Search

Innledning Biologisk kjønn har betydning for kliniske utfall i behandling av en rekke sykdommer. Kunnskap om kjønnsforskjeller i effekt av behandling bidra til sikrere og mer tilpasset behandling for pasienter. For å sikre tilstrekkelig kunnskap på tvers av kjønn er det viktig at kjønn som variabel anvendes i helseforskning ved å være oppmerksom på kjønnsfordelingen i studieutvalget og ved å foreta kjønnsstratifiserte analyser og vurdere resultatene ut fra relevant eksisterende kunnskap. Det finnes imidlertid ingen standardisert måte å anvende kjønn i helseforskning på, og det er begrenset med dokumentasjon på i hvilken grad kjønnsperspektivet blir ivaretatt i norske forskningsprosjekter. Til nå har ingen systematiske studier eller rapporter kartlagt hvorvidt norsk helseforskning utfører og rapporterer funn fra kjønnsstratifiserte analyser, eller om studier er representative for populasjonen med hensyn til kjønnsfordeling i studieutvalget. Hensikt Hensikten med denne kartleggingsoversikten var å undersøke bruken av kjønnsstratifiserte analyser i studier på effekt av behandling i en norsk sammenheng. Rapportens formål var å kartlegge hvorvidt: • Kjønnsstratifiserte analyser blir foretatt i forskning utført i Norge på utvalgte sykdomsgrupper, og hvordan eventuelle funn er anvendt i diskusjon og konklusjon. • Studier har en kjønnsfordeling blant studiedeltakere som gjenspeiler kjønnsfordelingen for sykdomsforekomst. • Det er forskjell på observasjonsstudier og randomiserte studier i de to ovennevnte forskningsspørsmålene. • Inkluderte studier konkluderer med at kjønn medfører forskjell i behandlingsresultat. Metode Vi kartla enkeltstudier om behandlingsutfall i en norsk sammenheng fra 2017 - 2022. Inkluderte studier hadde minst én forfatter med norsk institusjonstilhørighet, og hadde rekruttert pasienter fra Norge. Vi inkluderte studier med minst 50 studiedeltakere i alle aldre. Studien måtte omhandle minst én sykdom fra 62 forhåndsbestemte sykdommer. Søket ble utført i juli og august 2022, og omfattet søk i følgende databaser: MEDLINE, PsycINFO, og Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL). Det ble søkt etter 62 utvalgte sykdommer, og emneord knyttet til kvinner og kjønn. Søket var avgrenset til Norge ved bruk av søkeordet «Norway». Gjennomgang og datauthenting ble gjort i det digitale verktøyet EPPI Reviewer. Resultater Søket gav 3233 unike treff som ble gjennomgått i tittel og sammendrag, og 427 studier ble lest i fulltekst. Vi fant 133 studier med minst 50 pasienter fra Norge i perioden 2017 – 2022 om effekten av behandling for minst én av 62 forhåndsdefinerte sykdommer og der det var utført en kjønnsstratifisert analyse. Av 62 forhåndsbestemte sykdommer var det flest studier om kreftsykdommer (n = 47), etterfulgt av muskel- og skjelettlidelser (n = 28), og hjerte- og karsykdommer (n = 25). Det var 21 av de forhåndsspesifiserte sykdommene som ikke var representert i de norske studiene med kjønnsstratifisert analyse i denne tidsperioden, og 19 sykdommer representert med én studie. Det var flere (n = 178 studier) som ikke hadde en kjønnsstratifisert analyse på behandlingsutfall/effekt av behandling enn studier som rapporterte en kjønnsstratifisert analyse (n = 133 studier). Det var 36 og 33 studier som viste statistisk signifikante funn til fordel for henholdsvis kvinner og menn. Av disse var det fem studier som viste blandede resultater, hvor kvinner og menn skåret bedre på ulike utfallsmål. Det var 67 studier som fant kun ikke-signifikante funn, og i tillegg 19 studier hvor det var både signifikante og ikke-signifikante funn. En av tre studier hadde trukket funnene om kjønn inn i diskusjonen, og ca. én av fire hadde nevnt kjønn i konklusjonen. Det var ikke betydelige forskjeller mellom studiedesigntypene og bruk av analyseresultater i diskusjon eller konklusjon. Mindre enn halvparten av studiene hadde en jevn kjønnsfordeling i studieutvalget. Det var 21 (15 %) studier med spesielt lav andel kvinner (11 % - 30 %), hvorav alle studiene omhandlet hjerte- og karsykdommer eller kreftsykdommer. Det var få studier som hadde en kjønnsstratifisert analyse på effekt av behandling som involverte barn og unge under 18 år (n = 6 (4,5 %)). Blant studier som ikke hadde en kjønnsstratifisert analyse var det også få studier representert for barn 0 – 12 år (n = 7, 4 %) og ungdom 13-17 år (n = 6, 3 %). Diskusjon Denne systematiske kartleggingsoversikten viser et situasjonsbilde av hvorvidt kjønnsperspektiv er innlemmet i behandlingsstudier de siste fem årene for et bredt utvalg sykdommer som kan ramme både menn og kvinner. Det var et mindretall av studier som hadde utført separate analyser for kvinner og menn, og enda færre som hadde analysert effekten av kjønn på behandlingsresultat ved bruk av en interaksjonstest. Forskere bør være klar over at relevant informasjon om kjønnsforskjeller i behandlingsutfall kan utebli om slike analyser ikke utføres. Av studier som hadde inkludert en analyse basert på kjønn var det et mindretall som hadde omtalt resultatene i diskusjonen og vurdert resultatene i forhold til eksisterende kunnskap om betydningen av kjønn på forskningsområdet. For at resultatene skal kunne anvendes og følges opp i videre forskning er det nødvendig at kunnskapen som utarbeides blir satt i sammenheng med eksisterende kunnskap, og at resultatenes betydning for praksis blir drøftet. Konklusjon Vi fant betydelige forskjeller i behandlingsstudier på i hvilken grad kjønnsdimensjonen innlemmes i forskningen, og det er vår vurdering at effekt av kjønn på behandlingsutfall og effekt av behandling ikke rapporteres på en systematisk måte. Det var store forskjeller i studier på hvorvidt funnene var anvendt i diskusjon og konklusjon, og dette var gjort i et mindretall av studier. Når kjønnsstratifiserte analyser utføres bør dette komme tydelig frem i metode, resultat, og diskusjon. Vi fant at det var svært få studier som rapporterte en interaksjonstest av kjønn og behandlingsresultat, og et mindretall som analyserte behandlingsutfall separat for kvinner og menn. Det er gjennom slike analyser vi utarbeider best mulig kunnskap om hvordan menn og kvinner responderer på behandling, og vi skulle gjerne sett flere studier ta i bruk slike analysemetoder.

Det er tidligere vist at urfolk ofte har dårligere helse målt mot referansepopulasjonen. En populasjonsbasert studie fra rurale samfunn med samisk befolkning har vist forskjeller i kardiovaskulære risikofaktorer for samer og ikke-samer. En andel av innbyggerne i Tromsø kommune anser seg som samiske og det ville derfor være interessant å undersøke om det finnes forskjeller i prevalens og risikofaktorer for selvrapportert hjerteinfarkt og atrieflimmer i et urbant miljø. I en tverrsnittsstudie med over 21 000 deltakere fra den sjuende Tromsøundersøkelsen (Tromsø 7) fra 2015-2016 har vi kartlagt prevalens av selvrapportert hjerteinfarkt og atrieflimmer hos samer og ikke-samer. Ved bruk av deskriptiv statistikk har vi undersøkt forskjeller i kjente risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom for samer og ikke-samer. Logistisk regresjonanalyse ble brukt for å finne odds ratio (OR) og 95% konfidensintervall (KI) for assosiasjon mellom hver enkelt risikofaktor og selvrapportert hjerteinfarkt og atrieflimmer. Det var ingen signifikant forskjell i aldersjustert prevalens for hjerteinfarkt hos samer (3,0%) og ikke-samer (2,6%). Heller ingen forskjell i prevalens for atrieflimmer ble funnet, 6,3% for samer og 6,7% for ikke-samer. Av risikofaktorer som var signifikant assosiert med selvrapportert hjerteinfarkt eller atrieflimmer hadde samiske menn 0,2mmol/l høyere LDL kolesterol og 2,5 mmHg lavere systolisk blodtrykk sammenlignet med ikke-samiske menn. Samiske kvinner hadde større andel med arvelig disposisjon for hjerteinfarkt, flere hadde høyere utdanning og flere var fysisk aktive. Vår studie viser ingen forskjell i prevalens av hjerteinfarkt eller atrieflimmer mellom samer og ikke-samer i Tromsø 7. Kun små forskjeller i enkelte risikofaktorer ble funnet.

Bakgrunn Assosiasjonen mellom hypertensjon og hjertesvikt har lenge vært kjent og tidligere studier har vist en tredoblet risiko for hjertesvikt blant kvinner og en doblet risiko blant menn dersom man har forhøyet blodtrykk. Til tross for at denne sammenhengen har blitt dokumentert i mange internasjonale studier, finnes det lite nasjonale data på temaet. Vi ønsket derfor å se på assosiasjonen mellom blodtrykk og hjertesvikt blant menn og kvinner i den fjerde Tromsøundersøkelsen. Metode og materiale I en prospektiv kohortstudie med 26 992 deltakere fra den fjerde Tromsøundersøkelsen (Tromsø 4) fra 1994-95 har vi sett på sammenhengen mellom blodtrykk og hjertesvikt. Totalt ble 14136 kvinner og 12735 menn i alderen 25-97 år som var fri for hjertesvikt ved studiestart og som hadde tre godkjente blodtrykksmålinger inkludert i studien. Cox regresjonsanalyse ble brukt for å finne Hazards ratio (HR) og 95 % konfidensintervall (KI) for assosiasjonen mellom blodtrykk og hjertesvikt. Systolisk og diastolisk blodtrykk ble analysert hver for seg for å se på disse som uavhengige prediktorer. Journaldata fra UNN Tromsø ble brukt for å validere utskrivningsdiagnosen hjertesvikt for et utvalg av deltakerne. Resultater Totalt fikk 5,2 % (n=1387) av deltakerne hjertesvikt i løpet av oppfølgingstiden som i gjennomsnitt var 14,7 år. Andelen som fikk hjertesvikt i de ulike blodtrykksgruppene økte signifikant med økende blodtrykk, både for begge kjønn og begge blodtrykksvariabler (p