tverrfaglig gruppeveiledning er av stor betydning for samhandlingskompetanse, og (3) Utdanning som skaper større trygghet og romslighet i arbeidet. Konklusjon Relatert til forskningsspørsmålene for denne studien er det forskningsmessige grunnlag for å konkludere med følgende: SEPREP TU Bergen 2012-2014 som utdanningsprogram har nådd de fleste av dets kompetanse- og læringsmål på en god måte. Dessuten synes tilbudet å være i tråd med og imøtekomme statlige føringer gjennom samhandlingsreformen og fremtidig utdanning. SEPREP TU Bergen 2012-2014 viser seg som en relevant og nyttig måte å organisere utdanning innen psykisk- helse og rustjenester der tvang er et tema.

Masteroppgave i psykisk helsearbeid ME504 Universitetet i Agder 2014 Background There has been an increasing focus on intensive outpatient treatment in drug rehabilitation. Through Government papers, the Norwegian authorities emphasize holistic and integrated services at the lowest effective level of care. And that the treatment of those with co-occurring substance abuse and mental disorders, which is defined out of dual diagnosis, must be strengthened. 12-step treatment is an internationally recognized therapy form treating alcoholism and substance abuse, but it is less focused on whether the treatment form contributes to improved mental health. Aims The study is based on 136 patients admitted to the unit for substance abuse- and addiction at Sørlandet sykehus, Kristiansand. We investigated whether patients in a 12-step based substance abuse treatment, experienced improvement in mental well-being, using the Outcome Rating Scale. An intensive outpatient unit is compared with an inpatient unit Method This is a naturalistic cohort study. It has two measurement points, before (T1) and after (T2) primary treatment. Results Patients in both groups had significant and clinically valid improvements in ORS with an average difference of 8.6 points for the inpatient group, and 10.5 points for the intensive outpatient group. Controlled for differences at T1, the intensive outpatient group had an average of 3.4 point higher ORS than the inpatient group at T2. Conclusion The results indicate that the intensive outpatient form should be continued, and that the 12-step treatment can be helpful for patients with co-occurring substance abuse- and mental disorders, that do not fall within the concept of dual diagnosis.

Sentralt i den kristne tro står inkarnasjonen. Gud som ble menneske av kjøtt og blod. Det at Gud ble menneske, gjennom at Jesus Kristus kom ned på jorden, gir et bilde av en Gud som ønsker et forhold til menneskene. Og det viser at Gud er mye større enn det menneskene noen gang kan fatte. I noen religioner kunne det at Gud ble menneske bli sett på som noe nedverdigende. I kristendommen har dette motsatt effekt; det gjør Gud større og gir Gud egenskapen av både å være konkret og å være evigvarende. Dette viser seg henholdsvis gjennom at Gud ble menneske på jorden i Jesus Kristus, å være den himmelske Faderen som alt springer ut fra og gjennom Den Hellige Ånd som fremdeles virker på jorden. Det er denne treenige Gud som Den norske kirke bekjenner, misjonerer og tror på. Og det er denne Gud de kristne har som forbilde og strekker seg etter. Den norske kirke er både opptatt av å være et sted der tro kan deles, men også å kunne være et sted der forskjellige mennesker kan komme sammen for fellesskapet. Kirken er bærer av et fellesskap med gode verdier og intensjoner. I dette fellesskapet ligger også intensjonen om at alle skal føle seg sett og verdsatt. Med den treenige Gud som forbilde og et godt fellesskap, er det da mulig at kirken kan utgjøre en forskjell for ungdommer som lever i en pårørenderolle? Med utgangspunkt i et ønske om å undersøke hvordan kirken kan bidra til at ungdommer i en viss livssituasjon og setting kan føle seg sett av kirken, er problemstillingen for denne masteravhandlingen som følger: Hvordan kan kirken være den signifikante andre for ungdom når de har en rolle som pårørende til foreldre med psykiske lidelser?

Master's thesis in Health and social sciences Denne masteroppgaven er basert på en kvalitativ studie hvor målet var å få innsikt i helsearbeideres erfaringer knyttet til det å ha oppfølging av pasienter som reinnlegges i en psykiatrisk døgnavdeling. Å opprettholde en profesjonell og terapeutisk relasjon gjennom gjentatte innleggelser kan være en krevende oppgave for fagfolk som arbeider med disse pasientene. Det ble gjennomført seks individuelle intervjuer og transkribert materiale ble analysert ved hjelp av Interpretative Phenomenological Analysis. Psykodynamisk teori ble brukt som teoretisk rammeverk for diskusjonen av funnene. Viktige funn har vist hvordan helsearbeidere opplevde emosjonelle belastninger i arbeidet med disse pasientene, men også hvordan de holdt ut disse belastningene og opprettholdt relasjonen til pasienten. Studien har vist at helsearbeidere trenger emosjonell ivaretakelse for å kunne engasjere seg fullt og helt i den terapeutiske relasjonen, og det er argumentert for hvordan denne ivaretakelsen legger grunnlaget for emosjonelle erfaringer som kan lede til personlig vekst og utvikling.

Denne rapporten er en av flere der Høgskolen i Østfold i samarbeid med et temanettverk av tjenesteytere beskriver og dokumenterer noen av de tjenestetilbudene som gis til brukergruppen: "Mennesker med psykiske lidelser som har behov for omfattende tjenester". Dette temanettverket ble opprettet i 2010 og har i løpet av de tre årene det har eksistert koblet forskere fra høgskolen, kommunalt ansatte med erfaring for å yte tilbud til målgruppen og brukerorganisasjoner i et nettverk med et mål om å skape grobunn for en ny type kunnskapsutvikling. Erfaringene fra dette temanettverket er nå samlet i til sammen 11 rapporter. En viktig ambisjon med disse rapportene er å utforme de på en slik måte at andre tjenesteytere kan bruke de erfaringene som presenteres i egen tjenesteyting. I denne rapporten legges det derfor stor vekt på å beskrive hvordan tjenestene ytes. I tillegg legges det stor vekt på å synliggjøre først og fremst de forholdene som bidrar å fremme gode tjenestetilbud, i tillegg vil vi også peke på noen av de utfordringene som finnes og som hemmer mulighetene for å gi gode tjenestetilbud. Nettverket av tjenesteytere representerer flere av landets største kommuner og er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). NAPHA dekker utgiftene til drift av nettverket, prosjektledelse og noe forskningsarbeid. Rapportene vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk form på høgskolens hjemmeside og i NAPHA’s kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no.

Masteroppgave psykisk helsearbeid, 2013 Det er mange innvandrere i Norge, og det kommer mange flere hit hvert år. Helsevesenet blir mer avhengig av denne kunnskapen til helsepersonell for å møte utfordringer som kan komme i møte mellom innvandrere med psykiske lidelser og helsepersonell. Tidligere forskning er klare i sine konklusjoner om at innvandrere eller asylsøker som har måttet flykte fra landet sitt, opplevd krig og mange andre traumer vil være i større fare for å slite psykisk. Det stilles stor krav til helsevesenet både nasjonalt og internasjonalt i forhold til behandling av innvandrere som trenger helsehjelp og kvaliteten av den hjelpen innvandrere mottar. Derfor trenges det å forske på asylsøker og deres psykiske helse. Hensikten med studien er å se på psykisk helse blant asylsøkere og hvordan de beskriver det. Det jeg ønsket å få fram i studien er ulikheter og eventuelt utfordringer som helsepersonell kan møte i arbeid med asylsøkere med psykisk uhelse. Jeg mener at denne studien har vært positiv der fem kurdiske asylsøkere har fått muligheten til å tale om sin opplevelse av hva psykisk helse/uhelse er. Studien er inspirert av en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming med vekt på en deskriptiv design. Det ble brukt en åpen intervjuguide og ble analysert etter prinsipper i kvalitativ innholdsanalyse. Alle informantene ga utrykk på at de er kjent med psykisk uhelse. De snakket om deres opplevelse av psykisk helse, og mener det har vært mange faktorer som har påvirket deres syn og muligheten til å stå fram for å søke om hjelp og behandling. Flere av informantene ser på psykiske lidelse som tabu og stor svakhet hos den enkelte som lever med det. Alle informantene hadde vært innom helsevesenet og noen av dem hadde vært innom psykiatrien. De mente at det var vanskelig å få fram hva de sliter med og kvaliteten på den hjelpen de fikk ble beskrevet dårlig. Noen ønsket gjerne hjelp til sin psykiske uhelse, men deres syn på psykisk uhelse kan gi det norske helsevesenet store utfordringer til å imøtekomme den hjelpen de trenger med tanke på asylsøkerens syn på ovennevnte tema. Det som er overraskende og likt hos asylsøkerne var deres vilje til å integrere seg og bli en del av samfunnet, noe som i seg selv kan påvirke deres syn på psykisk helse. Asylsøkerne mente at så lenge de står uten asyl og en usikker framtid så vil fortiden være en trussel og vil ikke føre til at deres psykiske helse blir bedre.

Oppgaven handler om barns oppvekst med psykisk syke foreldre og hvordan enkelte, til tross for utfordringene, utvikler et fungerende voksenliv. Utgangspunktet er mitt engasjement for sårbare barn med store belastninger som ofte ikke får den oppmerksomheten som er nødvendig. Undersøkelsen omfatter fire voksne barn av psykisk syke foreldre og deres unike fortellinger med beskrivelser og refleksjoner om sin egen oppvekst.

Rapporten trekker opp hovedlinjene bak oppstart, drift og utvikling av Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD), og viser hvordan man arbeidet med og la til rette for å implementere integrert behandling med spesiell vekt på kognitiv miljøterapi og fysisk aktivitet i en enhet som skulle være et tilbud for de tyngste brukerne med alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse. Den overordnete problemstillingen for følgeforskningen har vært hvilke kritiske faktorer som kan beskrives i TEDD, hvilke muligheter for forbedring man kan peke på, og hva som skal til for å oppnå ønsket suksess. I rapporten beskrives derfor hvordan enheten fungerte, samt hvilke resultater man oppnådde i forhold til brukerne, pårørende og til ansatte som var tilknyttet og hadde sin arbeidsplass der.

Denne oppgaven i familieterapi og systemisk praksis setter søkelyset på hvordan pårørende til pasienter som sliter med rusproblematikk og sin psykiske helse, opplever sitt møte med fagpersoner i rusbehandlingsfeltet.

Master's thesis in Health and social sciences Gjennom et kvalitativt forskningsdesign har målet med denne studien vært å få frem hvilke erfaringer ledere har, med å ta imot unge voksne med psykiske lidelser til arbeidstrening. Det å synliggjøre slik erfaringsbasert kunnskap, kunne tenkes å være et innspill for det videre utviklingsarbeidet innen arbeidsrettet rehabilitering for unge voksne med psykiske lidelser. Studien er tilknyttet prosjektet “Arbeid og psykisk helse” ved Universitetet i Stavanger, hvor oppdragsgiver er arbeids- og velferdsetaten avdeling Rogaland. Inspirert av fenomenologien ble data innhentet gjennom syv forskningsintervju. De empiriske funn ble belyst i forhold til annen forskning og teori på området. Arbeidsgiverne som var positive til å ta imot unge voksne med psykiske lidelser til arbeidstrening, hadde et grunnleggende ønske om å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon. Erfaring med å ha deltakere på arbeidstrening, ga lederne en motivasjon til å fortsette med dette. Mye tyder på at de instanser som rekrutterer bedrifter til å delta i arbeidsrettet rehabilitering, har en stor mulighet til å engasjere arbeidsgiverne. Studien viser at vår kulturs ledelsesideal kan være velegnet, for å ivareta mennesker med psykiske lidelser i arbeidslivet. Derfor kan det tenkes at det videre arbeidet med å inkludere og integrere mennesker med psykiske lidelser i arbeidslivet, vil innebære å ivareta og videreutvikle våre allerede eksisterende ledelsesidealer. Lederne erfarte at det å ha unge voksne med psykiske lidelser på arbeidstrening, kunne berike arbeidsmiljøet med en sosial bevissthet blant øvrige ansatte, og føre til en positiv utvikling av arbeidsplassen. Andre forhold som kan tenkes å ha en positiv innflytelse på arbeidstreningsperioden, er at arbeidsgiverne får samarbeide med instanser som arbeider etter IPS metodikken. På den negative siden kan arbeidsgiverne oppleve en økt arbeidstyngde hvor de må bruke betydelige ressurser på oppfølgning av deltakerne.

Hovedproblemstillingen som reises i dette forskningsprosjektet er: Hvilke kritiske faktorer kan beskrives i Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnoser (TEDD), og hvilke forbedringspotensialer på hvilke områder kan man peke på? Hva skal til for å oppnå ønsket suksess?

Dette er forfatters postprint. Den trykte versjonen kan leses her: http://www.idunn.no/ts/tph/2011/03/art08 Artikkelen fokuser på hvilke samarbeidsrutiner og relasjoner som må etableres mellom kommunene og psykoseavdeling i psykisk helsevern for å få en god rehabiliteringsprosess for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig rusproblem. Metode for datainnsamling er fokusgruppeintervjuer, som et ledd i handlingsorientert forskningssamarbeid. Utvalget består av ansatte fra sykehuset og samarbeidskommuner, som ble intervjuet hver for seg. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt i analysen. Resultatene viser at det er dårlig utbygde kommunale tjenenester til denne pasientgruppa og uklarheter i koordineringsansvaret. For å lykkes i samarbeidet, må pasientens behov og medvirkning settes i sentrum. Vesentlig for bedringsprosessen og samhandlingen er god relasjon og dialog. En må kjenne til hverandres roller og funksjoner, dele faglig kompetanse og avklare forventninger. Tidlig kartlegging og felles målsetting kan redusere innleggelsestiden i sykehus. Individuell plan og tverrfaglig samarbeid må vektlegges og brukermedvirkningen styrkes. Det må skapes areaer for mestring og hjelp til selvhjelp i lokalsamfunnet. Et bedre samarbeid her kan være virkemiddelet for en bedre utforming av tjenestetilbudet. Forvaltningsnivåene trenger erfaringskompetansen som kan peke ut behovene. Engelsk (abstract): The project focuses on the shared routines and relationships which need to be established between the local authority and the psychosis division of a psychiatric hospital in order to ensure an ideal rehabilitation process for patients with mental problems and related drug problems. The method used in the study is focusgroup interviews, as part of an co-operative inquery research. The participant works in the hospital and in the co-working municipalities, and was interviewed separately. For the analyses there was implied a qualitative content analyses. The results say the services for the patientgroup are poorly developed in the municipalities, and the co-ordinating responsibilities are unclear. To be able to succeed, the patient’s needs and participation must be in focus. To improve the improvement process and the interaction, a good dialogue and relationship is important. One needs to know each others roles and functions, and share competence and expectations. Early mapping and common goals can reduce submission-time in hospitals. Individual plans and interdisciplinary interaction must be emphasised and user- involvement needs strengthening. In the local community, there is a need for arenas for mastering and self-aid. A better interaction here may be the instrument for a better definition of the services needed. All administrative levels need the user-competence to pinpoint the needs.

Master i samfunnsernæring