Search

Prosjektleder: Sigurd Øxnevad NIVA har utført tiltaksorientert overvåking av Husebybukta på Lista i 2022 på oppdrag for Alcoa Lista. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet i henhold til vannforskriften og godkjent av Miljødirektoratet. Programmet er utformet på bakgrunn av bedriftens utslippskomponenter til sjøen. I overvåkingen er det gjort bestemmelser av PAH-forbindelser, arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink og fluorid i prøver av albusnegl fra fem stasjoner. Det ble også gjort overvåking av bly og kadmium i vannprøver fra Haugestranda. Overvåkingen i 2022 viser at albusnegl fra Haugestranda og Tjuvholmen hadde konsentrasjoner av benzo(a)pyren og fluoranten som ga overskridelse av grenseverdi for disse prioriterte stoffene. Kjemisk tilstand for de to stasjonene klassifiseres derfor som «ikke god». Det var ingen konsentrasjoner av prioriterte stoffer på de tre andre stasjonene som hadde overskridelse av grenseverdier, og kjemisk tilstand for stasjonene Einarsneset, Havik og Østhassel settes til «god». Det var høyere konsentrasjoner av PAH-forbindelser i albusnegl i 2022 enn i 2021. Det var ikke påviselige konsentrasjoner av kadmium i vannprøvene som ble tatt ved Haugestranda. For bly var gjennomsnittet av målingene lavere enn grenseverdi for årlig gjennomsnitt (AA-EQS). Konsentrasjoner av bly og kadmium lavere enn grenseverdiene gjør at kjemisk tilstand for vannprøvestasjonen klassifiseres som «god». Alcoa Norway avd. Lista

Prosjektleder: Camilla H. Corneliussen Hagman På oppdrag fra Skien kommune har NIVA laget et overvåkingsprogram for å møte kravene i utslippstillatelsen til Elstrøm renseanlegg som har neddykket utslipp til Farelva. Overvåkingen startet i 2022 og omfattet undersøkelser ved to referansestasjoner oppstrøms utslippet, to antatt påvirkede stasjoner samt en stasjon nedstrøms i større avstand til utslippet. Det ble undersøkt for begroing (heterotroft og alger), bunndyr, metaller i sedimenter og kjemisk vannkvalitet, i tillegg til planteplankton i den oppdemmede innsjøen Hjellevannet. Undersøkelsene viste ingen betydelige forskjeller mellom referansestasjonene og øvrige stasjoner, og god eller svært god tilstand for alle parametere bortsett fra bunndyr. Uegnede fysiske forhold for bunndyr ved de fleste stasjonene gjør at det ikke kan konkluderes med at dårlig tilstand for bunndyr er knyttet til påvirkning fra utslippet, men kan like gjerne være pga. mangel på egnet habitat. Det er derfor ingen ting i denne undersøkelsen som tyder på at Farelva, Hjellevannet eller Skienselva er påvirket i stor grad av utslippet til Elstrøm renseanlegg. Skien kommune

Prosjektleder: Jonas Persson Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser i 2022 i utvalgte bekker som påvirkes av avrenning fra steinbruddene i områdene Tvedalen og Tjølling i Larvik kommune. Data fra senere års undersøkelser tilsier at PSI-indeksen responderer tilfredsstillende på partikkelavrenning, og gir verdifull informasjon om effekten av sedimentering på bunndyrene. Resultatene ved bruk av PSI-indeksen tyder på at bruddet Klåstad ikke lenger i betydelig grad påvirker bunndyrsamfunnene ved stasjonene undersøkt i 2022 (KLÅ3 og KLÅ4). Bedringen her er betydelig etter etableringen av sedimentasjonsdammer, og i 2022 viste begge stasjonene den laveste påvirkning av finsedimenter som er målt i undersøkelsene til nå. Tilstanden tilsvarer referansestasjonen i området (KRU3 ref). Ved stasjonen som overvåker bruddet Håkestad (HÅK1), var påvirkningen av partikulært finstoff betydelig lavere i 2022 enn i 2020-2021. Resultatene tilsier at belastningen i 2022 er på samme nivå (moderat sedimentert) som målingene gjort i 2018-2019. Bruddene Tvedalen mot Askedalsbekken og Saga Pearl viser i 2022 derimot økt belastning sammenlignet med tidligere år. Påvirkningen fra Tvedalen mot Askedalsbekken har blitt mindre de siste årene etter at etablering av en sedimentasjonsdam som har redusert spredningen av partikulært stoff. Bedringen har lenge vært stabil ved stasjonen ASK_opp, men i 2022 var tilstanden kraftig sedimentert og klart forverret sammenlignet med de siste årene. Det er fortsatt stor variasjon i tilstand ved ASK som ligger lengre nedstrøms i et mer roligflytende parti av bekken. WSP Norge AS

Prosjektleder: Sigurd Øxnevad NIVA har i 2022 gjennomført tiltaksorientert overvåking av sjøområdet utenfor Stena Recycling avd. Skien. I overvåkingen er det gjort undersøkelser av miljøgifter i sediment på fire stasjoner og i utplasserte blåskjell på fire stasjoner. Det ble gjort analyser for miljøgiftene tungmetaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorte bifenyler (PCB), tetrabrombisfenol A, samt total mengde hydrokarboner (THC). Sedimentene utenfor Stena Recycling avd. Skien hadde i 2022 høyere konsentrasjoner av tungmetaller og organiske miljøgifter enn ved forrige undersøkelse (i 2007). Det var konsentrasjoner av kvikksølv, bly og kadmium som oversteg grenseverdiene for disse prioriterte stoffene. De fire sedimentstasjonene hadde også forhøyede konsentrasjoner av flere PAH-forbindelser. På grunn av overskridelser av grenseverdier for prioriterte stoffer blir kjemisk tilstand for sedimentstasjonene klassifisert som «ikke god». Det var generelt lave konsentrasjoner av både tungmetaller og organiske miljøgifter i blåskjellprøvene. Det var ingen konsentrasjoner i blåskjellene som oversteg grenseverdiene for kvikksølv og de fire PAH-forbindelsene som hører til de prioriterte stoffene i vannforskriften. Kjemisk tilstand for de fire blåskjellstasjonene klassifiseres derfor som «god». Det ser dermed ut til at miljøgiftene som finnes i ganske høye konsentrasjoner i sedimentene ikke er på en slik form at de tas opp i blåskjell. Stena Recycling avd. Skien

Prosjektleder Jonas Persson I 2021 ble bunndyr i utvalgte bekker fra steinbruddene i områdene Tvedalen og Tjølling prøvetatt. Stasjonene er plassert slik at de skal kunne måle påvirkninger fra bruddene. Referansestasjoner, som er lite eller upåvirket av avrenning fra bruddene, er også inkludert. Resultatene tyder på at bruddet Klåstad ikke har en tydelig påvirkning på bunndyrene ved stasjonen undersøkt i 2021 (KLÅ4). Bruddene Tvedalen mot Askedalsbekken, Saga Pearl og Håkestad viser derimot påvirkning i 2021 (lavere PSI-verdier enn ved referansestasjonene). Påvirkningen fra Tvedalen mot Askedalsbekken har blitt mindre etter at etablering av sedimentasjonsdam har redusert utslippene av partikulært stoff. Bedringen er mer stabil ved stasjonen ASK_opp, men det er fortsatt stor variasjon i tilstand ved ASK som ligger lengre nedstrøms i et mer roligflytende parti av bekken. Ved stasjonen fra bruddet Håkestad var det i 2020 og 2021 en betydelig større påvirkning av finsediment enn de tidligere årene.

Prosjektleder Maia Røst Kile Denne rapporten presenterer årets resultater fra undersøkelser av biologiske og kjemiske forhold i Glomma ved Borregaard Fabrikker. Hensikten har vært å vurdere effekter av bedriftens utslipp på økologiske og kjemiske forhold i vassdraget fra 2015 til 2021, identifisere mulige tidstrender og undersøke rekruttering av laks. Prøver av bunnfauna, alger og heterotrof begroing tyder på at bedriftens utslipp påvirker nedre Glomma. Mens referansestasjonen oppstrøms Sarpsfossen varierer mellom god og moderat tilstand er samtlige stasjoner nedstrøms ett eller flere utslippspunkter i moderat eller dårlig økologisk tilstand. God kjemisk tilstand ble oppnådd på begge stasjoner som ble analysert for metaller. Estimert tetthet av laksunger (0+) på grusørene i 2021 var betydelig høyere enn tidligere år. Undersøkelse av fargemerking (settefisk) i et lite utvalg individer, antydet at naturlig reproduksjon i betydelig grad bidro til ungfiskpopulasjonen i 2021.

Prosjektleder Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Ranfjorden i 2021 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem ASA Rana, Ferroglobe Mangan Norge, Miljøteknikk Terrateam AS, Rana Gruber AS og Rana kommune. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene og kommunen har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt utslippene påvirker vannforekomstens kjemiske og økologiske tilstand. Kjemisk tilstand ble bestemt ved analyse av miljøgifter i prøver av blåskjell fra tre stasjoner og i sedimentprøver fra fire stasjoner. Det ble gjort analyser av metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), perfluorerte alkylstoffer (PFAS) og tinnorganiske forbindelser. Det ble også analysert for flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817M og total mengde hydrokarboner (THC) i sedimentprøver. Økologisk tilstand ble bestemt ved overvåking av bløtbunnsfauna på tolv stasjoner. Ni av disse hadde tilstand dårligere enn «god», og utstrekningen av påvirket areal har økt. Kjemisk tilstand for tre av sedimentstasjonene klassifiseres som «ikke god» på grunn av overskridelse av grenseverdier for prioriterte stoffer. Kjemisk tilstand for blåskjellstasjonen nord for Toraneskaia klassifiseres som «ikke god» på grunn av overskridelse av grenseverdi for det prioriterte stoffet benzo(a)pyren. De to andre blåskjellstasjonene var i «god» kjemisk tilstand.

Prosjektleder Merete Schøyen NIVA har utført tiltaksorientert overvåking i henhold til vannforskriften i Karmsundet i 2021. Ved syv blåskjellstasjoner og åtte sedimentsstasjoner har det blitt analysert for et utslippsrelevant utvalg av de prioriterte stoffene kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd), nikkel (Ni), en rekke PAH-forbindelser og PFOS. Det ble også analysert for de vannregionspesifikke stoffene arsen (As), krom (Cr), kobber (Cu), sink (Zn), en rekke PAH-forbindelser og PFOA. Det har blir gjort undersøkelser av bløtbunnsfauna ved seks stasjoner og fjæresone ved to stasjoner. For de prioriterte stoffene i blåskjell var det overskridelser av grenseverdier (EQS) for PAH-forbindelsene benzo(a)pyren og fluoranten på stasjon KB6-Høgevarde, og kjemisk tilstand var «ikke god». For de andre seks blåskjellstasjonene var kjemisk tilstand «god». For de prioriterte stoffene i sedimenter var det overskridelser for Hg og flere PAH-forbindelser, og kjemisk tilstand var «ikke god» på seks av åtte stasjoner. Undersøkelsen av bløtbunnsfauna viste at den økologiske tilstanden var «god» på tre stasjoner og «dårlig» på tre stasjoner. Undersøkelsen av makroalgevegetasjonen i fjæresonen viste «god» økologisk tilstand på de to stasjonene som var undersøkt.

Prosjektleder Marijana Stenrud Brkljacic I 2020/2021 har det blitt gjennomført tiltaksorientert overvåking i Tista og Iddefjorden på oppdrag for Norske Skog Saugbrugs AS. Avløpsvannet fra Saugbrugs inneholder forhøyede nivåer av organisk stoff, suspendert materiale og næringssalter som ledes ut i elven Tista og renner videre ut i Iddefjorden. Det har blitt utført undersøkelser av biologiske- og fysisk-kjemiske kvalitetselementer samt metaller i sediment i resipientene. Økologisk tilstand i elven ble klassifisert til «moderat» tilstand oppstrøms og «dårlig» tilstand nedstrøms bedriftens utslippspunkter, med bunndyr som det utslagsgivende kvalitetselementet. Vannforekomsten Tista tilfredsstiller dermed ikke vanndirektivets mål om god økologisk tilstand. Det samme er tilfelle for undersøkte stasjoner i Iddefjorden. To av stasjonene som ligger utenfor Tistas munningsområde, ble klassifisert til hhv. «svært dårlig» og «moderat» økologisk tilstand, med bløtbunnsfauna som det utslagsgivende kvalitetselement. Den ytterste stasjonen i Ringdalsfjorden har «god» tilstand for bløtbunnsfauna, men de fysisk-kjemiske kvalitetselementene i vannmassene (næringssalter og siktdyp) får «dårlig» tilstand og trekker ned den økologisk tilstanden til «moderat». På den innerste stasjonen i Iddefjorden ble det kun utført undersøkelser i vannmassene, og den økologiske tilstanden blir klassifisert til «dårlig». Det var lavt innhold av metaller i sedimentene ved de to undersøkte stasjonene i Iddefjorden: Det var ingen overskridelser for de vannregionspesifikke stoffene sink, kobber, krom og arsen, og kjemisk tilstand ble klassifisert til «god» på bakgrunn av de prioriterte stoffene kadmium, bly, nikkel og kvikksølv. Norske Skog Saugbrugs AS

Prosjektleder/Hovedforfatter Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Vefsnfjorden for Alcoa Mosjøen i 2021. Programmet er utformet på bakgrunn av bedriftens utslippskomponenter til Vefsnfjorden. Det ble analysert blåskjell fra seks stasjoner. På tre stasjoner i den indre delen av fjorden ble det plassert ut blåskjell. Det ble brukt blåskjell fra den ytterste stasjonen (Sørneset) til utplassering på tre stasjoner innerst i fjorden. Blåskjellprøvene ble analysert for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH--forbindelser), tungmetaller (arsen, bly, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel og sink) og fluorid. Det var lave konsentrasjoner av PAH-forbindelser i blåskjellene, og avtagende konsentrasjoner fra Finnvika og ut til Sørneset. Det var lave konsentrasjoner av PAH-forbindelsene som hører til de prioriterte stoffene i Vannforskriften. Det var ingen overskridelser av grenseverdi for prioriterte stoffer i blåskjellene fra stasjonene Finnvika til og med Alterneset. På de to ytterste stasjonene var det overskridelse av grenseverdi for kvikksølv. De to ytre stasjonene klassifiseres derfor til «ikke god» kjemisk tilstand. Stasjonene Finnvika, Rynes, Åsmulen og Alterneset var i «god» kjemisk tilstand. Det var lave konsentrasjoner av fluorid i blåskjellene. Det var noe høyere konsentrasjon av fluorid i blåskjellene fra Rynes, som sto utplassert i nærheten av utslippspunktet for sigevann fra deponiene. Blåskjellene fra stasjonen ved Rynes var «moderat forurenset» av fluorid.

Prosjektleder Jonas Persson I 2019 ble bunndyr i utvalgte bekker fra bruddene i Tvedalen og Tjølling prøvetatt. Stasjonene er plassert slik at de skal kunne måle påvirkninger fra bruddene. Referansestasjoner, som er lite eller ikke påvirket av avrenning fra bruddene, er også inkludert. Resultatene fra 2019 tyder på at flere av bruddene (Vevjeåsen, Tvedalen vest, Håkestad og Stålåker, Skallist) ikke har en tydelig negativ påvirkning på bunndyrsamfunnene, mens noen brudd (Tvedalen mot Askedalsbekken og Klåstad mot Klåstadbekken) har en markert påvirkning (høyere enn ved referansestasjonene). Påvirkningen fra disse to bruddene ser ut til å ha blitt mindre etter at etablering av sedimentasjonsdammer har redusert utslippene av partikulært stoff. Stasjonene ved bruddene Aak og Saga Pearl viser også påvirkning, men det er usikkert hvorvidt dette skyldes bruddene. Det har vært vanskelig å finne upåvirkede referansestasjoner med høy nok og stabil vannføring i området, og mange referansestasjoner er også påvirket av tilførsel fra andre kilder en bruddene (blant annet landbruk). Golder Associates AS

Prosjektleder Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking ved Eydehavn og i Tromøysundet i 2019 på oppdrag for Fiven Norge AS. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriften har utslipp av til vannforekomsten. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink i prøver av blåskjell fra sju stasjoner. Kvikksølv er et av de prioriterte stoffene i Vannforskriften, og det eneste tungmetallet som det finnes EQS (grenseverdi) for i biota (20 μg/kg). Det var ingen konsentrasjoner i blåskjell som overskred grenseverdi for kvikksølv. Alle stasjonene i overvåkingsprogrammet ble derfor klassifisert til «god» kjemisk tilstand. Ved sammenligning av konsentrasjoner av tungmetaller i blåskjell mot beregnede verdier for høy bakgrunnskonsentrasjon (PROREF), var det noe forhøyede konsentrasjoner av kobber på fem av stasjonene og de høyeste konsentrasjonene var i blåskjell lengst vekk fra bedriften. Dette tyder på at det også er andre kilder enn Fiven for de påviste nivåene av kobber. På den ene stasjonen i Bekkevika var det også forhøyet konsentrasjon av bly i blåskjellene. Fiven Norge AS avd. Eydehavn

Prosjektleder Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden i 2019 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand. Kjemisk tilstand ble bestemt ved analyse av miljøgifter i prøver av blåskjell fra tre stasjoner. Det ble gjort analyser av metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), perfluorerte alkylstoffer og tinnorganiske forbindelser. Det var overskridelse av grenseverdier for de prioritert stoffene benzo(a)pyren og fluoranten i blåskjell fra Moholmen og nord for Toraneskaia. Kjemisk tilstand for disse to stasjonene er derfor klassifisert som «ikke god». Det var ingen overskridelser av grenseverdier i blåskjell fra Bjørnbærviken. Kjemisk tilstand for denne stasjonen er derfor klassifisert som «god». Konsentrasjonene av PAH-forbindelser som ble påvist i blåskjell fra Moholmen og nord for Toraneskaia var omtrent fire ganger høyere enn i 2018. Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge AS, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS.

Prosjektleder Gunhild Borgersen NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking i henhold til vannforskriften i Beitstadfjorden på oppdrag fra MM Karton FollaCell AS og SalMar Settefisk AS. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes økologiske tilstand. Avløpet fra MM Karton FollaCell AS slippes ut ved 20 m dyp og består i hovedsak av ferskvann, med forhøyet innhold av suspendert materiale og næringssalter. Utslipp av renset avløpsvann fra SalMar Settefisk AS ledes ned på 15 m dyp (flyttes til 40 m dyp i løpet av 2019) og består av forhøyet innhold av næringssalter og TOC. Det er også flere andre påvirkere i samme område. I vannforekomst «Follafoss havneområde» var den økologiske tilstanden god for makroalger på alle tre stasjoner. Analyser av metaller i blåskjell fra de samme stasjonene viste at kun krom oversteg beregnede høye bakgrunnskonsentrasjoner (PROREF, provisional high reference concentration). Kjemisk tilstand kunne ikke bestemmes siden det er ikke er beregnet EQS for noen av de analyserte metallene. I vannforekomst «Beitstadfjorden» var den økologiske tilstanden «moderat» til «god» for bunnfauna på de to innerste stasjonene, og «svært god» for den ytterste stasjonen. På de to innerste stasjonene var det store mengder treflis i sedimentet. Stasjonen nærmest bedriftenes utslipp hadde også svært høyt innhold av organisk karbon og nitrogen i sedimentet. MM Karton FollaCell AS ved kontaktperson Bengt Widegren og SalMar Settefisk AS ved kontaktperson Karl Christian Aag

Prosjektleder Sigurd Øxnevad. Revidert versjon av rapport 7415-2019. NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden i 2018 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Ferroglobe Mangan Norge, Rana Gruber AS, Miljøteknikk Terrateam AS og Rana Kommune. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til Vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske og økologiske tilstand. For å dokumentere økologisk tilstand ble det gjort undersøkelse av bløtbunnsfauna på 10 stasjoner i Ranfjorden. Kjemisk tilstand ble bestemt ved analyse av miljøgifter i sedimentprøver fra fire stasjoner og prøver av blåskjell fra tre stasjoner. Det ble gjort analyser av metaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner, polyklorerte bifenyler, perfluorerte alkylstoffer og tributyltinn. Det ble også gjort analyse for flotasjonskjemikaliet Lilaflot D817M i sedimentprøver. Generelt var hele Ranfjorden artsfattig. De to ytterste stasjonene (16R og 20R) oppnådde «god» økologisk tilstand. Videre fikk stasjon RE04 «god» tilstand, men den var helt på grensen til «moderat». De øvrige stasjonene er klassifisert til «moderat» økologisk tilstand. Faunasammensetningen viste stort innslag av tolerante arter, og arter som tolererer stor grad av nedslamming. Sedimentet var svært finkornet, og det var lavt innhold av næring i hele fjorden. Sammenholdt med observasjoner av avgangsmasser i sedimentene ut til og med stasjon RN9, konkluderes det med at det først og fremst er gruveavgang som påvirker bløtbunnsfaunaen negativt. To av sedimentstasjonene er klassifisert til «ikke god» kjemisk tilstand på grunn av overskridelse av grenseverdi (EQS) for PAH-forbindelser. Det var ingen overskridelser av grenseverdier for prioriterte stoffer i blåskjellene. Kjemisk tilstand for de tre blåskjellstasjonene er derfor klassifisert som «god».

Prosjektleder Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksorientert overvåking av Hemnefjorden i 2018 på oppdrag for Wacker Chemicals Norway AS. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriften har utslipp av til Hemnefjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand og økologiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av blåskjell fra fire stasjoner og i sedimentprøver fra seks stasjoner. Det ble ikke målt konsentrasjoner i blåskjellprøvene som overskred grenseverdi (EQS) for noen av de prioriterte stoffene. Blåskjellstasjonene var derfor i «god kjemisk tilstand». De to sedimentstasjonene utenfor deponiområdet viste lavere konsentrasjoner av PAH-forbindelser i 2018 enn i 2015. Den ene sedimentstasjonen utenfor deponiområdet var i «ikke god kjemisk tilstand» på grunn av en liten overskridelse av EQS for en av PAH-forbindelsene. En sedimentprøve tatt utenfor kaiområdet var i «ikke god kjemisk tilstand» på grunn av overskridelse av EQS for fire PAH-forbindelser. Det ble påvist at sedimentet på den andre siden av fjorden (i Grøtvågen) er noe forurenset av PAH-forbindelser. Sedimentet fra Grøtvågen overskred EQS for tre PAH-forbindelser, med konsentrasjoner tilsvarende moderat og dårlig jfr. Miljødirektoratets inndeling i tilstandsklasser. Det kan derfor ikke utelukkes at PAH-konsentrasjonene som ble påvist på stasjon S1 i overvåkingen i 2015 kan skyldes påvirkning fra Grøtvågen. Wacker Chemicals Norway AS

Prosjektleder Sigurd Øxnevad Undersøkelsene beskrevet i denne rapporten har blitt gjennomført i henhold til overvåkingsprogram utarbeidet av NIVA, etter de krav som er satt i vannforskriften, og etter at overvåkingsprogrammet ble godkjent av Miljødirektoratet. I følge kravene i vannforskriften skal alle vannforekomster oppnå minst god kjemisk og god økologisk tilstand innen år 2021. Kriteriene for å oppnå en slik tilstand er at ingen av de analyserte miljøgiftene definert som enten vannregionspesifikke stoffer (nasjonale miljøgifter) eller prioriterte stoffer, må overskride grenseverdiene fastsatt i vannforskriften. Disse grenseverdiene er definert som Environmental Quality Standards (EQS-verdier). Den tiltaksrettede overvåkingen for bedriftene Elkem Carbon AS og REC Solar Norway AS i Kristiansand har i 2018 bestått i analyser av relevante vannregionspesifikke stoffer og stoffer som er oppført på EUs prioriterte liste. Det er analysert på miljøgifter i blåskjell fra fem lokaliteter for å klassifisere den kjemiske tilstanden.. For blåskjell overskred den mest bedriftsnære stasjonen Lumber EQS-verdien for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren og ble derfor klassifisert til «ikke god» kjemisk tilstand. De resterende blåskjellstasjonene ble klassifisert til «god» kjemisk tilstand. Grenseverdier for vannregionspesifikke stoffer ble ikke overskredet på noen av stasjonene. Det har vært en betydelig reduksjon i konsentrasjoner av PAH i 2018. Elkem Carbon AS og REC Solar Norway AS, Kristiansand

Prosjektleder Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Årdalsfjorden i 2017 på oppdrag for Hydro Aluminium Årdal. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriften har utslipp av til Årdalsfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser, metaller og fluorid i prøver av blåskjell fra fem stasjoner i Årdalsfjorden. Blåskjellstasjonen helt innerst i Årdalsfjorden (Hundshammar) var i «ikke god kjemisk tilstand» på grunn av overskridelse av grenseverdier for PAH-forbindelsene fluoranten og benzo(a)pyren. De fire andre stasjonene var i «god kjemisk tilstand», og hadde lave konsentrasjoner av PAH-forbindelser. Hydro Aluminium Årdal

Prosjektleder Hilde Cecilie Trannum Det er utført overvåking av marin bløtbunnsfauna for bedriften Titania A/S i 2018. Overvåkingen inngår i bedriftens tiltaksrettede overvåking, hvor hensikten er å vurdere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstenes tilstand. Bløtbunnsfauna i Jøssingfjorden ble undersøkt på fem stasjoner; de samme som i 2015. Samtlige stasjoner som har vært påvirket av avgang, fikk «god» tilstand, mens stasjonen utenfor influensområdet fikk «svært god» tilstand. Selv om tilstanden ble klassifisert som «god» etter gjeldende klassifiseringsregler, viste bunnfaunaen indikasjoner på forstyrrelse, med innslag av forurensningstolerante arter. Inne i Jøssingfjorden har det iht. tilstandsklassifiseringen funnet sted en forbedring i tilstanden fra 2007 og frem til i dag. Titania A/S

Prosjektleder Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Sunndalsfjorden i 2017 på oppdrag for Hydro Aluminium Sunndal. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriften har utslipp av til Sunndalsfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftens utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av blåskjell på fire stasjoner: Bøneset, Nautvika, Svinberget og Leirvika. Det var ingen overskridelser av grenseverdier for de prioriterte miljøgiftene på noen av blåskjellstasjonene. Sunndalsfjorden var derfor i «god kjemisk tilstand» basert på analyser av prioriterte miljøgifter i blåskjell. For tre av blåskjellstasjonene var det konsentrasjon av sink som var noe over høy bakgrunnskonsentrasjon for blåskjell. Det var lave konsentrasjoner av PAH-forbindelser i blåskjellene. Hydro Aluminium Sunndal

Prosjektleder Sigurd Øxnevad NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden i 2017 på oppdrag for Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Glencore Manganese Norway AS, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Ranfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av blåskjell fra tre stasjoner: Bjørnbærviken, Moholmen og Toraneskaia. Det var ingen overskridelser av grenseverdier for de prioriterte miljøgiftene. Derfor var de tre stasjonene i «god kjemisk tilstand». Det var noe forhøyede konsentrasjoner av krom, nikkel, bly og sink i blåskjellene fra Moholmen og Toraneskaia. Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål AS, Elkem Rana AS, Glencore Manganese Norway AS, Rana Gruber AS og Miljøteknikk Terrateam AS

NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Ranfjorden for Rana Gruber i 2016. I overvåkingen er det gjort analyser av flotasjonsmiddelet Lilaflot D 817M i sedimentprøver fra 9 stasjoner i Ranfjorden. Det ble påvist Lilaflot D 817M i 7 av de 9 sedimentprøvene. Det ble ikke påvist Lilaflot i stasjonene som lå henholdsvis 25 og 55 km ut i fjorden, men det ble påvist Lilaflot ut til ca. 9,6 km fra utslippspunktet for avgangsmassene. I 2015 var det ikke utslipp av Lilaflot til Ranfjorden, men i 2016 var det utslipp av 166 kg Lilaflot, og av dette var 26 kg i vannfase. Det ble analysert for Lilaflot D 817M fra de samme stasjonene som i 2015. Det var høyere konsentrasjoner av Lilaflot D 817M i sedimentet i 2016 enn i 2015. Det var avtagende konsentrasjoner av Lilaflot D 817M med økende avstand fra utslippspunktet. Den høyeste konsentrasjonen var på 0,306 mg/kg tørrvekt på den innerste stasjonen. Konsentrasjonene som ble målt på stasjon RE02 6 uker etter produksjonsstans er høyere enn PNEC (grenseverdi for konsentrasjon som ikke har effekt på miljøet) for sjøbunnfall. Ved eksponering for konsentrasjoner over PNEC kan ikke langtidseffekter utelukkes. Det anbefales at det gjennomføres nye målinger på stasjon RE02 høsten 2017, for å verifisere om konsentrasjon av Lilaflot D 817M er redusert til under PNEC. Rana Gruber

Undersøkelsene beskrevet i denne rapporten har blitt gjennomført som beskrevet i overvåkingsprogram utarbeidet av NIVA, etter de krav som er satt i vannforskriften, og etter at overvåkingsprogrammet ble godkjent av Miljødirektoratet. I følge kravene i vannforskriften skal alle vannforekomster oppnå minst god kjemisk og god økologisk tilstand innen år 2020. Kriteriene for å oppnå en slik tilstand er at ingen av de analyserte miljøgiftene definert som, enten vannregionspesifikke miljøgifter (nasjonale miljøgifter) eller EUs-prioriterte stoffer, må overskride grenseverdiene fastsatt i vannforskriften. Disse grenseverdiene er definert som Environmental Quality Standards (EQS-verdier). Den tiltaksrettede overvåkingen for bedriftene Elkem Carbon AS og Elkem Solar AS i Kristiansand har i 2016 bestått i analyser av relevante vannregionspesifikke miljøgifter og stoffer som er oppført på EUs prioriterte liste. Det er analysert på miljøgifter i blåskjell og sedimenter for å klassifisere den kjemiske tilstanden. I tillegg benyttes resultatene fra blåskjell og sedimenter som støtteparametre for å klassifisere økologisk tilstand. For å kunne klassifisere den økologiske tilstanden må det benyttes ett biologisk kvalietselement (BKE), og i denne undersøkelsen har vi undersøkt bunnfauna som BKE. Fem blåskjellstasjoner, seks sedimentstasjoner og tre bunnfaunastasjoner har blitt undersøkt. På grunnlag av disse analysene er det fastsatt en kjemisk og en økologisk tilstand for hver stasjon. For blåskjell overskred den mest bedriftsnære stasjonen Lumber, EQS-verdien for PAH-forbindelsen benzo(a)pyren og ble derfor klassifisert til «ikke god» kjemisk tilstand. De resterende blåskjellstasjonene ble klassifisert til «god» kjemisk tilstand. Basert på sedimenter ble samtlige stasjoner klassifisert til «ikke god» kjemisk tilstand, ettersom det var overskridelser av EQS-verdiene for både metaller og PAH-forbindelser på alle stasjonene. Økologisk tilstand for stasjonene K17, KV01 og KH03 basert på bunnfauna som biologisk kvalitetselement (BKE), ble klassifisert til «god» tilstand basert kun på fauna, men endelig tilstandsklasse blir satt til «moderat» ettersom de blir nedklassifisert på grunnlag av overskridelser av EQS-verdier for de kjemiske støtteparametrene. NIVA has carried out operational monitoring in Kristiansandsfjord in 2016, outside the company sites for Elkem Carbon AS and Elkem Solar AS. The monitoring program was in accordance to the water framework directive and was approved by the Norwegian Environmental Agency. The program was based on the composition of the companies’ discharges to the water body. The companies have discharge consents for As, Cu, Cr, Ni, suspended matter and for PAH-compounds. The monitoring program included sampling of mussels (five stations) and sediments for analysis of soft bottom fauna (three stations) and contaminants (six stations). Based on these analysis, chemical and ecological status at each sampling location were determined. For blue mussels from the Lumber location closest to Elkem, concentrations of benzo(a)pyren exceeded the environmental quality standard (EQS). Hence, the location was characterized as having “not good” chemical status. The other blue mussel locations were classified as having “good” chemical status. All sediment locations were classified as having “not good” chemical status due to exceedance of EQS for both metals and PAHs. Ecological status based on soft bottom fauna analyses was classified as having “good” status on all three locations. However, the chemical classification of these stations results in a downgrade of the ecological status. Hence the three soft bottom fauna stations are classified as having “moderate” ecological status. Elkem Carbon AS og Elkem Solar AS

I henhold til tillatelsene til de ulike larvikittbruddene og -deponiene i Larvik er bedriftene pålagt å utvikle og følge fastsatte overvåkingsprogram. Formålet med dette prosjektet har vært å kartlegge effektene av utslipp fra steinindustrien i 2016 på bunndyr og zooplankton i resipientene rundt Lundhs AS’ brudd (Klåstad, Krukåsen og Tvedalen vest og deponi (Brattås) samt Saga Pearl AS’ brudd(Saga Pearl) i henhold til de respektive overvåkingsprogrammene. Dette er sett i sammenheng med vannkjemiske målinger, og de påvirkede lokalitetene er sammenliknet med utvalgte referanselokaliteter. Resultatene er sammenlignet med tidligere undersøkelser der dette er mulig, og bruken av filtrerende organismer for å se på effekter av partikkelforurensning på biota er diskutert. The purpose of this project has been to map the effects of surface runoff from quarrying activities on macroinvertebrates and zooplankton in recipients around the quarries/landfills Klåstad/Brattås, Krukåsen, Saga Pearl and Tvedalen west in 2016. The affected localities are compared with selected reference sites, and the results are compared to previous surveys. The use of filtering organisms to quantify the effects of particulate pollution on biota are discussed. In general, we see a greater proportion of filtering organisms in reference sites compared to affected sites, and this applies to both macroinvertebrates (streams) and zooplankton (lakes). Following the respective monitoring programs of each quarry, water sampling has been conducted only four times, and with such a sparse data set, it is difficult to document increased particulate loading through water chemistry sampling alone. For the future, it is recommended that the water sampling is conducted at different rainfall events in order to better reflect the different runoff conditions of the quarries. It is also apparent that several other factors beyond increased particle load affects areas around quarries, and there is a high nutrient load in most areas. Sources of phosphorus seems to be agriculture and runoff from the quarries, but the bioavailability of phosphorus from the stone industry seems to be low. Sources of nitrogen appears to be agriculture, and probably also sewage in some areas, and there is no apparent connection between nitrogen and the quarries. There are also indications that some localities may be influenced by organic pollution, but our study has not looked specifically at this. Golder Associates AS

Rapporten sammenfatter resultatene fra NIVAs tiltaksrettede overvåking av Glomma ved Borregaard fabrikker i Sarpsborg 2016. Med heterotrof begroing som kvalitetselement (målt ved hjelp av indeksen HBI, og den modifiserte versjonen HBI2) oppnår vannforekomsten etter vannforskriften svært dårlig tilstand, og det er ingen klare endringer i forhold til tidligere års klassifisering. Data for KOFMn gjennom sesongen avdekket ingen forskjeller mellom referansestasjonen ovenfor Sarpefossen (stasjon 1) og de to utvalgte målepunktene utenfor og nedenfor bedriftens utslipp (stasjon 4B, stasjon 6). BOF7 ble analysert for alle stasjoner i august, og denne kartleggingen viste en svak respons, med noe forhøyete verdier nedstrøms referansestasjonen. Det ble fanget 44 årsyngel av laks på grusørene ved elektrofiske, og tetthetene av laks er trolig omtrent den samme som de to foregående år. Selv om tetthetene ikke er høye, ser det ut til at forholdene for laks på grusørene fortsatt er betydelig bedre enn i 2009–2010, samt at årene 2015–2016 muligens har hatt litt bedre forhold enn 2013–2014. Det meste av lakseyngelen som ble fanget kom fra naturlig rekruttering. Oksygennivåene i sedimentene var generelt lave, men i en gytegrop fra laks ble det målt oksygenkonsentrasjoner som er tilfredsstiller rognas oksygenbehov. Det gis anbefalinger for oppfølgende overvåking, der det bør legges vekt på å identifisere hvilke former for organisk stoff som særlig fremmer heterotrof begroing. The report sums up the results of the operational monitoring of the river Glomma at Borregaard industries in Sarpsborg, conducted by NIVA during 2016. Using heterotrophic growth as quality element (measured by the indices HBI and the improved version HBI2) showed that the vannforekomst achieved poor or bad ecological status. The status recorded this year is in line with the surveys reported during the past years. Data on CODMn revealed no differences between the reference station upstream Borregaard and stations further downstream. BOD7 was mapped in August from ten different stations, and we recorded a weak increase from the reference site upstream, but the data could not be specifically related to the known pollutant discharge points along the stretch. 44 juvenile salmons were sampled on station 5 “grusørene”, and densities of salmon is assumed to be in line with previous two years, and the density has clearly increased since the years 2009-2010. Most fish were untagged and hence associated with natural spawning. Oxygen concentration in sediments and gravel around station 5 was generally below the assumed minimum levels needed by salmon eggs, but showed significantly increased levels in a fresh spawning pit, indicating that spawning itself could possibly improve egg survival. – Recommendation for possible follow up monitoring activities are given. Borregaard Fabrikker, Sarpsborg