Search

Source at https://hdl.handle.net/11250/2711648 Norge har sluttet seg til WHO sitt mål om 25% reduksjon 2010 til 2025 i for tidlig død som følge av de fire ikke-smittsomme sykdommene (noncommunicale disease, NCD); kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk lungesykdom. Bakgrunnen er at disse fire sykdomsgruppene langt på vei kan forebygges ved å redusere de fire felles risikofaktorene røyking, usunn kost, stillesitting og skadelig bruk av alkohol. I alt 25 indikatorer er definert i den globale NCD-strategien. En norsk NCD-strategi er vedtatt. Folkehelseinstituttet fikk i 2016 i oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet å bidra til utvikling av indikatorer på NCD området knyttet til rapporterering av den globale og nasjonale NCD-strategien. Folkehelseinstituttet skal primært arbeide med rapporteringen av indikatorene knyttet opp mot NCD sykdommene og risikofaktorene, og Helsedirektoratet skal primært rette sitt NCD arbeid inn mot helsetjenesten.

Kunnskapssenteret ble av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) bedt om å gjennomføre en systematisk kunnskapsoppsummering om effekten av tiltak for primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Arbeidet skulle benyttes som grunnlagsdokument for utarbeiding av nye nasjonale retningslinjer på feltet.Primary prevention of cardiovascular disease, with emphasis on pharmacological interventions

Prinsippet om ”Active management of labour” brukes på fødeinstitusjoner i Norge. Prinsippet går ut på at fødselsfremgangen skal ha en cervixdilatasjon på 1 cm per time. Ved manglende fremgang gjøres tiltak i form av amniotomi eller bruk av oxytocin. Det er av interesse å beskrive den gjennomsnittlige lavrisikofødende kvinnen på en fødeavdeling, samt se om slike tiltak blir utført. En retrospektiv, deskriptiv studie av lavrisikofødende kvinner ved fødeavdelingen på Hammerfest sykehus ble gjort. Fødejournaler for 2013 ble gjennomgått. Av totalt 431 kvinner, ble 87(20%) inkludert. Av hele gruppa hadde 79 % tilstrekkelig fødselsprogresjon for 1 cm per time. Av disse ble det gjort tiltak på 81 %. En femtedel hadde protrahert fødselsforløp, og det ble for alle disse gjort fødselsfremmende tiltak. Fødselen endte med operativt forløsning i form av keisersnitt, tang eller vakum hos 17,2 %. Andelen som på grunn av oxytocin eller epiduralbruk ble omgjort fra lav- til høyrisiko under fødselen var 45 %. Fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus er tro mot prosedyren som skal hjelpe den fødende kvinne til å ha fremgang i fødselen. Man fant en høy grad av intervensjon på forventet normale fødsler, samt en høy andel operative forløsninger. Man kan derfor spørre om prisen for å følge prinsippet om ”Active management of labour” gir unødvendig intervensjon i en naturlig fødselsprosess.

Dette er en samfunnsmedisinsk historisk litteraturstudie som omhandler Finnmark. Problemstillingen er følgende; Hvilke helsemessige utfordringer har dominert i Finnmark fra 1850 og til i dag? Mye av litteraturen jeg har brukt kommer fra ISMs utgivelser (Universitetet i Tromsø). Har ellers brukt internett for å finne frem til artikler og lignende. Oppgaven tar for seg de ulike epokene som Finnmark har vært igjennom i en helsemessig synsvinkel. På 1800-tallet rådet fattigdom og dårlig helse grunnet lite mat og dårlige levekår. I begynnelsen av 1900- tallet slo tuberkulosen til i en allerede svekket Finnmarksbefolkning. Man hadde ikke medisiner mot tuberkulose på denne tiden og sykdommen krevde mange menneskeliv, og dødeligheten på landsbasis var størst i Finnmark. I 1939 begynte andre verdenskrig og ingen annen landsdel ble hardere rammet enn Finnmark. Okkupasjon og bombing ble en del av hverdagen. Krigens dramatiske slutt med brent jord taktikk, tvangsevakuering og flukt satte sine spor i mange. Etter krigen blusset tuberkulosen opp igjen og selv om man hadde skjermbildefotografering og medisiner så fikk man ikke dette under kontroll i Finnmark før ti år senere enn resten av landet. Så vokste en ny gruppe sykdommer frem – hjerte og karsykdommene. Finnmark igjen øverst på dødelighetstatistikken. Høyt kolesterol og mye kokmalt kaffe syntes å være noe av årsaken, men sannsynligvis ikke hele sannheten. Kunne det være en sammenheng mellom de kår finnmarkingene har levd under og utvikling av sykdom senere i livet? Dette mente distriktslege i Sør-Varanger Anders Forsdahl, og hans teori er støttet av mange. Til slutt vil jeg rette blikket fremover og drøfte mulige utfordringer i fremtiden, og da tenker jeg mest på infeksjonssykdommer. Med økt ferdsel over verdens landegrenser vil man kunne se en endring i befolkningens sykdomsbilde.