Search

Ugedal, O., Berg, M., Bremset, G., Jensås, J.G. & Karlsson, S. 2016. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra. Årsrapport for 2015. - NINA Rapport 1247. 33 s. Bævra er et sterkt regulert vassdrag hvor 43 % av nedslagsfeltet ved reguleringen i 1963 er overført til Svorka kraftsasjon som ligger ca. 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseførende strekningen er 20,2 km, hvorav de øverste 5 km er uregulert, og en strekning på 11,5 km har fått redusert vannføring. Fra og med 2005 har det blitt gjennomført årlige fiskebiologiske undersøkelser for å kartlegge bestandsstatus til laks og sjøaure, vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk og vurdere virkningen av utsetting av laks i vassdraget. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra undersøkelsene i 2015. I 2015 ble det rapportert om fangst av 30 laks og 15 sjøaure med en samlet anslått vekt på henholdsvis 85 kg og 18 kg. Fangsten av laks i 2015 var noe under middels både i antall og vekt sammenliknet med perioden siden vassdraget ble åpnet for fiske igjen i 1994. Fangsten av sjøaure var imidlertid godt under middels både i antall og vekt sammenliknet med tidligere år. Analyser av skjellprøver fra sportsfisket og stamfiske/høstfiske, med både tradisjonelle me-toder og genetiske metoder, tyder på at om lag 80 % av laksen i Bævra i 2015 bestod av villaks, 16 % stammet fra kultiveringsvirksomhet mens det var om lag 2 % hver av kategoriene rømt oppdrettslaks og individer hvor det ikke var mulig å angi opphav. Genetisk tilordning til stamfiskforeldre viste at minst 15 % av den voksne laksen i prøvema-terialet høsten 2015 stammet fra utsetting av smolt og énsomrig settefisk i Bævra. En kombinert bruk av tradisjonelle metoder for skjellanalyse og genetiske metoder gjør det mulig med stor sikkerhet å fastslå opphavet og utsettingsstadium til kultiveringsfisk i Bævra selv om fisken ikke er merket eller at eventuell merking oversees hos de som rapporter om fangst. I det samlede materialet av villaks fra sportsfisket og stamfiske/høstfiske i 2015 var det 92 % førstegangsgytende laks og 8 % laks som hadde gytt tidligere. Førstegangsgyterne for-delte seg med 43 % 1-sjøvinter, 43 % 2-sjøvinter og 6 % 3-sjøvinter laks. Ved gytefisktellinger over 19 km av anadrom strekning høsten 2015 ble det observert 100 lakser og 392 sjøaurer. Mesteparten av laksen ble observert nedstrøms Svorka kraftverk, mens mesteparten av sjøauren ble observert oppstrøms. Antall gytefisk av laks i 2015 var vesentlig lavere enn i 2014 med et stort innslag av smålaks som hovedsakelig var hannfisk. Dette inne-bærer trolig at antall gytende hunnfisk var på et for lavt nivå i forhold til gytebestandsmålet også i 2015. Antall sjøaure er det høyeste som er registrert siden undersøkelsene ble startet opp i 2005. I 2014 ble det funnet årsyngel av laks på bare 6 av 22 lokaliteter nedstrøms vandringshinderet for anadrome fisk. Oppstrøms Svorka kraftverk var forekomsten svært sparsom. Årsyngel av aure ble funnet på flere lokaliteter enn lakseyngel, men også her var forekomst og tetthet vesentlig lavere enn i tidligere år. Sviktende rekruttering i de øvre deler av elva kan skyldes at store flommer i november 2013 førte til omfattende forflytning av bunnsubstratet i denne delen av elva. I 2015 ble det funnet årsyngel av laks på 15 av de 22 stasjonene i hovedelva nedstrøms vandringshinderet. Nedstrøms kraftverket var gjennomsnittlig tetthet av lakseyngel høyere enn i tidligere år Tettheten av lakseyngel varierte mye mellom stasjoner oppstrøms kraftverket og det ble ikke funnet lakseyngel på de fire øverste stasjonene opp mot vandringshinderet. Årsyngel av aure i 2015 ble funnet på 24 av de 25 stasjonene nedstrøms vandringshindret i elva. Oppstrøms kraftverksutløpet var gjennomsnittlig tetthet av aureyngel høyere enn i tidligere år og vesentlig høyere enn for lakseyngel. Eldre ville laksunger ble funnet på 16 av de 22 stasjonene i hovedelva nedstrøms vandringshinderet. Tettheten var gjennomgående lav på de fleste stasjonene og avtok oppover elva. Den lave tettheten av eldre laksunger skyldes i stor grad at tettheten av 1-åringer var svært lav. Dette skyldes at rekrutteringen fra egg til årsyngel sviktet for denne årsklassen, spesielt oppstrøms utløpet av Svorka kraftverk. Den gjennomsnittlige tettheten av 2-årige og 3-årige laksunger på strekningen mellom utløpet av kraftverket og utløpet av Lille Bævra var på samme nivå som de to foregående årene. Eldre aureunger ble funnet på én av fire stasjoner nedstrøms kraftverksutløpet og på 14 av 18 stasjoner mellom kraftverksutløpet og vandringshinderet for sjøvandrende laksefisk. Tettheten var gjennomgående lav til svært lav på de fleste stasjonene, og gjennomsnittlig tetthet av eldre aureunger på strekningen fra kraftverksutløpet opp til utløpet av Lille Bævra var lavere i tidligere år. Tettheten av 1-årige aureunger er var svært lav og, som for laks, sviktet rekrutteringen av denne årsklassen i stor grad oppstrøms kraftverket. Et grovt overslag over antall ville presmolt, som er laks- og aureunger som forventes å vandre ut som smolt neste vår, tyder på at dette antallet høsten 2015 var noe høyere enn i 2014 for laks og vesentlig lavere enn i 2014 for sjøaure. Mesteparten av presmolten ble funnet på strekningen mellom Svorka kraftverk og utløpet av Lille Bævra. Laksunger fra utsettingene av énsomrig settefisk høsten 2014 ble gjenfanget på nesten alle stasjoner oppstrøms kraftverket. Grove overslag tyder at overlevelsen av de utsatte laksungene fra september 2014 til september 2015 var om lag 16 %. Dette var noe lavere enn overlevelsen til de to forrige årsklassene, som ble anslått til om lag 20 % og 33 %. Settefisken var vesentlig større ved utsetting høsten 2014 enn i tidligere år og det er derfor mulig at noe av fisken fra utsettingen høsten 2014 gikk ut av elva som smolt våren 2015. Dette kan bety at overlevelsen er noe undervurdert for utsettingen i 2014 sammenliknet med tidligere år. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Ugedal, O., Berg, M., Bremset, G., Kvingedal, E., Jensås, J.G. & Østborg, G. 2015. Fiskebiologiske undersøkelser i Surna. Årsrapport 2014. - NINA Rapport 1125. 47 s. I perioden 2002 - 2014 er det utført årlige undersøkelser i Surna med formålet å øke kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøaure. Denne kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i omtrent to tredjedeler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vann-føringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedstrøms utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna oppstrøms samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. I 2014 ble det rapportert om fangst (sum av avlivet og gjenutsatt) av 1013 laks og 541 sjøaure med en samlet vekt på henholdsvis 2870 kg og 709 kg i Surna. Av fangsten ble 46 % av laksene og 26 % av sjøaurene gjenutsatt. Av laksefangstene utgjorde 72 % smålaks, 22 % mellomlaks og 6 % storlaks. Gjennomsnittsvekta for laks var 2,8 kg, mens gjennomsnittsvekta for sjøaure var 1,3 kg. Både for laks og sjøaure var fangsten i 2014 høyere enn i 2013, men under middels sammenlignet med perioden 1993 - 2013. Det er innført betydelige fangstbegrensninger i sportsfisket etter både laks og sjøaure i Surna, slik at fangstene i de siste årene er vanskelig å sammenlikne med tidligere år uten å ta hensyn til dette forholdet. Det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom vannføring i perioden for utvandring av smolt og estimert antall laks i innsiget til Surna fra ulike årsklasser av smolt. Teststyrken i disse statistiske analysene var imidlertid så lav at vi ikke kan utelukke at lav vannføring under utvandringsperioden kan ha en negativ effekt på smoltoverlevelsen ut av elva og i tidlig sjøfase. Dataene tyder imidlertid på at det kan være et optimalt område for sjøtemperatur for smoltutvandring hvor sjøoverlevelsen til laksen er noe høyere. Hvis vi inkluderer mengden presmolt i analysen og ser bort fra smoltårsklassen 2007, var det en nær signifikant sam-menheng mellom estimert antall presmolt i elva om høsten og innsiget til Surna av disse årsklassene som voksen fisk. Heller ikke i denne analysen ble det funnet noen signifikant sammenheng mellom overlevelse og ulike vannføringsmål i smoltutvandringsperioden. Relativt få år med presmoltdata gjør imidlertid at teststyrken også her er lav. Analyser av skjellprøver fra sportsfisket tyder på at 80 % av fangsten i 2014 bestod av villlaks. Skjellmaterialet av villaks i 2014 var dominert av énsjøvinter fisk, noe som var i mot-setning til de siste årene hvor fangsten har vært dominert av flersjøvinter laks. Andelen fettfinneklippet laks i skjellmaterialet fra sportsfiskefangstene var 4 % i 2014, og disse fiskene stammet fra utsettinger av laksesmolt i perioden 2011 - 2013, med størsteparten fra utsettingene i 2013 i form av énsjøvinter laks i 2014. Tilslaget i form av gjenfanget laks fra smoltutsettingene i 2009-2012 har så langt vært svært dårlig, mens tilslaget på smoltutsettingene i 2013 synes å bli noe bedre. Det var ingen klar sammenheng mellom vannføring ved utsetting av smolt i ulike år og gjenfangster av smolten som voksen laks. Dette tyder på at overlevelsen til den utsatte smolten også påvirkes av andre faktorer enn vannføring ved utsetting. Andel fettfinneklippet laks fanget under lysfiske i Sunna, Tiåa og Lomunda var 7 %, og andelen slik fisk i et kombinert stamfiske/prøvefiske var 4 %. Størsteparten av disse gjenfangstene stammet også fra smoltutsettingene i 2013. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

I perioden 2002-2013 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus for laks og sjøaure. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca. 2/3-deler av den lakseførende strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom utløprt av av Rinna og Trollheim kraftverk) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av kjøringen av kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. I denne rapporten har vi fokusert på de fem siste årene av undersøkelsene. Laksefangstene i Surna har vært betydelige også etter reguleringen. Gjennomsnittsfangst av laks for årene 1993-2013 var 1200 individer og 4800 kilo. De siste fem årene har både antall og kilo laks fanget vært lavere enn gjennomsnittet for denne perioden med unntak av i 2010, da det ble fanget 1400 laks med en samlet vekt på 7400 kilo. Innsiget av laks til Surna har avtatt de senere årene. Dette er i tråd med en generell nedgang i lakseinnsig til elver i denne delen av landet. Vi har ikke grunnlag for å vurdere om og eventuelt i hvor stor grad kraftverksreguleringen har bidratt til denne nedgangen. Fangstene av sjøaure økte jevnt på 1990-tallet fram til 2002 og Surna var et betydelig sjø-aurevassdrag i landsmålestokk. De største fangstene ble tatt i 2000 og 2001 med mer enn 3000 sjøaure per år. Fra 2004 har fangstene avtatt kraftig og de siste fem årene er det rapportert en fangst på færre enn 500 sjøaure, med lavest fangst de to siste årene med om lag 150 sjøaure per år. Bestanden av sjøaure synes å ha avtatt mye i Surna løpet av de siste årene. Dette er i tråd med en generell utvikling for sjøaurebestander i denne delen av landet. Vi har ikke grunnlag for å vurdere om og eventuelt i hvor stor grad kraftverksre-guleringen har bidratt til denne nedgangen. De siste årene er det innført betydelige restriksjoner på uttaket av både laks og sjøaure i Surna. Fangsten fra disse årene kan ikke direkte sammenliknes med tidligere år uten å ta hensyn til dette. Sportsfiskefangstene av laks og sjøaure ble i alle år i all hovedsak tatt ne-denfor Trollheim kraftverk. Laksens størrelse ved alder har endret seg vesentlig i Surna i løpet av undersøkelsespe-rioden. Disse endringene samsvarer med endringer i andre laksebestander i regionen og skyldes trolig endringer i laksens oppvekstmiljø i havet. I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i perioden 2009-2013 vari-erte andelen villaks mellom 79 og 90 %. Resten har vært rømt oppdrettslaks og laks som stammer fra utsatt smolt eller settefisk. De siste fem årene har andelen rømt oppdrettslaks i skjellmaterialet fra sportsfisket variert mellom 2 og 13 % med høyest andel i 2013. Ande-len rømt oppdrettslaks har i de fleste år vært høyere i stamfisket enn i sportsfisket. Surna, bunndyr, laks, sjøaure, smolt, vassdragsregulering, fiske-tetthet, vekst, produksjon, gytebestand, fiskeutsettinger, tiltak © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bævra er et sterkt regulert vassdrag hvor 43 % av nedslagsfeltet ved reguleringen i 1963 er overført til Svorka kraftsasjon som ligger ca. 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseførende strekningen er ca. 20,2 km hvorav de øverste 5 km er uregulert. En elvestrek-ning på ca. 11,5 km nedstrøms Lille Bævra, har imidlertid fått svært liten vannføring som føl-ge av reguleringen. Fra og med 2005 har det blitt gjennomført årlige fiskebiologiske under-søkelser for å kartlegge bestandsstatus til laks og sjøaure, vurdere effekter av regule-ringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk og vurdere virkningen av utsetting av énsomrige laksunger og smolt i vassdraget. I 2012 ble det rapportert om fangst av 6 laks og 14 sjøaure med en samlet vekt på henholds-vis 17 kg og 15 kg. For laks er dette den laveste rapporterte fangsten siden vassdraget ble gjenåpnet for fiske i 1994, og for sjøaure ligger den godt under gjennomsnittet for perioden 1994 - 2012. Disse lave fangsttallene føyer seg således inn i trenden for vassdraget over de senere år. Av smolten som ble satt ut i Bævra i 2008 og 2009 ble henholdsvis 0,18 og 0,08 % gjen-fanget som voksen laks på elva. Det ble ikke registrert gjenfangster fra disse utsettingene hverken i stamfisket eller sportsfisket i 2012. Til tross for lave gjenfangster var innslaget av utsatt laks i gytebestanden betydelig i 2010 og 2011, vurdert ut fra andeler av slik laks i stamfisket. Ved gytefisktellinger over 18 km av anadrom strekning høsten 2012 ble det observert 49 laks og 44 sjøaure. Mesteparten av gytefisken ble observert nedstrøms Svorka kraftverk. Siktfor-holdene ved tellingene nedstrøms kraftverket var ikke optimale, og derfor ble antallet gytefisk i denne delen av vassdraget trolig undervurdert sammenliknet med tidligere år. I 2012 ble det funnet årsyngel av laks på om lag halvparten av elfiskestasjonene i Bævra, inkludert de to stasjonene oppstrøms Lille Bævra. Tetthetene av årsyngel var lave til svært lave, bortsett fra på to stasjoner hvor de var høye. Dette samsvarer med at den estimerte gytebestanden av laks var lav høsten før. Årsyngel av aure ble funnet på alle stasjonene nedstrøms vandringshinderet for anadrom fisk, med tettheter av som var gjennomgående høyere enn for laks, spesielt oppstrøms Lille Bævra. Forekomst av årsyngel av laks over det meste av elvestrengen mellom kraftstasjonen og Toreseterelva tyder på at det er gytemuligheter i store deler av denne strekningen. I den uregulerte delen av vassdraget ovenfor utløpet av Lille Bævra, har det vært funnet årsyng-el av laks i tre av de fire siste årene, men det har foreløpig vært svært lave tettheter av laks. Det foregår gyting av aure oppstrøms Lille Bævra hvert år, men det er usikkert hvor mye av dette som er sjøaure. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Johnsen, B.O., Bremset, G. & Hvidsten, N.A. 2012. Fiskebiologiske undersøkelser i Bævra, Møre og Romsdal. Framdriftsrapport 2012. - NINA Rapport 822. 54 s. Bævra er et sterkt regulert vassdrag og 43 % av nedslagsfeltet ble ved reguleringen i 1963 overført til kraftverket som ligger ca 3,7 km ovenfor vassdragets utløp i sjøen. Den lakseførende strekningen er ca. 20,2 km hvorav de øverste 5 km er uregulert. En elvestrekning på ca. 11,5 km nedstrøms Lille Bævra, har imidlertid fått svært liten vannføring som følge av reguleringen. Fra og med 2005 er det gjennomført årlige fiskebiologiske undersøkelser med formål å kartlegge bestandsstatus for laks og sjøaure i vassdraget, vurdere effekter av reguleringen på fiskebestandene, tilrå aktuelle kompensasjonstiltak som kan øke den naturlige rekrutteringen av ungfisk i vassdraget og vurdere virkningen av utsetting av énsomrige laksunger og smolt i vassdraget. Laksefangstene i vassdraget har i senere år vært på et historisk lavmål, og de rapporterte fangstene av sjøaure har også vært lave. Som følge av den lave vannføringen i området ovenfor kraftverket, fanges lite fisk i dette området. Utsatt laks utgjorde en vesentlig andel av sportsfiskefangstene i 2006 (19 %) og en mindre andel i 2005 (7 %). I 2007 og 2008 ble det ikke funnet utsatt fisk i sportsfiskefangstene, mens andelene i 2009, 2010 og 2011 var henholdsvis 13, 16 og 5 %. I stamfisket i Bævra i 2010 og 2011 var imidlertid andelen utsatt laks henholdsvis 46 og 53 %. Gjenfangstraten for utsatt laksesmolt i Bævra har gjennomgående vært lavere enn for utsatt laksesmolt i nabovassdraget Surna. Dette kan blant annet skyldes at noe av smolten som settes ut i Bævra feilvandrer til Surna. I 2011 ble det fanget en PIT-merket laks under sportsfisket i Surna som var satt ut som smolt i Bævra i 2009. Gjenfangstene av énsomrige laksunger utsatt i 2003 var omtrent på samme nivå som tilsvarende utsettinger i nabovassdraget Surna. De svært lave ungfisktetthetene i elva nedenfor kraftverket i 2006, 2007, 2010 og 2011 har sannsynligvis sammenheng med raske vannstandsreduksjoner ved driften av kraftverket. I alle årene i perioden 2005 – 2011 ble det registrert mange driftsstans ved kraftverket. I de fleste av disse situasjonene ble kraftverket avstengt fra vannføringsnivåer på 4-6 m3/s over et to-timers intervall. Høyere tettheter i 2008 og 2009 kan muligens tilskrives et trinnvis, utvidet nedtappingsregime mhp tidsbruk ved nedkjøring av kraftverket (siste gang utvidet i juli 2007), men de kan også skyldes vannføringsforholdene før og under elfisket. Det var lav gjennomsnittlig tetthet av laksunger i områdene ovenfor kraftverket i 2006, 2008, 2009 og 2010 og svært lav tetthet i 2007 og 2011, mens tettheten av eldre aureunger på denne strekningen var middels i 2006, lav i 2008, 2009 og 2010 og svært lav i 2007 og 2011. Forekomst av årsyngel av laks langs det meste av elvestrengen mellom kraftstasjonen og Toreseterelva tyder på at det er gytemuligheter for laks på det meste av denne strekningen. I den uregulerte delen av vassdraget ovenfor utløpet av Lille Bævra, ble det ikke funnet årsyngel av laks verken i 2006, 2007, 2008 eller 2011, mens det ble funnet noen få i 2009 og 2010. I alle årene i perioden 2006 - 2011 var vassdraget ovenfor kraftverket det klart viktigste produksjonsområdet for både laks og aure da dette området stod for det meste av presmoltproduksjon av begge artene. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Norsk: Det ble foretatt prøvefiske med 6 m dype oversikts flytegarn (7 maskevidder 18.5–46 mm) og med 2 m dype bunngarn med samme maskevidder i perioden 18–20. mai 2009. I tillegg ble det fisket med 5 enkeltgarn av bunngarn (5 maskevidder 29–60 mm). Flytegarna ble satt på 3 ulike dyp i de frie vannmasser (2–8, 12–18 og 22–28 m). Fangstene var størst på 12–18 m dyp, og lagesild dominerte i antall (88 %). Innslaget av sik var mindre enn i tidligere undersøkelser. Ekkoloddregistreringer parallelt med flytegarnfisket viste større tetthet av fisk i 2009 enn i perioden 1986 til 1998, og bestanden av stor fisk (større enn ca. 25 cm) i de frie vannmasser ble beregnet til ca. 500 000. Dette er mer enn det dobbelte av tidligere beregninger. Gjennomsnittsvekten i de totale flytegarnfangstene (sik og lagesild) var lavere i 2009 enn tidligere; 112 gram i 2009 mot 206–258 gram i 1996–1998. Det gjorde at beregnet biomasse av fisk i de frie vannmasser var den samme i 2009 som i 1998; henholdsvis 12,3 og 12,9 kg/ha, til tross for økt tetthet. Det har oppstått sterke årsklasser av både sik og lagesild i 2002, som var en varm sommer, og lagesilda hadde langsommere vekst enn tidligere. Lagesildas vekst stagnerte omkring 25 cm, mens den tidligere stagnerte ved 28– 29 cm. Gjennomsnittsvekten av lagesild (67 stk.) i flytegarn-fangstene var 88 gram i 2009, mot 150–180 gram i perioden 1996–1998. Gjennomsnittsvekten i de lokale fiskernes fangster var tidligere over 160 gram. Det fiskes for tiden lite lagesild i Osensjøen, og den fanges ikke lenger i 29 mm garn, som har vært vanlig til lagesildfiske tidligere. På grunn av at lagesilda er mindre, må det nå brukes garn av maskevidder 24–26 mm. All sik (bare 8 stk.) som ble fanget hadde cyster av grovhaket gjeddemark i kjøttet, og de 4 gjeddene som ble fanget hadde bendelorm i tarmen. Det ble tatt pen abbor i grovmaskede (29–35 mm) garn i Valmen. English: Test fishing was conducted in Lake Osensjøen with 6 m deep multimesh floating nets (7 mesh sizes 18.5–46 mm) and with 2 m deep bottom nets with the same mesh sizes in the period 18–20 May 2009. In addition, 5 single bottom nets (5 mesh sizes 29–60 mm) were used. The floating nets were set at 3 different depths in the pelagic zone (2–8, 12–18 and 22–28 m). Catches were greatest at 12–18 m, where vendace (Coregonus albula) dominated in number (88 %). The proportion of whitefish (Coregonus lavaretus) was less than in previous surveys. Hydroacoustic assessment performed parallel to the net fishing showed higher fish density in 2009 than in the period 1986 to 1998, and the number of large fish (> than ca. 25 cm) in the pelagic zone was estimated to be ca. 500 000. This is more than twice as high as in previous estimates. Average weight in the total floating net catches (whitefish and vendace) was lower in 2009 (112 grams) compared to 206 and 258 grams, respectively as measured in 1996 and 1998. The estimated biomass of fish in the pelagic zone in 2009 was similar to that in 1998, 12.3 and 12.9 kg/ha, respectively. Strong year classes of both whitefish and vendace were born in 2002, a summer with high temperature. Vendace showed slower growth than found previously, and growth stagnated at around 25 cm, while in 1998 growth stagnated at 28–29 cm. Average weight of the vendace (N=67) in floating net-catches was 88 grams in 2009, compared to 150–180 grams for the period 1996–1998. Average weight in the local fishermen’s catches was >160 grams in previous years. The vendace of Lake Osensjøen is no longer caught in 29 mm nets, as has been customary for vendace fishing in the past. Because the vendace is smaller at size, fishermen now must use nets of mesh size 24–26 mm. All captured whitefish (only 8) had cysts of the tape worm Triaenophorus robustus in the flesh, and the 4 pike that were caught had tapeworms in the intestine. Relatively large perch was taken in nets of large mesh size (29–35 mm) in Valmen.

Lund, R.A., Johnsen, B.O. og Fiske, P. 2006. Status for laks- og sjøørretbestanden i Surna relatert til reguleringen av vassdraget: undersøkelser i årene 2002-2005. - NINA Rapport 164. 102 s. I årene 2002-2005 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus av laks og sjøørret. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den anadrome strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av avløpsvannet fra kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Fangstutbyttet i 2003 og 2004 var imidlertid spesielt lavt (2,0 og 2,8 tonn villaks). 2005 kan karakteriseres som et middels lakseår (5,3 tonn), men den estimerte fangsten av villaks var fortsatt lav (3,3 tonn). Gjennomsnittsvekten i de rapporterte laksefangstene er signifikant redusert i løpet av de siste 27 år. Denne utviklingen skyldes ikke en økende andel smålaks i fangstene eller redusert gjennomsnittsvekt hos slik fisk, men at gjennomsnittsvekten av laks større enn 3 kg (dvs. mellom og storlaks) er blitt signifikant mindre. I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i seks ulike år siden 1989 har andelen villaks variert mellom 54 og 80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av utsatt smolt eller parr og rømt oppdrettslaks. Bestanden av villaks er sammensatt av 1-, 2- og 3- sjøvinter fisk. Smålaks utgjør vanligvis 50-70 % av sportsfiskefangstene. Eldre laks enn 3-sjøvinter er sjeldne (0-3 %). Slik fisk er vanligvis andre gangs gytere. Fangstene av sjøørret har økt og utgjør en stadig økende andel av totalfangsten siden begynnelsen av 1990-årene. Dette er sannsynligvis en følge av økt interesse for sjøørretfiske samt en forbedring av fangstrapporteringen. Laks- og sjøørretfangstene ble i årene 2002-2005 i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk (96-99 % for laks, 98-100% for sjøørret). Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til oppvekstområdene som voksen fisk, tyder de små fangstene i dette området på at reguleringen medfører forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverksutløpet. Det er grunn til å anta at laksens vandringsvillighet til områdene ovenfor kraftverket øker etter at fiskesesongen er over og gytetiden nærmer seg. Dette kan belyses ved at det i 2005 ble observert et langt større antall gytegroper (379 stk.) enn det ble fanget fisk (33 laks og tre sjøørret) i fiskesesongen på strekningen. Antallet gytegroper utgjorde 56 % av det samlede antallet på 674 groper for hele vassdraget. Vi kan imidlertid ikke helt utelukke at fisk kan gå opp i dette området også i løpet av sportsfiskesesongen, men at den i så måte kan være ekstremt lite fangbar. I laksefangstene for perioden 1989-2005 var det 10-27 % laks som stammet fra utsatt smolt. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Johnsen, B.O. og Hvidsten, N.A. 2005. Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskredi Vigda og Børselva: effekter på laks og laksefiske. - NINA Rapport 35. 36 s. © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Lund, R.A., Johnsen, B.O. og Fiske, P. 2005. Fiskebiologiske undersøkelser i Surna 2002-2004. - NINA Rapport 54. 86 s. I årene 2002-2004 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om be-standsstatus av laks og sjøørret. Kunnskapen skal brukes i framtidige vurderinger av relevante kompensasjonstiltak for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utset-tingspålegg av laksunger. Reguleringen ble utført i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av den anadrome strek-ningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av kraftverket er påvirket av avløpsvannet fra kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er ikke direkte berørt av reguleringene. Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært betydelige også etter reguleringen. Fangsten av laks var imidlertid lav i 2003 og 2004, og spe-sielt var fangsten av villaks svært lav. Andelen smålaks i de rapporterte fangstene er imidlertid blitt større. Tendensen kan være et uttrykk for bedre rapporteringsrutiner spesielt for den minste laksen. På den annen side er dette en trend i mange laksebestander og ellers en framtredende tendens i regulerte vassdrag med redusert vannføring. Laks- og sjøørretfangstene ble i årene 2002-2004 i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk. Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til oppvekstområdene som voksen fisk, viser de små fangstene i dette området at reguleringen ofte medfører forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverkutløpet. Fangstene av sjøørret har økt og utgjør en stadig økende andel av totalfangsten siden begyn-nelsen av 1990-årene. Dette er sannsynligvis en følge av økt interesse for sjøørretfiske samt en forbedring av fangstrapporteringen. I skjellprøvematerialer fra sportsfiskesesongen i fem ulike år siden 1989 har andelen villaks variert fra 54-80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av utsatt smolt eller parr og rømt opp-drettslaks. Bestanden av villaks er sammensatt av 1-, 2- og 3-sjøvinter fisk. Smålaks utgjør vanligvis 50-70 % av sportsfiskefangstene. Eldre laks enn 3-sjøvinter er sjelden (0-3 %). Slik fisk er vanligvis andre gangs gytere. Andelen rømt oppdrettslaks i laksefangstene i fire ulike år i perioden 1996-2004 har variert fra 4-13 %. Andelen oppdrettslaks i gytebestanden er sannsynligvis høyere enn dette fordi hoved-tyngden av oppdrettslaksen vanligvis går opp i elvene om høsten. I laksefangstene i perioden 1989-2004 var 10-27% laks som stammet fra utsatt smolt. I 2003 og 2004 var i tillegg henholdsvis 8 % og 7 % av fangsten gjenfangster av ensomrige laksunger utsatt på ikke-lakseførende strekninger.

Det er blitt utført fiskebiologiske undersøkelser i fem vassdrag i Sogn og Fjordane i perioden 26-30.10.2000. De undersøkte vassdragene er: Bøyaelvi og sideelva Suphelleelvi, Hjalmaelva, Kjølsdalselva, Maurstadelva og Rimstadelva. De fiskebiologiske undersøkelsene omfatter tetthetsestimering av ungfisk. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane