Search

Denne rapporten baserer seg på artikkelen “Acidification of the Nordic Seas” av Fransner mfl. (2022). I tillegg presenteres havforsuringstrender (=endring over tid) i Nordsjøen og Skagerrak og trender i antropogent karbon (Cant) i de nordiske hav, Nordsjøen og Skagerrak. Måledata fra de nordiske hav i perioden 1981 til 2019 viser at pH i snitt har avtatt med 0,0028 yr-1 som tilsvarer en pH-reduksjon på 0,11 over 39 år. Dette er dobbelt så mye som den modellerte pH-reduksjonen over perioden 1850-1980 i samme område (–0,05 over 130 år). Modellkjøringer viser at fram til slutten av dette århundret forventes det ytterlige endringer i pH i overflatevann på mellom –0.04 og –0.4 avhengig av hvilket utslippsscenario som brukes. Måledata fra ulike regioner i de nordiske hav viser at pH-trenden i overflatevann er av størrelse –0,002 til –0,003 yr-1. Trenden er primært drevet av økende løst uorganisk karbon (CT) som delvis skyldes opptak av atmosfærisk, og dermed også antropogent, CO2. I overflatevann i Norskebassenget og Islandshavet avtar pH raskere enn det som kan forklares av CO2-opptak fra atmosfæren alene, og resten av endringa skyldes at partialtrykket av CO2 (pCO2) i havoverflata over tid øker raskere enn atmosfærisk CO2. Dette kan skyldes både redusert primærproduksjon og økende havtemperatur. pH-endringene i overflatevann i de nordiske hav er statistisk signifikante bortsett fra i Barentshavsåpningen, der en relativt kraftig økning i total alkalinitet (AT) motvirker den negative pH-trenden. Havforsuringssignalet kan i noen regioner måles helt ned til 2000 m. Vann på 1000-2000 m dyp nærmer seg nå grensen for undermetning av aragonitt (kalsiumkarbonat). I Nordsjøen og Skagerrak finnes måledata fra periodene 2001-2015 og 2001-2019. Trendene i pH og metningsgrad av aragonitt (ΩAr) i Nordsjøen er svake og ikke signifikante, mens i Skagerrak på dyp større enn 200 m avtar pH signifikant, og dypere enn 500 m er pH-trenden –0.0044 yr-1. Trenden er primært drevet av endring i varmt og salt atlantisk vann som strømmer inn i området. Antropogent karbon (Cant) øker i de fleste deler av de nordiske hav, bortsett fra i Barentshavsåpningen. I Norskebassenget øker Cant signifikant på alle dyp, mens i Lofotenbassenget er Cant-økningen signifikant mellom 200 og 2000 m dyp. I Nordsjøen er ikke trendene i Cant signifikante, men i Skagerrak øker Cant signifikant på alle dyp. Det er generelt godt samsvar mellom trender i CT og Cant, og dette viser at økende mengde Cant i havet er den dominerende driveren for økende CT. Observerte forekomstene av korallrev i de nordiske hav lever stort sett på dyp som i dag er overmetta med aragonitt. Dette vil endres i framtida avhengig av hvilket utslippsscenario for CO2 som følges. Hvis CO2-utslippene fortsetter som i dag (RCP8.5) vil alt vann dypere enn ca. 20 m i de nordiske hav bli undermetta med aragonitt når vi nærmer oss slutten på dette århundret, og dette vil få dramatiske konsekvenser for korallrev i hele de nordiske hav. publishedVersion