Search

Bakgrunn: Pasienter på hudavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) som blir forskrevet enkelte systemiske legemidler, får i dag utdelt informasjonsark om disse legemidlene. På arkene finnes informasjon om blant annet anvendelse, virkning, dosering, bivirkning og kontroller. Disse arkene utarbeides av legene på hudavdelingen og revideres med jevne mellomrom, men dette er ikke før blitt gjort på bakgrunn av tilbakemeldinger fra pasientene selv. Formål: Å få hudpasienter til å evaluere informasjonsark om acitretin, ciklosporin, isotretinoin og metotreksat utdelt fra hudavdelingen ved HUS, og å foreslå endringer av nevnte ark basert på disse evalueringene. Metode: Prospektiv tverrsnittstudie med bruk av spørreundersøkelse over telefon utført i tidsrommet 13. januar–17. mars 2023. Til spørreundersøkelsen ble det brukt en modifisert versjon av Consumer Information Rating Form (CIRF). Resultat: 29 av totalt 36 inkluderte pasienter ble intervjuet – 19 metotreksatpasienter, 8 isotretinoinpasienter, 1 acitretinpasient og 1 ciklosporinpasient. De yngste var i aldersgruppen 18–22 år, mens de eldste var i 70-årene. Arkene ble beskrevet som lette å lese, forstå og å finne viktig informasjon på, mens det viste seg noe vanskeligere å huske informasjonen. Det var heller ikke alle som syntes at arkene var så praktiske å ta vare på til senere. De fleste var i alt ganske fornøyde med informasjonsarkene, men en del ønsket seg noe mer informasjon – særlig om bivirkninger. Konklusjon: Informasjonsarkene viste seg i stor grad å være nyttige og gode supplement til pakningsvedleggene. På bakgrunn av evalueringene fra pasientene endte det likevel opp med en del konkrete forslag til endringer. Disse forslagene anses som relevante å ta i betraktning ved framtidige revideringer av de aktuelle informasjonsarkene. Masteroppgave i Farmasi FARM399/05H MATF-FARM

Tittel: Identifisering av sepsis hos eldre Bakgrunn: Sepsis er et økende helseproblem nasjonalt og internasjonalt. Årlig er det ca. 10 000 tilfeller av sepsis i Norge med en dødelighet på rundt 20%. Statistikk viser at vi går en eldrebølge i møte. Eldre er en sårbar gruppe for å utvikle sepsis, og kan ha et atypisk symptombilde på infeksjonen. Dette kan gjøre identifiseringen vanskelig. Mange sykepleiere møter eldre pasienter i sin kliniske hverdag, og står derfor i en nøkkelposisjon til å identifisere sepsis på et tidlig stadium. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å undersøke hvilke faktorer som kan påvirke og bidra til identifisering av sepsis hos eldre på et tidlig stadium i sykehjem. Problemstilling: “Hvordan kan sykepleier identifisere sepsis på et tidlig stadium hos eldre i sykehjem?” Metode: Vi har brukt systematisk litteraturstudie som metode, og inkludert sju forskningsartikler og allerede eksisterende litteratur for å besvare vår problemstilling. Resultater: Kartleggingsverktøy bør tilpasses den eldre pasient i større grad. Undervisning står sentralt for at sykepleiere skal tilegne seg kunnskap om sepsis, og etablering av gode rutiner i sykehjem er en viktig forutsetning for tidlig identifisering av sepsis hos eldre. Konklusjon: De tradisjonelle kartleggingsverktøyene er ikke tilpasset den eldre pasient, og bør derfor brukes som et supplement sammen med sykepleierens kliniske kompetanse. Derfor er det svært viktig at sykepleiere tilegner seg nok kunnskap for å kunne identifisere sepsis hos eldre. For å oppnå dette, bør sykehjem legge til rette for gode rutiner. Nøkkelord: Tidlig identifisering, sepsis, eldre, sykehjem, sykepleier Title: Identification of sepsis in the elderly Background: Sepsis is an increasing problem both nationally and internationally. Annually, there are approximately 10 000 cases of sepsis in Norway with a mortality rate of 20 %. Statistics show that we are facing an aging population. The elderly are a vulnerable group when it comes to developing sepsis and may exhibit atypical symptoms. This can make the identification of infection challenging. Many nurses encounter elderly patients in their clinical practice and are in a key position to identify sepsis. Aim: The purpose of the study is to investigate which factors can influence and contribute to early identification of sepsis in the elderly in nursing homes. Problem for discussion: “How can nurses identify sepsis in the elderly at an early stage in nursing homes?” Method: As our method we have used a systematic literature review and included seven research articles and existing literature to answer our problem for discussion. Results: It is important to adapt screening tools that are more suitable for the elderly patients. Education plays an important role in enabling nurses to acquire knowledge about sepsis. Establishing good routines in nursing homes is a crucial prerequisite for early identification of sepsis in the elderly. Conclusion: The traditional screening tools are not adapted to the elderly patients and should therefore be used as a supplement along with the nurse's clinical expertise. Therefore, it is crucial for nurses to acquire clinical competence to be able to identify sepsis in the elderly. To accomplish this, the nursing homes should establish good routines. Keywords: Early identification, sepsis, elderly, nursing homes, nurse.

Sammendrag: Angstlidelser og depressive lidelser er blant de sykdommene som gir størst helsetap i Norge Av den norske befolkningen rammes rundt 25 prosent av angst og 20 prosent av depresjon i løpet av livet. Angst og depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer, og er ofte underdiagnostisert. Formålet med denne studien er å undersøke forekomst av symptombelastning på angst og depresjon hos pasienter som mottar fysioterapi, hvilke faktorer som er assosiert med høy symptombelastning og om det er endring i symptombelastning gjennom oppfølgingsperioden. Datamaterialet er innhentet gjennom forskningsprogrammet FYSIOPRIM, en database med systematisk innsamlet data med detaljert beskrivelse om pasientene som mottar fysioterapi (Evensen et al, 2018, s. 2). Inkludert i studien er 2615 pasienter. Informasjonen er samlet inn ved hjelp av digitale spørreskjema, fylt ut av pasienten alene eller sammen med fysioterapeut. Forskningsdesignet er en kvantitativ undersøkelse, med beskrivende tverrsnittstudier og utforskende panelstudier. Funnene tyder på at pasientene som mottar fysioterapi har en høyere andel som rapporterer høy symptombelastning, sammenliknet med den generelle befolkningen. Det å være singel, være student, stå utenfor arbeidslivet, å ha innvandrerbakgrunn, føle seg sliten og ha nedsatt søvnkvalitet er assosiert med høy selvrapportert symptombelastning på angst og depresjon. Rundt halvparten av pasientene fikk en reduksjon symptombelastning på angst og depresjon i løpet av perioden de mottok fysioterapi. Resultatene viser at kvinner, å være fysisk aktiv én dag i uka, ha lette eller moderate søvnproblemer eller føle seg veldig sliten, er assosiert med reduksjon i symptombelastning på angst og depresjon i løpet av behandlingsperioden. Alder og det å være på arbeidsavklaring er derimot assosiert med økning i symptombelastning i løpet av behandlingsperioden. Dette er funn som tydeliggjør viktigheten av å tenke helhetlig i fysioterapibehandling, ulike hensyn må tas og at tiltakene kan ikke nødvendigvis være like ut ifra funksjonsnedsettelse eller diagnose. Tiltak rettet mot søvnkvalitet og energiøkonomisering kan se ut til å spille en rolle for å oppnå ønskelig resultat for rehabiliteringen, samt for den enkeltes livskvalitet og psykisk helse. For fysioterapeuter er det viktig å motivere og tilrettelegge for fysisk aktivitet både som behandling og preventivt tiltak mot høy symptombelastning på angst og depresjon. Abstract: Anxiety and depression are among the illnesses that see the largest loss of health in the Norwegian population with a predicted onset that sees 25 percent of the population experiencing symptoms of anxiety and 20 percent depression. Both illnesses present physiological and psychological symptoms and they are often underdiagnosed. The aim of this study is to look at the prevalence of symptoms of anxiety and depression among patients receiving physiotherapy, to identify factors associated with high levels of self reported symptoms and if there are changes in symptom levels throughout the treatment period. The data material is obtained through the FYSIOPRIM research program and its database, the data is systematically collected with a detailed description of patients receiving physiotherapy. There are 2615 patients included in this study. The information is collected through digital surveys filled in by the patient either alone or with a physical therapist. The research design is a quantitative study, with descriptive cross-sectional and exploratory panel studies. The findings of the study indicate that patients receiving physiotherapy are more likely to score higher on symptom rating than the general population. The items most associated with high self-reported symptom score for anxiety and depression are being single, being a student, unemployment, having an immigrant background, feeling tired and reduced sleep quality. The study found that about half of the patients reported a reduction in symptoms for anxiety and depression throughout the period they received physical therapy. The results show that being female, having at least one physical activity during a week, small to moderate sleep problems and feeling exhausted are associated with symptom reduction throughout the treatment periode. Old age and receiving work assessment allowance are associated with an increase in symptoms throughout the treatment periode. These are findings that emphasize an integral approach to physiotherapy treatment, where individual considerations must be made and that the interventions may not necessarily need to be the same, based on functional impairment or diagnosis. Treatment measures for sleep quality and energy conservation seem to play a part in obtaining a desired result in rehabilitation, and for improving the patients mental health and quality of life. For physiotherapists it will be important to motivate and facilitate physical activity both as treatment and preventive measures against high symptoms of anxiety and depression.

Formålet med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: «Hvilke faktorer fører til høy turnover i revisjonsbransjen?» Vi har valgt å fokusere på organisatoriske og menneskelige faktorer for å få en forståelse av hvilke faktorer som fører til høy turnover i revisjonsbransjen. Basert på dette vil oppgaven vår rette seg mot organisasjonspsykologi. For å diskutere våre funn har vi lagt et teoretisk rammeverk for oppgaven som tar utgangspunkt i menneskers individuelle behov, og hvordan organisasjonen kan ta hensyn til dette. Vi har introdusert motivasjonsteorier som definerer hvilke faktorer som må ligge til grunn for at den ansatte skal føle økt motivasjon for arbeidet. Videre tar vi for oss Hackman og Oldhams teori om jobberikelse, som sier noe om hvilke kriterier som må være til stede for at den ansatte skal føle tilknytning til arbeidet. Avslutningsvis introduserer vi i Bakker og Demeroutis JD-R modell, som viser i praksis hvordan organisasjonen kan oppnå høyt motiverte ansatte og gode resultater. For å besvare vår problemstilling, har vi brukt kvalitativ metode. Vi har gjennom forskningsintervju av tidligere ansatte i revisjon samlet inn data om deres oppfatning av bransjen og deres karriere i revisjon. Basert på vår problemstilling er det tre faktorer vi mener representerer de grunnleggende elementene for at den ansatte skal ønske en lang karriere i revisjon. De tre faktorene er: motivasjon, arbeidsmengde og arbeidsmiljø. Det viktigste funnet fra intervjuene er at det er en ubalanse mellom kravene som stilles til arbeidet og organisasjonens tilbud av ressurser for å veie opp for det. I revisjonsbransjen er arbeidsbelastningen delvis sesongbasert. Det betyr at i perioder med høy aktivitet må organisasjonen tilby tilstrekkelig kompensasjon for å opprettholde trivsel og høy motivasjon blant de ansatte. The purpose of this study is to answer the following research question: “What factors contribute to high turnover in the auditing industry?” Both organizational and human factors have been chosen as the focus to gain an overview of the changes that are necessary to reduce turnover in the auditing industry. Therefore, the focus of this study is directed towards organizational psychology. To discuss our findings, we have developed a theoretical framework that focuses on individual needs and how the organization can accommodate them. We have introduced motivational theories that define the factors that must be present for employees to feel increased motivation for their work. Furthermore, we have discussed Hackman and Oldham’s theory of job enrichment, which sheds light on the criteria that must be present for employees to feel a sense of attachment to their work. Lastly, we have introduced the JD-R model developed by Bakker and Demerouti. The model demonstrates how organizations can achieve highly motivated employees and good results for the organization in practice. To answer our research question, we have used a qualitative research method. Through research interviews with former employees in auditing, we have collected data on their perception of the industry and their careers in auditing. Based on our research question, we have selected three factors that we believe represent what must be present in the workplace for employees to desire a long career in the auditing industry. The factors are motivation, workload, and work environment. The main findings of this study reveal an imbalance between the demands of the job and the resources offered by the organization. In the auditing industry, the workload is partially seasonally based. This means that during periods of high activity, the organization must offer sufficient compensation to maintain the well-being and high motivation of employees.

Rapporten undersøker hvordan kommunene forstår, vurderer og arbeider med Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Analysene er strukturert rundt fire hovedspørsmål: 1. Hvordan forstår og vurderer kommunene Leve hele livet? 2. Hvordan arbeider kommunene med Leve hele livet? 3. Hvordan er arbeidet organisert? 4. Hvordan opplever kommunene støtten fra det regionale støtteapparatet, og er det regionale støtteapparatet rettet inn mot kommunenes behov? Spørsmålene diskuteres og besvares ved bruk av data fra tre delundersøkelser: En spørreundersøkelse til norske kommuner, en kartlegging av saksframlegg, vedtak og planer i samtlige kommuner i tre fylker, samt en casestudie av seks kommuner i tre fylker.

Master i Regionaløkonomi og Innovasjon, Fakultetet for økonomi og samfunnsvitenskap, Institutt for økonomi og administrasjon Denne kvantitative masteroppgaven ser på hvilke lokaliseringsvariabler som er med på å forklare variasjoner i salgsprisen for fritidsboliger til fjells i åtte ulike kommuner i Sør-Norge i perioden 2015-2022. Her sammenligner vi to markeder, Vest og Øst, samt at vi studererhvorvidt variabler har forskjellig betydning før og etter koronapandemien. Vi finner at avstand til nærmeste skitrekk, nærmeste dagligvarebutikk, antall snødager i året og til dels tilgjengeligheten til fritidsboligområdet (potensialmål) er med på å forklare variasjoner i salgsprisen for de to studerte markedene i Sør-Norge. Det kan dermed tyde på at dette er lokaliseringsvariabler som burde tas hensyn til dersom en skal forklare prisvariasjoner i markedet for fritidsboliger. Gjennom pandemien har det jevnlig vært oppslag i mediene omkring hvor mange flere fritidsboliger som har blitt solgt, hvor de dyreste områdene er og hvor mye over prisantydning fritidsboliger blir solgt. Denne oppgaven forsøker å forklare slike prisvariasjoner gjennom å studere implisitte priser med grunnlag i hedonisk teori, supplert med teori om tilgjengelighet og romlig økonometri. Det blir i oppgaven utarbeidet modeller bestående av tre variabelkategorier: boligkarateristikker, områdevariabler og et potensialmål, der sistnevnte tar hensyn til markeder av potensielle kjøpere og omkringliggende befolkning. Vi utarbeidet først en modell for hele datasettet bestående av 5353 observasjoner, før vi delte opp i Vest og Øst. Resultatene for hele datasettet viser at variablene for bruksareal, antall soverom, alder, salgsår, kommune, antall snødager i året, avstand til nærmeste skitrekk og potensialmålet er av betydning for salgsprisen. I modellen for Vest finner vi ikke statistisk grunnlag for å beholde potensialmålet, men vi finner dette for å legge til variabelen «avstand til nærmeste dagligvarebutikk». For Øst finner vi ikke statistisk grunnlag for å beholde variabelen for antall snødager i året, men vi finner dette for å beholde variabelen «avstand til nærmeste dagligvarebutikk». MSB210

Denne oppgaven omhandler nostalgi i sammenheng med kriser. Første del består av en litteraturstudie. Oppgaven starter med å definere nostalgi opp mot en historisk forklaring av begrepet. Deretter settes forklaring av begrepet opp imot dagens forståelse. Det utdypes i tillegg om ulike former og inndelinger av nostalgi. Følgende blir kriser definert, både på samfunnsnivå og individnivå. Dette er for å kunne undersøke sammenhengen mellom nostalgi og kriser. Det blir i denne sammenhengen dratt frem relevant forskning, og avslutningsvis blir det tatt utgangspunkt i sosiolog Eviatar Zerubavels metode om Concept-driven sociology. Dette for å undersøke om det er en sammenheng mellom nostalgi og koronapandemien. Det blir dratt frem tre nyhetsartikler med en viss bredde over nostalgi, i sammenheng med koronapandemien. Artiklene blir gjennomgått og analysert sammen med underkategorier av nostalgi for å se på sammenhengen, og å kunne forstå hvilken type nostalgi artiklene skildrer. Det blir følgende konkludert med at det er en økt forekomst av nostalgi hos personer som opplever kriser. Derimot har oppgaven svakheter når det kommer til transkontekstualitet og hvor transkulturell studien er. Det blir vanskelig å konkludere eksakt hva betydning nostalgien har under en krise for individer og samfunn.

Formålet med avhandlingen er å undersøke hvordan prestasjonsmåling påvirker finansrådgiveres beslutningstaking i hverdagen. Vi har utarbeidet følgende problemstilling: “Hvordan opplever finansrådgivere at prestasjonsmåling påvirker etiske beslutninger?” Problemstillingen har blitt drøftet ut ifra ulike teoretiske perspektiver, hvor rammeverket til Broadbent og Laughlin (2009) er sentral for å forstå om de ulike rasjonalitetene vil ha en påvirkning på opplevelsen av prestasjonsmåling, og om det har noe betydning for etiske beslutninger. For å besvare problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ studie. Empirien som er brukt i studien har blitt generert gjennom ni dybdeintervjuer med finansrådgivere i tre ulike virksomheter. Litteratur og teori sammen med funn fra empirien som er samlet inn, er benyttet i diskusjon og analyse og har dannet grunnlaget for avhandlingens konklusjon. Basert på empirien som er samlet inn har vi valgt å utdype tre hovedfunn: prestasjonsmåling er utbredt blant de undersøkte virksomhetene, etiske beslutninger forekommer ofte hos finansrådgivere og er en viktig del av jobben, det eksisterer internt og eksternt press i virksomhetene. I vår studie finner vi at den lovmessige rasjonaliteten som ligger til grunn er med på å forhindre at prestasjonsmåling påvirker til beslutninger tatt i egeninteresse for å nå prestasjonsmål. Vi ser at omdømme er en verdibasert faktor som kan være med på å forhindre at prestasjonsmåling påvirker til brudd på God skikk hos finansrådgivere. Fokuset på etikk og etiske beslutninger skaper verdi, og sammen med internt og eksternt press har dette ført til bedre beslutninger hos finansrådgivere. I denne studien kommer det frem at finansrådgivere ikke tilhører helt og holdent en rasjonalitet, men at det er ulike faktorer som påvirker hvilke underliggende rasjonaliteter som er med på å innvirke til hvordan finansrådgivere opplever at prestasjonsmåling påvirker etiske beslutninger. The purpose of the master thesis is to investigate how performance measurement affects the decision-making in the everyday life of a financial adviser. We have addressed the following research question: “How do financial advisors experience that performance measurement affects ethical decisions?” The issue has been discussed from different theoretical perspectives, where the framework of Broadbent and Laughlin (2009) is central to understanding whether the different rationalities will have an impact on the experience of performance measurement, and if it affects ethical decision-making. To answer the matter, a qualitative study has been conducted. The empirical data used in the study has been generated through nine in-depth interviews with financial advisers in three different companies. Literature and theory together with findings from the empirical data collected, have been used in discussion and analysis and formed the basis for the dissertation’s conclusion. Based on the empirical data collected, we have chosen to elaborate on three main findings: performance measurement is widespread among the companies surveyed, ethical decisions often occur with financial advisers and are an important part of the job, it exists internal and external pressures in the companies. In our study, we find the underlying legal rationality helps to prevent performance measurement from influencing decisions made in self-interest in order to achieve performance goals. We see reputation is a value-based factor which can help prevent performance measurement from affecting breaches of good practice among financial advisers. The focus on ethics and ethical decisions creates value, and together with internal and external pressure, this has led to better decisions among financial advisers. In this study, it emerges that financial advisers do not belong entirely to a rationality, but that there are various factors that influence which underlying rationalities contribute to how financial advisers experience how the performance measurement influences ethical decisions.

Masteroppgave (70 sp) forskerlinje JUS397 MAJUR

Rapporten undersøker hvordan det nasjonale og regionale støtteapparatet som skal bistå kommunene i implementeringen av «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre» bidrar til å gi form og legitimitet til reformen. Et hovedfunn er at vi befinner oss på et felt som i liten grad er lesbart, både for aktørene selv og for oss som utenforstående, og at det derfor er behov for å klargjøre hva Leve hele livet er og skal være. Dersom Leve hele livet skal være en bred samfunnsreform, som involverer på tvers av sektorer og fag, vil det være behov for å utvikle nye virkemidler som i mindre grad er forankret i helse- og omsorgssektoren, men gjerne har sitt utgangspunkt i kommunenes planarbeid. Dersom Leve hele livet først og fremst skal være en kvalitetsreform i helse- og omsorgstjenestene, vil det være behov for å avklare hvilken rolle aldersvennlige lokalsamfunn kan og bør spille i dette arbeidet.

Bakgrunn: Oppdekking og organisering av instrumentbord er en kompleks arbeidsprosess som krever et bredt kunnskapsgrunnlag. Når kunnskapsbaserte anbefalinger tas i bruk, øker sikkerheten i operasjonsrommet. Hensikt: Studiens hensikt var å styrke utøvernes beslutningsgrunnlag. Det gjøres ved å samle, strukturere, oppsummere og presentere kunnskapsbaserte anbefalinger. Metode: Vi utførte en scoping review med utgangspunkt i Arksey og O'Malleys rammeverk og Aveyards tematiske analyse. Resultat: Litteraturen presenteres under hovedtemaene 1) Oppdekking av instrumentbord med instrumenter, utstyr og medikamenter, og 2) Omorganisering av instrumentbord, instrumenter, utstyr og medikamenter. Anbefalingene dekker forebygging av brudd i steril teknikk, stikk- og skjæreskader, gjenglemt utstyr i pasient, medikamenthåndtering og brannsikkerhet. En retningslinje beskriver en praktisk, konkret og systematisk fremgangsmåte for oppdekking av instrumentbord. Konklusjon: Resultatet presenterer et bredt område av kunnskapsbaserte anbefalinger som kan støtte beslutninger om oppdekking og organisering av instrumentbord. Studiens resultat kan bli brukt i utviklings- og forbedringsarbeid og kan danne grunnlaget for en standardisert oppdekking av instrumentbord til ulike inngrep og til forbedringer av sjekklisten «Trygg kirurgi». Kun én retningslinje konkretiserer en praktisk og systematisk fremgangsmåte for oppdekking av instrumentbord. Vi anbefaler at det utarbeides norske kunnskapsbaserte retningslinjer, standarder og fagprosedyrer. Videre anbefaler vi at operasjonssykepleiernes erfaringer med oppdekking og organisering av instrumentbord undersøkes, og at litteraturstudier inkluderer retningslinjer fra land som ikke inngår i denne studien.

Vi har valgt følgende problemstilling: Hva er Kahoot! ASA verdt per 31.12.2020? I vår fundamentale verdsettelse av selskapet tar vi utgangspunkt i regnskapstall fra 2015-2020 og annen sekundærdata. Den strategiske analysen består av strategimodellene PESTEL, Porters bransjeanalyse og SVIMA, før vi oppsummerer alt i en SWOT-analyse. Dette for å belyse både interne og eksterne faktorer, samt kartlegge hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler Kahoot! har og må forholde seg til. Regnskapsanalysen viser at Kahoot! har hatt svært dårlig lønnsomhet hele perioden. Vi ser riktignok en positiv trend, spesielt i 2019 og 2020 har tallene bedret seg. Videre viser analysen at Kahoot! har god finansiering, soliditet og likviditet sammenlignet med generelle normer og krav. De fleste nøkkeltallene har vært spesielt tilfredsstillende de to siste årene. I den finansielle analysen har vi brukt CAPM for å beregne avkastningskravet på egenkapitalen, og WACC for å beregne avkastningskravet på totalkapitalen. Videre har vi prognostisert fremtidige kontantstrømmer for de neste fire årene. Til slutt har vi verdsatt Kahoot! ved hjelp av DCF-metoden og ved hjelp av en multippel analyse. Etter DCF-metoden kommer vi frem til en netto nåverdi på NOK 38 211 158 715, eller en aksjeverdi på NOK 85,66. Sammenlignet med markedsverdien per 31.12.2020 som var på NOK 95,20 ser vi at aksjen var overpriset. We have chosen the following issue: What is Kahoot! ASA worth as of 31.12.2020? In our fundamental valuation of the company, we use accounting figures from 2015-2020 and other secondary data. The strategic analysis consists of the strategy models PESTEL, Porter’s five forces and SVIMA, before we summarize everything in a SWOT analysis. This is to shed light on both internal and external factors, as well as identify the strengths, weaknesses, opportunities and threats that Kahoot! has and must deal with. The accounting analysis shows that Kahoot! has had very poor profitability throughout the period. We do see a positive trend, especially in 2019 and 2020 the numbers have improved. Furthermore, the analysis shows that Kahoot! has good financing, solvency and liquidity compared to general norms and requirements. Most key figures have been particularly satisfactory in the last two years. In the financial analysis, we have used CAPM to calculate the required return on equity, and WACC to calculate the required return on the total capital. Furthermore, we have forecasted future cash flows for the next four years. Finally, we valued Kahoot! using the DCF method and using a multiple analysis. According to the DCF method, we conclude with a net present value of NOK 38,211,158,715, or a share value of NOK 85.66. Compared with the market value as of 31.12.2020 which was NOK 95.20, we see that the share was overpriced.

Nærværsteknologi muliggjør virtuelle møter gjennom strømming av lyd og bilde i sanntid, og har raskt blitt en del av hverdagen. I artikkelen viser vi hvordan nærværsteknologi setter i spill motsetningsfylte idealer i den europeiske rettstradisjonen for medborgerskap og personvern. Teknologien gjør den enes deltakelse til en utfordring for den andres verdighet, og omvendt, og skaper slik en spenning mellom ulike rettslige hensyn. Denne spenningen må håndteres ved i større grad å anerkjenne den sosiale og demokratiske funksjonen slik teknologi kan ha, og derigjennom ivareta sentrale hensyn i den europeiske rettstradisjonen.

Bacheloroppgave i Økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, 2021 Formålet med denne oppgaven er å gjennomføre en verdivurdering av sjømatselskapet Lerøy Seafood Group notert på Oslo Børs. Det endelige målet med denne oppgaven er å redegjøre for om selskapet er overpriset, underpriset eller rettferdig priset per 31.12.2020. Vi vil redegjøre for dette gjennom et stort antall analyser og verdivurderinger, hvor vi avslutningsvis vil komme med en anbefaling om å kjøpe, holde eller selge aksjene i Lerøy Seafood Group.

Artikkelen undersøker hvordan ensomhet blant eldre er forsøkt motvirket ved bruk av digital teknologi: Kommunikasjonsløsningen Komp er en skjerm med kun én knapp og en tilhørende app man kan bruke til å sende bilder, meldinger og opprette videosamtaler med skjermen. Den er utviklet spesielt for eldre brukere uten digital kompetanse og skal motvirke ensomhet gjennom økt digital sosial kontakt. Utviklerne kaller den en «varm teknologi» fordi de mener den knytter folk sammen. Vi bruker skriptteori til å undersøke samspillet mellom teknologiens utforming, brukernes erfaringer og sentrale normer i demokratiske samfunn. Analysen viser at Komp kommer med «innskrevne» forventninger om velfungerende familier med digitalt inkompetente eldre og kompetente pårørende. Når brukerne godtok forventningene, uten videre eller gjennom tilpasning, fikk Komp være en varm teknologi og skape digitalt mediert familienærvær. Men det kunne også oppstå friksjon, enten fordi brukerne avviste forventningene, eller fordi teknologien aktualiserte motsetningsfylte normer knyttet til medborgerskap og selvbestemmelse på den ene siden, og omsorg og myndighetsoverføring på den andre. Artikkelen bidrar til å forstå de sosiomaterielle forutsetningene for at digitale teknologier kan bringe folk sammen og derigjennom redusere ensomhet.

Livslang læring er et begrep som viser til at alle inntrykk og situasjoner man møter bidrar til en kontinuerlig læringsprosess gjennom hele livsløpet. Gjennom økt interesse for dataspill, også kalt videospill, som en populærkulturell aktivitet har erfaring fra dataspill blitt et dagsaktuelt tema, hvor noen organisasjoner og aktører hevder at dette kan ha overføringsverdi til arbeidslivet. Studien undersøker i denne forbindelse hva voksne kan lære av å spille dataspill, med bakgrunn i følgende problemstilling: På hvilke måter opplever voksne læring fra å spille dataspill, og hvordan kan dette anvendes i arbeidsliv og utdanning? Denne oppgaven tar utgangspunkt i et sosiokulturelt perspektiv, som legger vekt på samspillet mellom mennesker, hvor kunnskap blir formet og konstruert gjennom samarbeid og interaksjon. For å belyse dette nærmere inkluderes teorier omkring uformell læring, situert læring, flow-modellen, og transfer av læring. For å se nærmere på informanters egne tanker og meninger er det benyttet et kvalitativ forskningsdesign i form av seks semistrukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Utvalget besto av voksne kvinner og menn i en alder mellom 20 og 35 år med erfaring av å spille dataspill. Det empiriske datamaterialet ble videre analysert i en stegvis-deduktiv-induktiv metode. Kapittelet omkring presentasjon av resultater ble delt inn i seks hovedtemaer som er: 1. Skolerelaterte fagkunnskaper, 2. Lederskap, 3. Vennskap og relasjon, 4. Drivkraft, konkurranse og mestring, 5. Taktikk, samhandling og fellesskap, og 6. Refleksjon. Resultatene tyder på at dataspill kan være en arena som inneholder gode muligheter for læring. Informantene har forskjellige meninger omkring hvilket læringsutbytte som anses som sentral, da de vektlegger det de selv tror er mest essensiell for egen utøving i utdanning og arbeidsliv. De erfarer læring av å spille dataspill i hverdagen og kan bli bevisst på kunnskap i møte med nye situasjoner og kontekster, noe som kan virke utfordrende for enkelte da samfunnsdebatten omkring dataspill har vært splittet i form av at noen mener det er bortkastet tid og avhengighetsskapende, hvor andre mener det kan inneholde gode læringsmuligheter, og medbringe gylden kompetanse i møte med arbeidslivet. Videre i resultatene kan det antydes at interesse og deltakelse innad i dataspill er noe som fremmer læring. Siden dataspill har vært en del av informantenes hverdag over en lang tid, synes det gjennom masteroppgaven at læring fra å spille dataspill har medvirket i å forme personene til den de er i dag. Lifelong learning is a term that indicates that every impression and situation one encounters throughout the course of life contribute to a continuous learning process. Through increased interest in computer games, also called video games, as a popular cultural activity, experience from computer games has become a current topic, where organizations and other actors claim that it can have transfer value to working life. Thus, this study examines what adults can learn from playing computer games, based on the following research question: In what ways experiences adults learning from playing computer games, and how can this be applied in working life and education? The thesis is based on a socio-cultural perspective, emphasizing interactions between people, and the belief that knowledge is shaped and constructed through such interactions and collaboration. To gain a more comprehensive understanding of this matter, theories of informal learning, situated learning, the flow model, and transfer of learning are included. A qualitative research design with six semi-structured interviews has been employed to collect the empirical data and take a closer look at the informants’ own thoughts and opinions. The sample consists of adult women and men between the ages of 20 and 35 with experience of playing computer games. The empirical data material was further analyzed in a step-by-step deductive-inductive method. The chapter with the presentation of results was categorized into six main themes: 1. School-related knowledge, 2. Leadership, 3. Friendship and relations, 4. Drive, competition and mastery, 5. Tactics, interaction and community, and 6. Reflection. The results suggest that computer games can be an arena containing good opportunities for learning. The informants have different opinions about the importance of different learning outcomes, as they emphasize what they believe is essential for their own practice in education and working life. They experience learning from playing computer games in everyday life and can become aware of knowledge in the face of new situations and contexts. Subsequently, this can be experienced as challenging for some as the societal debate about computer games has been divided between some arguing it is addictive and a waste of time, while others believe it can contain good learning opportunities, and contribute to competence in the face of working life. Furthermore, the results suggest that interest and participation in computer games is something that promotes learning. Since computer games have been a part of the informants’ everyday lives for a longer period of time, it seems through the master’s thesis that learning from playing computer games has helped shape the people into who they are today.

Bakgrunn: De senere årene har intensivsykepleieren fått en mer fremtreden rolle og ansvar ved respiratoravvenning med sykepleierstyrte avvenningsprotokoll og fokus på tidlig rehabilitering. Hensikt: Å undersøke intensivsykepleierens rolle ved respiratoravvenning til voksne intensivpasienter. Metode: Det er brukt litteraturstudie med utgangspunkt i Aveyards (2019) metode for litteraturstudie med systematisk tilnærming. Det er inkludert 8 kvalitative studier. Litteratursøket er gjennomført i CINAHL, PubMed og ved manuelt søk. Det er brukt fremgangsmåten til Aveyard (2019) for tematisk analyse ved analysering av de inkluderte studiene. Resultater og konklusjon: Funnene viser at intensivsykepleierens rolle ved respiratoravvenning til voksne intensivpasienter er kompleks. Intensivsykepleieren føler på ansvar for initiativtaking og videreføring av respiratoravvenningen. Avvenningsprotokoll og avvenningsplan fører til økt fokus på respiratoravvenning, felles forståelse i det tverrfaglige temaet, samt kontinuitet og systematikk i avvenningen. Vurdering av pasientens fysiologiske og psykologiske tilstand under respiratoravvenning er en sentral oppgave. Tilstedeværelse og kontinuitet hos pasienten skaper trygghet, sikkerhet og tillit under avvenningsprosessen. Intensivsykepleieren har også et ansvar for å tilstrebe kommunikasjon og øke motivasjonen, komforten og inkludere pasienten i avvenningsprosessen.

Denne rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedr.Kartleggingsprogrammet i 2019 for nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter, startet i april og sluttet 31. desember. Ok-programmet omfattet også undersøkelser av Phytophthora spp se egen rapport. Denne delen av rapporten er for nematoder. Programmet hadde hovedfokus på import av store trær med stor jordklump som er dyrka på friland og evt. planter i organisk dyrkingsmedium som kan tenkes å ha opprinnelse utenfor Europa. Mattilsynet valgte ut importsendinger og var ansvarlig for prøvetakingen. Programmet ble startet I 2018 og fortsatte i 2109.

Fiskeri har alltid vært viktig for lokalsamfunnene langs kysten og vært med på å skape levedyktige samfunn. Sysselsettingssystemet har lenge vært under endring og gått fra et tradisjonelt sysselsettingssystem til et mer moderne. Utviklingen med ny teknologi, adgangsbegrensninger og kvoter i fiskeriene har ført til effektivisering og bedre lønnsomhet. Det har også ført til færre fartøy og fiskere over hele landet. Sammen med generell samfunnsutvikling har endringene i fiskeflåten også vist seg å svekke tilknytningen lokalsamfunnene har til fiskeriene. Utfordringene har vært størst med tanke på fremtidig rekruttering, og forgubbing i fiskeflåten er en stor bekymring. Dette gjelder langt på vei for lokalsamfunnet i Lebesby som, i likhet med andre kystsamfunn, har blitt påvirket av denne utviklingen. Rekrutteringen blant de yngre var i en periode en stor utfordring, og kommunen opplevde en stadig økende gjennomsnittsalder blant fiskerne. Til tross for det ser det ut til at lokalsamfunnet har opplevd en positiv utvikling de siste årene. Det ser ikke ut til at lokalsamfunnet i dag har omfattende problemer knyttet til rekruttering til fiske. Det er derimot endringer i reguleringer som har ført til at det er vanskeligere å etablere seg i lukket gruppe, med fartøy og tilhørende rettigheter for unge. Utviklingen peker mot at det vil bli vanskeligere å etablere seg i lukket gruppe.

Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.

Master´s thesis in Business Administration (BE501) I denne masterutredningen vil vi undersøke boligprisutviklingen i det norske boligmarkedet. Vi vil undersøke boligprisutviklingen på et regionalt nivå, og vi vil studere utviklingen i henholdsvis Oslo, Stavanger, Kristiansand, Bergen og Tromsø. Utviklingen i boligpriser har variert vidt mellomdisse byene, og målet med oppgaven er derfor å undersøke om fundamentale faktorer kan bidra til å forklare disse regionale forskjellene. Vi forsøker å forklare utvikling i boligpris med følgende fundamentale faktorer: inntekt, rente, arbeidsledighet, boligbygging og en forventningsindikator.I første del av utredningen presenterer vi sentral teori for oppgaven, og videre ser vi nærmere på boligmarkedet i Norge, hvor vi tar for oss utvikling i boligpris og andre sentrale faktorer. Vi gjennomgår deretter vårt datagrunnlag for oppgaven og økonometrisk metode som benyttes i de empiriske analysene. Vi konstruerer boligprismodeller for hver av de respektive regionene med utgangspunkt i empirisk metode samt boligprismodellen Dag Henning Jacobsen og Bjørn E. Naug konstruerer i sin artikkel. Vi konstruerer også en paneldatamodell.Vi bruker modellene til å foreta økonometriske analyser av de regionale boligmarkedene i perioden første kvartal 2005 til fjerde kvartal 2018. Resultatene viser at 38-58% av variasjonen iboligpriser blir forklart av de fundamentale faktorene vi bruker som forklaringsvariabler i modellene våre. Vi finner at modellen for Tromsø har lavest forklaringskraft (38,5%), mens boligprisene i Bergen og Oslo forklares best av modellen (57-58%). Vi finner at forventning har en langsiktig signifikant påvirkning på boligprisene i et flertall av byene. Vi ender opp med få signifikante koeffisientestimat for forklaringsvariablene. Dog forkaster vi ikke etablert teori om hvilke faktorer som antas å ha en påvirkning på boligpriser. Estimering av samtlige modeller og økonometriske tester er utført i STATA 16 Øvrig databehandling er utført i Excel.

Bachelor i økonomi og administrasjon, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap/Institutt for økonomi og administrasjon ØKB3113

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder. Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Geese in the exterior part of the Oslofjord area and Telemark, Norway. Numbers and the production of young in 2020 for greylag geese and barnacle geese. NINA Report 1876. Norwegian Institute for Nature Research. This report summarizes the results of systematic and coordinated registrations of greylag geese (Anser anser) and barnacle geese (Branta leucopsis) in the exterior parts of the Oslofjord-area, Norway, in the spring/summer of 2020. Eight municipalities were surveyed at the eastern side of Oslofjorden, and eleven municipalities were surveyed on the western side. In addition to total counts, assessments of family sizes were conducted in May, July and August. An assessment of the juvenile:adult ratio in staging flocks of greylag geese was also conducted in August as a measure of the recruitment in the population. In May 2020 (22-25 May), a total of 7 523 greylag geese and 737 barnacle geese were registered in the study area. Corresponding figures for June (26-28 June) were 6 062 greylag geese and 714 barnacle geese. Numbers were more or less equally distributed between the eastern and western parts of the fjord, with May-figures of 4 091 greylag geese and 336 barnacle geese at the western side and 3 432 greylag geese and 401 barnacle geese on the eastern side. The most common goose species in the study area is the greylag goose, constituting 86,7% of all the registered geese, whereas barnacle geese constituting 9.2% of the registrations. Canada geese (Branta canadensis) were also registered when they were observed, but they counted a minor part of the geese with a fraction of 4,0%. An overview of all the locations with geese is presented in the report, showing the main geographic areas and municipalities with the highest goose numbers. For the western side of Oslofjorden, the municipalities of Tønsberg and Færder had the highest numbers, whereas most geese were registered in the Fredrikstad, Hvaler and Moss municipalities on the eastern side. For the greylag goose families registered, average brood size in May was four goslings per family. In July and August, on the other hand, the average brood size was reduced to two goslings per family. An estimation of the juvenile:adult ratio in August was 36,1%, suggesting a good breeding season in 2020. This figure is based on a limited sample form a few sites on the western side of the fjord, however, and should therefore be interpreted with caution. Mores sites, from both sides of the fjord with a wider distribution would presumably provide a more accurate and representative figure. The registrations presented in this report contribute to an improved overview of numbers and geographical distribution of greylag geese and barnacle geese, as well as providing estimates of family sizes and the production of young in the exterior parts of the Oslofjord area in 2020. Such knowledge is relevant for local and regional goose management, including the management of conflicts related to the distribution and numbers of geese.