Search

Sammendrag: Denne studien handler om ASK (alternativ supplerende kommunikasjon) og medbestemmelse hos elever i spesialpedagogiske avdelinger. Målet og ønsket med denne studien var å se på hvordan avdelingene legger til rette for kompetanse og opplæring av sine ansatte og til elevene, i ASK, og hvordan personalets opplevelse av dette er. Problemstillingen for min studie er: Hvilke rutiner og strukturer har spesialpedagogiske avdelinger for å bygge og sikre kompetanse om ASK i team rundt elever som bruker ASK i skolehverdagen, og hvordan tilrettelegges det for elevene sin medbestemmelse? Det er brukt en kvalitativ undersøkelse for å få svar på problemstillingen. Det ble utført intervju av fem ulike personale fordelt på tre ulike spesial pedagogiske avdelinger i tre forskjellige kommuner. I analyse og tolkning av innsamlet material er det brukt en temabasert analysemetode. Tema som stod igjen etter analysen, var: 1. Hva fortelles om rutiner for samarbeid om ASK? 2. Hva fortelles om strukturer 3. Hva fortelles om personalets opplevelse? 4. Hva fortelles om medvirkning og selvbestemmelse. Resultater av analysen var manglende strukturer for hvordan opplæringen i ASK skulle foregå, da det ikke er noen nedskrevne rutiner for dette. Analysen avdekker et behov om å finne en måte å sikre at alle ansatte har kompetansen som er nødvendig når man skal jobbe med barn som ikke har talespråk og som har behov for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon.

Tema for denne studien er kritisk tenkning og elever med særskilte behov. Etter at den nye læreplanen for kunnskapsløftet kom i 2020, ble kritisk tenkning satt på dagsorden. Kritisk tenkning og etisk bevissthet ble et overordna mål i læreplanen, og skal være gjennomgående i undervisning i alle fag. Med tanke på samfunnets endring de siste årene med blant annet koronapandemien og krigen i Ukraina, er evnen til kritisk tenkning viktigere enn noen gang. I forbindelse med endring i læreplanen er det relevant å rette søkelyset mot elever med særskilte behov, det vil si elever med lærevansker og elever som mottar spesialundervisning. Har elevene med særskilte behov de samme mulighetene til å utvikle kritisk tenkning som andre elever? Med dette som utgangspunkt er studiens problemstilling formulert som følger: Hvordan kan lærere ivareta elever med særskilte behov i arbeid med kritisk tenkning? For å svare på problemstillingen er det benyttet kvalitativt intervju som metode. Fem lærere fra ulike skoler rundt om i Norge er intervjuet til prosjektet. Intervjuene er transkribert, tolket og analysert ved hjelp av meningsfortettende analyse. Induktiv metode er førende for valg av teorien, det vil si at funnene fra informantene er ledende for hvilke undertemaer, teori og litteratur som brukes. For å belyse argumentene til informantene er det tatt i bruk motivasjonsteori med Ryan og Deci (2000), samt Bloom og Krathwohl (1956) om Blooms Taksonomi, som dreier seg rundt nivå av tenkning. Studiens diskusjonskapittel fokuserer på tre overordna tema: Begrepsforståelse, å ta i bruk læreplanmål og å skape økt læringsutbytte for kritisk tenkning. Studien belyser sammenhengen mellom begrepsforståelsen av kritisk tenkning og elever med særskilte behov, og hvordan den forståelsen påvirker hvordan lærerne arbeider. Det drøftes hvordan læreplanen beskriver at kritisk tenkning skal gjennomsyre alle fagene, og avslutningsvis diskuteres det hvilke faktorer som skaper læringsutbytte i arbeid med kritisk tenkning. The topic of this study is critical thinking and students with special needs. In the national curriculum for the promotion of knowledge: «Læreplanen for kunnskapsløftet 2020», critical thinking was put on the agenda. Critical thinking and ethical awareness became an overaching aim in the curriculum, and should be consistent in teaching in all subjects. Given the change in society the recent years, including the covid pandemic and the war in Ukraine, the ability to think critically is more important than ever. Considering changes in the curriculum, it is relevant to focus on students with special needs, involving students with learning difficulties and students who receive special education. Do students with special needs have the same opportunities to develop critical thinking as other students? Consequently, the main objective of the study is formulated as follows: How can teachers facilitate for students with special needs when working with critical thinking? Qualitative interview has been used as a method in this study, and five teachers from different schools around Norway have been interviewed. The interviews were transcribed, interpreted and analyzed using condensing analysis. Inductive method was guiding the choice of theory, i.e. the informants’statements were guiding which sub-themes, theory and literature has been included. To elucidate the informants' arguments, motivational theory has been used with Ryan and Deci (2000), as well as Bloom and Krathwohl (1956) on Bloom's Taxonomy. Lastly, a discussion of the three overarching topics: Understanding concepts, applying curriculum goals and creating increased learning outcomes for critical thinking is presented. The connection between the conceptual understanding of critical thinking and students with special needs, and how this understanding affects how teachers work, is discussed. Furthermore, the study describes the use of the curriculum, discuss whether critical thinking should permeate all subjects, and finally a discussion of the factors which can create learning outcomes in work with critical thinking is included.

Kandidatnr: 424 Masteroppgave i spesialpedagogikk GLU 1-7, MGBSP550 Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag 28.05.2022 De fleste elever i den norske skole opplever å trives på skolen, med trygge og gode skole- og læringsmiljø preget av tilhørighet og verdifulle sosiale fellesskap. Likevel registreres det hvert år gjennom Elevundersøkelsen at mange barn og unge utsettes for mobbing (Breivik, Bru, Hancock, Idsøe, Idsøe og Solberg, 2017; Eriksen, Hegna, Bakken og Lyng, 2014; Wendelborg, 2022). Det finnes i dag mange forskningsstudier som handler om elever som utsettes for mobbing. Det er derimot et betydelig mindre fokus rettet mot elevene som mobber andre. Så lenge mobbing er en realitet og et samfunns- og skoleproblem er det behov for å drive forebyggende arbeid mot mobbing, samt arbeide for å skape trygge og gode skolemiljø. Hovedtemaet for masterprosjektet er mobbing, og det er i studien et særlig fokus på forebyggende arbeid mot mobbing i skolen og elever som mobber andre. Formålet med studien er å undersøke hvordan lærere driver det forebyggende arbeidet mot mobbing i skolen, og videre hvordan de forholder seg til elever som mobber andre i dette arbeidet. Ved å analysere og diskutere funn fra innsamlet intervjudata har jeg belyst prosjektets tema, samt forsøkt å svare på prosjektets problemstilling: Hvilket fokus har lærere på elever som mobber andre, og på hvilken måte får disse elevene hjelp og veiledning i det forebyggende arbeidet mot mobbing? For å oppnå innsikt og kunnskap rundt studiens problemstilling og tema benyttes det en kvalitativ forskningstilnærming med forankring i hermeneutiske fortolkningsprinsipper. Den kvalitative innholdsanalysen baserer seg på de semistrukturerte forskningsintervjuene med tre lærere fra barneskoler i Bergen. Målet med studien har vært å svare på oppgavens problemstilling, ved å fremme informantenes stemme gjennom deres tanker, erfaringer og opplevelser. Funnene fra intervjuene blir presentert gjennom en kategorisk fremstilling før de videre blir diskutert i lys av oppgavens teoretiske grunnlag. Av analysen og diskusjonen kommer det frem at lærere har god forståelse av sin rolle i det forebyggende arbeidet mot mobbing i skolen, og at det hovedsakelig eksisterer positive holdninger til elever som mobber andre. Innfallsvinkelen til det forebyggende arbeidet synes videre å innebære en forståelse av mobbeproblematikken hvor en i større grad retter blikket mot årsaksforklaringer, sosiale prosesser, gruppedynamikk, helhetlige forståelser av mennesker og ønsket om å gi hjelp og veiledning til alle involverte elever MGBSP550

Det kan sies å være en økning i barn og unge som opplever psykiske vansker. Som et resultat har forventningene til læreren økt. Denne studien undersøker hvordan grunnskolelærere opplever sin rolle i arbeidet med psykisk helse, hvordan de tilnærmer seg elever med psykiske vansker, og hvilke metoder og perspektivene de tar i bruk i dette arbeidet. Bakgrunnen for dataene er intervju med seks lærere i grunnskolen. De transkriberte intervjuene og teorien danner grunnlaget for funnene som fremkommer. Funnene indikerer at lærerne mangler kunnskap og kompetanse i arbeidet med psykisk helse, og dette begrenser dem i arbeidet med psykisk helse i skolen. Det pekes på at det er behov for en tydelig rolleavklaring og klare retningslinjer på hva som forventes av dem i arbeidet med psykisk helse i skolen, og hvor grensene går for hva de kan gjøre. Lærere utrykker at de ikke er “psykologer” og at det som ligger i forventningene når de skal hjelpe elever med vansker, i mange tilfeller går utenfor deres gitte rolle. Videre viser funnene at det generelt arbeides lite og uformelt med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på de enkelte skolene. Likevel indikerer funnene at lærere arbeider helsefremmende med metoder og perspektiver uten selv å være klar over det. De understreker betydningen av gode relasjoner, uten å arbeide systematisk med dette eller at det kommer frem akkurat hvordan de gjør dette. I tillegg har de mange samtaler med elevene, de tilrettelegger for rutiner og forutsigbarhet, og driver opplæring i tanke- og følelseshåndtering. Dette er eksempel på mulige helsefremmende perspektiv. På tross av dette ser ikke lærerne selv ut til å se sammenhengen mellom det de gjør og psykisk helse. Children show an increased level of mental health problems. Because teachers interact with children every day, their role has been extended. It also exists an expectation that teachers should be mental health educators. This study will examine how teachers in primary schools perceive their role when working with mental health in school. Further, this study will present how the teachers approach pupils with mental health problems, and the methods they use when facilitate for children with mental health problems. This qualitative research study is based on six individual interviews with teachers in primary schools. The transcribed interviews and theory have been the base for the findings that source from this project. The findings indicate that the teachers lack knowledge and competence, and they therefore have limited resources in facilitating for mental health in schools. The teachers express that they are not mental health professionals, and that the expectations that exist about what they should know and do, is beyond their competencies. The findings show that the new topic “livsmestring” is implemented within an unformal setting. Nevertheless, the teachers have perspectives and methods they use that can be health promoting. They highlight the meaning of good relationships with their pupils, without being systematic or concrete when describing this. They also have a lot of conversations with the pupils, they facilitate for routines, and they educate the pupils in emotion- and thought management. Even though the teachers usepossible health promoting strategies, they are not aware of the health promoting work they do in schools.

I denne avhandlingen presenterer og drøfter jeg læreres fortellinger om sin praksis knyttet til forebygging av fordommer i skolen. Lærere er sentrale forvaltere av skolens danningsoppdrag, og samtidig juridisk ansvarlige for å verne elever mot krenkelser og sikre elevens rett til trygghet og sosial tilhørighet. I dette arbeidet møter lærerne imidlertid en rekke til dels ulike og motstridende forventninger og krav, og det mangler retningslinjer som favner alle de dilemmaer, etiske problemstillinger og sammensatte utfordringer de må håndtere. Denne kompleksiteten danner bakteppet for analysene i avhandlingen, hvor jeg ut ifra lærernes beskrivelser drøfter hva som former deres praksis, og hvordan vi kan forstå ulike dilemmaer og spenninger i lærernes profesjonsutøvelse knyttet til skolens danningsoppdrag. Jeg har intervjuet 20 lærere som var ansatt i ungdomsskoler og videregående skoler ulike steder i Norge om deres erfaringer med forebygging av fordommer blant elever. Lærernes fortellinger tar utgangspunkt både i spesifikke hendelser med enkeltelever og elevgrupper og i forebygging av fordommer som en del av det holdningsskapende arbeidet i skolen. Jeg drøfter funnene fra intervjuene gjennom profesjonsteoretiske perspektiver, nærmere bestemt begrepene «profesjonsutøvelse» og «skjønnsvurderinger», samt «etisk praksis», som jeg knytter sammen med normkritiske perspektiver. Det inngår tre empiriske artikler i avhandlingen. I artikkel 1 undersøker jeg hvordan lærerne forteller at de fortolker elevers bruk av stereotypier og fordomsuttrykk. Lærerne beskriver en usikkerhet omkring ytringenes alvorlighetsgrad og elevenes intensjoner, og lærernes refleksjoner synliggjør at de beveger seg mellom ulike posisjoner i disse situasjonene. Et omdreiningspunkt i denne artikkelen er lærernes refleksjoner over det sosiale samspillet mellom elevene, som de oppfatter at veves sammen med stereotypier og fordomsuttrykk. Disse sosiale dynamikkene bidrar til ytterligere å tilsløre for lærerne hva det er som foregår mellom elevene i slike situasjoner. I artikkel 2 drøfter jeg lærernes fortellinger om selvpresentasjon i deres arbeid med forebygging av fordommer. Artikkelen viser at pedagogiske avveininger, den enkelte situasjon og elevgruppe samt lærernes egne verdier og idealer er sentrale elementer i selvpresentasjonen. Lærernes selvpresentasjon fremstår som knyttet til hvordan de på best mulig måte kan bruke seg selv i møte med elevene, samtidig som deres personlige biografi kan brukes som et verktøy for å møte ulike forventinger og krav til lærerprofesjonalitet i holdningsskapende arbeid. I artikkel 3 diskuterer Åse Røthing og jeg lærernes beskrivelser av sin praksis i møte med elevers nedsettende ytringer om minoritetsgrupper i lys av juridiske og pedagogiske forskrifter. Analysene viser at lærerne peker på et behov for regulering av elevers atferd, men at lærernes praksis må forstås i lys av komplekse omstendigheter og ulike aktørers forventninger til deres profesjonsutøvelse. Lærerne vektlegger gode relasjoner til elevene som en forutsetning for å skape holdningsendringer, og funnene indikerer at det pedagogiske fortsatt har forrang fremfor det juridiske i norsk skole. Skolens styringsdokumenter gjenspeiler imidlertid ikke kompleksiteten lærerne møter på dette feltet, hvor de er gitt et juridisk ansvar for elevers trygghet samtidig som de skal ivareta ulike elever, og hvor etiske vurderinger fremstår som sentrale aspekter ved deres profesjonsutøvelse. I intervjuene beskrev lærerne at praksisen deres i høy grad tok utgangspunkt i skjønnsvurderinger og autonomi, og at den på mange måter ble formet av deres egne valg og vurderinger knyttet til overveielser av klasserommets sosiale dynamikker, elevgruppe, enkeltelever og kontekst. Gjennom mine analyser synliggjør jeg videre at det er et spenningsforhold mellom tillit, ansvar og makt knyttet til lærernes danningsoppdrag, hvor lærerne i kraft av sin posisjon overfor elevene på mange måter kan forstås som portvoktere i arbeidet med forebygging av fordommer. Denne posisjonen forutsetter at lærerne er oppmerksomme på hvem de selv er, samt hva de gestalter og formidler, i undervisningen eller i uforutsette og utfordrende situasjoner. Jeg finner videre at verdivurderinger og praktisk klokskap er fremtredende kunnskaper som lærerne trekker veksler på. Dette kan forstås som en taus form for kunnskap, hvor erfaring står sentralt, og hvor den pedagogiske dømmekraften er et sentralt element. Avhandlingen synliggjør at lærerne er sentrale utøvere i skolens arbeid med forebygging av fordommer, og at lærernes profesjonsutøvelse i dette oppdraget fremstår som en balansegang mellom ulike spenninger, på den ene siden, og forventninger, på den andre siden, både i utdanningssystemet og samfunnet. Avhandlingen medvirker empirisk til ny kunnskap ved å gi en dypere innsikt i hva som karakteriserer lærernes refleksjoner omkring egen praksis, og etablerer en bredere forståelse for på hvilke måter vi kan forstå læreres etiske dilemmaer og sammensatte utfordringer i holdningsskapende arbeid. Avhandlingen bidrar dessuten teoretisk ved å begrepsfeste artikulert lærerpraksis, og den tilfører kunnskap til teorien om lærerprofesjonen ved å belyse spørsmålet om hva som kjennetegner læreres vurderinger og resonneringer når kunnskapsgrunnlaget for deres praksis er mer uklart. In this dissertation, I research teachers’ stories about their practice related to the prevention of prejudice in school. Teachers are both central administrators of the school’s educational mission and legally responsible for protecting students from abuse, as well as for ensuring the student’s right to security and social belonging. In this work, however, teachers encounter a number of different and conflicting expectations and demands, and there are no comprehensive guidelines for all the dilemmas, ethical considerations and complex challenges that they have to deal with. This complexity forms the background for the analyzes in the dissertation, where I discuss the teachers’ descriptions of what shapes their practice and how we can understand various dilemmas and tensions related to the teachers’ professional practice in the work to prevent prejudice. I have interviewed 20 teachers who were employed in secondary and upper secondary schools in various places in Norway about their experiences with the work to prevent prejudice. I use professional theoretical perspectives as a starting point for discussing the empirical data, more specifically the concepts of «professional practice» and «discretionary assessments», as well as «ethical practice», which I associate with norm-critical perspectives. The dissertation includes three empirical articles. In Article 1, I examine how the teachers describe their interpretation of the use of stereotypes and prejudices among students. The teachers report an uncertainty about the severity of the statements and the intentions of the students, and their reflections show that they move between different positions in these situations. A turning point in this article is the teachers’ perceptions of the social interaction between the students, in which stereotypes and prejudices are ingrained. These dynamics further obscure the teachers’ understanding of the interactions between the students. In Article 2, I discuss the teachers’ stories of self-presentation in their work on preventing prejudice in schools. The article shows that pedagogical considerations, the individual situation and group of students, as well as the teachers’ own values and ideals, are key elements in the teachers’ self-presentation. The teachers’ self-presentation appears to be related to how they can use themselves in the best possible way while interacting with the students, at the same time as their personal biography can be used as a tool to meet different expectations and requirements for teacher professionalism while working to preventing prejudice. In Article 3, Åse Røthing and I discuss the teachers’ descriptions of their practice in the face of students’ derogatory statements about minority groups in the light of legal and pedagogical regulations. The analyzes show that the teachers pointed to a need for regulation of the students’ behavior, but that their practice had to be understood in light of complex circumstances and different actors’ expectations of the teachers’ professional practice. The teachers emphasized good relations with the students as a prerequisite for creating behavioral changes, and the findings indicate that pedagogy still takes precedence over law in Norwegian schools. However, the school’s governing documents do not reflect the complexity that teachers face in this field, where they are given legal responsibility for students’ safety while managing a diverse group of students, and where ethical assessments appear as central aspects of their professional practice. In the interviews, the teachers reported that their practice were largely based on discretionary assessments and autonomy, and that in many ways they were shaped by their own choices and assessments related to considerations about classroom social dynamics, the student group, individual students and the context. I further make it clear that there is a tension between trust, responsibility and power related to the teachers’ educational mission, where the teachers by virtue of their position in many ways can be understood as gatekeepers in the work of preventing prejudice. This position presupposes that the teachers are aware of who they are, as well as what they convey in the teaching or in unforeseen and challenging situations. I further find that teachers draw knowledge from value judgments and practical experience. In this form of tacit knowledge, experience is central and pedagogical judgment is a key element. The dissertation helps to substantiate the claim that teachers are key practitioners in the school’s efforts to prevent prejudice. The teachers’ professional practice in this area is a balancing act between different tensions and expectations in both the education system and society. The dissertation contributes empirically to a larger production of knowledge by providing a deeper insight into what characterizes teachers’ reflections on their own practice. In addition, it establishes a broader understanding of teachers’ ethical dilemmas and complex challenges in their efforts to prevent prejudice. The dissertation also contributes theoretically by conceptualizing articulated teacher practice in prejudice prevention, and it provides knowledge of theory about the teaching profession and what characterizes teachers’ assessments and reasoning when the knowledge base for their practice is more unclear.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkpedagogikk Denne masteroppgaven tar for seg tematikken motivasjon og samarbeidslæring for musikkelever i videregående skole. Mestringstro er valgt som motivasjonsteori, og som metode for samarbeidslæring er det Critical Response Process som er valgt. Problemstillingen lyder slik: «Hvordan kan bruk av Critical Response Process styrke elevers mestringstro i det utøvende musikkfaget i videregående skole?». To grupper på til sammen 20 elever gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse som kartla elevenes mestringstro når det gjelder de utøvende fagene. Deretter ble det gjennomført én måned med Critical Response Process for den ene gruppen elever, og til slutt ble det foretatt en ny kartlegging av mestringstro for begge gruppene. Resultatene fra undersøkelsen viser en negativ endring i mestringstro for begge grupper, men elevene som gjennomførte Critical Response Process hadde ikke en like negativ endring som kontrollgruppen. Dette kan tyde på at Critical Response Process kan være en av flere mulige faktorer som kan ha medvirket til å bremse eksperimentgruppens negative endring.

Denne masteroppgaven omhandler motivasjonen til elever med stort læringspotensial i matematikk. Formålet med oppgaven er å undersøke og konkretisere hva som motiverer denne elevgruppen ved å belyse problemstillingen: «Hvordan kan matematikklærere motivere elever med stort læringspotensial i matematikk?». Som teoretisk ramme for arbeidet utvikles det et rammeverk bestående av fem dimensjoner; utforsking i matematikk, problemløsning, kommunikasjon, hjelpemidler og estetikk. En hensikt med rammeverket er å konkretisere koblingene mellom motivasjon og matematikkdidaktikk. Dette rammeverket blir brukt for å se hvilke typer oppgaver og arbeidsmetoder som kan virke motiverende for elever med stort læringspotensial i matematikk. Det er gjennomført en kvalitativ studie med intervjuer av fire elever som i lys av vår forståelse av begrepet, kan betegnes som elever med stort læringspotensial. Deres erfaringer og tanker rundt oppgaver og arbeidsmetoder i faget danner grunnlag for analyse av ulike aspekter som kan motivere elever med stort læringspotensial i matematikk. Resultatene antyder først og fremst at elever med stort læringspotensial er en sammensatt gruppe, med store individuelle variasjoner. Der noen av informantene fant motivasjon i aspekter som estetikk, var dette lite fremtredende hos andre. Funnene indikerer videre at elever med stort læringspotensial i stor grad foretrekker å arbeide med oppgaver som har det Yeo (2017) definerer som closed goal, og closed eller well defined open answer. En mulig forklaring kan være manglende erfaringer med mer åpne oppgaver som innbyr til utforsking i matematikk. Derimot oppleves problemløsning som motiverende og noe alle informantene mestrer. Sammenhengen mellom motivasjon og mestring fremstår symbiotisk, der informantene blir motivert av å mestre, samtidig som motivasjon leder til mestring. I og med at elevgruppen fremstår sammensatt, tydeliggjøres lærerens sentrale rolle i å tilpasse undervisningen for å motivere disse elevene. This thesis concerns the motivation of mathematically gifted students. The purpose of the thesis is to investigate and concretize what motivates this group of students by shedding light on the problem: "How can mathematics teachers motivate mathematically gifted students?". Hence, a framework has been developed consisting of five dimensions; inquiry-based mathematics, problem solving, communication, teaching resources and aesthetics. One purpose of the framework is to concretize the links between motivation and mathematics didactics. This framework is used to see what types of tasks and working methods can be motivating for mathematically gifted students. A qualitative study has been conducted with interviews of four students who, considering our understanding of the term, can be described as mathematically gifted students. Their experiences and thoughts about assignments and working methods in school mathematics form the basis for analysis of various aspects that can motivate mathematically gifted students. The results illustrates first and foremost that mathematically gifted students are a complex group, with large individual variations. Where some of the informants found motivation in aspects such as aesthetics, this was not very prominent in others. The findings further indicate that mathematically gifted students to a large extent may prefer to work on tasks that have a closed goal and closed or well-defined open answer (Yeo, 2017). One possible explanation may be the lack of experience with inquiry-based teaching in mathematics. On the other hand, problem solving appears to be motivating and something that all of the informants seem to master. The connection between motivation and mastery appears symbiotic, where the informants are motivated by mastery, at the same time as motivation leads to mastery. As a consequence of the complexity within student groups consisting of mathematically gifted students, the importance of the teacher’s role in terms of adapting the lessons to each individual as motivational is highlighted.

De siste ti årene er det rapportert en økning av grunnskoleelevers fravær, hvorav en stor andel av fraværet skyldes elever som vegrer seg for å gå på skolen (Løvgren & Svagård 2019; Bakken, 2020). Slike elever betegnes ofte som skolevegrere, og kjennetegnes hovedsakelig med et sterkt emosjonelt ubehag i skolesammenheng (Havik, 2018, s. 16). Skolevegring som ikke erkjennes, risikerer å påvirke elevens framtidsutsikter preget av skolefravær, frafall fra videregående skole og vansker tilknyttet arbeidslivet (Havik, 2018, s. 44). Lærere tilbringer mest tid med elever i skolen og bærer derfor et ansvar for å gi skolevegrere nødvendig hjelp og støtte. Skolevegring er et tema som oppfattes å mangle både tilstrekkelig og nasjonal forskning. I denne studien rettes derfor søkelyst mot lærers perspektiver i henhold til elevers skolevegring, og følgende problemstilling ble dermed formulert: Hvordan identifiserer lærere elevers skolevegring i grunnskolen, og hvilke forebyggende tiltak iverksettes for skolevegrere? Studiens empiriske datamateriale er innhentet fra kvalitative intervjuer av 5 grunnskolelærere som deler sine erfaringer med elevers skolevegring. Lærernes beskrivelser analyseres gjennom en tredelt analyseprosess, bestående av meningskondensering, kategorisering og hermeneutisk meningsfortolkning. Studiens teoretiske rammeverk baseres i hovedsak på Trude Havik (2018) sin forskning og faglitteratur som omhandler kjennetegn og risikofaktorer ved elevers skolevegring, noe som anses å ha relevans i lys av studiens problemstilling. Studiens sentrale funn tyder på at lærerne i størst grad identifiserer elevers skolevegring basert på et økende fravær. Samtidig ser lærerne nytteverdien ved gode lærer-elev relasjoner for å avdekke elevers trivsel i skolen. Videre indikerer studiens sentrale funn at lærerne benytter samarbeid med foreldre og hjelpeinstanser som et forebyggende tiltak for skolevegrere. Gjennom diskusjon blir dette sett mot teori og forskningslitteratur som argumenterer for hvordan tidlig innsats er viktig for betydningen av forebyggende tiltak, og videre unngå tilbakefall av skolevegring (Pellegrini, 2007). Funnene som nevnes her gjør seg mest synlig og blir dermed en del av studiens konkluderende refleksjoner. Avslutningsvis blir det anbefalt at videre forskning i større grad inkluderer læreres beskrivelser og perspektiver for å identifisere og forebygge elevers skolevegring, da følgende studie tyder på en rekke interessante mønstre mellom identifisering og tiltak mot elevers skolevegring. In the past ten years, an increase in primary school pupils' absence has been reported, of which a large proportion of the absence is due to pupils' refusal in showing up to school (Løvgren & Svagård 2019; Bakken, 2020). The term school-refusers is often used to describe these students, which mainly is characterized by a strong emotional discomfort related to school context (Havik, 2018, p. 16). School refusal that is not recognized risks affecting the student's future prospects characterized by absenteeism, dropping out of high school and difficulties associated later on with working life (Havik, 2018, p. 44). Teachers spend the most time with students in school and therefore bear a responsibility to provide school refusers with the necessary help and support. School refusal is a topic that is perceived to lack both sufficient and national research. The following study is therefore aiming at the teacher's perspectives in order to earn depth knowledge about students' school refusal problems. The following question will guide the direction of this study: How do teachers identify primary school pupils' school refusal, and what preventive measures are implemented for school refusers? Empirical data was obtained from qualitative interviews of 5 primary school teachers, which is analysed through an analysis process consisting of three parts: condensation, categorization and hermeneutic opinion interpretation. The study's theoretical framework is mainly based on Trude Havik's (2018) research and academic literature which stresses characteristics, risk factors and protective factors in students' school refusal. Key findings indicate that teachers identify students' school refusal with an increasing school absenteeism. The teachers seem to find usefulness of a good teacher-student relationship in order to uncover students' well-being in school. Furthermore, collaboration with parents and support agencies as a preventive measure for school refusers is also pointed out from the teachers. Through discussion, this particular result is seen in the light of theory and research literature that argue how early intervention is important for the effect of preventive measures, and further avoid relapse of school refusal (Pelligrini, 2007). The findings mentioned here make themselves most visible and thus becoming the part of the study's concluding reflections. In conclusion, it's recommended that further research to a greater extent include teachers' descriptions and perspectives to identify and prevent students' school refusal, as the following study suggests a number of interesting patterns between identification and measures against students' school refusal. Masteroppgave i pedagogikk PED395 MAPS-PED

I dette forskningsprosjektet har det blitt tatt for seg kontaktlærerens rolle i skolen, hvor målet var å få vite mer om kontaktlærernes tankegang rundt egen rolle, relasjoner i skolen og relasjonsbygging i og utenfor klasserommet. For å lære mer om temaet, ble oppgavens problemstilling utformet slik: Hvilken forståelse har kontaktlærere av sin egen rolle i skolen, og hvordan spiller deres forståelser inn på lærer-elev og elev-elev-relasjonen? Problemstillingen tar først og fremst for seg kontaktlæreres forståelser og opplevelser knyttet til egen rolle, men elevers perspektiver ble også tatt til betraktning i undersøkelsen. For å svare på problemstillingen, ble det tatt i bruk en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervju. Utvalget bestod av fem kontaktlærere fra barne- og ungdomsskolen, samt 15 barneskoleelever fordelt i tre ulike fokusgrupper. For å dykke dypere inn i kontaktlærernes forståelser av egen rolle, tar studien i bruk hvordan metaforer kan gi ulike forståelser av hendelser og situasjoner, samt begrep deltakerne tar i bruk i og utenfor læringssituasjoner. I studien tas det også i bruk teorier som viser til læreres væremåte og hvordan de opptrer foran elever i undervisningssituasjoner. Resultatene viser at alle deltakerne vektlegger relasjoner i skolen veldig høyt, både for elevenes trivsel og ikke minst læring. Studien viser en viss forskjell i rolleforståelsen blant deltakerne på barne- og ungdomsskolen, men presenterer samtidig en likhet i den forstand at de ønsker å ha en aktiv og deltakende rolle i elevenes skolehverdag. Der kontaktlærerne på barneskolen deltar og inkluderer seg selv i elevenes aktiviteter, inkluderer heller kontaktlærerne på ungdomsskolen seg selv ved å finne felles interesser og noe begge bryr seg om. Deltakerne bruker mye tid på samhandling og dialog med elevene sine, både i form av kommunikasjon og ved bruk av tid med elevene i undervisningssituasjoner. Samtidig som kontaktlærerne vektlegger etableringen av gode relasjoner mellom seg selv og elevene, brukes det også mye tid på å bevisstgjøre elevene på relasjoner de har til andre, og viktigheten av å kunne forholde seg til alle. Resultater fra elevperspektivene viser at kontaktlærernes utøvelse og forståelse av egen rolle, har en innvirkning på relasjonen mellom lærer og elev, og mellom elevene. Alle elevene viser til et godt forhold med egen kontaktlærer og vektlegger mye av det samme som det kontaktlærerne deres ser på som viktig i utøvelsen av egen rolle. In this research project, the role of the form teacher in school has been addressed, where the goal was to learn more about the form teachers’ way of thinking about their role, relationships and relationship building in and outside the classroom. To learn more about the topic, the thesis problem was designed as follows: What understanding do form teachers have of their own role in school, and how do their understandings affect the teacher-student and the student-student relationship? The issue primarily deals with form teachers’ understandings and experiences related to their own role, but students’ perspectives were also considered in the research. To answer the problem, a qualitative approach with semi-structured interviews were used. The selection consisted of five form teachers from primary- and middle school, as well as 15 primary school students divided into three focus groups. In order to delve deeper into the form teachers’ understandings, the study uses how metaphors can provide different understandings of events and situations, as well as concepts the participants use in and outside learning situations. The study also uses theories about teachers’ behavior and how they behave in front of students in teaching situations. The results show that all participants emphasize relationships in school very highly, both for the students’ well-being and their learning. The study shows a certain difference in the role understanding among the participants in primary and middle school, but at the same time presents a similarity in the sense that they want to have an active and participatory role in the students’ everyday school life. Where the form teachers at primary school participate and include themselves in the students’ activities, the form teachers in middle school rather include themselves by finding common interests and something they both care about. The participants spend a lot of time on interaction and dialogue with their students, both in the form of communication and by spending time with the students. At the same time as the form teachers emphasize the establishment of good relationships between themselves and the students, a lot of time is also spent on making the students aware of their relationships with others, and the importance of being able to relate to everyone. Results from the student’s perspectives show that the form teachers’ practice and understanding of their role has an impact on the relationship between teacher and students, and between the students. All students refer to a good relationship with their form teacher and emphasize much of the same as what their form teachers see as important in the practice of their own role. Masteroppgave i pedagogikk PED395 MAPS-PED

Tema for denne masteroppgaven er den muntlige sjangeren fagsamtale og muntlig kompetanse. Selv om det finnes mye forskning på muntlighet generelt, er det relativt få studier som tar for seg muntlighet i fagsamtaler hvor elevene er alene i grupper og samtaler. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan fagsamtale kan øke elevenes muntlige kompetanse. Oppgavens problemstilling er: På hvilke måter bidrar fagsamtale i norskfaget, hvor elevene samtaler i grupper uten lærer, til å øke elevens muntlige kompetanse? Studiens teoretiske grunnlag ser på fagsamtale som sjanger, det sosiokulturelle aspektet og diskursen som foregår i den faglige samtalen. Datamaterialet baserer seg på seks fagsamtaler og en spørreundersøkelse fra to niende klasser. Elevgruppene sitter på et rom og styrer samtalen selv ved hjelp av et novelleskjema og læreren er ikke til stede. Spørreundersøkelsen stiller spørsmål rundt elevenes erfaringer og tanker om fagsamtaler og den muntlige situasjonen. Analysen og diskusjonen tar utgangspunkt i fem hovedtemaer, (1) samhandle, (2) presentere, fortelle, og diskutere på en hensiktsmessig måte, (3) norskfaglig diskurs, (4) opplevelser ved muntlighet og (5) elevstyrte gruppesamtaler. Elevene samhandler på en god måte og elevene får mulighet til å respondere og bygge på hverandres innspill. Ett funn er at lærerens tilstedeværelse kommer tydelig frem via novelleskjemaet. Ett annet funn er at skjemaet hjelper eleven til å få en faglig diskurs. Det er likevel elever som strever i fagsamtalene og elever som ikke tør å ta ordet underveis The theme for this master’s thesis is discursive teaching and oral communicative competence. Although there is a lot of research on oral communicative competence in general, there are relatively few studies who research subjects where the students are alone in groups and hold a conversation on their own. The purpose of this study is to find out how discursive teaching can increase students’ oral communicative competence. The question this thesis will research is “in what ways does discursive teaching in the Norwegian subject, where the students sit alone in groups and hold a conversation, contribute to increasing the student’s oral communicative competence?”. The theoretical basis of the study looks at discursive teaching and conversation as a genre, the sociocultural aspect and the discourse that takes place in the conversation. The data material is based on six conversations from six groups of students and a survey. A group of students sit in a room, without the teacher, and keep the conversation going by using an information sheet from the teacher. The survey asks questions about the students’ experiences and thoughts about discursive teaching. The analysis and discussion are based on five themes (1) interaction, (2) presenting, telling and discussing in an appropriate manner (3) academic discourse (4) experiences through oral communication (5) group discussion and students as partners. The students interact in a good way, and they get the opportunity to respond and build on each other’s sentences. The information sheet from the teacher is helpful for the students and helps to keep the conversation in a secondary discourse. However, there are students who struggle and students who do not dare to speak within the group.

Med denne reminisensteaterstudien henvender jeg meg til lesere som er interessert i og/eller arbeider med reminisensteater i samarbeid med ungdommer. Ved å peke på utfordringer, foreslå løsninger og mulige forbedringsmuligheter ønsker jeg å bidra til å ruste lærere og deltakere til å gjennomføre et reminisensprosjekt. Studien baserer seg på arbeidet med å skape en forestilling som tar utgangspunkt i minner delt av beboere på et sykehjem. Gjennom å være deltakende observatør og reflekterende praktiker samt analysere medelevenes refleksjoner har jeg forsøkt å avdekke utfordringer i arbeidsprosessen. Utfordringene som blitt avdekket har blitt delt inn i seks kategorier: (1) tid, (2) generering av datamateriale og etikk, (3) devising i klasserommet, (4) scenerommet (5) muntlig fortelling og (6) prosess vs. produkt and. På bakgrunn av funnene har jeg valgt å utarbeide en sammenfattet veiledning (manual) med de sentrale elementer som kan tas i betraktingen dersom en ønsker å skape en god, ryddig og trygg prosess, både for elevene, deg som fasilitator og intervjuobjektene. With this master thesis, I address those who are interested in, and work with reminiscence theater in collaboration with youths. By pointing out challenges and pointing to solutions and opportunities for improvement, it can help to equip teachers, actors or/and participants carry out a similar project. The study is based on the work of creating a performance based on memories shared by residents of a nursing home. Through being a participatory observer, reflective practitioner and fellow students' reflections, I have tried to uncover challenges in the work process with the students from the interview phase to the end product. I have categorized the findings that have emerged within six areas: (1) time, (2) generation of data material and ethics, (3) devising in the classroom, (4) stage space, (5) oral storytelling and (6) process vs. product. Based on the findings, I have chosen to prepare a summary guide (manual) with the key elements that can be taken into account if one wants to create a good, orderly and safe process, both for the participants, you as the facilitator and the interviewees.

Master spesialpedagogikk Fakultet for lærerutdanning, kunst og idrett Innleveringsdato: 03.05.2021 Denne masteroppgaven tar for seg elevens perspektiv på fenomenet problematferd. Tittelen på oppgaven er: «problematferd i skolen -fra et elevperspektiv», og hovedfokuset ligger på å få tak i elevenes egne tanker og erfaringer omkring fenomenet problematferd. Oppgaven er delt opp i tre overordnede forskningsspørsmål, som er: 1. Hva regner elevene som problematferd? 2. Hva mener elevene er årsaker til problematferd? 3. Hva mener elevene kan redusere problematferden? Funnene vil være et supplement til tidligere forskning, og vil kunne påvirke lærerens kunnskapsbaserte praksis. Forskningen er avgrenset til seks elever i videregående skole i Agder fylke. Jeg brukte en strategisk utvelging, hvor utvalgskriteriet kun var at informanten var elev i videregående skole. Data ble samlet inn ved bruk av semistrukturert kvalitativt forskningsintervju. Intervjuene ble spilt inn på lydopptak, transkribert og deretter analysert. Hovedfunnet for hva elevene regnet som problematferd var atferd som gikk ut over andre, eksempelvis forstyrrende og utagerende atferd. Introvert atferd ble ikke regnet som problematferd av informantene. Hovedforskjellene fra annen litteratur på feltet antas å ligge i elevens og lærerens forskjellige roller. Det er hovedsakelig klassen og klassemiljøet, elevens personlighet, oppdragelse, venner og hjemmeforhold, samt lærerens kompetanse i klasseledelse og relasjonskompetanse som forårsaker problematferd i skolen. Læreren, elevene og klassen som helhet er viktige aktører for å forebygge og redusere problematferd. Elevens oppførsel, valg om å følge reglene og respektere læreren og medelever, samt positiv kommunikasjon og gode relasjoner i klassen er avgjørende. Læreren forebygger og reduserer problematferd ved god klasseledelse, være faglig dyktig og ha god relasjonskompetanse. Funnene kan ses i sammenheng med litteratur på feltet og utvide vår forståelse for hvordan elevene opplever dette fenomenet i skolen. MASPED3-303

Oppdragsgiver: Regionen Sør-Troms Regionen Sør-Troms med kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord og Tjeldsund, har valgt Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), ved Høgskolen i Innlandet, som samarbeidspartner i den nasjonale modellen for desentralisert kompetanseutvikling. I denne rapporten presenteres resultater fra den første spørreundersøkelsen som ble gjennomført i «Kompetanseutvikling Sør-Troms», høsten 2019. Hovedmålet i kompetanseutviklingen er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn og unge, med tilhørende tre effektmål som omhandler blant annet elevenes læringsmiljø og lærerens pedagogiske praksis. Spørreundersøkelsen til SePU vil gi den enkelte skole viktig informasjon om hvordan situasjonen er sett i lys av de spesifikke regionale målene som er utviklet for «Kompetanseutvikling Sør-Troms», i tillegg til at man får informasjon om hvordan situasjonen er i regionen samlet sett. I denne rapporten presenteres alle resultater samlet for hele regionen, på kommunenivå og på skolenivå, før vi sammenlikner ulike elevgrupper som kjønn, elever som mottar spesialundervisning og ikke, elever som følger grunnleggende norskopplæring og ikke, elever med ulike vansker og elever på ulikt faglig nivå. Resultatene presenteres gjennom tre underkapitler: «Elevenes sosiale og faglige læring», «Undervisning og inkluderende læringsmiljø» og «Profesjonsfellesskap og læringsmiljø». Disse tre kapitlene knyttes tett opp til utvalgte kapitler i Overordnet del. Resultatene viser samlet sett at de fleste elevene i regionen ser ut til å trives på skolen og at det er gode relasjoner både mellom lærere og elever, og mellom elevene. Gjennomsnittstallene for skolefaglige prestasjoner og sosiale ferdigheter i regionen betraktes også som forholdsvis gode. Men rapporten finner til dels store variasjoner mellom skoler på mange områder og mellom elevgrupper.

Masteroppgave i klinisk fysioterapi, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Skolehelsetjenesten i videregående skole (VGS) er en viktig arena for forebyggende og helsefremmende arbeid for elever med psykiske helseplager. Hensikt: Formålet med studien var å undersøke tilbudet av skolehelsetjenester i VGS for elever med psykiske og fysiske helseplager, med vekt på hvilken rolle kroppslige tilnærminger som Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) har i denne tjenesten. Metode: En kvalitativ studie med semistrukturert intervju ble valgt som metode. Utvalget besto av fem erfarne helsesykepleiere med ulik ansiennitet ansatt i skolehelsetjenester ved videregående skoler. Datainnsamling og analysen av datamaterialet ble utført i henhold til Malteruds systematisk tekstkondensering (STC). Resultater: Skolehelsetjenestens tilbud til elever med psykiske helseplager gjennomføres teoretisk med klasseromsundervisning i det forebyggende arbeidet og som støttesamtaler ved oppfølging. Fysisk aktivitet vektlegges for å bidra til bedre psykisk helse. Kroppslige tilnærminger, med kroppen som et sansende og erfarende subjekt, er ikke inkludert i tilbudet. Helsesykepleierne har i liten grad kjennskap til NPMF og hvordan tilnærmingen anvendes i praksis. På bakgrunn av dette blir heller ikke psykomotoriske fysioterapeuter brukt i oppfølging av elever med psykiske helseplager i videregående skole. Tjenesten er rettet inn mot kognitiv tilnærming både i forebygging og oppfølging. Konklusjon: Psykomotoriske fysioterapeuter er fraværende i skolehelsetjenestens tilbud for elever med psykiske helseutfordringer og kroppslige plager. Det kommer heller ikke fram i retningslinjer og offentlige planer at kroppslige tilnærminger, slik NPMF representerer, kan være et aktuelt tiltak på lik linje som samtalebaserte og psykoedukative tiltak. Det kan tyde på at planarbeid og profesjonsutøvere i skolehelsetjenesten er preget av en biomedisinsk, dualistisk kroppsforståelse. Elever går derfor glipp av et helhetlig tilbud, ettersom kroppslige tilnærminger ikke har en plass i skolehelsetjenesten. MAFYS603

Allmenndannelsesbegrepet har lenge blitt løftet opp og frem som en del av kroppsøvingsfagets legitimitet og formål. Men hva innebefatter egentlig allmenndannelse og dannelse? Gurholt og Steinsholt (2010, s. 14) påpeker hvordan dannelse er et begrep som til stadighet dukker opp i utdanningspolitiske dokumenter, men som ikke virker til å ha en presis tilhørende forklaring. Jeg stiller meg derfor spørrende til hva disse begrepene, allmenndannelse og dannelse, egentlig innebefatter i kroppsøvingsfaget. Gjennom en litteraturstudie sikter jeg mot å besvare problemstillingen: «Hvordan forstås (allmenn-)dannelse i kroppsøvingslitteraturen?». Totalt 24 artikler/bøker er med på å belyse (allmenn-)dannelse som begrep i en kroppsøvingskontekst. Litteraturen er utelukkende norsk, svensk og dansk. For å besvare problemstillingen analyseres litteraturen gjennom et teoridrevet analytisk rammeverk. Dette analytiske rammeverket benytter seg av Klafkis kategoriale danningsteori, og dens materiale og formale danning, samt Arnolds forståelse av læring i, om og gjennom bevegelse. Gjennom det analytiske arbeidet med kroppsøvingslitteraturen og mine hovedfunn, forstås (allmenn-)dannelse i faget som en individuell, så vel som en fellesmenneskelig, sosial og kulturell prosess. Litteraturen peker på hvordan elevens egenverdi og selvstendige væren i bevegelse forstås som dannende, men poengterer at eleven aldri vil være helt fristilt fra et kulturelt og historisk innhold, noe som dermed er med på å utgjøre forståelsen av (allmenn- )dannelsen av eleven i faget. (Allmenn-)dannelsen av eleven forstås i denne studien som å komme både kroppsøvingsfaget og eleven til gode, samtidig som kroppsøvingsfaget forstås som et utgangspunkt for å diskutere bredere emner, og dermed bidrar til å tjene samfunn og fellesmenneskelige interesser. Nøkkelord: Allmenndannelse, dannelse, kroppsøving, material dannelse, formal dannelse, kategorial dannelse, innhold, elev, intern verdi, ekstern verdi.

Artikkelen er åpent tilgjengelig på tidsskriftets hjemmeside. Lenke til nummer: https://www.videnomlaesning.dk/tidsskrift/tidsskrift-nr-27-grammatik-i-kontekst/# . Direktelenke til artikkel: https://www.videnomlaesning.dk/media/3311/27_anne-marit-vesteraas-danbolt.pdf Artikkelen beskriver en utprøving i en språklig heterogen elevgruppe på andre trinn i grunnskolen i Norge, der elevene skapte et lekespråk og diskuterte grammatiske strukturer i det språket de laget. Formålet med denne utprøvingen var å øke elevenes metaspråklige bevissthet. Dataene er hentet fra aksjonsforskningsprosjektet Klasseromskulturer for språklæring, som var et ledd i følgeforskningen til Oslo kommunes innføring av felles læreplan i norsk fra 2005 (Danbolt & Kulbrandstad, 2008). Utprøvingen viste at elever og lærer i fellesskap kom fram til et lekespråk, og særlig var det livlig diskusjon rundt forslag til flertallsformer. Å konstruere et lekespråk har et stort potensial som lekende og utforskende arbeidsform, men det stiller også høye krav til lærerens egen grammatiske kompetanse.

Med denne oppgaven og via min forskning ønsker jeg å gi et helhetlig bilde på hvilke utfordringer studenter i høyere utdanning har hatt på veien fra elev i videregående skole til student i høyere utdanning. Jeg har vært nysgjerrig på hvilke emosjoner de har hatt i prosessen og hvilke aktiviteter og læringsmetoder i videregående skole de ser på som nyttige for utvikling av karriereferdigheter og karrierekompetanse. Mitt datamateriale har jeg hentet fra et strukturert fokusgruppeintervju med fem studenter, som bor i Oslo, og har gått på videregående skole i Vestfold på ulike studieforberedende programmer. Alle har flyttet hjemmefra, startet opp med studier, har ansvar for egen økonomi og etablert nye nettverk og roller. I tillegg til å intervjue studentene, fikk de i oppgave å fylle ut sin egen endringskurve for perioden 1. januar 2018 til 19. november 2018, som var siste del av videregående skole og fram til gjennomføringen av fokusgruppeintervjuet. Denne oppgaven valgte jeg for at studentene skulle visualisere sine emosjonelle svingninger i perioden. Svarene de ga på intervjuet og materialet fra endringskurven danner datagrunnlaget for min analyse. Mine forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har studenter i høyere utdanning med karriereveiledning og karrierlæringsaktiviteter i videregående skole? Hvilke karriereutviklingstemaer, aktiviteter og metoder fremhever studenter i høyere utdanning som viktige for utviklingen av gode karriereferdigheter og karrierekompetanse? Hvordan opplevde studenter i høyere utdanning overgangsfasen fra elev til student og hvilke faktorer var viktige i denne fasen? Datamaterialet fra fokusgruppeintervjuet har jeg sortert i tabeller. Utsagnene, som er studentenes deling av erfaringer og meninger, ønsket jeg å bringe videre i en komprimert form, slik at budskapet de kom med skal bli hørt. I forkant av mitt fokusgruppeintervju gjorde jeg et forarbeid lokalt i Vestfold, for å øke min kompetanse om praksisfeltet, både når det gjaldt dagens praksis på skolene innen karriereveiledning og karrierelæring og hva som skjer på systemnivå i Vestfold Fylkeskommune. I Vestfold bevilges det for tiden økte ressurser til å utvikle tilbudet elevene får i videregående skole og det er allerede satt i gang prosjekter. I den sammenheng håper jeg min masteroppgave vil være et nyttig bidrag i dette arbeidet. Økte ressurser og flere obligatoriske tilbud er noe av det som kan styrkes ytterligere. I tillegg bør det tilrettelegges for flere differensierte tilbud, slik at alle blir ivaretatt med sine behov. Emosjonell og kognitiv utvikling via mangfoldige aktiviteter fremmer læring og utvikler autonome individer som kan løse frivillige og ufrivillige problemer, som en overgangsfase er. Forskningsprosessen har vært krevende, spennende og lærerik. Jeg har lært mye om videregående skole, om meg selv og om studenters hverdag og utfordringer. Arbeidet med oppgaven har gitt meg nye perspektiver og ny innsikt. Fagfelt har høy aktualitet i dagens samfunn med frafall og omvalg i høyere utdanning. Det er derfor viktig med økt kompetanse på feltet som kan bidra til å forberede elevene best mulig til å løse utfordringene knyttet til overgangen til høyere utdanning kognitivt og emosjonelt.

Denne oppgaven undersøker hva unge voksne leser, og hvor de får informasjon om litteratur. Digitaliseringen av samfunnet har medført store strukturendringer i den litterære offentligheten, slik at det i dag er langt flere litterære arenaer enn det var før. Dette er et område som er lite undersøkt, og oppgaven konsentrerer seg derfor om å kartlegge dagens litterære offentlighet gjennom en spørreundersøkelse. Ved å studere hvordan elever i videregående skole og studenter bruker den litterære offentligheten, får vi innsikt i hvordan de litterære arenaene brukes av to grupper som er svært digitale i sin mediebruk, og som har varierende grader av litteraturinteresse. Som forståelses-ramme benyttes Habermas’ begrep om den litterære offentligheten. Resultatene viser at både nye og tradisjonelle arenaer for litteratur er i bruk, og at pressen fortsatt har en samlende funksjon i den litterære offentligheten. Sett bort fra nettaviser og nettbokhandler, brukes nettsteder i liten grad. Både livssituasjon og graden av litteraturinteresse virker inn på respondentenes bruk; studentene er mer utforskende enn elevene, og de litteraturinteresserte er mer målrettede i sin bruk enn uinteresserte. Pierre Bourdieus begrep om habitus danner forståelsesrammen for forskjellene mellom og innad i utvalgene. Samtidig gir oppgaven et finkornet bilde av unge voksnes lesevaner, og viser hvordan de har forandret seg siden det sist ble foretatt enn større undersøkelse av lesevanene deres. Fordi aldersgruppen 16-24 år leser minst i landet, har oppgaven også undersøkt respondentenes tanker om lesing. De fleste leser hver måned eller i feriene, men skulle ønske de leste mer. Fabelprosa er den mest populære sjangerens hos både studenter og elever, fulgt av samtidslitteratur og henholdsvis populærvitenskap og krim. Interessen for ungdomslitteratur er langt større enn hva tidligere undersøkelser gir grunn til å anta. De vanligste grunnene til at de leser lite, er at andre ting frister mer, at de ikke har tid, og at det er vanskelig å finne bøker de vil lese. Masteroppgave i medievitenskap MEVI350 MASV-MEVI

Master's thesis in lesevitenskap og literacy studies Denne studien ser nærmere på om norskfaget i sin nåværende form skaper, opprettholder eller styrker forskjeller. Den er en teoretisk og empirisk studie om å definere seg selv som leser, og sammenhenger mellom elevens forforståelse og lesekompetanse. Det kan være vanskelig å måle læringsutbyttet av lesing av skjønnlitteratur. At det å lese mye, og i forskjellige sjangre, fører til bedre leseferdigheter, er det imidlertid liten tvil om, og slik blir lesing – eller mangel på sådan – en selvforsterkende aktivitet. Dermed øker forskjellene på de elevene som leser og de som ikke gjør det, og i denne avhandlingen ser jeg på de bakenforliggende årsakene til at noen leser og noen ikke gjør det. Hvilken rolle spiller elevenes bakgrunn og oppvekst, samt selve norskfaget, i denne utviklingen? Når elevene starter på det 13. skoleåret er de påvirket av både hjem og skole, og jeg har derfor valgt å fokusere på begge. Studien dreier seg om en klasse på påbygging til generell studiekompetanse ved en videregående skole i Rogaland skoleåret 2016-2017, samt en klasse på studiespesialiserende ved samme skole som kontrollklasse for å kunne sammenligne de to gruppene. Jeg har brukt kvalitativ forskningsmetode, ved å la elevene skrive tre refleksjonsnotat hver gjennom skoleåret. Det ble valgt skriftlige refleksjonsnotat for å få innsikt i informantenes refleksjoner og erfaringer. Studiens empiri baserer seg på materialet fra disse tekstene, som samlet sett utgjør 132 sider svært interessant materiale, og sitater fra dem er flettet inn i analyseteksten. Problemstillingen er altså: Skaper, opprettholder eller styrker norskfaget forskjeller, og hvilke prosesser fører til dette skillet? Problemstillingen omfatter også å undersøke sammenhenger mellom elevenes forforståelse og lesekompetanse, og eleven som et produkt av sine erfaringer i møte med norskfagets litterære tekster. Flere har belyst lignende problemstillinger tidligere, slik som Skarstein (2013), Gee (2004, 2008 og 2011), Gourvennec (2017), Skaftun (2009) og Hennig (2010). Deres publikasjoner og avhandlinger, samt rapporten «Påbygg – et gode eller en nødløsning?» utgjør det mest sentrale teorigrunnlaget for analysen. Studien viser at faget er i utakt med en del av elevene når det gjelder forutsetninger for å kunne tilegne seg det det blir undervist i, og slik skaper, styrker eller opprettholder skiller mellom de som har og de som ikke har forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg potensialet skjønnlitteraturen tilbyr. I tillegg viser den at hvorvidt eleven definerer seg selv som en leser, har mye å si for hvordan vedkommende tilnærmer seg teksten og hvilket utbytte han/hun får av den. Og hvorvidt de definerer seg som en leser, kan spores tilbake til tidligere erfaringer, eller hvilken forforståelse eleven har med seg i bagasjen. Dette påvirkes blant annet av om de har blitt lest for som små, om de har lesende foreldre, om de har følt mestring i møte med litteraturen på barnetrinnet. Norskfaget i sin nåværende form skaper, styrker eller opprettholder altså et skille mellom de elevene som har denne forforståelsen, eller diskursen med seg, og de som ikke har det. Jeg er til dels kritisk til selve påbyggingsåret, som er bakgrunnen for valg av elevgruppe. Studien viser at litt for mange av disse tidligere yrkesfagelevene blir kastet ut i et «teorisjokk» når de begynner på påbygg som de ikke har forutsetninger for å mestre, og dermed sakker akterut i konkurransen med studiespesialiserende om studieplassene. Dette er bakgrunnen for behovet for en kontrollklasse fra studiespesialiserende.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2018. Norsk: Dette er en bacheloroppgave om lærer – elev relasjoner. Etter å ha vært i Namibia, hatt praksis og samlet inn data, har jeg skrevet denne oppgaven. Oppgaven er bygget rundt problemstillingen: Hvordan er lærer – elev relasjonene på en namibisk skole? Jeg har valgt å komme frem til svar på denne problemstillingen ved å se på hvilke lærer – elev relasjoner som vil oppstå innenfor de forskjellige lærerstilene. Jeg har brukt kvalitativ metode, og kombinert intervju med lærerne og observasjoner av undervisningen deres. Mine funn viste at det er stor variasjon i lærerstilene til de forskjellige lærerne. Dette resulterte i stor ulikhet i relasjonene mellom lærer og elever. Disse relasjonene vil gjenspeile lærerens evner og interesser for å skape gode relasjoner med elevene. I denne oppgaven er det vesentlig å se på kontekst. Resultatene vil være preget av at jeg har samlet inn data i et annet land, med en annen kultur. Det er vanskelig for meg å si hva som er riktig for lærere i Namibia, men jeg kan trekke konklusjoner ut i fra den teorien og praksisen jeg kjenner til fra Norge. English: This bachelor assignment is about the teacher – learner relations. I have been traveling to Namibia to have my teacher practice there and gathering my data for this assignment. This assignment is based on the issue: How is the teacher – learner realtions at a namibian school? I´ve choosen to find the answers to this issue by looking at what different teacher – learner relations that will occur within the different teaching styles. I have used qualitative method, and combined interviewing with teachers and observations of their teaching. My findings showed that there are great variations in the teachingstyles of the different teachers. This resulted in a diversity among the relations between teachers and learners. These relations will reflect the teacher´s abilities and interests about creating relations with their learners. In this task it will be essential to look at the context. The results will be affected by the fact that I gathered my data in another country, with a different culture. It´s hard for me to say what´s right for teachers in Namibia, but I can draw conclusions form the theory and practice I know from Norway.

Denne oppgaven er en masteroppgave i pedagogikk, med vektlegging på spesialpedagogikk. Tema for oppgaven er inkluderende opplæring for elever med store og sammensatte funksjonsnedsettelser. Problemstillingen er som følger: Hvordan kan elever med store og sammensatte funksjonsnedsettelser få en inkluderende opplæring når det meste av opplæringen gis i et segregert tilbud? Problemstillingen belyses ut fra to forskerspørsmål: 1. Hvilke utfordringer møter pedagogene når de skal legge til rette for en inkluderende opplæring for sine elever 2. Hvilke muligheter for inkludering finnes når opplæringen foregår i et segregert tilbud? Det teoretiske rammeverket for oppgaven er forankret i et sosiokulturelt perspektiv på læring. Videre handler den teoretiske tilnærmingen hovedsakelig om inkludering som et pedagogisk begrep og hvilke oppgaver skolen står ovenfor når de skal jobbe for å ivareta mangfoldet av elever og sikre at alle får en likeverdig og inkluderende opplæring. Det er brukt en kvalitativ tilnærming for å belyse problemstillingen. Fokusgruppeintervju er brukt som metode. Empirien drøftes ut i fra problemstillingene, og funnene ses opp mot teorigrunnlaget. Funnene fra fokusgruppeintervjuene indikerer at pedagogene møter store utfordringer når de skal legge til rette for en inkluderende opplæring for sine elever. De møter det spesielt i forhold til ledelsen ved skolen, i forhold til mangel på ressurser og i forhold til manglende samarbeid mellom den ordinære opplæringen og spesialundervisningen. Når det gjelder muligheter for inkludering selv om opplæringen foregår i et segregert tilbud, vil rammefaktorer og organisering etter inkluderende prinsipper gi elever med store og sammensatte vansker gode muligheter for å oppleve en skolehverdag hvor de er fullverdige deltakere i felleskap med andre, og hvor de opplever å få en opplæring som sikrer dem et faglig og sosialt utbytte. MPED-SPPED

Denne rapporten analyserer forskjeller mellom skolers og kommuners bidrag til elevers resultater på nasjonale prøver og eksamen, gjennom beregning av skolebidragsindikatorer. En skolebidragsindikator er et justert resultat1 og kan tolkes som det resultatet en skole ville ha fått, dersom elevgrunnlag var gjennomsnittlig (med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen). Skolebidrag kan derfor brukes til å sammenligne skoler med ulik elevsammensetning. I rapporten presenteres skolebidragsindikatorer for småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Det er viktig å være oppmerksom på at skolebidragsindikatorene som beregnes og presenteres i denne rapporten er begrensede, men viktige mål på skolers bidrag til elevenes læring. Skolebidragsindikatorene på småskole- og mellomtrinnet egner seg godt som mål på skolens bidrag til elevenes grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. På samme måte er skolebidragsindikatorene på ungdomstrinnet gode mål på skolens bidrag til elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i. Utover dette, sier ikke indikatorene noe om skolens bidrag til elevenes læring i andre fag eller skolens evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag. Et viktig funn er at forskjeller i grunnskolen er vesentlig mindre når det gjelder skolenes bidrag til elevenes læring, sammenlignet med ujusterte skolegjennomsnitt. Det er altså mindre forskjeller i skolers bidrag til elevenes læring, enn ujusterte resultater fra nasjonale prøver og eksamen kan gi inntrykk av. Dette betyr at en stor del av observerte resultatforskjeller mellom skoler i ujusterte resultater kan forklares med elevsammensetning.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Innlandet, 2017. Norsk: Denne masteroppgaven er skrevet ved Høgskolen i Innlandet under studiet Master i tilpasset opplæring, og ble ferdigstilt våren 2017. Et relevant begrep her, er det den norske skolen skal være bygd på: Fellesskolen – en skole for alle! Dette er utgangspunktet for vårt læreplanverk K06, der alle uavhengig av egne forutsetninger skal få en likeverdig og tilpasset opplæring. Gjennom et stort engasjement for elever med ulike atferdsproblemer og deres skolehverdag, har jeg i denne studien sett på om, og eventuelt i hvilken grad disse elevene opplever hindringer for læring og deltakelse i større grad enn elever uten vansker. Med utgangspunkt i dette utformet jeg problemstillingen: Elever med atferdsvansker i skolen - Hvordan ser læreren på dem, og hvordan ser de på seg selv? En sammenligning av sosiale og faglige faktorer. I oppgaven har jeg benyttet data fra SPEED-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom høgskolene i Hamar og Volda. Prosjektleder er Peder Haug ved Høgskulen i Volda. SPEED-prosjektet omhandler i hovedsak spesialundervisningen, og hvordan denne er organisert. Det kvantitative datamaterialet er innsamlet gjennom en nettbasert surveyundersøkelse der jeg har tatt utgangspunkt i data fra de elevvurderte faktorene: atferd, trivsel og relasjoner til lærer og elever, samt de lærervurderte faktorene: sosial kompetanse, skolefaglige prestasjoner, motivasjon og arbeidsinnsats. Datamaterialet ble videre analysert i dataprogrammet SPSS, hvor jeg har gjennomført frekvens-, varians- og reliabilitetsanalyser. Utvalget av deltakere har bestått av til sammen 13219 elever, der jeg har sett på de med atferdsvansker med og uten ADHD-diagnose, tilsammen 754 elever, og elever uten vansker, til sammen 10085 elever. Resultatene er presentert med diagrammer, tabeller og figurer. Et generelt bilde over alle faktorene viser at barn med atferdsvansker skårer generelt dårligere enn barn uten vansker, og at lærerne skårer dem dårligere enn de gjør selv. Et unntak er under sosial kompetanse og variabelen empati og rettferdighet, der forskjellene mellom gruppene er relativt små. I korte trekk kan forskjellene forklares ved hindringer for læring og deltakelse, der kravet om tilpasset og likeverdig opplæring i liten grad har lykkes. English: «If this child does not learn the way we teach, can we teach the way he learns? Harry T. Chasty This master thesis has been written at Høgskolen i Innlandet under the study spesialization “Tilpasset opplæring” (Adapted learning), and was completed in spring 2017. A relevant term here, is what the Norwegian schools should be built on: the Community College - a school for everyone! This is the basics for our curriculum K06, where everyone, regardless of their own prerequisites, will receive an equivalent and adapted education. Through a great commitment to students with different behavioral problems and their school day, I have in this study looked into if, and to what extent these students experience barriers to learning and participation to a greater degree than students without difficulties. Based on this, I formulated the issue: Pupils with behavioral difficulties at school - How does the teacher view them and how do they view themselves? A comparison of social and professional factors. In the assignment, I have used data from the SPEED (Special educational need) project, which is a cooperation project between the colleges in Hamar and Volda. Project manager is Peder Haug at Høgskulen in Volda. The SPEED project mainly deals with how the special education is organized. The quantitative data were collected through an online survey. I have based my study on data from the student-evaluated factors: behavior, well-being and relationships with teacher and students, in addition to the teacher-evaluated factors: social competence, scholarly achievement, motivation and work effort. After the data was analyzed in the computer program SPSS, I conducted frequency, variance and reliability analyzes. The sample of participants has all together consisted of 13219 students, with whom I have looked at those with behavioral disorders with and without ADHD diagnosis, totally 754 students, and students without difficulties, totally 10085 students. The results are here shown with charts, tables and figures. A generally picture of all the factors shows that children with behavioral disabilities often scores lower than children without difficulties and that the teachers score them lower than they do themselves. An exception is under social competence and the variable empathy and justice, where the differences between the groups are relatively small. In short terms, the difference can be explained by obstacles to learning and participation, where the requirement for adapted and equal education has not been successful.

Algebra er et problemområde for mange norske elever, og elevene får sjelden mulighet til å øve på problemløsing. Matematikkundervisningen er lagt opp på en slik måte at elever bruker utenatlæring og kopierer fremgangsmåter, i stedet for at de selv må overvåke og ta ansvar for problemløsingsprosessen. De blir dermed ikke vant til å forsvare og argumentere for løsning sin. Med denne studien ønsket jeg å finne ut hvilken sammenheng det er mellom elevers metakognitive reguleringsferdigheter og deres matematiske resonnement i løsning av problemer som omhandler variabler, og hva denne sammenhengen har å si for problemløsing. Jeg har valgt en mixed method studie, som kan betegnes som en participiant-selection variant. Det vil si at metoden består av en kvantitativ del og en kvalitativ del, men at hovedvekten er lagt på den kvalitative delen. Den kvantitative delen bestod av en diagnostisk test som inneholdt variabelproblemer, og et spørreskjema som hadde som hensikt å gi et innblikk i elevenes metakognitive reguleringsferdigheter mens de gjennomførte variabelproblemene. 42 1T-elever på en norsk videregående skole deltok på testen. Den kvalitative delen bestod av høyttenkningsmetoden. Høyttenkningsmetoden ble utført ved at to elever, valgt ut i fra at de løste variabelproblemene riktig og rapporterte om gode metakognitive reguleringsferdigheter i spørreskjemaet, gjennomførte variabelproblemer mens de uttrykte sine tanker verbalt. På den måten fikk jeg et unikt innblikk i problemløsingsprosessen. Høyttenkningsdelen ble tatt opp ved bruk av videokamera og de sentrale delene av videoen ble transkribert. Analyse og diskusjon av resultatene viste at elevenes første resonnementssekvenser i variabelproblemløsingen var imitative, ved at de brukte memorerte regler og algoritmer. Det var først etter at elevene brukte metakognitive reguleringsferdigheter, at resonnementssekvensene kunne betegnes som kreative og de klarte å løse problemene. Kreativ resonnering kjennetegnes blant annet ved at elevenes argumenter er forankret matematisk. Sammenhengen mellom elevenes metakognitive reguleringsferdigheter og kreative resonnement viste seg i tillegg i elevenes fleksible tilnærming til problemene. De metakognitive reguleringsferdighetene drev problemløsingsprosessen fremover, og kreativitet innebærer det å tenke nye veier. Funnene i denne studien belyser hvor viktig elevenes metakognitive reguleringsferdigheter og kreative resonnement er for problemløsing. Og dermed hvor viktig det er at lærere fokuserer på å utvikle disse ferdighetene hos elevene. Algebra is a problem area for many Norwegian students, and the students rarely get the opportunity to practice problem-solving. The mathematics education is structured in a such way that students practice rote learning and copy procedures instead of having to monitor and take responsibility for the problem-solving process. They are not used to defending and arguing for their answer. With this study, I wanted to determine the connection between the students' metacognitive regulation skills and their mathematical reasoning in solving problems concerning variables, and what this connection means for problem-solving. I have chosen a mixed method study, which can be termed a participant-selection variant. That is, the method consists of a quantitative part and a qualitative part, but the main emphasis is placed on the qualitative part. The quantitative part consisted of a diagnostic test which contained problems concerning variables, and a questionnaire that aimed to provide insight into the students' metacognitive regulation skills while carrying out these problems. 42 1T-students from a Norwegian high school completed the test. The qualitative part consisted of the think aloud method. Two students, which had given the correct answer to the problems in the diagnostic test and reported good metacognitive regulation skills in the questionnaire, expressed their thoughts verbally as they completed problems concerning variables. In this way, I got a unique insight into the problem-solving process. The think aloud process was recorded using a video camera and the central parts of the video were transcribed. Analysis and discussion of the results showed that the students' first reasoning sequences in the problem-solving were imitative, as they used memorized rules and algorithms. It was only after the students used metacognitive regulation skills that the reasoning sequences could be termed creative and they were able to solve the problems. Creative reasoning can be recognized when the students' arguments are mathematically founded. The connection between the students' metacognitive skills and creative reasoning also appeared in the students' flexible approach to the problems. The metacognitive regulation skills kept the problem-solving process moving forward, and creativity involves a flexible thinking process. The findings of this study reveal the importance of metacognition regulation skills and creative reasoning in solving mathematical problems. And in this regard, the importance of teachers’ focus on developing these skills in students’ problem solving process. M-LUN

Problemstillingen for dette forskningsprosjektet var: Hvilken erfaring har elever fra ungdoms- og videregående skole med Skoleprosjektets samtaletilbud ? For å besvare problemstillingen min har jeg gjennomført fire intervju ved hjelp av analysemetoden Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Analysen førte til tre hovedtema med sju underkategorier. Hovedtema 1: Relasjonsbygging med psykologen skaper grunnmur for ”det gode møte”, med underkategoriene: (1) Psykologens struktur og faglige kompetanse er organiserende elementer i relasjon, (2) Kroppsspråk hos psykologen befester betydningen av en delt emosjonell reise og (3) Trygghet og tillit som relasjonsbygger og relasjonsåpner. Hovedtema 2: Psykologens tilgjengelighet, med underkategoriene: (1) Kontekst har betydning i møte med psykologen og (2) Eleven har ikke kjennskap til psykologtilbudet fra BUP. Hovedtema 3: Familie og nettverk, med underkategoriene: (1) Elevene tenker ikke på familien som en del av behandlingen eller problemet og (2) Konflikt i familien og familiens historie har betydning for elevens psykiske helse.

Master's thesis in Special education SAMMENDRAG Denne masteroppgaven omhandler ungdomsskole elever i to innføringsklasser ved samme skole som kan ha blitt utsatt for et krigstraume, samt lærernes mestring av dette arbeidet i skolehverdagen. Med utgangspunkt i ungdommer og krigstraume ble følgende problemstilling formulert: Hvordan er læreres erfaringer med elever som viser tegn på krigstraume, med fokus på identifisering av symptomer og tiltak, og hvordan mestrer lærerne dette arbeidet i skolehverdagen? Det er blitt gjennomført fem kvalitative forskningsintervju med tre lærere og en miljøterapeut i samme ungdomsskole samt en helsesøster som har en tilknytning til denne skolen. Informantene har ulik erfaring med ungdommer som kan ha vært utsatt for et krigstraume. I oppgaven tas det utgangspunkt i informantenes egne erfaringer med identifisering av symptomer og tiltak, samt hvordan de har mestret arbeidet med denne type problematikk. Resultatene fra denne studien ga en indikasjon på at elever som har en fortid som flyktning har store utfordringer i det kognitive, fysiske og det emosjonelle aspektet. Utfordringer disse elevene hadde var så store og mangfoldige slik at lærere i skolen var helt avhengig av et fungerende samarbeid med ulike instanser for å kunne ivareta disse elevene på en hensiktsmessig måte. Studiens funn gav resultater som viste at informantene var usikre på hvordan en skulle identifisere symptomer på krigstraume og at disse elevene viste ulike uttrykksmåter i skolehverdagen. Resultatene ga en indikasjon på at jenter og gutter hadde ulike måter å håndtere vanskelige situasjoner. Jenter viste en mer innagerende atferd med gråt og tristhet, mens guttene en utagerende atferd med aggressivitet og sinne. Både jenter og gutter opplevde i tillegg somatiske plager i skolehverdagen. Noen av elevene viste også en apatisk atferd, det vil si at de trakk seg unna situasjoner som kunne være krevende for den enkelte. Et flertall av elevmassen viste store utfordringer i læringssituasjoner og funn fra studien viste også at lærerne fremhevde elevenes manglende læringsutbytte som veldig stressfullt i det daglige arbeidet. Studiens funn ga også en klar indikasjon på at disse elevene viste tegn på både depresjon og angst. Det er ikke foretatt diagnostiske vurderinger i denne studien, men reaksjonene som lærerne beskriver kan tyde på at noen av elevene rammes av traumereaksjoner i skolesituasjonen. I følge teori har traumespekteret en høy kormorbiditet til depresjon og angst noe som også samsvarer med de resultatene som kom frem i oppgavens analysedel (Saigh, Yasik, Oberfield, Halamandaris og McHugh, 2002). Utvalget ønsket mer kunnskap om traumespekteret, noe som kanskje kan føre til at de hadde mestret arbeidet med traumeutsatte barn på en mer hensiktsmessig måte. Noen elever på denne skolen hadde et ønske om å ta sitt eget liv noe som gir et perspektiv på den alvorlighetsgraden disse ungdommene kan befinne seg i. Informantene i denne studien er i en yrkesposisjon til å kunne fange opp disse symptomene som elevene viser. Når elever har slike enorme psykiske påkjenninger kan utfallet bli fatale hvis de ikke får øyeblikkelig psykiatrisk hjelp. Ett tettere samarbeid med instanser som Barne og Ungdoms Psykiatrisk Poliklinikk og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste samt Transkulturelt Senter ved (Stavanger Universitetssykehus, BUPA) er viktige aktører for å hjelpe disse elevene i en vanskelig periode. BUP som er en forkortelse av navnet Barne og Ungdoms Psykiatrisk Poliklinikk er en hjelpeinstans som skal inneha kompetanse på traume og kan dermed hjelpe barn og unge som står i store psykiatriske utfordringer. PPT som er en forkortelse for Pedagogisk Psykologisk Tjeneste er en kommunal instans som kan veilede skolen i enkeltsaker. Det innebærer å kunne lage en individuell plan for barnet i utfordringer slik at det faglige aspektet blir ivaretatt. Transkulturelt Senter har spesialkompetanse på flyktninger og traume og kan veilede både foresatte/foreldre og skolepersonell. For å hjelpe disse barna må skolen som et system kunne henvise dem til hjelpeapparatet. For å kunne henvise disse barna til BUP er det helt sentralt at ansatte i skolen har kunnskap om emnet. Funn viste også at lærerne mente at samarbeidet med foresatte/foreldre og mottak var stort sett bra, men studiens funn ga også en indikasjon på at det bør bli et tettere samarbeid med mottaket, det vil si de barna som kommer til Norge som enslige asylsøkere. På grunnlag av resultatene bør lærere får mer kunnskap om hvilke utfordringer barn kan ha fra en fortid i krig og flukt, slik at identifiseringen samt gode tiltak blir satt i gang på et tidligere tidspunkt enn uten denne kunnskapen. På systemnivå må det i tillegg til mer kunnskap om emnet bli opprettet ansvarsgrupper som er en forutsetning for å kunne lage gode individuelle tiltaksplaner. Det vil si at en jobber systematisk i form av en tett oppfølging av både elever, foreldre/foresatte, mottak og lærere som står i denne problematikken daglig.

Målet med oppgaven har vært å få en dypere innsikt og mer kunnskap om elevers holdninger til matematikken på et høyere nivå i videregående skole. Ut fra et sosialkonstruktivistisk perspektiv har fokus vært rettet mot elevenes utvikling av egen holdning til matematikken ut fra deres erfaringer med matematikken og matematikkrelaterte følelser for faget. Seks elever på Vg3-nivå i matematikk på realfag i tilknytning til programfaget R2 på utdanningsprogram for studiespesialisering har deltatt i undersøkelsen. Metodevalget er kvalitativt. Datainnsamlingen er gjennomført i form av semistrukturerte intervju. Intervjuene er transkribert og kategorisert. Det transkriberte kategoriserte datamaterialet har dannet grunnlaget for videre analyse og tolkning. Under analysen og tolkningen har jeg «søkt» etter nøkkelfaktorer som kan ha betydning for elevers utvikling av egen holdning til matematikken. Det er tatt utgangspunkt i den utviklede tredimensjonale holdningsmodellen som bygger på forskningsarbeid på holdninger til matematikken av Di Martino Pietro og Zan Rosetta (2010; 2011). Modellen er inndelt i elevens matematikkrealterte følelser, elevens syn på matematikk og elevens oppfatning av kompetanse. Modellen vektlegger sammenhengen mellom: følelser og syn på matematikken, følelser og oppfattet kompetanse og sammenhengen mellom syn på matematikken og oppfattet kompetanse. Funnene viser at elevene i hovedsak har en positiv holdning til matematikken, og de fleste elevene har utviklet økt interesse for matematikkfaget. Det framkommer at interessen er situasjonell og individuell, og situasjonell interesse ser ut til å ha endret seg hos enkelte til en holdningsbasert interesse. Videre ser det ut som at faglig selvoppfatning og ulike oppfatninger om hva som er viktig for å lykkes i matematikk kan ha betydning for elevenes utvikling av egen holdning. Nøkkelfaktorer som er framtredende, og som kan ha betydning for elevens utvikling av egen holdning viser seg å være: a) Positive matematikkrelaterte følelser og instrumentelt syn på matematikk b) Elevene har utviklet egen holdning til matematikken ut fra økt interesse for faget c) Matematikkrelaterte følelser og oppfatning av egen kompetanse d) Fordypning i matematikk på grunn av framtidsplaner for videre studier og yrke. VID-MAUMAT MAUMAT650

Denne studien har tittelen Motivasjon til matematikkfaget. Hensikten med studien er å undersøke elevers motivasjon til matematikkfaget og prøve å forstå hva som kan bidra til å øke elevenes motivasjon til faget. Som ferdig utdannet lærer er det viktig for meg å kunne bidra til å øke elevenes interesse og ferdigheter i faget. Jeg har hatt fokus på elevene, og hvilke faktorer som spiller en rolle i elevenes hverdag i skolen, og hva som ligger til grunne for elevenes forhold til matematikk. Studiet mitt tar utgangspunkt i et konstruktivistisk kunnskapssyn, og har et generisk kvalitativt forskningsdesign. Innsamlingen av dataen fant sted på tre ulike klassetrinn, med elever i alderen 10-16 år. Jeg benyttet meg av et semistrukturert intervju som metode, og brukte lydbånd mens intervjuet foregikk. Videre transkriberte og analyserte jeg dataene, og ut fra tematisk analyse tolket jeg datamaterialet ved å se etter sammenhenger og forskjeller hos informantene mine. Gjennom analysen fant jeg at elever med middels måloppnåelse har lav motivasjon og forståelse av matematikkfaget. Samtidig er det forskjell i motivasjonsfaktorer hos elever ved 5.-, 8.- og 10.-klassetrinn. Elevene har ulike syn og forståelse av nødvendigheten ved å lære matematikk, men samtidig ser på seg selv som gode matematikere.

Master's thesis in Literacy Dette arbeidet er en teoretisk og empirisk studie av skjønnlitteraturens nytteverdi i videregående skole. Studien er ment å rettferdiggjøre skjønnlitteraturens plass i skolen, og forteller hva elever kan lære av å lese fiksjon. Dette gjøres ved at læreplanmål og teori knyttes til empiri. Studien handler også om elevers holdninger til eldre og nyere tekster, sjangre og analysearbeid. Oppgaven bærer preg av lærerens rolle i alt dette. Arbeidet tar utgangspunkt i at sakprosa og skjønnlitteratur, i følge Kunnskapsløftet (KL06), er sagt å ha blitt likestilt. Det er derfor viktig å begrunne hvorfor skjønnlitteraturen skal få beholde plassen sin, og ikke bli kastet til fordel for sakprosa, som stadig spiser seg innpå plassen til skjønnlitteraturen i skolen. Hva som regnes som nyttig å lære av skjønnlitteratur, blir drøftet ut i fra læreplanmål i den generelle læreplanen, og fra formål for norskfaget. Disse målene inneholder kunnskaper/ferdigheter som elevene vil ha bruk for både nå og seinere i livet. Det diskuteres om skjønnlitteraturen kan bidra til å nå målene. Dersom skjønnlitteraturen kan det, vil den rettferdiggjøre sin plass i skolen. Empirien er basert på seks elevintervjuer ved en videregående skole i Stavanger våren 2016. Gjennom analyse av teori og empiri kommer det fram at skjønnlitteraturen kan bidra til å nå en rekke mål i læreplanen. For eksempel kan skjønnlitteraturen opplyse elevene på områder som situasjonsmestring, empati, språkkompetanse, holdninger og verdier, og kunnskap om kulturer. Alt dette fører til identitetsutvikling og at elevene blir forberedt på voksenlivet og det demokratiske samfunnet vi lever i.

Bacheloroppgave faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, 2016 Forfatter: Kenneth Jensen, Faglærer i kroppsøving og idrettsfag, 2016 Høgskolen i Hedmark, avd. Elverum. Folkehelsefag Tittel: Lærerens innflytelse på elevenes motivasjon til kroppsøvingsfaget Problemstilling: Hvordan kan læreren påvirke elevenes motivasjon til kroppsøvingsfaget? Metode: Litteraturstudie Resultat: Ved at elevene får ta egne beslutninger og valg i kroppsøving kan dette føre til at elevenes motivasjon for faget økes. Hvordan læreren planlegger og gjennomfører sine kroppsøvingstimer, påvirker klimaet og forutsetningene for at elevene skal øke deres motivasjon igjennom mestringsfølelse og sosial tilhørighet. Lærerens rolle og væremåte har en sammenheng med elevenes motivasjon og utbytte av kroppsøvingsundervisningen. Samtidig vil lærerens rolle påvirkes av egen motivasjon for å lære bort, som vil ha en direkte påvirkning på elevenes motivasjons. Nøkkelbegreper: Motivasjon, lærerrollen, selvbestemmelse, autonomi, læringsklima

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2016. Norsk: Alle elever har rett til likeverdig opplæring, og vi som lærere er forpliktet i alle overordnede styringsdokumenter til at undervisning skal tilpasses elevenes forutsetninger. Formålet med min studie er å undersøke hva lærere gjør for å tilpasse den ordinære klassen for minoritetsspråklige elever på barnetrinnet. For å belyse min problemstillingen, har jeg benyttet kvalitativ metode, der jeg har gjennomførte jeg en kvalitativ intervjuundersøkelse. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i tre læreres erfaringer, kunnskaper og holdninger. I tillegg har jeg benyttet noen teoretiske kilder. I denne studien har jeg tatt utgangspunktet i Stålsett (2009) sin forskning om de tre retningslinjer for tilpasset opplæring, nemlig å kartlegge elevenes forkunnskaper og kompetanse, å støtte elevens læring og å tilrettelegge for inkludering. For at undervisningen skal tilpasses minoritetsspråklige elever både faglig og sosialt, stilles det krav til skolen som organisasjon. Samarbeidet mellom lærere seg i mellom og lærere og ledelse for å legge til rette for inkludering, gjør at det blir en kultur på skolen som alle må forholde seg til. Resultatene fra studiet skal sammenlignes og knyttes til relevant teori. English: All pupils have the right to receive equal educational opportunities, and as teachers we are obligated through policy documents to ensure that we adapt our teaching according to the individual ability and aptitude of each pupil. The purpose of my study is to examine what teachers do to accommodate for language minority pupils in an ordinary primary school classroom. In order to explore this question. I have adopted a qualitative approach through qualitative interviews with three teachers, with the aim of examining their experiences and competences, knowledge and attitudes. The theoretical foundation used to underpin my study is based primarily on Stålsett’s (2009) research on the three guidelines for adapted education: to identify the pupils’ prior knowledge (screening tests), to support their learning and to adapt for inclusion. Academic and social integration of language minority pupils puts demands on the school as an organisation. Cooperation between teachers, as well as between the teachers and the school administration, ensures a common understanding of what inclusion entails and how this can be achieved. The results from this study are compared and linked to relevant theory.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2016. Norsk: Temaet for denne bacheloroppgaven er lesing på 4. trinn i flerkulturelle klasser. Problemstillingen er ”hvordan arbeider lærerne for å øke elevenes lesekompetanse på 4. trinn i to flerkulturelle klasser på Østlandet”. I oppgaven har jeg redegjort for hvordan lærerne på 4. trinn arbeider med leseopplæring i to ulike klasser, der det er en høy andel tospråklige elever. For å besvare min problemstilling har jeg gjennomført to semistrukturerte intervjuer med fire leselærere på 4. trinn på to ulike skoler, nærmere bestemt et fokusgruppeintervju med tre informanter og et enkeltintervju med en informant. Resultatene viser at leselærerne har fokus på leseforståelse og begrepslæring i leseopplæringen. De rapporterer om at de flerspråklige elevene i begge klasser har avkodingsferdigheten på plass, men at mangler forståelsen. Leselærerne i den ene klassen trekker frem klassestørrelse som en positiv faktor i arbeidet med ønsket leseopplæring. De mener de har nok ressurser til å få dekket alle elevenes behov når det gjelder tilpasset opplæring. I motsetning til den andre leselæreren i den andre klassen som trekker frem at klassen er for stor, slik at det gjør arbeidet vanskelig med å tilpasse til hver enkelt elev vanskelig. Likevel tyder det på at det arbeides for en inkludering av alle elevene, uansett om elevene er flerspråklige. English: The theme of this bachelor thesis is literacy education in the fourth grade in two multicultural classes. The issue is “how do the teachers increase the pupils reading skills in the fourth grade in two multicultural classes in Eastern Norway”. In the thesis I reflect upon how teachers in two different fourth grades work with literacy, where there is a high amount of bilingual pupils. To answer the issue, I have conducted two semi-structured interviews with four reading teachers in the fourth grade at two different schools, i.e. a focus group interview with three informants and one single interview with one informant. The results show that reading teachers focus on reading comprehension and conceptual learning in the literacy education. They report that the bilingual pupils in both classes have the decoding skills in place, but lack understanding. The reading teachers in one of the two classes highlight the class size as a positive factor in the required literacy education. They mention that they have enough resources to do adapted education for all pupils. Unlike the other class, where the reading teacher say that the class is too big, and that makes it difficult to work with adapted education. Yet the study indicates that the teachers work for inclusion of all pupils, irrespective of them being bilingual or not.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2016. Norsk: I Kunnskapsløftet fra 2006, heter det at likeverd, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. På bakgrunn av egen erfaring som spesialpedagog i skolen i over 18 år har jeg en viss uro for skoletilbudet til elever med spesielle behov. Har vi en inkluderende skolehverdag hvor denne gruppen elever, og opplever de deltagelse i det sosiale og faglige fellesskapet? Denne undersøkelsen handler om elever som har fått et nytt skoletilbud på en annen skole. Med min bakgrunn innenfor det spesialpedagogiske feltet har jeg erfart nødvendigheten av å opprette en tett relasjon til foreldrene, og i denne undersøkelsen er det foreldrene som skal fortelle om hvordan de opplever betydningen av skolebyttet for sine barn. Jeg ønsker å høre erfaringer og opplevelser som kan være viktig for dem å dele med andre. Fokusområdet vil være innen organiseringen av undervisningen, relasjoner til andre, mestring og læring. Denne masteroppgaven er skrevet under masterstudie; Tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Mine resultater er fremkommet gjennom bruk av en kvalitativ forskningsmetode. Jeg har benyttet det Kvale og Brinkmann (2009) kaller for en semistrukturert intervjuform, som innebærer en viss tematisk struktur i intervjuguiden, og hvor det også er viktig med romslighet. Informantene er foreldre til barn med spesielle behov som både har erfaringer fra ordinært og alternativt skoletilbud. Resultatene fra foreldrene viser en del like og noen ulike historier basert på egne erfaringer og opplevelser, men alle fremhever betydningen av et alternativt skoletilbud for nettopp deres barn og hvilke konsekvenser dette har fått. Først og fremst er dette konsekvenser om økt motivasjon og sosial tilhørighet i et fellesskap. Resultatene er tolket og drøftet ut fra Axel Honneths teori om anerkjennelse, samt annen forskning på området. Mulig årsaker og sammenhenger er forsøkt belyst gjennom teorier og annen empiri. English: In Kunnskapsløftet from 2006 it says that equality, inclusive and adapted teachings are general principals in the school. Based on own experience as a special education teacher in schools for over 18 years, I have an issue with the school education for pupils with spesical needs. Do we have an inclusive school day for this group of pupils, and do they feel like they are participating in the social and learning environment? This research deals with pupils with special needs who changed school. With my background in the special education field I have experienced the necessity to create a close relation to the pupils`parents, and in this research the parents will share how they experienced the effect of school change for their children. I wish to hear experiences and impressions that can be important for them to share with others. The emphasis will be on the organizing of the teaching, relations to others, mastery and learning. This master thesis is written under master-study; Adapted teaching at Hedmark University College. My data are acquired through qualitative research methods. I have used what Kvale and Brinkmann (2009) refers to as a semistructured interview form, which includes a certain thematic structure in the interview guide, and where roominess also is important. The informants are parents of children with special needs who both have experiences from regular and alternative education. The results from the parents show a number of similar and dissimilar stories based on own experiences and impressions, but they all highlight the affect of alternative education for their own child and the consequences this has had. First and foremost are these consequences regarding increased motivation and social cohesion? The results are interpreted and discussed from Axel Honneths theory of acknowledgement, and other research in this field. Possible causes and connections are elucidated (explained) through theories and other empiri.

Bacheloroppgave faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, 2016 Forfatter: Tonje Enkerud, Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, 2016. Høgskolen i Hedmark, avdeling Elverum, folkehelsefag. Tittel: Tilpasset opplæring for funksjonshemmede elever. Problemstilling: Hvordan kan man ivareta tilpasset opplæring i kroppsøvingsfaget for funksjonshemmede elever? Oppgaven belyser hvilke faktorene som er viktige for å kunne ivareta tilpasset opplæring for elever med funksjonsnedsettelser. Metode: Oppgaven er basert gjennom en litteraturstudie. For å svare på problemstillingen som nevnt ovenfor har jeg brukt litteraturstudie med kvalitativ metode, og sett på flere ulike artikler innenfor temaet. Litteraturstudie var obligatorisk og bestemt fra Høgskolen på forhånd. Resultat: Resultatet viser at skolene håndterer ulike situasjoner med funksjonshemmede elever i undervisningen på forskjellige måter. Den største utfordringen for kroppsøvingslærerne er å planlegge, organisere og tilrettelegge undervisningen for denne type elevgruppe på en tilstrekkelig god måte. Tilpasset opplæring påvirkes spesielt av om læreren gir mulighet for elevmedvirkning i planleggingen og organiseringen av kroppsøvingsundervisningene. Dersom læreren legger opp for elevmedvirkning, blir tilretteleggingen bedre blant funksjonshemmede elever, samt mestring og motivasjon vil øke. Funksjonshemmede elever ønsker å delta mer i kroppsøvingsfaget enn det som blir tilrettelagt i dag. Nøkkelbegreper: Tilrettelegging, mestring, inkludering, elevmedvirkning, klasse- og læringsmiljø.

Bacheloroppgave faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, 2016 Forfatter Svend Jørgen Martinsen Oppgavetittel Vurdering av innsats i kroppsøving Problemstilling Hvordan kan lærerens planlegging påvirke elevenes muligheter til å gi en god innsats og hvordan skal innsatsen vektlegges i forhold til de andre kompetansemålene? Teori I oppgaven finner man teoretiske begreper som vurdering, innsats, vurdering i kroppsøving, Arnold sine teorier, den didaktiske relasjonsmodellen og kampvise Metode Dette er et litteraturstudium som legger andre personer sin forskning til grunn for besvarelsen. Disse data er valgt ut på bakgrunn av sin relevans for egen oppgave Resultat Resultatene viser at hvordan en lærer legger opp timen kan påvirke elevenes muligheter til innsats. «Alle kan gi 100 % innsats» (Bach, 2015, s. 100). Samtidig viser resultatene at det er forskjeller på hvordan lærerne vektlegger kompetansemålene Konklusjon Er en besvarelse av problemstillingen, hvor det blant annet må ses på muligheten for at pauser i aktiviteten totalt sett gir elevene den beste opplevelsen av kroppsøving.

Bakgrunn og formål: Denne studien handler om å utvikle en skrive- og leseopplærings-metode for elever med utviklingshemning. Samtidig har jeg ønsket å ta rede på om metoden kan overføres til begynneropplæringen i skriving og lesing. Det å kunne skrive og lese kan være de ferdighetene som fører elevene inn i en verden av fortellinger, kunnskap og felles opplevelser. Skriving og lesing gir elevene mulighet til deltakelse. I denne studien er det utviklet en metode for utvikling av både språk, fonologisk bevissthet og sosiale ferdig-heter. Metoden tar utgangspunkt i en skriveaktivitet der dialogen og samspillet mellom elever og lærere står i sentrum. Elevene øver også med å lytte til, støtte og oppmuntre hverandre under denne skrivemetoden. Ved å ta i bruk og ha hovedfokus på metoden STL+ (å skrive seg til lesing med lydstøtte) har det vært viktig å få med og vise til forskningsbasert kunnskap. Derfor har jeg sett på teori og forskning om og sentralt i skrive- og leseopplæringen i skolen. Hovedformålet med denne studien har vært å finne ut hva det er ved metoden STL+ som kan føre til økt kompetanse og framgang for elever med utviklings hemning. Problemstilling: Hvordan kan et intensivt skrive- og lesekurs med vekt på å skrive seg til lesing med lydstøtte (STL+) føre til framgang og økt kompetanse i skriving og lesing for ungdomsskoleelever med utviklingshemning. I tillegg ville jeg prøve å finne ut om metoden er funksjonell for elevgruppa. Jeg utarbeidet derfor to forskningsspørsmål for å utdype problemstillingen: - Hvilke elementer i metoden STL+ bidrar til å gi elever i målgruppa en start eller eventuelt en ny start, slik at elevene blir bedre til å skrive og lese? - Hvilke tiltak må eventuelt settes i verk slik at elevene kan tilegne seg grunnleggende avkodingsferdigheter og god leseforståelse? Teori: Elever med utviklingshemning mestrer skriving og lesing ulikt, og kan ha behov for en mer detaljorientert språkopplæring. Det å være en elev med utviklingshemning innebærer nedsatte kognitive ferdigheter. Ofte innebærer det varierte utfordringer også på det språklige området, gjerne i form av en svakere språklig bevissthet og uttalevansker. Forsk-ning har vist at skrive- og leseferdighet kan virke positivt på språk og tale, og det ble viktig å finne gode, forskningsbaserte opplegg og metoder for skriving og lesing. Samtidig ble det viktig å gjøre rede for og begrunne valget av STL+ som metode. Elever kan lære av og med hverandre, og jeg har vært opptatt av å vise til de læringsutfordringer elever med utviklingshemning kan ha og hvordan vi pedagoger kan ta i bruk det beste fra ulike lesetradisjoner og effektive undervisningsopplegg for å gi alle den best mulig tilpassede opplæringen. Målet har vært at elevene skal oppleve gleden ved å skrive, lese og lære med fokus på sentrale områder og dimensjoner for skriving og lesing. Metode: Jeg valgte et kvalitativt forskningsdesign, og utviklet en erfaringsbasert skrive- og leseopplæringsmetode laget på grunnlag av erfaringer jeg selv har gjort. Men jeg har også dratt nytte av andres erfaringer fra deres undervisning i skolen. Med dynamisk kartlegging ble dette til et metodisk opplegg med nærhet til elevene, og med det en fleksibel tilnærming til elevene og opplegget. Med Maxwells interaktive forskningsdesign har jeg fått den nødvendige støtten til å se hvordan forskningsspørsmålene kan bidra til å holde fokus på veien mot målet, å finne ut hvordan et intensivt kurs basert på STL+ kan føre til økt framgang og økt kompetanse. Forskningen blir aksjonsforskning, og jeg har hatt et ønske om å utfordre andre leseopplæringsmetoder. Med interaktiv aksjonsforskning og med kurs som metode for innhenting av data ble kurset til. Det er basert på grunnforskning om skriving og lesing, og gjennom å se på dette som pedagogisk aksjonsforskning har jeg vært opptatt av å forbedre praksis. For å tolke og analysere tok jeg utgangspunkt i forankret teori, og har hatt en induktiv tilnærming. Målet med en analyseprosess er å komme fram til funn jeg igjen kan fortolke. Jeg valgte en kondensert og fortettet framgangsmåte for å se på elevenes utvikling av ferdigheter og analyse av materialet fra både tester og tekster. Forsk-ningsspørsmålene har jeg tatt for meg og gjort rede for under analyse av materialet og hva og hvilke elementer ved metoden STL+ som var nyttig for elevenes skrive- og leseutvikling. Resultat: Jeg utviklet et intensivt kurs med vekt på STL+ som gir elevene både framgang og økt kompetanse i skriving og lesing. Gjennom dynamisk kartlegging, tekstskaping og multisensoriske oppgaver, øvelser med lyd- og bildestøtte har elevene arbeidet seg inn i en verden der de har blitt utfordret og blitt stilt krav til. Det har også vært et ønske om å vekke interessen for å formidle og å skrive. Kan de skrive seg til lesing, kan elevene også skrive og lese seg til læring. De beste opplevelsene kom fram i samspillet mellom elevene og der de kunne vise, dele eller oppmuntre hverandre ble også de gode tekstene til. Alle har en historie å fortelle, og gjennom dialogen har språket utviklet seg. De ekstra tiltakene i STL+ handler om tilrettelegging, å se elevene, og å ta med seg forskningsbasert, erfaringsbasert og ikke minst brukerkunnskap inn i elevens skrive- og leseopplæring. Metoden mener jeg er effektiv og velegnet også for begynneropplæringen. Alle elever må få den beste opplæringen, og det må tas høyde for eventuelle kognitive og fysiske funksjoner og ferdig-heter som trenger tett oppfølging og oppmerksomhet allerede i førskolealder. Dette kan være begrenset språkkunnskap, svak eller forsinket språkutvikling, redusert syn eller nedsatt hørsel. Det er viktig å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer, kreativitet og interesser. Aller viktigst er det å ta tak i elevenes sterke sider. MPED-SPPED

Denne artikkelen er publisert i Spesialpedagogikk. Utgivers nettsider finnes her: https://www.utdanningsnytt.no/spesialpedagogikk/ Norsk: Kunnskapen om jenter med et volds- og aggresjonsproblem er langt mer sparsom enn tilsvarende vansker hos gutter. Denne studien utnytter data fra 9442 elever, hvorav 60 jenter og 254 gutter er definert til å ha voldelig atferd, for å undersøke hva som kjennetegner jenter som viser voldelig atferd. Resultatene viste blant annet at jenter med voldelig atferd trives dårligere, føler seg mer isolert og opplever sitt klassemiljø og relasjoner til medelever dårligere enn det gutter med voldelig atferd gjør. Resultatene og praktiske implikasjoner diskuteres i lys av relevant litteratur og tidligere forskning. English: Girls with violent behavior Knowledge about girls with violence and aggression problems is far sparser than the corresponding difficulties for boys. This study utilizes data from 9442 students, of which 60 girls and 254 boys are defined with violent behavior, in order to examine the characteristics of girls who show violent behavior. The results showed that girls with violent behavior enjoy school less, feel more isolated, and experience the class environment and relations with peers poorer than boys with violent behavior do. The results and practical implications are discussed in the light of relevant literature and previous research.

Bacheloroppgave faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, 2016 Forfatter: Sondre Skjerven, faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag 2013 - Høgskolen i Hedmark avd. Elverum Tittel: Læringsmetodikk i friluftsliv Problemstilling: Hvordan kan økt fokus på metodikk i friluftslivsundervisningen i grunnskolen være med på å øke læringsutbyttet hos elevene og bidra til en god allmenndannelse? Metode For å finne svar på min problemstilling har jeg benyttet litteraturstudie, der jeg har tatt for meg tidligere utført forskning og relevant teori for å undersøke dette temaet. Resultat: Ved å variere og se an læringsmetodene ut fra hver enkelt situasjon man havner i vil elevene mest sannsynlig sitte igjen med ett økt læringsutbytte og en god allmenndannelse. Situasjonsbasert læring er nøkkelordet.

Denne studien har tittelen: Minoritetsspråklige elever i matematikk. Hensikten med studien er å bedre forståelsen av hvordan minoritetsspråklige elever løser divisjonsoppgaver innenfor naturlige tall. Vi har hatt fokus både på hvordan elevene tenker når de løser divisjonsoppgaver, og hvordan deres flerspråklighet påvirker oppgaveløsningen. Studien tar utgangspunkt i et konstruktivistisk kunnskapssyn, og har et kvalitativt forskningsdesign. Datainnsamlingen fant sted i en innføringsklasse hvor elevene var i alderen 10-12 år. Vi brukte oppgavebasert intervju som metode, og filmet de seks elevene mens de løste ulike divisjonsoppgaver. Videre transkriberte og kodet vi dataene, og ut fra vårt konseptuelle rammeverk tolket vi datamaterialet ved å se etter mønster og andre interessante funn. Gjennom analysen så vi at noen av elevene hadde lært formelle oppsett for å regne divisjon før de kom til Norge. Disse elevene benyttet allikevel uformelle strategier når de anså det som mest hensiktsmessig. Elevene som ikke hadde lært formelle oppsett gjorde det best når oppgavene var gitt i kontekst. Gjennom prosjektet så vi at elevene brukte ulike algoritmer, og det kom frem at noen var vant til andre matematiske symboler enn de som brukes i Norge. Til tross for at vi tilpasset tekstoppgavene var det språklige fortsatt en utfordring for elevene.

Revised version: Some spelling errors corrected A Study of Coherence Establishing Elements in Student Writing Text structuring has since 1976 been a main topic in the governmental plans for education in written Norwegian language. One intention of the present master's thesis is to examine how this topic has been reflected in educational plans, text books, examination question papers and student instruction papers. Another purpose is to investigate whether the use of personal computers as a main writing tool since 2009 in the Norwegian upper secondary schools has influenced the microstructure level in student papers, whether there are differences between male and female students in their practical use of microstructural elements, and whether there are any connections between text quality and the use of microstructural elements. The research object is 28 examination papers assessed to 3 or 4 at the written examination in Norwegian written language in the spring term of 2012. Students who get these assessments constitute a majority, and they can therefore be said to be representative for the students. One half of the examination papers is written by male students and the other half is written by female students. The study has been concentrated on the use of additive, adversative, temporal and causal conjunctions and subjunctions, but also text organizing adverbs, paragraph structure and coherence have been studied. The study shows that most text books seem to be little influenced by governmental plans for education in written Norwegian when it comes to the latter's emphasis on text structure. The investigated material is too limited for clear conclusions, but there seems to be a connection between quality and use of causal subjunctions. Likewise, it looks like there is a connection between lack of paragraph structure and quality. When it comes to differences between male and female students, there may be a tendency for female students to vary their expressions more by using different causal subjunctions, and for male students to use adversative subjunctions and conjunctions. Based on previous studies it is difficult to see any changes in the skills in using microstructural elements. Undersøkelse av noen koherensskapende mekanismer i elevtekster Tekststruktur har vært et sentralt emne i opplæringen i norsk skriftlig i læreplaner i norsk for videregående skole etter 1976. Ett av formålene med denne avhandlingen er å undersøke hvordan dette har kommet til uttrykk i læreplaner, lærebøker og formuleringer i eksamensoppgaver og veiledninger til eksamensoppgaver i denne perioden. Det andre formålet er å undersøke om bruk av pc som skriveredskap i norsk skriftlig siden 2009 i videregående skoler i alle fylker kan ha ført til endringer på mikrostrukturnivået i elevtekster, om det kan ha gitt seg ulike utslag for gutter og jenter, og om det kan være en sammenheng mellom bruk av mikrostrukturelle mekanismer og kvalitet. Grunnlagsmaterialet for undersøkelsen er 28 eksamensbesvarelser som har fått karakteren 3 eller 4 i norsk skriftlig hovedmål i videregående skole våren 2012. Bakgrunnen for valget av tekster som er blitt vurdert til 3 eller 4, er at elever som får disse karakterene, utgjør et flertall av elevene, og at besvarelsene derfor kan sies å være representative. Halvparten av besvarelsene er skrevet av gutter og halvparten av jenter. I hovedsak konsentrerer oppgaven seg om å undersøke bruken av additive, adversative, temporale og kausale tekstforbindere i elevtekstene, men også bruken av tekstordnere, avsnittsinndeling og sammenheng i avsnitt inngår i undersøkelsen. Resultatene av denne undersøkelsen blir så sammenlignet med tidligere relevante undersøkelser. Når det gjelder læreplaner, lærebøker, eksamensoppgaver og veiledninger kan det virke som om det er et misforhold mellom læreplanenes vektlegging av struktur i tekst og omfanget av lærestoff i lærebøkene. Det undersøkte materialet er for lite til å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom kvalitet og bruk av mikrostrukturelle mekanismer, men det kan se ut til at det er en tendens til sammenheng mellom bruk av kausale setningsforbindere og kvalitet. Ut fra det samme perspektivet kan det også sies å være en tendens til sammenheng mellom avsnitt med brudd i emne eller tema og kvalitet. Når det gjelder språklige forskjeller mellom kjønnene, kan det se ut til at jenter har en tendens til å bruke mer nyanserende tekstforbindere, mens gutter bruker mer konstaterende tekstforbindere. Basert på sammenligning med tidligere undersøkelser er det vanskelig å se at det har skjedd vesentlige endringer i ferdighetene i bruk av mikrostrukturelle mekanismer i løpet av de siste decenniene. Master i Nordisk språk og litteratur MAHF-NORD NOLISP350

Anerkjennelsesbegrepet er komplekst, sammensatt og skiftende. Forskning viser at den sjenerte eleven i skolen har et behov for å bli sett og møtt av voksne som virkelig bryr seg (Lund, 2004; Drugli, 2011). Men allikevel risikerer disse elevene å bli usynliggjort i klasserommet, da de gir mindre positive tilbakemeldinger til læreren enn andre elever (Henricsson og Rydell, 2004). Dersom anerkjennelsen skal ha verdi, må den oppleves som troverdig overfor elevene. Schibbye (2012, s. 259) snakker om anerkjennelsens indre og ytre side. Den indre handler om det å være et medmenneske overfor andre, mens den ytre er preget av en teknisk rasjonalitet der anerkjennelsen virker som et redskap for en bakenforliggende hensikt. Den ytre siden viser til debatten rundt den omfattende målingskulturen som preger pedagogisk virksomhet (Mollenhauer, 1996; van Manen, 1993; Biesta, 2010). Med dette som bakteppe vil jeg gå i dybden av anerkjennelsen med utgangspunkt i sosialfilosofen Axel Honneths (2007) samfunnskritiske teori; Kamp om anerkjennelse. Teorien bygger på en gjensidig anerkjennelse som utgangspunkt for utvikling av individ og samfunn. Utviklingen av den personlige identiteten er betinget av anerkjennelsen fra andre, som et utgangspunkt for å bli kjent med alle sider ved seg selv og etablere et helhetlig selvforhold. Det er en utvikling som skjer gjennom tre nivåer for anerkjennelse. Jeg finner at det hviler noe sårbart og usikkert ved denne teorien, som det i stor grad henvises til i pedagogiske sammenhenger. I Kjerlighedens Gjerninger (1847) fremmer Kierkegaard en ubetinget kjærlighet som i nestekjærlighetsbudet forplikter oss til å elske alle mennesker i enhver situasjon. «Det oppbyggelige» er i Kierkegaards forstand det som har denne kjærligheten i seg (SV 12, s. 208). Det er en kjærlighet som inngår i alle relasjoner, også i de asymmetriske pedagogiske relasjonene. En anerkjennelse som er forankret i nestekjærligheten vil i likhet med Kierkegaards betraktninger om «å elske sin neste», omhandle det å være et medmenneske som støtter den enkelte elev på veien mot å bli en selvstendig, fri og ansvarlig person. «Det oppbyggelige» og kampen om anerkjennelsen er to tilnærminger som vil være utgangspunkt for en hermeneutisk analyse. I analysen tar jeg opp og drøfter dilemma som dukker opp i forhold til anerkjennelsen i møte med den sjenerte eleven i klasserommet. Jeg argumenterer for at Kierkegaards begrep om «det oppbyggelige» kan gi anerkjennelsen et dypere fundament, enn en gjensidig og betinget anerkjennelse.

Psykisk helse skapes der mennesker lever. For ungdom er skolen i denne sammenheng en viktig arena. Utbredelsen av psykiske problemer hos unge vekker grunn til bekymring, og det har lenge vært fokus på at forebyggende innsats i skolen er viktig. Likevel er psykisk helse ikke på læreplanen i grunnskolen og videregående skole, og det eksisterer liten kunnskap om hvordan lærere forholder seg til elevenes psykiske helse. Artikkelen bygger på fire kvalitative intervjuer med lærere hvor to var fra ungdomsskole og to fra videregående skole. Sentrale funn i studien viser hvordan lærere bidrar til å fremme psykisk helse når de tilrettelegger for gode relasjoner, trivsel og læring i klasserommet. Lærerne uttrykte ansvar for å «se» elevene og «fange opp» dem som slet med problemer. Videre ble helsesøster og rådgiver ansett som viktige støttespillere for å løse utfordringer og dele bekymringer hos elevene. Det ble imidlertid pekt på utfordringer knyttet til elevenes psykiske helse som krevde intervensjoner utover hva disse hadde kapasitet eller kompetanse til å håndtere

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015. Norsk: Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring handler om minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk. Når minoritetsspråklige elever ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring, har de krav på særskilt språkopplæring som er lovfestet i Opplæringsloven § 2-8 (Kunnskapsdepartementet, 1998). Dette opplæringstilbudet og elevenes språklige og kulturelle bakgrunn er oppgavens innfallsvinkel. Problemstillingen lyder slik: «Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk?» Problemstillingen vil bli besvart gjennom en kvantitativ kartleggingsundersøkelse som er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hamar og Høgskolen i Volda. Datamaterialet omfatter 95 barne- og ungdomsskoler i 12 forskjellige kommuner i Norge. Jeg har anvendt utdrag av dataene for å finne ut hva som karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med norskferdighetene. Med minoritetsspråklige elevers svake skoleprestasjoner som bakgrunn, har jeg sett på ulike områder som kan være med på å forklare prestasjonsforskjellene. Informantene har vært elever, kontaktlærere og foreldre. Jeg har brukt svarene fra kontaktlærerne for å finne forskjeller i elevenes skolefaglige prestasjoner, elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og i elevenes tilpasning til skolen. Svarene fra elevene er brukt for å finne forskjeller i elevenes opplevelse av norskfaget og norsklæreren. Foreldrene har gitt svar på hvordan dialog og involvering med skolen er. Ut i fra disse opplysningene har jeg gjort sammenligninger mellom elever med minoritetsspråklig bakgrunn fra ikke-vestlige land og norskspråklige elever og mellom minoritetsspråklige som får særskilt norskopplæring og som ikke får. Jeg har brukt statistikkprogrammet SPSS for å framstille de kvantitative resultatene og har gjort frekvensanalyser, variansanalyser og reliabilitetsanalyser. Funnene i undersøkelsen viser at minoritetsspråklige elever har svakere skolefaglige prestasjoner enn norskspråklige elever. Minoritetsspråklige elever er mer motiverte, har høyere arbeidsinnsats og er mer fornøyd med opplæringen enn norskspråklige elever, men skoleprestasjonene er likevel dårligere. Funnene viser også at minoritetsspråklige elever har dårligere skoletilpasning og minoritetsspråklige foreldre opplever å ha dårligere dialog og involvering med skolen enn norskspråklige foreldre. English: This master thesis is about adapted education of pupils with Norwegian as their second language. When pupils do not have sufficient language skills in Norwegian, they are entitled to extra language education, as per Norwegian education law, Opplæringsloven, § 2-8 (Lovdata, 1998). This special education program, combined with the cultural and language background of the pupil, are the focus areas of this thesis, and approaching the following central question: «What characterizes minority language pupils struggling to learn Norwegian as their second language? » This question is approached based on a quantitative survey developed jointly between Hamar University College and Volda University College. The survey data-set encompasses data from 95 primary and middle schools from 12 different Norwegian communes. By looking at the relevant portions of the data-set, I have attempted to identify what characterize minority language pupils that struggle with learning Norwegian. For these under-performing minority language pupils, I have reviewed different areas that may help explain the differences in performance. Informants includes pupils, tutors and parents. The answers of the tutors were used to identify differences in the pupils' educational performance, their motivation and effort, in addition to how the pupil fits in at school. The answers of the pupils are used to identify differences in how they experience the Norwegian course and teacher. The parents have provided answers on their communication with the school and on the level of involvement with the school. Based on this data I have conducted comparisons between minority language pupils from non-western countries and native Norwegian speaking pupils, and also between minority language pupils that receive special language education and who do not. I have used the statistical tool SPSS to present the quantitative results, and have performed frequency analysis, variance analysis and reliability analysis on the data. It is shown that minority language students have weaker educational performance than pupils with Norwegian as their native language. Minority language pupils are more motivated, put in more effort, and are more content with the education provided, yet still have poorer performance than their native speaking co-pupils. The data also shows that minority language pupils experience poorer integration in the school and that the minority language parents have poorer communication with the school and are less involved with the school than parents with Norwegian as their primary language.

Internasjonal bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2015. Norsk: Formålet med oppgaven var å finne ut om det eksisterte frafall og eventuelle årsaker til frafall på praksisskolen jeg var på i Namibia. For å kunne svare på dette så jeg på faktorer i hjemmemiljø, skolemiljø og på elevforutsetninger. Gjennom kvalitativ forskningsmetode har jeg funnet ut at det er mange årsaker til frafall i skolen. Årsakene kan deles inn i tre hovedfaktorer: hjemmemiljø, skolemiljø og elevforutsetninger. Faktorer i hjemmemiljøet som ble trukket fram var for eksempel økonomisk situasjon, foreldreinvolvering og stabilitet i hjemmet. Enkelte faktorer i skolemiljøet var dårlig kvalitet på utdanningen og negative relasjoner mellom lærer og elev. Elevens forutsetninger som ble trukket fram var lærevansker, atferdsvansker, manglende motivasjon til skole og skolearbeid, disiplinproblemer, repetisjon av klasser og alder. English: The purpose of this study was to examine whether drop-out excisted and possible reasons for drop-outs at my school of practise in Namibia. To answer my research questions I examined factos that had to do with environment – both at home and in school, as well as the abilites and aptitudes of pupils. Through qualitative methods I have come to the conclusion that there are several factors that contribute to drop-outs in school. The factors can be divided in to three: home environment, school environment and abilites/aptitudes of pupils. Reasons contributing in the enviroment at home would be the family’s financial status, stability and parental involvement in their kids education. Having to do with the second factor – school environment – I found that relations between the teacher and pupils as well as the quality of education, was important. Teaching difficulties, behavioural difficulties, lack of motivation, disciplin problems and repetition of classes are some of the aspects that affects the third and last factor.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015. Norsk: Dette er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark 2015. Hensikten med oppgaven er å finne ut hvordan elevmedvirkning kan bli en integrert del av elevenes skolehverdag. Jeg har valgt å følgeforske et pilotprosjekt, ”Si din mening – og bli hørt”, som Redd Barna har gjennomført på to skoler på Østlandet. Målet med deres prosjekt, er å teste ut et redskap i form av et veiledningshefte som skal fremme bruken av elevmedvirkning i skolehverdagen. Min oppgave er bygd opp som et case-studie, der prosjektet ”Si din mening- og bli hørt” vil utgjøre caset, og elever og lærere ved de to pilotskolene blir min undersøkelseskontekst. Mitt empiriske materiale bygger på intervjuer og spørreundersøkelse blant 16 lærere og 35 elever, knyttet til mellomtrinnet på pilotskolene. Det empiriske materialet blir analysert og tolket i lys av Shier og Harts teorier om barns deltakelse – Childrens participation i skolehverdagen. I tillegg vil jeg benytte relevant teori om emnet jeg har valgt. Teori om anerkjennelse, relasjonsbygging, klasseledelse er i vesentlig grad brukt i min oppgave. I analysen behandler jeg elever og lærere adskilt. Likevel blir det naturlig å se på sammenhenger ved å sammenligne funnene fra begge grupper. Jeg opplevde av en del funn var sammenfallende, og at både elever og lærere ønsket mer elevmedvirkning og hadde tanker om hva som skulle til for å få dette integrert i skolehverdagen. English: This is a Master´s thesis in adapted education from Hedmark University college. The purpose of this thesis is to find out how pupils participation can be an intergrated part of pupils school life. I have chosen to do my research by follow a pilot project called ”Si din mening – og bli hørt”, which has been contucted by Save the Children Norway at two schools in Eastern Norway. The goal with the project is to test a guidance booklet that would help the use of pupil participation in school. My thesis is a case study where the project ”Si din mening- og bli hørt” constitutes the case, and pupils and teachers from the two schools from Eastern Norway are the participants. My empiric material is interviews and questionnaires from 16 teachers and 35 pupils, all from intermediate stage. The empirical material is analysed and interpreted with Shiers and Harts theory about participations, as well as relevant theory about recognition, relations and class management. In the analysis I present pupils and teachers apart. Nonetheless, it will still be natural to analyse coherenses by comparing the research findings from both groups. I found that several findings were concurrent, and that both pupils and teachers wanted more pupil participation. They also had thoughts about how pupil participation could be an intergrated part of their school life.

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2015. Norsk: Denne studien handler om to læreres erfaringer rundt tilretteleggingen for undervisningen i klasserommet. Mange elever sliter med det faglige i grunnskolen og kan senere droppe ut av videregående opplæring. Én av grunnene til dette kan være bruken av for lite aktivitet og praktiske tilnærmingsmetoder til undervisningen. Dette ville jeg undersøke og lære mer om, både fra en teoretikers ståsted og fra to informanter som til daglig jobber i skolen. I denne studien er det to lærere som er informanter, og det empiriske materialet er hentet fra intervjuer med disse to. Det er videre gjort kvalitativ forskning av dette. Jeg intervjuet lærerne for å høre om deres opplevelser og tanker rundt undervisningsmetoder og elevenes læring. Jeg har presentert og drøftet funnene mine med utgangspunkt i teoretikeren John Deweys teorier, Stortingsmeldinger og fagbøker. Hovedfunnene fra denne studien er at lærerne opplever at de bruker varierte former for elevaktivitet i undervisningen for å engasjere elevene. Videre er sosiale relasjoner og skolen som en mestringsarena to faktorer som påvirker elevenes motivasjon og mestring. Ulike tiltak som alternative læringsarenaer, eksterne ressurser og individuelle tilrettelegginger er med på å bedre læringsmiljøet på skolen. English: This bachelor thesis explores two teachers’ experiences with the adaptation around teaching. Many pupils are struggling with subjects in primary and secondary school which could later result in them dropping out of further education. This study aims to highlight one of the reasons by showing/illustrating the lack of activity and practical tasks as a part of the education. I wanted to learn more about this, and I chose to investigate through the light of John Deweys studies. In addition to Dewey’s foundings I will also consider examples from two interviews with two teachers who participate in pupil-teacher interactions on a daily basis. I have made qualitative research from the empiric material, selected from the two interviews. I was interviewing the teachers to hear about experiences and thoughts they were having around teachingmethods and educational advancement). I have introduced and discussed my findings in point of departure to John Dewey theories, The parliamentary notifications and text books. The main results from this study are that teachers are experiencing that they use varied forms of activity in the pupils education to engage them. Social relations and the school as an arena of learning are two factors which affect the motivation and coping of the pupils. Different efforts such as alternative arenas of learning, extern resources and individual adaptations are factors which can improve the environment of learning in primary and secondary school. This bachelor thesis is an empirical theory based on qualitative research. By using a basis with informants who daily work in the classroom, parliamentary notifications and textbooks, this thesis will clarify the importance of a practical approach to tuition and education in school.

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015. Norsk: Denne masteroppgaven er skrevet ved Høyskolen i Hedmark, under studiet Master i tilpasset opplæring. Oppgaven er en kvalitativ studie som fokuserer på svake elever i matematikkfaget. Det er lagt vekt på elever som befinner seg i gråsonen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. I gråsoneelevenes situasjon er den tilpassede opplæringen ikke tilstrekkelig, samtidig som de ikke tilfredsstiller kravene til spesialundervisning. Elever har krav til spesialundervisning når det er mangel på kunnskapstilegnelse i ordinær undervisning. Gråsoneelevene kan i flere tilfeller ha kunnskap som anses å være innenfor disse kravene. Det er deres lave motivasjon som ofte står til hinder. Jeg har fokus på sosiokulturell læringsteori, tiltak og forebygging i matematikkfaget, og faktorer som er med på å skape vansker i matematikkfaget. Forskningsmaterialet kom frem gjennom observasjon og to halvstrukturerte intervjuer, der det ene var et gruppeintervju. Materialet fra forskningen viser at tiltak som aktiv deltagelse og språk, kan hjelpe læreren til å forstå og hjelpe elevene, samt forebygge ytterligere utfordringer. Tenkning, tale og samhandling er tre faktorer som sammen kan danne en blanding av praktisk og teoretisk undervisning, noe som anses som fordelaktig for svake elever i matematikk, begrunnet i mitt teoretiske grunnlag og forskningsmateriale. English: This master thesis explore math skills of the pupils that end up in between an adapted education and a special needs education. This empirical study looks at pupils that do not meet the expected requirements in mathematics by using a qualitative approach. These pupils are often classified as being situated in a “grey area”; in which the adapted education in the classroom is not satisfactory, yet the requirement for receiving special needs education are not met. This thesis is written at Hedmark University in the study of Master of adapted education and exploits the issue by using a sociocultural theoretical approach, looking a remedial action, preventing and other aspects that might create difficulties in mathematics. The method used in this research is one observation, one semi-structured interview and one semi-structured group interview. Results for the research show that small measures set against sociocultural theory can help to understand the pupils better and to prevent further challenges. Thinking, speech and interaction are three factors that can simulate practical and theoretical learning, regarded as beneficial by booth theory and practice.

Master i yrkespedagogikk This thesis is based upon our experience as contact teachers in elementary school. We register that an increasing number of pupils experience major challenges concerning the ability of cooperation being a part of a social community with mutual rules and exercising self-control in various situations at school. In our work with young people, we focus the development of both academic and social skills. The purpose of this thesis was to develop an educational tool, a tool that should give each single teacher the opportunity to work preventively with the attitudes of the pupils. The tool we developed was named the HASS Model. The acronym HASS is formed by the (Norwegian) words for the skills politeness, responsibility, self-control and cooperation. Our objective was to conduct and document a systematic work with social skills in elementary school. The trial would provide a basis for establishing a common practice of systematic work in these skills in our own workplace. “How can class tutors and pupils work with social skills in elementary school?” We wanted other class tutors to conduct this evolving work in their own classes. The evaluation of the project is based on accumulated data from, student logs, observations, student forms and interviews, and this has given us an insight in what experiences pupils and teachers get from systematic teaching in social skills. After completing the third action of the project, the pupils were quite similar in their conclusion. They concluded that the class environment had improved and that teaching with social skills should continue, as they could see the benefit of what they had learned. Based on the feedback from the pupils, we chose to expand our work on the HASS model. In the next action, the aim was to give the pupils an opportunity to practice all the new knowledge in different arenas with different people. A bemused comment came forward in the last interview we conducted with teachers; «Social skills are also scarce in adults » The teacher's role is not easy to complement when we realize that we as adults not necessarily possess the same values and attitudes

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2014. Norsk: Dette er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Problemstillingen er: På hvilken måte kan PALS-metoden styrke lærerens selvtillit som klasseleder? Og forskningsspørsmålet er: På hvilken måte kan bruk av PALS-metoden bidra til økt fokus på relasjonsbygging mellom lærere og elever i skolen? Oppgaven er bygget på enkeltintervjuer av fem informanter, hvorav en rektor og fire lærere ved én skole. Skolen er i sitt tredje år med implementering av PALS-metoden. Bakgrunn for valg av tema i oppgaven er at flere barn og unge strever med sosiale ferdigheter. Dette kommer til syne i klasserommene ved økt utvikling av atferdsproblemer og et dårligere læringsmiljø. Læreren og dens kompetanse innen klasseledelse trekkes frem som et av de viktigste midlene mot utvikling av atferdsproblemer og for bygging av et godt læringsmiljø. Å ha en god relasjon til alle elevene er i denne sammenheng svært viktig. PALS setter lys på både klasseledelse og relasjonsbygging, og presenterer tiltak for å gjøre læreren til den gode lederen i klasserommet. Funnene i min undersøkelse viser at informantene fra før var sikre på at deres lederevner og relasjonsbyggende egenskaper var gode. Det de derimot trekker frem er at det har vært nyttig å få denne bevisstheten om at det de gjør er vist virkningsfullt gjennom forskning. English: This is a master's thesis in customized training at Høgskolen i Hedmark. The problem to be addressed is: In what way can the PALS method strengthen the teacher's confidence as a class leader? And the research question is: In what way can the use of the PALS method contribute to the increased focus on relational building between teachers and students in school? The task is built on individual interviews of five informants, of whom one is a school principal and the other four are teachers. All informants work at the same school. The school is in its third year of implementation of the PALS method. The basis for my choice of theme in this paper is that an increasing number of children and adolescents are struggling when it comes to social skills. This appears in the classrooms as increased development of behavioral problems and a poorer learning environment. The teacher and his expertise in class management is highlighted as one of the most important means to avoid the development of behavioral problems and to help creating a good learning environment. To build good relations with all the pupils, are in this context very important. PALS puts an important light on both the class management and the relational building, and it presents a series of measures to help making the teacher the great leader of the classroom. The findings of my survey show that the informants already were confident that their leadership skills and their quality in relational-building were good. On the other hand, what they did point out as helpful, was to get the awareness that what they do is shown effective through scientific research.