Search

Denne oppgaven undersøker hvilke praksiser unge voksne har for å overvåke andre individer i sosiale medier, og hvordan de selv beskytter seg for slik overvåking, ofte kalt «stalking». I den sosio-tekniske konteksten som er sosiale medier er det muligheter for å følge med på og samle informasjon om andre mennesker på en helt annen måte enn tidligere. Oppgaven utforsker hvordan unge voksne forholder seg til overvåkingsmulighetene i sosiale medier, og hvordan de oppfatter image og personvern i denne sammenheng. Ved å studere motivasjonene bak det å overvåke venner og kjente kaster oppgaven lys på et felt som er svært omfattende, og som ligger i smeltepunktet mellom sosiale relasjoner og teknologiens muligheter. I analysen blir det presentert en case, som omhandler hvordan individer stalker kjærlighets-interesser. Dette er et aspekt som er svært viktig i informantenes dating-liv. Materialet fra intervjuene med informanter ble analysert ut ifra dimensjoner som er teoretisk basert, dette vil komme tydelig frem i presentasjon av teori og i analysekapitlene. Funnene illustrerer at informantene har ulike motivasjoner, og praksiser, for å overvåke andre individer i sosiale medier. Det å følge med på hvor andre individer befinner seg geografisk, og hvem andre individer interagerer med, er noen motivasjonene informantene har for å «stalke» andre brukere i sosiale medier. Informantenes praksiser og atferd i sosiale medier, er komplekse, særlig i sammenheng med image. Her kommer det frem en del selvmotsigelser, muligens på grunn av stigma rundt det å være opptatt av image i sosiale medier. Det er tydelig at normene rundt overvåking og personvern i sosiale medier ikke er helt utarbeidet blant informantene. Funnene viser også tendenser til ulikheter basert på kjønn. De kvinnelige og mannlige informantene har ulike strategier for overvåking og beskyttelse, og de har også til dels ulike holdninger til image og personvern i denne sammenheng. Masteroppgave i medier og kommunikasjon MEVI350 MASV-MEVI

Teori: Hos fysisk aktive- og idrettskvinner synes det å mangle referanseområder på østradiol- og progesteronkonsentrasjoner gjennom de ulike menstruasjonsfasene (MS-fasene). De kvinnelige kjønnshormonene østradiol og progesteron fluktuerer gjennom en menstruasjonssyklus (MS), og graden av konsentrasjon skiller MS-fasene fra hverandre. MS deles oftest inn i follikkel-, ovulasjon- og lutealfase. Follikkelfasen har lave nivåer av kjønnshormonene, mens midt-follikkelfasen har høyere nivåer av østradiol. Midt i syklusen er østradiol betydelig høyere, mens både østrogen og progesteron har en økning i midten av siste halvdel av MS. Resultater fra flere studier tyder på at kjønnshormonkonsentrasjonen hos fysisk aktive- og idrettskvinner skiller seg fra inaktive kvinner, men det ser ikke ut til å være en konsensus vedrørende i hvilken retning og hvor mye. Hensikten med denne masteroppgaven er derfor å undersøke variasjonen av østradiol- og progesteronkonsentrasjonen hos fysisk aktive- og idrettskvinner i MS-fasene Metode: En kartlegging av fysisk aktive- og idrettskvinner sin konsentrasjon av østradiol og progesteron gjennom follikkel-, ovulasjon-, og lutealfasen. Studien ble gjennomført som et narrativt review med et systematisk litteratursøk, og en utvidet teoridel. Resultat: Det ble funnet stor variasjon i både østradiol- og progesteronkonsentrasjon gjennom alle fasene i de inkluderte studiene. Variasjonskoeffisienten (VC) for østradiolkonsentrasjonen i follikkel-, ovulasjon- og lutealfasen i de inkluderte studiene var henholdsvis 8.6% - 157.1%, 9.6% - 267.7% og 12.0% -192.4%. For progesteronkonsentrasjonen var variasjonen i tilsvarende faser mellom 1.5% - 187.5%, 7.8% - 458.8% og 11.9% - 1403.0%. Konklusjon: Fluktuasjonen av progesteron og østradiol varierte stort både i, og mellom de inkluderte studiene. På grunn av forskjellig metodebruk blant de inkluderte studiene er det vanskelig å fastslå tydelige årsaker til variasjonene. Funnene gir derfor flere spørsmål enn svar, og det er behov for mer forskning på dette feltet.

Hos fysisk aktive- og idrettskvinner synes det å mangle referanseområder på østradiol- og progesteronkonsentrasjoner gjennom de ulike menstruasjonsfasene (MS-fasene). De kvinnelige kjønnshormonene østradiol og progesteron fluktuerer gjennom en menstruasjonssyklus (MS), og graden av konsentrasjon skiller MS-fasene fra hverandre. MS deles oftest inn i follikkel-, ovulasjon- og lutealfase. Follikkelfasen har lave nivåer av kjønnshormonene, mens midt-follikkelfasen har høyere nivåer av østradiol. Midt i syklusen er østradiol betydelig høyere, mens både østrogen og progesteron har en økning i midten av siste halvdel av MS. Resultater fra flere studier tyder på at kjønnshormonkonsentrasjonen hos fysisk aktive- og idrettskvinner skiller seg fra inaktive kvinner, men det ser ikke ut til å være en konsensus vedrørende i hvilken retning og hvor mye. Hensikten med denne masteroppgaven er derfor å undersøke variasjonen av østradiol- og progesteronkonsentrasjonen hos fysisk aktive- og idrettskvinner i MS-fasene.

Norge er i dag et flerkulturelt land. Økt arbeidsinnvandring og flere familier på flukt stiller krav til økt kulturell kompetanse. Norges barnevern har blitt kritisert for ikke å være kultursensitive nok, og å mangle kulturell kompetanse. Kompetanse som både bevisstgjør egne fordommer, men også kunnskap om hvordan å hjelpe mennesker med annen kulturell bakgrunn enn seg selv, er svært viktig for å kunne sette inn rette hjelpetiltak i familier som trenger det. Oppgavens overordnede mål er å vurdere om pensum ved bachelorstudium i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) bidrar til å gjøre studentene sine til kulturelle kulturnavigatører. Dette vurderes også i lys av dagens medievirkelighet, der det ofte tegnes et forenklet bilde av mennesker med minoritetsbakgrunn som ett ledd i en lang historie med ”oss” og ”dem” tenkning. I tillegg problematiseres kultur begrepet, da vanskeligheter med å definere dette begrepet presist, nettopp understreker kompleksiteten i problemstillingen. Til grunn for analysen ligger hermeneutisk forståelse, der forforståelsens viktighet for tekstanalyse står i sentrum. Teksten sees også i sammenheng med post-kolonialistisk tradisjon, der forenklinger av det som kan virke fremmed står sterkt. Interseksjonalitet blir også brukt som analytisk rammeverk for se på hvilken måte ulike sosial kategorier som kan samvirke og påvirke familienes leve- og livsvilkår er inkludert i pensum som er valgt av HiOA. Jeg har sett på pensumlitteraturen som er relevant for min oppgave, og som belyser aspekter ved kultur og arbeid med familier med minoritetsbakgrunn. Jeg har delt analysen min etter studieår og foretar nærlesning av tekstene. Analysen viser at HiOA i stor grad har gått bort i fra en statisk forståelse av kultur, der man forsøker å gi kompetanse knyttet opp mot spesifikke land eller religioner. I stedet problematiserer man kulturbegrepet, og ønsker at studentene skal få et bredere perspektiv på det å være minoritet, og å bevisstgjøre studentene på at etnisitet er kun én faktor av mange som utgjør menneskers identitet. HiOA gjør en god jobb i å hindre at studentene får bekreftet de stereotypiene som media til tider bygger oppunder. HiOA kan kanskje i enda større grad innta minoritetsperspektivet og utfordre studentene på vedtatte sannheter i egen kultur og i det å være majoritet med den makten det representerer.

Source at https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2017-01-02-03 . Denne artikkelen gir en kort gjennomgang av arbeidsmarkedet for norske filosofer og vektlegger noen av de største problemene filosofer i dag står overfor innen akademia og arbeidslivet for øvrig. Jeg relaterer problemene på arbeidsmarkedet (for kandidater på høyere og lavere akademisk nivå) til svakheter innen utdanningssystemet og akademisk publisering. Avslutningsvis tar jeg til orde for en styrking av doktorgradskursene, samt en satsning på filosofi i skolen. This paper gives a brief overview of the labour market for Norwegian philosophy candidates, emphasising the main problems these candidates face in the labour market (within academia and elsewhere). The problems in the job market are then related to weaknesses in the Norwegian university system and to problems associated with academic publishing. I close by suggesting a prioritizing of philosophy in the school system, and by calling for Norwegian Ph.D. courses to be strengthened.

Studien er kvantitativ og undersøkelsen ble utført ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse. Etter avtale med blant annet Norwegian Centres of Expertise – Systems Engineering (NCE-SE) og Subsea Valley, i tillegg til strategiske leverandører til fire store Kongsberg bedrifter, mottok 348 bedrifter spørreundersøkelsen. Av disse var det 108 bedrifter som svarte, og av disse var omtrent 30% av bedriftene lokalisert i utlandet. Studien gir en klar indikasjon på at læring i relasjoner har en sterk og signifikant effekt på teknologisk egenart, produktforbedring og kostnadsreduksjon. Videre har et forpliktende samarbeid mellom organisasjonene og fokus på ressurskomplementaritet en sterk signifikant direkte effekt på økt læring i relasjonen, samt en signifikant direkte og indirekte effekt på evnen til å utnytte hverandres kunnskap. I lys av den informasjonen og kunnskapen som har fremkommet underveis i innsamling- og analyseprosessen viser det seg at alliansekompetanse er et signifikant utfall av læring i relasjonen. Alliansekompetanse er derfor et tegn på at den strategiske underleverandøren lettere klarer å koordinere på tvers av bedrifter dersom det foreligger kontinuerlig deling av kunnskap og informasjon av eksplisitt og taus karakter. Videre indikerer de statistiske resultatene i studien at systemleverandører og deres strategiske underleverandører i stor grad opplever en høy grad av forpliktende samarbeid og komplementaritet på tvers av bedriftene. Dette resulterer i økt tilegnet kunnskap hos leverandørene og mulighet til å utvikle og tilby produkter av høyere teknologisk egenart, samtidig som det kan redusere kostnader og kontinuerlig forbedre produkter. Studiespesialisering: Industriell økonomi

This metaethical and historical dissertation concerns the history of free will with a special spotlight on the theories of Aristotle, Augustine and Kant. My point of departure is Hannah Arendt and her thesis that Augustine is “the first philosopher of free will”. Through an examination of the ethical theory of Aristotle in general and this concept of “choice” (prohairesis) in particular, I try to show that Arendt is right in claiming that we do not find a concept of free will in classical Greek thought. In contrast, the theory of Augustine contains a concept of “the free choice of the will” (liberum arbitrium voluntatis), which means that the will is free to choose between following reason and desire. Although it is true that Augustine develops the first systematic theory of free choice, I nevertheless think that the roman stoic Epictetus anticipates Augustine in developing this concept. Since I think it is important that a free will is a will that is not determined by other factors (for example God) than the will itself, as Rousseau learns us, I do think we have to dig further in the history of philosophy to find an adequate conception of it. A prominent candidate for such a conception we find in Kant’s ethics and his understanding of free will as an autonomous will. Our “choice” (Willkür) is free to choose between practical reason and desire, but it realizes its freedom only when it chooses to follow practical reason, since it is identical to our own “will” (Wille). However, it is possible to argue that the scholastic philosopher Scotus anticipates Kant in developing the concept of autonomy. It is also possible to question whether the moral law in Kant’s theory actually represents a construction of our will or rather an independent moral fact valid for all rational beings. This question leads me into the large debate between modern Kantian scholars on moral realism and constructivism.

Har mennesket fri vilje? Dette har spørsmålet har vært diskutert fra antikken frem til i dag. Denne oppgaven har tittelen Den frie vilje – Den menneskelige viljes plassering i våre handlinger – ut fra den vestlige filosofi. Det menneskelige sinn, har helt fra Aristoteles, blitt beskrevet som at det inneholder forskjellige egenskaper. Med det har man startet på en beskrivelse av sinnet som om det utgjør en viss utstrekning. Man har viljen. Ved siden av viljen har man fornuften. Vi har brukt det vi i oppgaven har kalt en «spatial modell». Grunnlaget for denne oppgaven er et utvalg verker av vestlige tenkere. Dette utvalget består av både filosofer og teologer, med den hensikt å tilnærme seg spørsmålet om den frie vilje fra både metafysikkens og teologiens perspektiv. Å sette den frie viljen som oppgavetittel blir å starte med påstanden om at viljen er fri. Dette blir veid opp mot materiale hentet fra det deterministiske standpunkt. Oppgaven sentrerer seg etter hvert mot hva som skjer i jeg-et i valgøyeblikket. Det drøftes nøye på hvilken måte menneskets forskjellige egenskaper samvirker. Egenskaper har vi i denne oppgaven kalt «størrelser». Vi benytter det vi kaller «tidsaksen», i et forsøk på å definere hva som initierer prosessen som leder frem til handling. Mot slutten må modellen med «tidsaksen» forlates, blant annet ut fra innsikter i viljens funksjon hentet fra Sartre og Bergson. Jeg-et kan synes mindre reflektert i forkant av sine handlinger enn mange kanskje tror. Mennesket handler ut fra sin karakter og ofte spontant. Hypotesen om at viljens valg skjer «i nuet» fremsettes. Handling springer ut av en prosess i jeg-et som er en syntese, en prosess som skjer uten at vi kan sette den ene fasen av prosessen etter den andre, der bare rom blir stående igjen og tiden ikke har kommet til eksistens. Mennesket strekker seg mot det som enda ikke er. Det er argumenter her at Lars Levi Læstadius hadde rett når han påstod at mennesket styres av hjertet. Med dette har vi skapt en motsetning til Immanuel Kant sitt system som definerer menneskets fornuft og moralloven som en hovedegenskap i mennesket.