Search

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2022 Hensikten med denne oppgaven er å undersøke krisehåndtering, og belyse temaet med forankring i teori og metodisk tilnærming. Formålet med problemstillingen er å finne faktorer som kan være hensiktsmessige i håndtering av kriser for bedrifter. Bakgrunnen for oppgaven er vår interesse rundt krisehåndtering og krisene vi har opplevd gjennom vår studietid. Problemstillingen som legger grunnlaget for forskningsarbeidet, er som følger: «Hvilke faktorer kan være hensiktsmessige i bedrifters håndtering av kriser?» Vi har avgrenset teoriene i oppgaven til to hovedområder: organisasjonen og ytre faktorer. Der vi videre har gått på følgende temaer i kursiv. Entreprenøren under kriser handler om å se muligheter og innovasjon, håndtere stress og kunnskaper. EVR gir innsikt i faktorene miljø, verdier og ressurser for å se hvor kompetente og stabile de er. Ressursutnyttelse tar for seg utnytter eksisterende ressurser eller lokaliserer dem. I kriseledelse-, kommunikasjon og håndtering ser vi på teorien rundt lederskapsevner, endringsteori, kommunikasjonsstrategier og beredskapsplaner. Avslutningsvis tar vi for oss politiske og økonomiske støtteordninger der vi ser nærmere på politiske faktorers innvirkninger på kriser. Det ble anvendt kvalitativ metode med eksplorativt design, gjennom individuelle dybde intervjuer, for å kunne knytte teorien opp mot praksis. Slik kunne vi finne ut hvordan bedriftene opererer under kriser. Resultatene har gitt oss innsikt til å kunne sammenligne respondentenes svar og det teoretiske rammeverket. Dette gjorde at vi kunne kartlegge hensiktsmessige faktorer for å håndtere kriser. De viktigste faktorene var knyttet til kommunikasjon, evne til omstilling, entreprenørielle egenskaper, proaktivitet og likviditet. Videre forskning er nødvendig på området. Resultatene våre er ment som en pekepinn for å se hvilke hensiktsmessige faktorer teorien og funnene beskriver innen krisehåndtering.

I rapporten beskrives hvordan lærerstudenter kan være innovatører for læring om bærekraftig utvikling. Rapporten viser hvordan partnerskap mellom lærerutdannere, lærerstudenter og representanter fra arbeidslivet samarbeidet med og engasjerte seg i et resirkuleringsanlegg, kalt Den Magiske Fabrikken, for å lage innovative, opplevelsesbaserte undervisningsopplegg med temaet bærekraft. Rapporten redegjør for prosjektet i sin helhet, fra hvordan studentene ble orientert om arbeidet med å utvikle innovative undervisningsdesign om bærekraft på campus til de multimodale presentasjonene ble presentert på en workshop på simuleringssenteret SimSam. Dette er et simulerings- og samhandlingslaboratorium lokalisert ved Universitetet i Sørøst- Norge (USN). Prosjektet ble gjennomført som et design-basert prosjekt, noe som innebærer at vi bygget prosjektet på læringsteoretiske prinsipper, og endret og utviklet undervisningsdesignet basert på erfaringene som ble gjort underveis. Gjennom å utforske undervisning på innovative måter rundt temaet bærekraft fikk både lærerutdannere og studentene utviklet sin entreprenørielle kompetanse. Prosjektets tette kobling mot arbeidslivet gav fruktbare koblinger mellom universitetsutdanningen og lærerprofesjonen. Gjennom å samarbeide med arbeidslivet fikk studentene omforme pedagogiske ideer tilknyttet bærekraft til konkrete undervisningsaktiviteter. Samlet sett ser vi prosjektet som en svært verdifull forskningstilnærming for å bedre forstå hvordan utdanningsinstitusjoner kan tilrettelegge for å skape gjensidig utviklende relasjoner mellom studentaktive læringsformer, partnere i arbeidslivet og forskning. Rapporten er utformet av Rakel Rohde Næss, Morten Oddvik, Magnus Hontvedt, Camilla Wiig og Charlotte Beal. Prosjektet er ledet av Magnus Hontvedt

Masteroppgave i innovasjon og ledelse, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen I denne oppgaven skal vi prøve å forstå hvilken rolle universiteter og høyskoler spiller for sosialt entreprenørskap i Norge. Vi har valgt å ta utgangspunkt i to case, en inkubator i Bergen og en inkubator i Oslo, som begge er pådrivere og støttespillere for sosialt entreprenørskap. For å danne et bilde av hvordan universiteter og høyskoler bidrar til sosialt entreprenørskap i Norge har vi gjennomført en nettverksanalyse av konteksten inkubatorene befinner seg. Vi har benyttet oss av kvalitativ metode, med et eksplorativt forskningsdesign. Dataene er samlet inn gjennom 31 semistrukturerte dybdeintervju, med supplerende data fra deltagende observasjon, og dokumenter og lydfiler. Vi ser også nærmere på teori om økosystemet for sosialt entreprenørskap, samt ulike universitetsmodeller og universitetstyper, som danner bakteppet for analysen av uttalelser fra informanter. Våre funn tyder på at universitet og høyskoler i veldig liten grad er drivere for sosialt entreprenørskap i Norge. Vi konkluderer med at det er utdanningsinstitusjonene som må gjennomgå en endring for å oppnå dette. Avgjørende faktorer for å gjennomføre denne endringen inkluderer hvilke verdier institusjonene har og hvordan de tolker sitt samfunnsoppdrag i sine omgivelser. Arbeidet kan ikke fortsette å basere seg på initiativ fra individuelle ansatte, og i dette ligger det at insentivordningene trenger en revisjon. Hvis vi er enige om at universitetene og høyskolene bør være drivere for sosialt entreprenørskap, er det også et naturlig startpunkt å knytte seg tettere til inkubatorer, ettersom økosystemet for sosialt entreprenørskap er utilstrekkelig utviklet i Norge MOØ300

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2022

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2021 Med inntoget av aksjebasert folkefinansiering har flere tidligfaseselskaper fått muligheten for finansiering, samt at flere private mennesker har fått muligheten til å støtte og investere i oppstartsbedrifter. Sammen med selskapet Folkeinvest AS har vi skrevet en bacheloroppgave som tar for seg noen av de største utfordringene de har med aksjebasert folkefinansiering i Norge: å engasjere flere mennesker. Basert på utfordringene plattformene for aksebasert folkefinansiering har fikk vi følgene problemstilling: «Hva kan Folkeinvest gjøre for å engasjere folk til å spare og investere i tidligfaseselskaper?» For å besvare problemstillingen har undersøkt relevant sekundærdata og gjennomført dybdeintervjuer med både uerfarne og erfarne investorer og sparere. I kapittel 2 presenterer vi en grundig gjennomgang av tilgjengelig og relevant teori om folkefinansiering og teorier om holdninger og atferd. Videre valgte vi å intervjue både uerfarne og erfarne investorer for å kunne sammenligne og identifisere sentrale holdninger, assosiasjoner og erfaringer blant forbrukersegmentene til Folkeinvest. Av dybdeintervjuene fant vi relativt store forskjeller mellom de uerfarne og erfarne investorene. De uerfarne hadde liten eller ingen kjennskap og forbindelser til equity crowdfunding, mens de erfarne investorene vi snakket med hadde alle personlige erfaringer med flere norske folkefinansieringsplattformer. Videre identifiserte vi også at flere av de uerfarne investorene følte at aksjebasert folkefinansiering var utilgjengelig for dem, og at dette var noe for finanseliten, som de hadde sett på TV. De oppga at de var usikre hvordan man ble invitert til å delta i slike kampanjer, og oppga at dette føltes ut som et tilbud som var lukket for dem.

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2021

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2021 Denne oppgaven omhandler den norske merkevaren Svane, som i dag opplever en rekke utfordringer med tanke på konkurrenter og differensiering i markedet. På bakgrunn av dette har vi valgt å ta for oss temaet merkevarebygging, med spisset fokus på posisjonering og differensiering. Med grunnlag i en hypotese mottatt av produktutviklingsansvarlig i Svane, kom vi frem til følgende problemstilling: Hvordan kan Svane posisjonere seg i markedet for å oppnå langsiktig høyere lønnsomhet? For å kunne gå dypere inn i problemstillingen og komme frem til best mulig konklusjon for Svane, har vi forankret oppgaven i en rekke teorier. Teoriene som blir tatt i bruk er segmentering, push- og pull strategi, merkevare, merkevarepyramiden, merkeverdi, posisjonering, differensiering og forbrukeratferd. Videre tar vi i bruk metodiske undersøkelser, i form av eksplorativt design og kvalitativ metode. Vi gjennomførte totalt seks dybdeintervju – tre med selgere fra møbelbutikk og tre med ansatte i Svane. I tillegg mottok vi interne dokumenter fra Svane med kundeundersøkelse og behovskart. Sekundærdata mottatt fra Svane, samt dybdeintervjuer, ga god innsikt i dagens situasjon og ga svar på alle de utvalgte undersøkelsesspørsmålene. Behovskartet fra Svane viste kjernebehovene ved valg av seng: den skal bidra til god søvn, den skal være komfortabel, samt være et trygt valg. I kundeundersøkelsen vises det at merkevarene Svane, Jensen og Wonderland assosieres med kvalitet og komfort. Totalt sett kommer det frem at Svane gjør det bra på komfort, men bør forbedre service og prispersepsjon. I dybdeintervjuene ble det avdekket et forbedringspotensial til Svane sine B2B-selgere og ved ressursbruken til markedsføring. Videre har vi kommet frem til en konklusjon som er faglig forankret i teori og metodiske undersøkelser. Vi mener Svane bør posisjonere seg som best på kvalitet, teknologi og service. Dette på bakgrunn av deres allerede høye nivå på kvalitet og eksklusive teknologi. Vi har tro på at forbedring av service og økt ressurstilgang på markedsføring vil hjelpe Svane med å differensiere seg fra sine konkurrenter, styrke sin merkevare, befeste sin posisjon i kundens bevissthet og dermed oppnå høyere lønnsomhet. Dette er vår personlige anbefaling ut fra grundige undersøkelser.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2021 Intraprenørskap og bærekraft er nøkkelordene for denne oppgaven hvor vi dykker dypere inn i hvordan større, innovative og velkjente selskaper i Norge arbeider med innovasjon og bærekraftig utvikling. Vi ser nærmere på selskapene; Posten Norge, Yara International, Lyse og Jotun, som alle er sterke innen innovasjon og bærekraft, samt selskaper som utøver en form for intraprenørskap. Bedriftene kan omtales som pionéerer innen sine bransjeområder, og er kåret blant Norges mest innovative virksomheter i 2020. I denne forbindelse ser vi nærmere på og besvarer problemstillingen “Hvordan tilrettelegges det for intraprenører i de mest innovative selskapene i Norge og i hvilken grad involveres bærekraft i dette arbeidet?” Innledningsvis presenteres bakgrunn for caset, litt om bedriftene og problemstilling. Deretter går vi videre til teori som introduserer temaet intraprenørskap, med fokus på hvordan det kan tilrettelegges gjennom teoretiske modeller for utøvelse. Sentrale områder som innovasjonskultur, organisasjonsstruktur, strategi, ledelse og ressurser, og faktorer innen disse blir lagt frem med aktiverende og hemmende virkning. Videre går vi inn på hvordan bedriftene forholder seg til bærekraft. Vi har benyttet oss av kvalitativ metode og har intervjuet åtte ansatte i de ulike selskapene. Dette har gjort det mulig å kartlegge arbeidet i selskapene og teste teori med hvordan innovasjon innad i selskapene fungerer i praksis, noe som videre har dannet grunnlaget for utredning i analyse og konklusjon. Problemstillingen blir besvart ved at vi bekrefter faktorer som tilrettelegger for intraprenørskap innen de ulike sentrale områdene. Empirien viser at alle selskapene jobber aktivt med innovasjon, og strukturerer dette arbeidet gjennom ulike systemer. Det foreligger høy grad av autonomi i avdelingene som arbeider med innovasjon, noe som bevisst gjøres for å øke idegenerering og sikre forutsigbarhet.Videre viser ledere engasjement og tillit, noe som åpner opp for risikotaking og eksperimentering. Det er flat struktur som fungerer best i dette arbeidet, hvor kommunikasjon flyter lett på tvers av avdelinger- som skaper bred tilgang på kompetanse og nettverk. Alle bedriftene tar ansvar for bærekraftig utvikling, med variert grad av fokus på økonomi, samfunn og miljø. Dette samtidig som flere av bedriftene har implementert bærekraft i strategien, eller har tydeliggjort arbeidet slik at intraprenører lettere kan jobbe mot bærekraftsmålene. Som en naturlig konsekvens virker det som at skillet mellom intraprenører og sosiale intraprenører begynner å falme, hvor intraprenører så og si utelukket inkluderer bærekraft i sitt arbeid.

Masteroppgave i entreprenøsrskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2021

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2021

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2020 Innovasjon og omstilling er populære begreper, men forklares og utdypes av få. Følgende oppgave tar for seg å besvare problemstillingen «På hvilken måte tilrettelegger Sommer og vinter for innovasjon, og hvordan skal de lykkes med intraprenørskap?» Videre ser oppgaven på hvilken rolle ledelsen spiller for muliggjøring av dette, samt hvilke muligheter medarbeiderne har for å drive med intraprenørskap i Sommer og vinter. Innledningsvis presenteres bakgrunnen for valget av case, sammenfallende med problemstilling. Her forklares Sommer og Vinter sin historie, og deres utvikling fra å være en hjørnesteins bedrift på Jessheim, til å ha større mål og utfordringer fordelt på flere lokasjoner. Sommer og vinter er i dag i en situasjon der de tidligere har utført ulike former for innovasjoner og intraprenørielle aktiviteter. Ting går bra og de har ulike muligheter fremover. Videre i oppgaven introduseres relevant teori innenfor innovasjon og intraprenørskapsfeltet, gjennom ulike modeller og teorier. Gjennom anvendelsen av kvalitativ metode, går vi i dybden på vårt case for å få innsikt i detaljer og viktige forhold som foreligger i virksomheten. Kvalitative intervjuer sammenfallende med teorien som har blitt valgt, legger grunnlag for analysen og konklusjonen som blir presentert. Vi konkluderer med at Sommer og Vinter gjennom fokus på prosessinnovasjoner og utnytting av eksisterende ressurser, arbeider med intraprenørskap uten en fast innovasjonsmetodikk. Det er mye som tyder på at de har de forutsetningene som kreves for å kunne jobbe etter en innovasjonsmetodikk, men dette må settes i system. Vår empiri henviser til at toppledelsen ønsker å satse på innovasjon der det er rom for det. Mellomledelsen, samt medarbeiderne innehar høy kompetanse, og innehar intraprenørielle arbeidsmetoder den dag i dag. Men for å bedre lykkes med intraprenørskap er den en rekke ting som må på plass. Medarbeiderne må få bedre tid til å arbeide med ideer, økte ressurser må tildeles og spillerommet for mellomledelsen må klargjøres. Ledelsens viktigste rolle er å tilrettelegge for dette, samt sørge for at de ideene som fremmes får en reell sjanse før de møter selskapets immunsystem.

Denne studien utforsker hvordan en norsk akselerator påvirker oppstartsbedriftenes identitet, kunnskap og nettverk, og hvilke konsekvenser påvirkningen har for oppstartsbedriftenes utvikling. Akseleratorer er et fenomen i sterk vekst, både i Norge og internasjonalt. Etter min kunnskap eksisterer det lite forskning som studerer akseleratorer, og spesielt snever er forskningen på norske akseleratorer. Dette, kombinert med akseleratorers økende relevans i de entreprenørielle økosystemene, er bakgrunnen for at jeg har valgt å studere en norsk akselerators påvirkning på oppstartsbedriftene som deltar. Studien er en kvalitativ enkeltcasestudie med en abduktiv tilnærming. Primærdata er samlet inn gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer med syv entreprenører fra ulike oppstartsbedrifter som har deltatt i akseleratoren. Dataene fra intervjuene er supplert med store mengder sekundærdata i form av uformelle samtaler og deltakende observasjoner. Studien indikerer at akseleratoren har en betydelig påvirkning på oppstartsbedriftenes identitet, kunnskap og nettverk. Oppstartsbedriftene opplever at akseleratoren har mange av de samme innvirkningene på kunnskap og nettverk. Påvirkningen på identitet varierer derimot mellom oppstartsbedriftene og avhengig av hvilke virkemidler de hadde før akseleratoren. Resultatene understreker at forholdet mellom identitet, kunnskap og nettverk er interaktivt, og at påvirkning på ett virkemiddel ofte følges av påvirkning på ett annet. Et interessant funn er at akseleratoren ikke bare påvirker oppstartsbedriftenes virkemidler, men også gjør dem mer oppmerksomme på virkemidlene de har fra før. Studien viser at påvirkningen på identitet, kunnskap og nettverk har positive konsekvenser for organisasjon, forretningsmodell, tilgang på kunder og tilgang på kapital. Funnene begrenser seg til caset jeg studerer og kan ikke overføres direkte til andre case. Jeg mener likevel studien bidrar til en bedre forståelse av hvordan en norsk akselerator påvirker oppstartsbedriftene som deltar.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2020 Oppgaven tar for seg hvorfor det er færre kvinnelige entreprenører i forhold til mannlige entreprenører. Stadig flere kvinner ønsker å starte sin egen bedrift, men det er fortsatt færre kvinner enn menn som er entreprenør i Norge i dag. For hver kvinne som har en god inntekt fra en virksomhet hun har etablert selv, er det ni menn som er i samme posisjon. Målet med vår forskningsprosess er å finne ut hvorfor disse forskjellene eksisterer og hvilke faktorer som påvirker kvinnelige entreprenørers valg. De siste årene har det kommet en rekke holdningskampanjer med hensikt å inspirere kvinner og rette fokus på hvordan kvinner blir behandlet og til tider forskjellsbehandlet i næringslivet. Vårt andre mål med forskningsprosessen er dermed å undersøke hvordan ulike holdningskampanjer og sosiale bevegelser kan ha en betydning i utviklingen av kvinnelige gründere og deres motivasjon for å starte som selvstendig næringsdrivende. På bakgrunn av dette vil oppgaven forsøke å besvare følgende problemstilling: “Hvilken betydning kan ulike holdningskampanjer eller sosiale bevegelser ha i utviklingen av kvinnelige gründere og deres motivasjon i forhold til å starte som selvstendig næringsdrivende?” For å kunne besvare den satte problemstilling på best mulig måte gjennomførte vi en kvalitativ undersøkelse i form av fem intervjuer. Utvelgelsen av informanter baserte seg på at de måtte være kvinnelig entreprenør. Vi har transkribert intervjuene og informantene holdes anonyme. Intervjuobjektene omtales med en påfølgende bokstav. Under den empiriske tilnærmingen har vi delt inn etter emner på følgende måte: • Emne 1: Entreprenøren • Emne 2: Personlighet • Emne 3: diskriminering • Emne 4: Holdningskampanjer • Emne5: Motivasjonsfaktorer Under det teoretiske rammeverk har vi benyttet oss av nødvendig teori og forskning for å legge grunnlaget for videre prosess i vår oppgave. Innledningsvis presenterer vi teorier om entreprenørskap før vi videre ser på kvinner i entreprenørskap, samt faktorer på forskjellene vi har blant kjønn. Deretter ser vi nærmere på holdningskampanjer med hovedfokus på #metoo, #huninvesterer og #hunspanderer, for å undersøke om disse kampanjene har hatt eller har en betydning i utviklingen av kvinners motivasjon for å bli selvstendig næringsdrivende. Det teoretiske rammeverk og innsamlet data danner grunnlaget for påfølgende analyse og konklusjon. Vi konkluderer i denne oppgaven med at holdningskampanjer er mest effektive på kort sikt og at holdningskampanjer kan bidra til å øke kvinners motivasjon til å ta steget for å bli gründer. Vi konkluderer også med at avsender, formål og fokus på holdningskampanjene er avgjørende for deres effekt i det kvinnelige gründermiljøet.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2020 Denne oppgaven tar for seg salgsprosessen av egen virksomhet, herunder exit. Målet med oppgaven er å definere utslagsgivende faktorer man bør ta hensyn til, og prøve å tidfeste når man skal begynne å innrette seg de ulike. Det er utført seks intervjuer med entreprenører som befinner seg i ulike stadier av salgsprosessen, fra å ikke ha tenkt på det, til å ha utført flere vellykkede exits. Utfallet av sammenstillingen av teorien opp i mot praksis har hjulpet oss å definere fire utslagsgivende områder oppsummert i en ny modell (figur 6.2.1). Denne tar for seg i) entreprenøren, i hvilken grad hen legger forutsetningene i starten av virksomheten på bakgrunn av egen erfaring, eierandel samt ledelsesstil. ii) Organisasjonen, viser oss at selskapets avhengighetsgrad til nøkkelpersoner, samt utarbeidelsen av en organisasjonskultur har utslagsgivende effekt på verdi. Dette blir i utvalget i varierende grad hensyntatt, noe grunnet ulike behov. iii) De makroøkonomiske fluktasjonene i økonomien påvirker verdsettelsen, som gjennom analyser kan identifisere med- eller motsykliske tendenser i aktuell virksomhet. iv) Timing er av helt essensiell faktor, hvor man ser selskapets finansielle situasjon. Det fremheves at salg bør forekomme mens man har vekst i omsetning samt potensialet for vekst i overskuelig fremtid. Avslutningsvis tas disse fire aspektene til etterretning for definering av hvorvidt det er fordelaktig å inngå en “suksessfull” exit. Ved å se på de ulike momentene som fremkommer i modellen finner vi potensielle årsakssammenheng til måloppnåelsen av de enkelte bedriftene.

Formålet med denne studien har vært å belyse hvordan individer med Entreprenørskap og Innovasjonsutdanning fra NMBU utøver deres rolle i etablerte organisasjoner. Entreprenørskap og innovasjons-studiet legger opp utdanningsløpet veldig praksisnært med kompetanse innenfor gründervirksomhet. Til tross for dette, er det et fåtall av de uteksaminerte som faktisk blir gründere. Det er med andre ord flere med en slik master som jobber i etablerte organisasjoner. For å forstå innovasjonslederens rolle i en etablert organisasjon har vi brukt Levinson (1959) sin rolleteori som omhandler tre aspekter av en rolle; Eksterne rollekrav som settes av organisasjonen, subjektiv rolleforståelse og faktisk rolleutøvelse. I lys av Levinson sin rolleteori, har vi brukt innovasjon og entreprenørskapsteori for å belyse hvordan rollen til individer med entreprenørskap og innovasjons kompetanse utøves i organisasjoner. Med bakgrunn i dette, har studien forsøkt å besvare følgende problemstilling: Hvordan utøver individer med en mastergrad i entreprenørskap og innovasjon sin rolle som innovasjonsledere i en etablert organisasjon? I forbindelse med studien, har vi gjennomført 10 dybdeintervjuer med innovasjonsledere i etablerte organisasjoner. Funnene viser at innovasjonslederrollen er dynamisk med en kontinuerlig utvikling. Innovasjonslederen har blitt identifisert som en utfordrer og en som får ting i bevegelse og blir gjerne satt til å planlegge, forhandle, selge, koordinere og lede. I motsetning til en typisk gründer som må gjøre de fleste oppgaver selv, regisserer innovasjonslederen innovasjon gjennom andre. Med andre ord, arbeidsoppgaver som minner om prosjektlederrolle. Vi ser at egenskaper som særlig det å lære og hente inn ny kunnskap er viktig for rollen deres. Innovasjonslederen blir med andre ord aldri ferdig utlært. Vårt studiet har identifisert to handlingsprinsipper for innovasjonsledere. Fulltids innovasjonslederne som har en mer utforskende tilnærming til innovasjon, hvor kontinuerlig kontakt med kunden er viktig for å forstå behov og dermed tilby løsning. Deltids innovasjonslederne som har en mer utnyttende tilnærming til innovasjon. De belager seg mer på organisasjonens interne ressurser og ekspertise, og dermed krever mindre kontakt med kunden. Det kan dermed tyde på at innovasjonslederens gitte ressurser fra organisasjonen påvirker handlingsprinsippene. Avslutningsvis var det et viktig funn at det er mye uenighet omkring hva innovasjon faktisk betyr. Dette byr på utfordringer og gjør at innovasjonslederrollen til tider kan bli vanskelig og litt upopulær. The purpose of this study has been to help understand how individuals with a major in Entrepreneurship and Innovation from Norwegian University of Life Sciences perform their role in established organizations. Entrepreneurship and Innovation program sets up the course very similar to practices in startups. Despite this, there is only a few of the graduates that actually start their own company and becomes entrepreneurs. In other words, the majority of Entrepreneurship and Innovation graduates, work with innovation in established organizations. In order to understand the innovation management role, we have examined entrepreneurship and innovation theory by using Levinson´s (1959) role theory as a framework. This framework explains an individual’s role performance as a result of external requirements and individual’s internal forces. In respect to this, we have developed the following thesis statement: How do individuals with a major in Entrepreneurship and Innovation perform their role as Innovation Managers in established organizations? Through this study we have completed 10 individual in- depth interviews of innovation managers working in established organizations. Our founding’s suggest the innovation manager role as dynamic with an ongoing development. The innovation manager has been identified as a challenger that usually end up working with planning, negotiation, selling, coordinating and leading. Unlike entrepreneurs, who do most of the task themselves, the innovation manager innovate by coordinating tasks across people and use the organizations resources to do so. In other words, role that resembles a typical project manager. We have observed that typical traits such as learning is important for the innovation manager. Our findings also suggest that the innovation manager acts and behaves differently with innovation. Throughout our study, we had identified two types innovation managers. Full time innovation manager that have an explorative approach to innovation, where contact with customer is essential to understand their needs and therefore solution. Part time innovation mangers that have a more exploitative approach to innovation. These type of innovation managers usually rely on the organizations internal resources and expertise in order to solve customer problems and therefore also requires less contact with customers. There can be seen a connection between the innovation manager’s available resources and the actions they take towards innovation. Lastly, our study suggests there is a great deal of disagreement within the organization when it comes to what innovation means. This in turn, challenges the innovation manager by making his role at times difficult and a centre of discussion. M-EI

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2019 Internettet er blitt en del av hverdagen til milliarder av mennesker, og har skapt en svært lukurativ markedsplass for både veletablerte selskaper, og oppstartsbedrifter. Flere, og flere selskaper tilbyr tjenester over internettet, noe som har resultert i hardere konkurranse. Bedrifter konkurrerer i mindre grad på hvor unike tilbudene er, og i høyere grad på pris og tilgjengelighet. Denne utviklingen har resultert i at veletablerte bedrifter, som oppstartsbedrifter har måtte benytte seg av mer moderne distribusjonsmodeller som møter kravene, og de forventningene som stilles i dagens markedet; herunder muligheter for tilpassing, skalering og lave priser. SaaS, eller «Software-as-a-Service» er en distribusjonsmodell som er skreddersydd for å møte kravene fra det moderne markedet, og dens benyttelse har gitt positive innvirkninger hos en rekke veletablerte selskaper. Riktig nok, er det gjort relativt lite forskning på hvilke innvirkninger benyttelsen av denne modellen har hatt på oppstartsbedrifter som opererer innenfor sterkt regulerte bransjer, som eksempelvis bank- og finansbransjen. Spørsmålet som former problemstillingen i denne oppgaven er derfor som følger: «Hva innebærer valget av distribusjonsmodellen SaaS (Software-as-a-Service) for oppstartsbedrifter som leverer Fintech-tjenester?» I denne oppgaven tar jeg for meg oppstartsbedrifter som leverer finansteknologi (også kalt «Fintech) innenfor bank- og finansbransjen, og hva benyttelsen av distribusjonsmodellen SaaS innebærer for deres kostnader og inntekter, drift, ansvar og kunder. Ved hjelp av empiri innhentet fra 5 intervjuer med oppstartsbedrifter som leverer fintech-tjenester, og teori som går i dybden på SaaSmodellen, og dens forventede påvirkninger på ledende programvareleverandører, har jeg kommet frem til interessante funn som avdekker både positive, og negative innvirkninger som følge av bruken av SaaS-modellen. Gjentakende innbetalinger skaper en forutsigbar økonomisk situasjon for oppstartsbedriftene, som gjør at bedriftene stiller mer positivt ovenfor potensielle investorer. Men, lavere innbetalinger øker behovet for kundevolum. I lys av at bedriftene må opererere så kostnadseffektivt som mulig, og at bedriftene samtidig står ansvarlige for den kontinuerlige driften at tjenesten, oppstår det nye utfordringer i forbindelse med sikkerhet og tillit. Bedriftene møter disse utfordringene med fokus på ulike tiltak, og det skapes debatter i lyset av de forskjellige initiativene.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Høgskolen i Innlandet, 2019. Norsk: Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av entreprenørskap og vurderingsarbeid i ungdomsbedrifter. Den er bygd opp på grunnlag av data fra fem dybdeintervjuer med lærere som underviser ungdomsbedrift på studieretning naturbruk i videregående skole. Intervjuene fant sted på tre skoler på ulike steder i Norge. Entreprenørskap er definert som en nøkkelkompetanse i EU, og norske styringsdokumenter har som mål at norsk skole skal være blant de beste i verden på entreprenørskap. Den første problemstillingen er; hvordan forstår lærere entreprenørskapsbegrepet. I entreprenørskapsforskningen er begrepet entreprenørskap ofte delt opp i to ulike definisjoner. En smal definisjon knyttet til en økonomisk forståelse av entreprenørskap, som omhandler ferdigheter knyttet til det å starte opp og drive en bedrift. Og en bred definisjon som fokuserer på utvikling av entreprenørielle ferdigheter og evner, som kreativitet, samarbeid og evne til å løse problemer. Tidligere forskning har vist at det kan være problematisk at lærere ikke har en lik felles forståelse av entreprenørskap. Også dette studiet viser at lærere har ulike forklaringer på hva som er viktigst med entreprenørskap og gjennomføring av ungdomsbedrifter. Alle informanter fortalte om entreprenørskap som; å lære ved å gjøre. Noen lærere hadde stort fokus på viktigheten av å utvikle ikke-kognitive ferdigheter som kreativitet, samarbeid og problemløsning. Mens andre hadde hovedfokus på kompetansemål fra fag involvert i prosjektet. De la da mindre vekt på utvikling av de ikke-kognitive evner. Oppgaven viser ikke hva som er rett eller feil, men fremhever hvordan flere definisjoner og diskurser kan gjøre at lærere ender opp med ulike forståelser fra klasserom til klasserom. Det neste forskningsspørsmålet var: Hva tenker lærere om vurdering av ungdomsbedrift? Her forteller flere av informantene at dette var utfordrende og vanskelig: «Jeg synes jo det med vurdering er vanskeligere enn i andre fag» (Informant 4). I delen om vurdering viser studiet fram hva de fem lærerne forteller om hvordan de vurderer entreprenørskap både formativt og summativt. Drøftingen tar videre for seg tanker knyttet til utfordringene med vurdering av entreprenørskap. På den ene siden har man lovpålagte krav om målstyring, og på den andre siden har man entreprenørielle mål om å tenke kreativt på alle nivå og la elevene få styre prosessene selv. Det handler om vurderingens funksjon og legitimitet. Oppgaven forteller historier om læreres forsøk på å gjennomføre og vurdere entreprenørskap. English: This master's thesis is a qualitative study of entrepreneurship and assessment of students in mini-companies. It is based on data from five in-depth interviews with teachers who teach mini-companies in Agriculture, Fishing and Forestry in upper secondary school. The interviews were performed in three schools in different places in Norway. Entrepreneurship is defined as a key competence in the EU, and Norwegian governance documents aim to ensure that Norwegian schools are among the best in the world on entrepreneurship. The first issue is; How do teachers understand the concept of entrepreneurship. In the research field of entrepreneurship, the term entrepreneurship is often divided into two different definitions. A small definition related to an economic understanding of entrepreneurship, which is dealing with skills related to starting and running a business. And a broad definition that is focusing on the development of entrepreneurial skills and abilities, such as creativity, collaboration, and ability to solve problems. Previous research has shown that it might be problematic that teachers do not have a common understanding of entrepreneurship. This study is also showing that teachers are having different explanations of what matters most in entrepreneurship and implementation of youth businesses. All informants were telling about entrepreneurship as; learning by doing. Some teachers were focusing more on the importance of developing non-cognitive skills such as creativity, collaboration and problem solving. While others had the focus on competence aims from subjects involved in the project and placed less emphasis on the development of non-cognitive abilities. The task does not show what is right or wrong, but is emphasizing how several definitions and discourses can make teachers ending up with different understandings from classroom to classroom. The next research question was: What do teachers think about assessing youth business? Her tells several of the informants this was challenging and difficult:” I think mini- companies are more difficult to assess than other subjects” (Informant 4). This study is showing what the five teachers are saying about how they consider entrepreneurship both formatively and summatively. The discussion takes on thoughts related to the challenges with assessment of entrepreneurship. On one hand, there is a loyal demand for management of aims, and on the other hand, you have entrepreneurial aims of thinking creatively at all levels and allowing students to manage the processes themselves. It is about the function and legitimacy of the assessment. The thesis is telling stories about teachers' efforts to implement and gain experience in assessing entrepreneurship.

Norge beveger seg i dag stadig i retning av et mer postindustrielt samfunn, og mange små lokalsamfunn rundt om i landet har opplevd, og opplever fortsatt, tapet av industri som en dramatisk omveltning hvor lokalsamfunnets livsgrunnlag trues. Overgangen fra industri til industriarv er først og fremst krevende for et lite lokalsamfunn, men overgangen kan også åpne for muligheter for verdiskaping på nye områder. Med verdensarvstatus blir neppe potensialet for å utnytte den industrielle kulturarven til verdiskaping mindre, men verdensarvstatus fører også med seg utfordringer. Verdensarvens sterke assosiasjon til turisme legger for eksempel press på lokalsamfunnet til å bevege seg i en retning som ikke nødvendigvis er i lokalsamfunnets beste interesse. Denne oppgaven ser på Notoddens muligheter til å utvikle seg som sted i lys av overgangen fra et tradisjonelt industristed til dagens status som verdensarvsted som en del av Rjukan – Notodden industriarv. Oppgaven gjør først et dypdykk i historien som ledet frem til at Rjukan og Notodden i 2015 ble tildelt en plass på UNESCOs verdensarvliste. Videre presenteres det teori knyttet til utvikling og verdiskaping før det gjøres rede for Notoddens utviklingsmuligheter i lys av dagens situasjon. Mulighetene for samfunnsutvikling avhenger av samspill mellom flere utviklingsområder som blant annet steds- og næringsutvikling, tilflytting og rekrutering, i tillegg til styrking av lokalsamfunnets omdømme, selvbilde og regionalt samarbeid. Som svar på redegjørelsen for utviklingsmuligheter presenteres det en strategi for utvikling med fokus på bred verdiskaping gjennom aktivering av lokalsamfunnet med mål om å få enkeltpersoner til å engasjere seg i lokal utvikling. I et lite lokalsamfunn er personene som lever her en avgjørende ressurs med tanke på å utnytte potensialet i de lokale ressursene som finnes. Strategien gir derfor innspill til hvordan det kan arbeides med både å skape en sterkere kollektiv oppfattelse rundt muligheter og utfordringer i lokalsamfunnet, og hvordan enkeltpersoner kan oppmuntres til å ta en aktiv rolle i lokal utvikling. Til slutt presenteres noen konkrete forslag knyttet til strategien og utviklingsmuligheter knyttet til stedsutvikling med fokus på Hydroparken. Norway is continuously moving in the direction of a more post-industrial society and many local communities around the country have experienced, and are still experiencing, the loss of the industry as a dramatic change where the local community’s livelihood is threatened. The transition from industry to industrial heritage is primarily demanding for a local community, however the transition can also open up for the opportunity for value creation in new areas. The World Heritage status will hardly diminish the potential for value creation, however the status can also present its challenges. For instance, World Heritage’s strong association with tourism puts pressure on the local community to move in a direction that is not necessarily in the local community’s best interest. This thesis will explore Notodden’s opportunities to develop as a local community in light of the transition from a traditional industrial site to today’s World Heritage site as a part of the Rjukan – Notodden industrial heritage. The thesis takes a deep dive into the history that led to Rjukan and Notodden being given an inscription on the World Heritage List in 2015. Furthermore, theory related to development and value creation is presented prior to giving a report on Notodden’s opportunities for development in light of its current state. The local community’s opportunity to develop depend on the interaction of several development areas such as, location and business development, migration and recruitment, in addition to strengthening its reputation, self-image and regional cooperation. In response to the report on development opportunities, the thesis will present a strategy for development that focuses on broad value creation by involving the local community with the purpose of encouraging individuals to take an interest in local development. The inhabitants of a small local community play a decisive role in utilizing the potential of the resources available to them. As such, the strategy suggests how a local community can create a stronger common perception of opportunities and challenges within the local community, and how individuals can be encouraged to get involved in the development of the local community. Finally, several specific suggestions are presented related to the strategy and local development opportunities focusing on Hydroparken. M-LA

Tema i denne studien er motivasjon hos ledere som jobber i virksomheter som retter seg mot sosiale formål. Konteksten er sosiale entreprenørskap. Formålet er å øke forståelsen om hva som motiverer og inspirerer enkeltmennesker til å ta et sosialt ansvar i samfunnet. Problemstillingen er: Hva motiverer enkeltmennesker til å engasjere seg og drive ledelse i sosiale entreprenørskap? Datamaterialet forstås i lys av tidligere forskning og relevant teori. Det teoretiske rammeverket som er lagt til grunn er Ryan og Deci (2017) selvbestemmelsesteori og Hackman og Oldhams (1976) Jobbkarakteristikamodell. Kvalitativ metode er brukt for å besvare studiens problemstilling. Studien baserer seg på intervju med sju informanter som alle er ledere i virksomheter som primært retter seg mot sosiale formål. Systematisk tekstkondensering ble brukt for å analysere datamaterialet. Sentrale funn i studien er at motivasjonen bygger på altruisme og opplevelsen av å gjøre noe meningsfullt. Engasjementet for målgruppen fremstår som den største motivasjonsfaktoren. I tillegg innebærer arbeidet høy grad av autonomi som bidrar til å styrke informantenes motivasjon. Resultatene i studien viser at informantene først og fremst motiveres av altruistiske motiv. Det vil si at de ønsker å gjøre en forskjell for andre mennesker, samt at de er til nytte i samfunnet. I tillegg opplever de sitt arbeid som svært meningsfullt og oppnår belønning gjennom anerkjennelse og et arbeid med et rikt innhold. Autonomi i arbeidet var viktig for å kunne hjelpe flere. Informantene hadde stor grad av selvbestemmelse i arbeidet, og det var få begrensinger. Det ga dem frihet til å bestemme slik de selv syntes var best egnet for virksomheten.

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2019

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som er basert på semistrukturert intervju av tjueni kreative utøvere som driver egen virksomhet i form av enkeltpersonforetak. Oppgaven tar for seg kreative utøvere sin tilnærming til forretningsmodeller og entreprenørskap, og har som mål å kartlegge viktige faktorer for å kunne gjøre kunsten økonomisk levedyktig. Studien har en fenomenologisk tilnærming og belyser følgende problemstilling: Hvordan oppnår kreative utøvere økonomisk levedyktighet? Funnene ble analysert med to dataanalyse metoder. Tematisk analyse og Gioia metoden. Oppgavens teoretiske del er delt opp i to deler. Den ene delen redegjør for forretningsmodell som verktøy sett i lys av Osterwalder og Pigneurs (2010) forretningsmodell rammeverk. Den andre tar for seg et utvalg entreprenørskapsteori, henholdsvis; entreprenøren, den sosiale entreprenøren, kulturentreprenøren, kunstentreprenøren og den sosiokulturelle entreprenøren. Studien belyser kreative utøveres erfaringer om å drive egen virksomhet, og kartlegger viktige faktorer for å kunne leve av kunsten. De empiriske funnene i denne studien viser at kunnskap om entreprenørskap og forretningsmodeller sett i sammenheng er avgjørende kriterier for kreative utøvere som har som mål å oppnå økonomisk levedyktighet. Studien innehar ny empiri som har praktisk verdi for kreative utøvere, og kan være med på å bidra til videreutvikling av kompetansehevingstiltak for kreative utøvere. This thesis is a qualitative study based on semi-structured interviews with twenty-nine artists and cultural workers that run a sole proprietorship. The focus area of the thesis is their approach to business models and entrepreneurship, aiming to portray important aspects on how to make the arts economically viable. The study has a phenomenological approach, and examines the following research question: How do artists and cultural workers achieve economic viability for their arts? The findings were analysed using two different analytical methods. Thematic analysis and the Gioia method. The thesis theoretical chapters are divided into two sections. Part one attends to the business model as a tool in light of Osterwalder & Pigneur´s (2010) business model canvas. The second part takes on selected entrepreneurship theories, respectively; the entrepreneur, the social entrepreneur, the cultural entrepreneur, the arts entrepreneur and the sociocultural entrepreneur. The study sheds light on artists and cultural workers experience on running a sole proprietorship, and portray key factors on how to make a living from art. The empirical findings in this study show that the combination of entrepreneurship and business model knowledge, is a critical criteria for artists and cultural workers that seek economical viability for their arts. The study contains new research that has practical value for artists and cultural workers, and could also potentially contribute to further development of competency building initiatives M-EI

Dette studiet ser på makerspace ved universiteter som mulige entreprenørielle praksisfellesskap, hvor studenter kan tilegne seg praktisk erfaring med ny teknologi i løpet av sin utdanning. Bakgrunnen for studiet er vår rolle som studenter innen entreprenørskap og innovasjon, og aktive medlemmer ved makerspacet Eik Idéverksted (EIK). Studiet bygger på en tidligere undersøkelse av EIK sin rolle i innovasjonsøkosystemet ved Campus Ås (Steien, et al., 2017). Her oppdaget forfatterne at makerspace som EIK, som er både involvert i entreprenørskapsmiljøet og i utdanningen, ikke er tilstrekkelig redegjort for i litteraturen. Formålet med studien er således å belyse fenomenet med makerspace på universiteter som har en aktiv rolle i et entreprenørskapsmiljø. Til dette benyttes litteraturen innen ‘Communities of Practice’, altså praksisfellesskap, som et analytisk rammeverk for å kunne beskrive den sosiale, kontekstuelle og praktiserende læringen som kan finne sted ved makerspace som EIK. Forskning innen nyere former for entreprenørskapsutdanning benyttes for å se på bruken av entreprenørielle prosjekter som læringsmetode. This paper looks at makerspaces at universities as possible entrepreneurial communities of practice, where students can acquire practical experience with new technology during their education. The background for this paper is our role as students in entrepreneurship and innovation, and active members at the makerspace Eik Idéverksted (EIK). The paper builds upon a previous study of EIKs role in the innovation ecosystem at Campus Ås (Steien, et al., 2017). The authors discovered that makerspaces such as EIK, which are involved in both the entrepreneurship environment and education, are not adequately accounted for in the literature. The purpose of this paper is therefore to explore the phenomenon with makerspaces at universities that have an active role in the entrepreneurship environment. To do so the paper uses the literature on ‘Communities of Practice’ as an analytical framework to describe the social, contextual and practical learning that can take place at makerspaces such as EIK. Research on recent forms of entrepreneurial education is used in order to look at the application of entrepreneurial projects as a method of learning M-EI

I Norge er naturbasert reiseliv en voksende næring hvor nye markeder utvikles. I denne kvantitative oppgaven er fokuset rettet mot tilbudssiden av næringen. Hensikten med studien er å undersøke hvilke målsettinger naturbaserte reiselivsvirksomheter i Norge har ved sin drift, karakteristikk ved virksomhetene og hvordan de forholder seg til innovasjon. Studien er en del av BIOTOUR-prosjektet og bruker data fra en spørreundersøkelse gjennomført av prosjektet i 2017 hvor 585 virksomheter av 1927 svarte. Det har blitt gjennomført faktor- og klyngeanalyser av virksomhetenes målsettinger ved arbeidet med naturbasert reiseliv. Basert på disse klyngene har det blitt gjort sammenlikninger av virksomhetskarakteristika og forholdet deres til innovasjon. Det ble identifisert tre grupper for naturbaserte reiselivsentreprenører; bærekrafts- og livsstilsorienterte, passivt orienterte og flermålsorienterte. De bærekraft- og livsstilsorienterte rangerte målsettingene bærekraft og livsstil høyest ved sin drift. De passivt orienterte rangerte samtlige målsettinger lavt. De flermålsorienterte rangerte samtlige målsettinger høyt. Rangeringen av disse målsettingene støtter teorien om at størsteparten av entreprenører innenfor naturbasert reiseliv er livsstilsentreprenører. Analysene viste at de tre gruppene av entreprenører hadde virksomhetskarakteristiske forskjeller. Når det gjaldt forholdet virksomhetene i de tre klyngene hadde til innovasjon, var det stort sett likheter mellom klyngene, bortsett fra årsakene til å drive innovasjon. De tre klyngene anså det som viktigere å forbedre eksisterende produkter enn å utvikle nye. Studien viste også at hvorvidt en virksomhet var i oppstartsfasen bidro positivt til samarbeid med andre virksomheter om innovasjon. Det samme gjorde utdanning innenfor reiseliv eller turisme, og erfaring innenfor naturbasert reiseliv. Resultatene fra studien kan bidra til å forstå generelle trekk hos virksomheter innenfor naturbasert reiseliv og hvordan de arbeider med innovasjon. Studien viser også på hvilke områder det trengs videre forskning. In Norway, nature-based tourism is a growing industry where new markets are being developed. In this quantitative assignment the focus is on the supply side of the industry. The purpose of the study is to analyze what objectives nature-based tourism businesses in Norway have in their operations, characteristics of the businesses and how they relate to innovation. The study is part of the BIOTOUR project and uses data from a survey conducted by the project in 2017, where 585 businesses out of 1927 responded. Factor and cluster analyzes have been conducted of the businesses objectives in the work with nature-based tourism. Based on these clusters, comparisons of business characteristics and their relationship to innovation have been made. Three groups of nature-based tourism entrepreneurs were identified; sustainability and lifestyle oriented, passively oriented and multi-purpose oriented. The sustainability and lifestyle-oriented entrepreneurs ranked sustainability and lifestyle highest in their operations. The passively-oriented entrepreneurs ranked all goals low. The multi-purpose-oriented entrepreneurs ranked all goals high. The ranking of these goals supports the theory that the majority of entrepreneurs in nature- based tourism are lifestyle entrepreneurs. The analyzes showed that the three groups of entrepreneurs had different characteristics. There were largely similarities between the three clusters with regards to their relation to innovation, except for their motives. The three clusters considered it more important to improve existing products than to develop new ones. The study also showed that if a business was in the start-up phase, it would contribute positively to cooperation with other entrepreneurs with respect to innovation. Education in tourism and experience in nature- based tourism had the same effect. The results from this study can help to understand the general features of businesses in nature-based tourism and how they work with innovation. The study also shows which areas need further research. M-REIS

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2018 Kreative entreprenører og den kreative industrien blir stadig mer akseptert av den norske regjeringen, som har etablert flere tiltak for å øke forretningskompetanse. Dette skal gjøre at entreprenørskap og nytenking skal bedre økonomien i bransjen. Selv om mange aktører i den kreative industrien tydelig opptrer som entreprenører, fremkommer det at det er utfordringer rundt temaet entreprenøriell identitet. I denne utredningen vil vi derfor svare på følgende problemstilling: Hva påvirker den entreprenørielle identiteten til aktører i tekstildesignbransjen, og kan man se et tydelig identitetsskille mellom aktørene? De to første kapitlene i oppgaven tar for seg bakgrunn og formål, samt en gjennomgang av teorier om entreprenøriell identitet, entreprenøriell lidenskap og om entreprenørskap er noe som kan læres. Det tredje kapittelet presenteres valg av metode som er brukt i arbeidet med datainnhenting og undersøkelsesdesign. I denne utredningen er det anvendt kvalitativ metode. Primærdata er hentet fra dybdeintervjuer med personer med relevant bakgrunn og erfaring for oppgavens formål. I det fjerde kapittelet presenteres funnene som er gjort i dybdeintervjuene. Dette kapittelet vil sammen med teori danne grunnlaget for analysen i kapittel 5. I det siste kapittelet er det gjort en konklusjon på bakgrunn av analysen av funn sett i lys av teori. Vår konklusjon er at det er et tydelig skille på kreative entreprenørers oppfattede identitet, men at vi for å få et klart bilde av dette må nå ut til de som er ”ekstreme” på sin side; enten bare kunstner eller bare entreprenør. Det er ikke gitt at alle kreative entreprenører skal kunne, eller ønsker å, bli plassert under en bestemt betegnelse, men finne en balanse og en kombinasjon av de to identitetskategoriene.

Norsk reiseliv er for tiden i rask vekst og består i stor grad av små bedrifter i rurale områder. Mens mye forskning er viet til hvordan man kan forstå vekst i store bedrifter, har lite vært rettet mot små bedrifter, spesielt innenfor naturbasert reiseliv. Hvordan bransjespesifikke faktorer som tilknytning til naturen, entreprenørens motivasjon, bedriftenes størrelse og deres nettverk påvirker vekst, er i liten grad studert. Å bedre forstå disse forholdene og hvorfor enkelte bedrifter vokser, er viktig for både offentlige beslutningstakere, entreprenører og bedriftseiere. Dette arbeidet fokuserer på entreprenørenes syn på vekst gjennom syv personlige intervjuer med entreprenører fra små bedrifter som har opplevd vekst. Det er også foretatt analyser av data fra en kvantitativ nasjonal bedriftsundersøkelse for å underbygge den kvalitative undersøkelsen. Arbeidet har avdekket at entreprenørene ser på vekst fra et økonomisk perspektiv og gjerne måler vekst gjennom resultatorienterte kvantitative indikatorer som antall besøkende eller omsetning. Videre er det identifisert en rekke faktorer som er viktig for vekst i bedriftene; 1) bedriftens størrelse, 2) kvalitet og godt vertskap, 3) samarbeid og innovasjon, 4) tilgang til voksende marked, 5) naturen som ressurs, 6) tilgang til finansiering og 7) økonomiske tilskudd og andre støtteordninger. Det er også identifisert flere faktorer som entreprenørene mente har representert hindringer og utfordringer for bedriftenes vekst. Basert på tidligere modeller fra teorien, samt de kvalitative og kvantitative dataene, er det foreslått en livssyklusmodell som beskriver veksten til naturbaserte reiselivsbedrifter. De fem fasene i modellen er 1) oppstart, 2) investering, 3) vekst, 4) metning og 5) modning. Norwegian tourism industry is growing rapidly and mostly comprises of small firms operating in rural areas. While plenty of research has been devoted to understanding growth in large firms, smaller firms have mostly been neglected, especially within nature-based tourism. How various industry-specific traits such as connection to nature, entrepreneur motivation, company size and cooperative networks, affect growth has not yet been fully explored. Gaining greater knowledge about the mechanisms of growth could benefit both public decision-makers and entrepreneurs within the sector. This study is partly based on personal interviews with seven entrepreneurs who have experienced company growth, and partly based on a national business survey of nature-based tourism firms. The study has revealed that the entrepreneurs perceive growth in an economical perspective and measure growth through result-oriented quantitative indicators. Seven forces have been shown to have a positive impact on growth; 1) firm size, 2) quality of the product and customer service, 3) collaboration and innovation, 4) access to a growing marked, 5) nature as a resource, 6) access to financing and 7) financial grants and other support schemes. Several forces were identifies, which the entrepreneurs viewed as challenges to their companies’ growth. Based on previous literature and the collected data, a life-cycle model has been proposed, which describes the growth of nature-based firms. This model consists of the following phases; 1) inception, 2) investment, 3) growth, 4) saturation, and 5) maturity. M-REIS

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2018 Intraprenørskap, innovasjon og omstilling er blitt ord som brukes av mange, men fylles med innhold av få. Denne oppgaven besvarer problemstillingen ”Hvordan jobber Topro Industri AS for å lykkes med intraprenørskap?” Oppgaven ser også på hvilken rolle ledelsen spiller for intraprenørskap og hvilke muligheter medarbeiderne har for å drive med intraprenørskap i Topro. Innledningsvis presentereres bakgrunn for valg av case og problemstilling. Denne delen forteller hvordan Topro startet som en attføringsbedrift og endte opp som hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet, og som deretter er blitt markedsledende i sin bransje i Europa. De har nye eiere og vind i seilene. Topro er i dag i en situasjon der de må omstille hvordan de jobber med intraprenørskap fordi det går bra og de har store muligheter. Videre i oppgaven presenteres relevant teori på intraprenørskapsfeltet gjennom en modell for intraprenørskap. Vi har valgt å bruke kvalitativ metode for å kunne gå i dybden av caset og forstå produktutviklingsavdelingen som har vært i fokus i oppgaven. Kvalitative intervjuer har sammen med teorien har lagt grunnlaget for analysen og konklusjonen. Vi besvarer problemstillingen med at Topro jobber for å lykkes med intraprenørskap med fokus på prosessinnovasjon og unytting av eksisterende produkter og ressurser. De har mange av de delene som kreves for å jobbe etter en intraprenørskapsmetodikk, men har ikke satt de ulike delene sammen. Empirien viser at ledelsen og eierne ønsker å satse på innovasjon. De vil skape fremtidens rullatorer. Medarbeiderne har høy kompetanse og jobber etter intraprenørielle prinsipper i dag. Med mulighet for kontroll over verdikjeden fra produksjon til produktet leveres til kunden, er mulighetene store. Produksjonen foregår på Gjøvik, og de har riktige verktøy for prototyping og testing. For å bedre lykkes med intraprenørskap må medarbeiderne få enda mer tid til å jobbe med nye ideer, ressurser må øremerkes nye ideer og Topro må tørre å utforske mulighetene for å skape paradigmeinnovasjoner. Ledelsens viktigste oppgave er å legge til rette for dette og sørge for at ideene får en reell sjanse før de møter bedriftens immunsystem.

Master's thesis in Industrial economics

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2017 Fintech har sitt utspring fra 1960-tallet og er i dag med på å utfordre de tradisjonelle bankene. For å finne ut av hva som ligger bak fintechselskapene vil vi i denne oppgaven se nærmere på hva som kjennetegner en typisk fintechentreprenør. Problemstillingen vi har utformet og som vil bli besvart i løpet av oppgaven, lyder som følger: Hvilken påvirkning har entreprenørens tidligere bakgrunn og personlighet på fintechselskapene, og kan ressursene de besitter samt deres motivasjon være avgjørende faktorer for å lykkes? Oppgavens første kapittel presenterer bakgrunnen for oppgaven, struktur og et kort innblikk i bankens og fintechs historie. I det andre kapittelet legges det frem teorier fra blant annet Bhidé, Sarasvathy og Maslow, som er relevante for vår problemstilling. Dette teorikapittelet har en struktur som også er gjennomgående i kapittel fire og fem om funn og analyse. For å sikre reliabilitet og validitet av kilder og data kartlegger det tredje kapittelet den metodiske oppbyggingen av forskningsprosessen hvor blant annet datainnsamling, undersøkelsesdesign og metodevalg forklares. Vi har valgt en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode hvor vi har gjennomført seks dybdeintervjuer med syv informanter. Informantene vi intervjuet er valgt ut ifra en kriterier-strategi etter våre preferanser. Kriteriene vi satt var at informanten må være selve entreprenøren bak fintechselskapet, og de måtte være stasjonert i Oslo-området. Funnene som ble gjort tydet blant annet på at en typisk fintechentreprenør er i midten av trettiårene og har mye erfaring kombinert med lang utdanning. De har gjerne jobbet innen bank og forsikring før de tok steget ut av sine faste jobber for å følge sine egne ideer. Flere funn blir presentert i kapittel fire før de taes med inn i kapittel fem. I kapittel fem, Analyse, drøfter vi de empiriske funnene opp mot det teoretiske rammeverket og dette legger igjen grunnlaget for oppgavens siste kapittel som inneholder en konklusjon.

I denne oppgaven har jeg tatt tak i entreprenørskap i den videregående skolen og hvordan vi som lærere og skoleledelsen kan hjelpe våre elever til å bli foretaksomme. Gjennom denne foretaksomheten øker vi sjansen for at vi omsetter våre tanker, ideer og intensjoner til handling. Ettersom jeg ser på entreprenørskap innen skoleverket ser jeg både på planverket som skolen må forholde seg til og på forskningsarbeid som er gjort i tilknytning til fagområdet. Videre ser jeg på entreprenørskap som begrep, handling og foretaksomhet. Jeg avslutter teorikapittelet med å gå inn på læring, pedagogikk og didaktikk. Her vil jeg særlig fokusere på metoder som kan være egnet til å fremme handling og foretaksomhet, og som kan være hensiktsmessig for lærere å bruke i tilknytning til undervisningen i entreprenørskap. Etter å ha gjennomført intervju av elever og lærere ved en videregående skole har jeg avdekket gode metoder for å drive foretaksom undervisning. Resultatene viser klart hvor viktig helheten knyttet til elevenes undervisning er. Gode resultater knyttet til undervisningen i entreprenørskap er i forhold til denne skolen veldig avhengig av det som gjøres utenom og da i forkant av den typiske entreprenørskapsundervisningen, som her gjennomføres i form av ungdomsbedrift. Dette viser også at det er hensiktsmessig å bevege seg bort fra begrepet entreprenørskap som et fag, men i stedet se på dette som en metode for å tilnærme seg læring i seg selv. Resultatene fra denne undersøkelsen bør være av interessante for både lærere og skoleledere med interesse for entreprenørskap og foretaksomhet innen videregående utdanning. Uavhengig av om disse jobber med entreprenørskap i seg selv eller ikke, vil arbeid med entreprenørielle arbeidsmetoder og foretaksomhet være sentralt for alle som er opptatt av å utdanne elever som er i stand til å omdanne sine kompetanser, ideer og intensjoner til handling.

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2017 Det blir stadig lagt mer fokus på å lære den yngre generasjonen om verdi- og nyskaping i næringslivet. Regjeringen har i samarbeid med næringslivet etablert flere tiltak for å oppnå en økt grad av entreprenøriell læring hos den yngre generasjon, som et ledd i å motivere flere unge til å skape sin egen arbeidsplass. Ett av disse tiltakene er Studentbedrift. Gjennom denne oppgaven skal derfor følgende problemstilling besvares; Bidrar Studentbedriftkurset til entreprenøriell læring, og på hvilken måte påvirker kurset studentens motivasjon til å starte egen bedrift i senere tid? Oppgavens første kapittel presenterer bakgrunn og formål med oppgaven. Kapittel to og tre tar for seg sentrale begreper i oppgaven, samt anerkjent teori om entreprenøren, entreprenøriell læring og motivasjon. Oppgavens fjerde kapittel redegjør for ulike typer data, undersøkelsesdesign og innhentingsmetoder, deretter presenteres valg av metode. I denne utredningen er det valgt en kvalitativ tilnærming. Datamaterialet er hentet inn ved hjelp av dybdeintervjuer med erfarne professorer innen Studentbedrift-kurset (SB-kurset), og studenter som har gjennomført kurset. Disse blir presentert i kapittel fem. De empiriske studiene og oppgavens teoretiske rammeverk danner grunnlaget for oppgavens analyse og konklusjon som blir presentert i henholdsvis kapittel seks og syv. Vi konkluderer i denne utredningen med at SB-kurset bidrar til entreprenøriell læring gjennom praktiske erfaringer og kunnskap rundt det å starte en bedrift. Vi finner at positivt engasjement til kurset kan bidrar til en indre motivasjon til å starte egen bedrift i senere tid.

Oppgavens tema er peer-mentoring i høyere praksisbasert entreprenørskapsutdanning. For å forske på temaet benytter oppgaven en mentorordning som case ved Handelshøyskolen på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Mentorordningen inngår som en del av et kurs som heter Entreprenørskap i praksis (INN220). Metodetilnærmingen for studien har et fenomenologisk utgangspunkt med kvalitativ forskningsdesign. Utforskning av peer-mentorroller står i fokus her for å belyse følgende problemstilling: Hvordan en peer-mentorrolle utvikles i høyere praksisbasert utdanning? Det finnes begrenset forskning på mentorroller i høyere entreprenørskapsutdanning, fra mentorens perspektiv. Gjennom å benytte et tredimensjonalt rollemodell fra tidligere forskning til Levinson (1959) bidrar masteroppgaven til en dypere forståelse om hvordan en peer-mentorrolle utvikler seg i entreprenøriell læringskontekst. Studien viser til at mentorene oppfatter seg selv som rådgivere og støttespillere, og at eksterne forventninger bidrar til at mentorrollene blir tilpasset læringskonteksten. I tillegg bruker mentorene aktiv lytting som et verktøy for avklare sine roller i samhandling med menteer, noe som kan ha bidratt til en bedre mentorrelasjon. Videre bidrar menteenes utfordringer til at mentorer klarer å skifte mellom ulike subroller, for å imøtekomme mentees behov i prosessen. Dette kan dermed føre til tilretteleggelse for mentees utvikling av entreprenøriell kompetanse og personlig vekst. The theme of the paper is peer mentoring in higher practice-based entrepreneurship education. To research the topic, this study uses a mentor program as a case at School of Business and Economics at Norwegian University of Life Sciences (NMBU). The mentor program is a part of a course called Entrepreneurship in practice (INN220). The methodology of the paper has a phenomenological entry with qualitative research design. Exploration of peer mentor roles is the focus of this paper to investigate the following question: How develops a peer-mentor role in higher practice-based education? There is limited research on mentor roles in higher entrepreneurship education from mentors’ perspective. By using a three-dimensional role model from previous research to Levinson (1959) contributes this study to a deeper understanding of how a peer mentor role evolves in entrepreneurial learning context. The study discloses that mentors consider themselves as advisers and supporters, and external expectations helps the mentor roles to adapt to the learning context. In addition, the mentors use active listening as a tool for clarifying their roles in interaction with mentees, which may have contributed to a better mentor relationship. Further, mentees` challenges contribute that mentors are able to switch different sub-roles to meet mentees needs in challenging situations, which could indicate increased mentees learning outcomes related to the development of entrepreneurial skills and personal learning. M-EI

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Bacheloroppgave i Entreprenørskap fra Handelshøyskolen BI, 2016 Fremveksten av delingsøkonomien har ført til disruptive endringer og legger press på tradisjonelle forretningsmodellers evne til omstilling. I tillegg har bedrifter i større grad enn tidligere et kontinuerlig behov for å innovere og tilpasse seg raskt skiftende markedsendringer for å sikre sin konkurransesituasjon. Gjennom denne oppgaven skal derfor følgende problemstilling besvares: Hvilke markedskrefter har vært avgjørende for fremveksten av delingsøkonomien, og hvordan kan selskaper tilpasse sin forretningsmodell for å bedre møte de nye markedsendringene? Oppgavens to første kapitler presenterer bakgrunn og formål, samt teori omhandlende delingsøkonomien som fenomen og entreprenøriell aktivitet. I oppgavens tredje kapittel kartlegges ulike typer data, undersøkelsesdesign og innhentingsmetoder. På bakgrunn av teorien presentert i metodekapittelet er det valgt en kvalitativ tilnærming gjennomført ved åtte dybdeintervjuer med relevante respondenter, som blir presentert i oppgavens fjerde kapittel. Disse er valgt ut på bakgrunn av deres tidligere relevante erfaring, kunnskap og engasjement omkring delingsøkonomien som marked og fenomen. De empiriske studiene, legger sammen med det teoretiske rammevektet, grunnlaget for oppgavens analyse og konklusjon. Det avdekkes tre markedsdrivere for delingsøkonomien; sosiale, økonomiske og teknologiske. Sterkere forbrukermakt og modellens tilrettelegging for lavere transaksjonskostnader påvirker tradisjonelle forretningsmodellers attraktivitet, noe som legger press på bedriftenes evne til omstilling. Markedsinnsikt og innovasjon blir trukket frem som vesentlige elementer for videre mulighetsoppdagelse og overlevelse. I tillegg må bedrifter implementere en eller flere av delingsøkonomien verdikjede; ”Company-as-a-service”, ”Motivate-a-markedplace”, og/eller ”Provide-aplatform”, eller inngå partnersamarbeid med eksisterende delingstjenester.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Det naturbaserte reiselivet er i vekst i Norge og internasjonalt. En av nisjene som ser ut til å vokse mest, er ulike former for viltsafari. På bakgrunn av resultater fra tidligere utført kvantitativ forskning på naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge og Sverige, tar denne studien sikte på å gi et mer nyansert bilde av entreprenørenes holdninger og oppfatninger. Det teoretiske grunnlaget for denne undersøkelsen er en kombinasjon av entreprenørskapsteori, med spesielt fokus på motivasjoner og målsettinger, og naturbasert reiselivsforskning generelt og forskning på viltturisme spesielt. Fenomenet livsstilsentreprenørskap er sentralt. Kvalitativ metode er anvendt for å undersøke holdninger og oppfatninger blant entreprenørene bak fem viltsafaritilbud. Semi-strukturerte dybdeintervju er benyttet for å besvare forskningsspørsmålet: Hvilke målsettinger finnes blant et utvalg av entreprenører innenfor viltsafarisegmentet i Norge, og hvilke faktorer oppfatter de som viktige for oppnåelse av disse? Resultatene viser at entreprenørene i stor grad er motivert av et ønske om å kunne føre en spesiell livsstil, og at ulike ideologiske aspekter er styrende for deres valg av arbeid. Operasjonelle mål ved driften anses som et ledd i å nå de endelige livsstilsmålene. Ulike suksessfaktorer og flaskehalser blir identifisert og forklart. Funnene fra undersøkelsen diskuteres i forhold til teori og tidligere forskning. Abstract Nature-based tourism is growing in Norway and the rest of the world. One of the sectors that seem to grow most rapidly, is different forms of wildlife watching. Based on existing data from quantitative research on nature-based tourism enterprises in Norway and Sweden, this study aims to bring about a more nuanced picture of the entrepreneurs’ attitudes and perceptions. The theoretical framework of the study is a combination of entrepreneurship theory, with special regards to motivations and goals, and nature-based tourism research in general and more specifically wildlife tourism. The phenomenon lifestyle entrepreneurship is key. Qualitative research practice is used to investigate attitudes and perceptions among the entrepreneurs behind five wildlife-watching enterprises. Semi-structured interviews were conducted in order to answer the research question: What kinds of objectives exist among a sample of wildlife-watching entrepreneurs in Norway, and what factors do they see as most vital to the achievement of these? The results show that the entrepreneurs to a substantial extent are motivated by a desire to lead a certain lifestyle, and that different ideological aspects affect their choice of occupation. Operational goals are seen as steps towards reaching the ultimate lifestyle goals. Different success factors and constraints are identified and explained. The findings are then discussed in light of theory and previous research. M-REIS

Vi ønsket å finne ut hva pedagogisk entreprenørskap er i skolen. Dette gjorde vi ved å foreta tekstanalyse av den generelle delen av LK06, samt støttedokumenter. Vi utførte også åpent intervju av to lærere og fire elever fra mellomtrinnet. I vår analyse av Generelle delen fant vi ut at begrepet pedagogisk entreprenørskap ikke blir nevnt direkte, men i stedet gjennom ord som kan hevdes å bety det samme. Den generelle delen av LK06 fremmer indirekte pedagogisk entreprenørskap gjennom arbeidsmetoder der det vektlegges aktiv og reflekterende læring. Fra intervju med lærerne fant vi ut at de ikke hadde kjennskap til begrepet pedagogisk entreprenørskap, eller regjeringens satsing omkring entreprenørskap i skolen. Lærerne formidlet at de ikke praktiserte pedagogisk entreprenørskap, men at samtale og gruppearbeid var sentralt i deres undervisning. Gruppearbeid kan ansees som en liten del av pedagogisk entreprenørskap, og vi kan da trekke en slutning på at pedagogisk entreprenørskap ble benyttet til en viss grad. Elevene ytret et sterkt ønske om en mer variert undervisning i stedet for det de opplevde som tradisjonelle arbeidsoppgaver. Slik sett ønsket elevene pedagogisk entreprenørskap velkommen uten at heller ikke de brukte begrepet. Elevenes ønsker samsvarer dermed med intensjoner i Generell del om pedagogisk entreprenørskap, men det er mindre samsvar mellom Generell del og lærerens praksis.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015