Search

Dette er en protokoll for en forenklet kunnskapsoversikt (‘scoping review’) over norsk forskning på arbeidsmiljø og -helse. Arbeidsmiljø og arbeidshelse er et viktig og stort forskningstema i Norge. Det er et fagfelt som berører forskning som psykologi, økonomi, medisin, sosiologi, teknologi og statsvitenskap. Det er viktig å ta inn over seg denne bredden og kompleksiteten når man skal kartlegge eksisterende litteratur på arbeidsmiljø og arbeidshelse, og hva som skal til for å forebygge og fremme god helse og jobbengasjement.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening. Mye tyder på at forventningene om den langsiktige realprisen på olje kan ha doblet seg til rundt 50$/fat i løpet av de siste par år. I så fall har Norge fått nesten halvannen ekstra petroleumsformue sammenlignet med hva man anslo så sent som i 2004. Vi bruker en generell likevektsmodell til å beregne hva en slik formuesøkning gir norsk økonomi råd til. Privat forbruk kan på sikt økes med 10 prosent. Arbeidsgiveravgiften kan settes til 17 i stedet for vel 30 prosent i 2050. Forholdstallet mellom Statens pensjonsfond - utland og løpende BNP blir mer enn doblet og passerer en topp på 2,7 rundt 2035. Den nødvendige industrisysselsettingen ligger 25 prosent lavere enn ved 25$/fat. Generelle likevektseffekter bidrar til å redusere rommet for skattelettelse vesentlig. Vi illustrerer også hvilken fallhøyde man skaper for norsk økonomi ved å basere forbruk og lønnsvekst på en forventning om 50$/fat.

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening. «Lady med griseflaks» skrev Aftenpostens økonomiredaktør om finansministeren dagen etter budsjettet var lagt frem. Lenger ned i artikkelen sto det «Det er liten tvil om norsk økonomi er på farlig kurs». Den bytteforholdsgevinsten som Norge har fått de siste årene med stigene pris på eksport (olje) men fallende pris på import (handelsvridning mot lavkostland) gjør at Norges økonomi i dag fremstår som meget sunn. Men det er potensielle fallgruver, og det er ikke klart hva som skal sørge for at vi ikke går i dem. Jeg tror det er viktig å se budsjettet i lys av utfordringene, og unnskylder derfor at jeg ikke kommer til å si så veldig mye om budsjettet som sådan. Langsiktig økonomisk politikk bør vurderes mens en ser på hva som skjer på kortere sikt. Særlig de langsiktige ufordringene for velferdsstaten kan gjøres større i den nærmeste fremtid, og da er det meget viktig at de valg som gjøres i dag betinger på riktig informasjon.

Videreføring av dagens velferdsordninger vil på grunn av eldrebølgen kreve betydelig skatteskjerpelse på lengre sikt, selv ved nullvekst i standarden på offentlige tjenester. Pensjonskommisjonens forslag til Modernisert folketrygd svekker mye av behovet for skatteskjerpelse, blant annet fordi forslaget stimulerer sysselsettingen med om lag 10 prosent i 2050. Sammenlignet med andre enkeltreformer, gir Modernisert folketrygd relativt store makroøkonomiske virkninger. Men i det relevante lange tidsperspektivet ”druknes” virkningene på de samlede forbruksmulighetene av betydningen av fortsatt normal økonomisk vekst. Om 40-50 år vil gjennomsnittsforbruket trolig være mer enn tre ganger så høyt som i dag, uavhengig av om man gjennomfører aktuelle pensjonsreformer.

Eldrebølgen vil, med videreføring av dagens velferdsordninger, kreve betydelig skatteskjerpelse. De tre forslagene til pensjonsreform som foreslås i Pensjonskomisjonens foreløpige rapport, vil svekke dette behovet, blant annet fordi de stimulerer sysselsettingen. Dersom en større del av fremtidens pensjoner skal reelt fonderes, krever dette økt nasjonal sparing gjennom økte eksportoverskudd. Sammenlignet med andre enkeltreformer, kan pensjonsreformer gi relativt store makroøkonomiske virkninger. Men med fortsatt normal produktivitetsvekst betyr de likevel relativt lite for gjennomsnittsforbruket 30-40 år frem i tid, som trolig vil være mer enn dobbelt så høyt som i dag.

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.no Med fortsatt økonomisk vekst vil etterspørselen øke etter produkter som kan handles internasjonalt. Olje og gassinntektene finansierer bare en liten del av fremtidig import, selv om staten sparer i henhold til handlingsregelen. Langsiktig balanse i utenrikshandelen krever derfor produksjonsvekst i konkurranseutsatte næringer. Produktivitetsvekst gir likevel rom for at sysselsettingen i disse næringene kan reduseres noe i tiårene fremover. Spesielt har norsk økonomi råd til en nedbemanning av industrien på om lag ½ prosent per år. En slik balansert utvikling krever en markert lavere reallønnsvekst enn den som har funnet sted de siste årene.