Search

Grensehandel defineres som handel i utlandet på dagsturer uten overnatting. Internetthandel omfatter her nordmenns handel på nett i utenlandske nettbutikker. Målet i denne undersøkelsen var å estimere omfanget av nordmenns grensehandel og internetthandel av godteri/sjokolade og av sukkerholdig og sukkerfri brus/mineralvann, leskedrikk og energidrikk. Kantar Public gjennomførte på oppdrag fra FHI en landsrepresentativ spørreundersøkelse blant voksne, 18 år og eldre, i oktober–november 2022. Totalt 3 097 panel-deltakere deltok i undersøkelsen. Resultatene i denne rapporten er vektet for kjønn, alder og region for å gjenspeile sammensetningen av den norske voksne befolkningen og estimere landsrepresentative tall. Andelen av voksne som oppga å ha vært på dagstur til utlandet siste 30 dager var 16 % (95% KI: 14–17 %). Av disse hadde 61% handlet godteri/sjokolade, 42 % handlet sukret drikke og 40 % handlet sukkerfri drikke på sin siste tur, mens 26 % ikke hadde handlet noen av disse varene på siste tur. Det ble ikke observert noen kjønnsforskjell i andelen som kjøpte slike varer, men andelen var noe synkende med høyere utdanning og noe lavere i de eldste aldersgruppene. De fleste turer gikk til Sverige (84 %). Blant de som hadde vært på minst én dagstur siste 30 dager var gjennomsnittet 1,9 ganger i løpet av de siste 30 dager (95 % KI: 1,5-2,4 ganger). Fordelt på alle dagsturer til utlandet så var den gjennomsnittlige mengden varer per tur 1,6 kg sjokolade/godteri, 4,7 liter sukkerholdig drikke og 5,8 liter sukkerfri drikke. Estimater av de totale mengdene som «grensehandles» gjøres best ved å sammenstille resultatene fra denne undersøkelsen, som måler innholdet i en gjennomsnittlig handel, med resultatene fra SSB som overvåker antallet dagsturer til utlandet gjennom hele året. Før koronapandemien (2019) var voksne nordmenn totalt på dagstur til utlandet 9,6 millioner ganger. Tall for hele 2022 vil publiseres i februar 2023 (på ssb.no) og vil gi underlag for beregning av befolkningstall. Kun 3,2 % (95 % KI: 2,4–4,2 %) rapporterte at de hadde handlet godteri/sjokolade, sukkerholdig og sukkerfri brus/mineralvann, eller leskedrikk og energidrikk fra utenlandske nettbutikker i løpet av de tre siste månedene. Av disse hadde 56% handlet sjokolade, 45 % sukret drikke og 33 % sukkerfri drikke ved siste kjøp. Handel av slike varer var mest utbredt i de yngste aldersgruppene (8,7 % i gruppen 18–24 år), og oftere rapportert av menn enn kvinner (3,7 vs. 2,7 %). Andelen var synkende med økende utdanning. Blant de handlende var gjennomsnittlig kjøpsfrekvens 2,6 ganger (95 % KI: 1,8–3,4 ganger) i løpet av siste 3 md. For hver handel var innkjøpet i gjennomsnitt 1,6 kg sjokolade/godteri, 2,3 liter sukkerholdig drikke og 2,3 liter sukkerfri drikke. Omregnet til mengde fordelt på hele befolkningen utgjør dette cirka 0,4 kg sjokolade/godteri, cirka 0,6 liter sukkerholdig drikke og cirka 0,6 liter sukkerfri drikke per nordmann per år.

Denne rapporten presenterer erfaringer fra brukere, ansatte og frivillige ved Lindland Gård, heretter også kalt LG. Gården tilbyr ulike aktiviteter, arbeidstrening, og sosialt fellesskap for demente, sårbare eldre, skoleelever med lære vansker/sosiale vansker, voksne med psykiske utfordringer og voksne med utfordringer i forhold til rus. Vektlegging av samskaping er sterkt tilstede; tilbudet skal utvikles sammen med den enkelte bruker, og det praktiseres samarbeid og fellesskapsordninger på tvers av de ulike gruppene. Dette er ment å gi positive ringvirkninger som en ellers ikke ville oppnådd ved å tilby tjenesten for gruppene separat.

Å øve på militær praktisk navigasjon (MPN) er en svært ressurskrevende oppgave siden det krever tilgang på simulatoranlegg eller skolefartøy, personell og teknisk kompetanse. I lys av Covid-19 pandemien ble det enda tydeligere at enkle løsninger som ikke er like ressurskrevende kunne vært interessant å utforske. Derav kom problemstillingen vår: Kan enkel HMD-teknologi benyttes av kadetter for å øve på firestrek-posisjonsoppdatering? Vi har undersøkt hva øving på firestreks-posisjonsoppdatering krever av teknologiske funksjoner, i tillegg til å se på hvordan en slik løsning eventuelt ville passe inn i de pedagogiske prinsippene som brukes ved Sjøkrigsskolen (SKSK). I analysedelen analyserte vi teorien og kom frem til tre påstander, som vi deretter drøftet i et forsøk på å svare på problemstillingen. Disse påstandene er: HMD tilbyr tilstrekkelig med funksjoner for å kunne øve på firestrek-posisjonsoppdatering, bruk av HMD til øving i firestrek gir en tilstrekkelig grad av fysisk sammenheng til at erfaringsbasert læring kan benyttes og HMD-teknologi gir gode muligheter for oppfølging underveis og tilbakemedinger i etterkant. Vi har funnet ut at selv enkle og billigere varianter av teknologien tilbyr tilstrekkelig med funksjoner for å øve på enkle navigasjonsprinsipper. Det er imidlertid noen utfordringer knyttet til samhandling med resten av broteamet og opparbeidelse av god situasjonsforståelse. Den fysiske sammenhengen er tilstrekkelig i og med at navigatøren ser det som trengs for å ta en firestrekspeiling. Studien vår viser at den derimot er noe begrenset i og med at en fysisk ikke kan berøre for eksempel brokonsollen eller peilesøylen. Dette kan faktisk bidra til at fokuset på de enkle øvingsmomentene blir større da det er mindre «støy» fra omkringliggende faktorer. Oppfølging underveis viser seg å enkelt kunne gjøres ved at teknologien tilbyr den informasjonen kadetten trenger for å kontrollere resultatene av øvingen selv. Det er derimot utfordrende å knytte veilederen opp til øvingen da det vil være svært belastende for en veileder å skulle følge opp kadetter underveis eller i etterkant. Vi konkluderer med at HMD kan benyttes som et supplement til nåværende øvingsarenaer for å øve på firestrekspeiling, men ikke som en erstatning. Resultatet av studien fører til andre spørsmål som om dette kan brukes andre steder også. Kan Marinen dra nytte av slike løsninger? Finnes det dyrere varianter som kan erstatte nåværende løsninger?

Bakgrunn: Det er forventet at antall personer med komplekse helseproblem i primærhelsetjenesten vil øke i årene som kommer. Dette byr på vesentlige utfordringer når det gjelder å finne gode modeller for organiseringen i helsetjenestene. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke hvilken rolle diabetessykepleiere i primærhelsetjenesten opplever at de har, og hvordan de erfarer at deres kompetanse blir brukt. Metode: Vi gjennomførte kvalitative intervju med åtte diabetessykepleiere i primærhelsetjenesten. Sykepleierne var invitert til å delta i telefonintervju i etterkant av en spørreskjemaundersøkelse blant medlemmer av Norsk Sykepleierforbunds Faggruppe for Diabetessykepleiere høsten 2017. Vi analyserte intervjuene ved bruk av tematisk analyse. Resultater: Vi identifiserte tre hovedtema som beskriver diabetessykepleiernes erfaringer: «Betydningen av en selvstendig og autonom rolle som diabetessykepleier», «Ulike roller og forskjellige forventninger» og «Varierende grad av samarbeid innad i kommunen og på tvers av tjenestenivå». Konklusjon: En nærmere avklaring av oppgave- og ansvarsfordeling mellom helsepersonell innad i kommunen og på tvers av tjenestenivå samt en mer hensiktsmessig bruk av ressursene vil kunne bidra til at avansert sykepleiekompetanse utnyttes bedre i primærhelsetjenesten.

I denne oppgaven ser jeg på journalisters beslutninger og vurderinger når de skrive nyhetssaker. Fokuset er på kildevalg og objektivitet. Analysen er gjort som en kvalitativ innholdsanalyse med fokus på å se hvordan journalistene har gjort avgjørelser. Alle sakene som er analysert, er fra perioden mars og april 2020 og omhandler den første smittestoppappen som ble utviklet i Norge. Det teoretiske utgangspunktet tar for seg teoretikerne Fishman og Tuchman som begge forsket på slutten av 70-tallet på hvordan nyhetsproduksjonen foregår i journalistikken, og er verk som har teorier som fortsatt gjelder innen medievitenskapen. Gjennom forskningen har jeg sett at nøytralitet og søken mot objektivitet kan føre til at journalistikken blir et talerør for kilder. Forskningen viser også at myndighetskilder er blant de mest brukte kildene i media. Det kan ha flere grunner, og noe som er viktig å ha i bakhodet er at det er myndighetene som styrer store deler av sakskomplekset og dermed er det mer naturlig å benytte seg av slike kilder. In this thesis, I look at journalists' decisions and assessments when writing news stories. The focus is on source selection and objectivity. The analysis is done as a qualitative content analysis with a focus on seeing how the journalists have made decisions. All the cases that have been analyzed are from the period March and April 2020 and concern the first infection stop app that was developed in Norway. The theoretical starting point is the theorists Fishman and Tuchman, who both researched in the late 70's on how news production takes place in journalism and are works that have theories that still apply in media studies. Through research, I have seen that neutrality and the search for objectivity can lead to journalism becoming a mouthpiece for sources. The research also shows that government sources are among the most used sources in the media. There may be several reasons, and something that is important to keep in mind is that it is the authorities who control large parts of the case complex and thus it is more natural to use such sources.

Målet med denne oppgaven var å undersøke hvordan samspillet mellom klient og terapeut bidrar i det terapeutiske prosjektet i samtaler om voldsutøvelse i psykoterapi for menn som utøver vold mot partner. Det ble utført en kvalitativ analyse basert på transkripsjoner av de to første terapisamtalene av tre menn som gikk i behandling hos Alternativ til Vold (ATV), og deres terapeuter. Analysen resulterte i fire hovedkategorier av samtaler som fremstår sentrale for den terapeutiske prosessen: 1) samtaler om en felles forståelse av voldsutøvelse, 2) samtaler om årsaker til voldsutøvelse, 3) samtaler om konsekvensene av voldsutøvelse og 4) samtaler om terapeutisk endring. Resultatene av analysen, de unike utfordringene psykoterapi for denne gruppen presenterer, samt implikasjonene av kunnskap om samarbeidet mellom klient og terapeut diskuteres i lys av relevant forskning. Hovedoppgave psykologprogrammet PROPSY317 PRPSYK

Gjennom deltagende observasjon, samtaler og intervjuer med deltakere og ansatte ved Dagsverket kommer det tydelig frem at tilbudet er svært viktig for målgruppen. Dagsverket betyr deltakelse i et sosialt arbeidsfellesskap der brukermedvirkning, respekt, samarbeid og mestring står sentralt. Dagsverket gir rusmisbrukere i Trondheim et tilbud om ordinært arbeid og dermed mulighet for et verdig og meningsfullt innhold i dagen som kan trekke dem bort fra rus, isolasjon og vanskelige tanker. For mange er dagslønnen en viktig ekstrainntekt i en trang økonomi. Deltakerne finner det også av stor betydning at de ved Dagsverket utfører reelt arbeid. Det er viktig å kjenne på at en bidrar til verdiskapningen i samfunnet og ikke befinner seg i et «aktiviserings»-tiltak. Kjernegruppen som benytter seg regelmessig av Dagsverket er en gruppe på mellom førti og femti personer, kvinner og menn, som befinner seg i ulike livssituasjoner. Noen ruser seg fortsatt, noen er i legemiddelassistert behandling (LAR), andre er rusfri og har vært det noen år, men alle uttrykker at de trives med den fleksibiliteten Dagsverket gir dem når det gjelder arbeid. De kan komme på sine gode og dårlige dager – og når de kommer, vurderes de som arbeidsklare og med ressurser. Ved Dagsverket får de også bistand med andre utfordringer, og dette lavterskeltilbudet blir for mange en brobygger og støttespiller inn mot andre instanser og tilbud. Dagsverket er i posisjon til å bistå fordi de er et lavterskeltilbud og derfor kommer tett på gruppen. De ser deltakerne i arbeid, snakker med mange av dem på daglig basis og får god kjennskap til deres livssituasjon, helsetilstand, behov og ønsker. Dagsverket nyter dessuten stor tillit i målgruppa. Dagsverket samarbeider tett med de øvrige lavterskeltilbudene rettet mot gruppa, og er derfor med på å sikre at de mest risiko-utsatte får den hjelpen som trengs, og at det legges til rette for at gruppa generelt skal ha det bedre. Dagsverket ønsker imidlertid at den kunnskapen og innsikten de har i miljøet, utnyttes bedre i det øvrige helse- og velferdssystemet og ser at dette kunne bedret situasjonen ytterligere for flere. Funnene fra evalueringen viser at Dagsverket møter mange behov i målgruppen og at deltakernes livskvalitet og helse bedres når de deltar jevnlig i arbeidstilbudet.

I Norge har det vært mangel på jevnlig oppdaterte, landsrepresentative data om kosthold. De store, grundige kostundersøkelsene blant voksne gjennomføres cirka hvert 10. år, men det er behov for å følge noen kostholdsindikatorer tettere for å kunne monitorere trender og evaluere effekter av tiltak. Høsten 2020 ble Den nasjonale folkehelseundersøkelsen gjennomført for første gang. Det var en landsrepresentativ web-basert spørreundersøkelse som inneholdt et nyutviklet spørreskjema med blant annet 37 spørsmål om kosthold. Denne rapporten sammenfatter resultatene som handler om kosthold og om selvrapportert kroppsvekt. Metode Totalt 8852 personer i alderen 18-92 år fra hele landet deltok i undersøkelsen, og deltakerprosenten var på 38,1 %. Utvalget var trukket slik at det skulle være omtrent like mange deltakere fra hvert av landets fylker for å kunne rapportere resultater også på fylkesnivå. I denne rapporten presenteres resultater per kjønn, aldersgruppe, utdanning, fylke og bosituasjon. Alle analyser i denne rapporten er vektet for å korrigere for design (trekksannsynlighet i ulike fylker) og for frafall etter kjønn og alder. Deltakerne ble bedt om å ha de siste 12 månedene i tankene når de svarte på kostholdsspørsmålene. Utvalgte resultater – på selvrapporterte kostholdsvaner • 18 % oppga å spise sammen med andre én til to ganger i uken eller sjeldnere, og dette var vanligst blant de yngste og de eldste. • 68 % spiste frokost hver dag, men det var stor forskjell etter alder, i den yngste aldersgruppen (18-24 år) var det kun 52 % som sa at de spiste frokost hver dag. • Frekvensen for inntak av grove kornprodukter var økende med alder, og 45 % oppga at de spiste dette to ganger per dag eller oftere. • Inntaket av frukt og grønt var lavt – i gjennomsnitt to porsjoner totalt per dag, med juice inkludert. Kun 2,3 % rapporterte minst fem porsjoner om dagen. Inntaket var lavest i Nord-Norge og blant yngre menn. • Kun 7 % spiste sjelden/aldri fisk til middag. 42 % spiste det 2-3 ganger i uken eller oftere, i tråd med anbefalingen. Det var en stor aldersgradient, og eldre samt befolkningen i Nord-Norge spiste oftere fisk. • Få rapporterte et veldig hyppig inntak av rødt kjøtt. 11 % rapporterte å ha det til middag oftere enn 2-3 ganger i uken. Menn rapporterte hyppigere bruk av rødt kjøtt, både til middag og som pålegg. Eldre spiste noe sjeldnere rødt kjøtt til middag enn yngre. • Inntak av melk og melkeprodukter var svært varierende, og 28 % oppga at de sjelden/aldri drikker melk/melkedrikker. Gjennomsnittlig inntak av melk hos de som drikker melk var 2,6 dl/dag. • 79 % oppga at de drikker vann (med/uten kullsyre, uten smak) minst to ganger daglig. • 30 % oppga å ha et hyppig inntak (minst tre ganger i uken) av godteri, mens 10 % spiste snacks og 11 % spiste søtt bakverk minst tre ganger i uken. • 13 % oppga å drikke sukkerholdig brus/saft/leskedrikk tre ganger i uken eller oftere. Andelen var høyest blant yngre menn (35 % blant menn 18-24 år), og andelen var synkende med økende utdanning (fra 15 % ved grunnskole/videregående til 7 % ved minst fire år på høyskole/universitet). • En relativt høy andel oppga å bruke mykt fett eller en miks av mykt fett og hardt fett på brødmat og til steking. 46 % oppga kun myke fett-typer eller å ikke bruke fett til brødmaten og 61 % brukte mykt fett, olje eller ikke fett til steking. • Andelen som oppga at de ofte/vanligvis tilsetter ekstra salt til maten er på 23 %. Den var synkende med alder. • 79 % brukte minst ett av kosttilskuddene som er listet opp i undersøkelsen i løpet av de siste 12 månedene, og 46 % tok det daglig eller de fleste dager. Vanligst var tran (51 %) og annet vitamin D-tilskudd (40 %) etterfulgt av multivitamin-/mineraltilskudd (39 %). • 62 % oppga at de hadde gjort endringer i kostholdet de siste tre årene for å få et mer bærekraftig/miljøvennlig kosthold. Mange ulike tiltak ble rapportert, blant annet oftere vegetarisk middag, redusert kjøttinntak og mer lokalmat. Det var betydelig større andel blant yngre som oppga å ha gjort store endringer, og andelen var økende med økende utdanning. Oslo skiller seg fra resten av landet med en betydelig høyere andel som oppga at de hadde gjort store endringer (15 % vs. 9 % på landsbasis). • 10 % rapporterte å ha et mer plantebasert kosthold og definerte kostholdet sitt som enten vegetarisk (3,7 %), vegansk (1,0 %) eller fleksitariansk (6,9 %), dvs. spiste mer planebasert også til middag. Andelen var betydelig høyere blant unge kvinner (21 % ved 18-24 år) og blant folk i Oslo (20 %). • 21 % rapporterte å unngå én eller flere matvarer fra kostholdet pga. allergi eller intoleranse. Det var vanligst å unngå hvete/gluten (6 %), laktose (6 %) og/eller melk (5 %) og nøtter (5 %). Andelen var høyest blant kvinner (24 %) og synkende med alder (fra 26 % blant de yngste til 13 % blant de eldste - begge kjønn). • Andre tilpasninger av kosten var også vanlig, og 5,4 % oppga at de hadde lavkarbo kosthold, 3,8 % hadde et kaloriredusert kosthold og 3,3 % oppga at de praktiserte periodisk faste. Utvalgte resultater på selvrapportert kroppsvekt og vektutvikling • Gjennomsnittlig vekt, høyde og kroppsmasseindeks (BMI) for menn var hhv. 86,6 kg, 180,7 cm og 26,5 kg/m2. Andelen med overvekt og fedme (BMI 25 eller mer) blant menn var 59 %, og andelen med undervekt (BMI under 18,5) var 0,8 %. • Gjennomsnittlig vekt, høyde og BMI for kvinner var hhv. 71,6 kg, 167,3 cm og 25,6 kg/m2. Andelen med overvekt og fedme (BMI 25 eller mer) blant kvinner var 47 %, og andelen med undervekt (BMI under 18,5) var 2,7 %. • Andelen med fedme (BMI 30 eller mer) var 16 % totalt og var ikke signifikant forskjellig for kvinner og menn. • Vekt, BMI og andel med overvekt/fedme var høyest i aldergruppen 45-54 år for begge kjønn, og det var høyest blant de med lavest utdanning. Det var også høyere i mindre sentrale kommuner (definert basert på tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner), og lavest i de mest sentrale. Oslo lå lavest i landet (andel med BMI ≥25: 45 %) og fylkene i Nord-Norge lå høyest (60-64 %). • En høy andel oppga at de forsøker å regulere vekten, enten ved å forsøke å gå ned i vekt (34 %), forsøke å holde vekten stabil (32 %) eller forsøke å legge på seg (3 %), mens 31 % oppga at de ikke gjorde noe spesielt for å regulere kroppsvekten. • Mer enn halvparten (52 %) rapporterte at de hadde endret vekt de siste 12 månedene og enten gått opp i vekt (23 %) eller ned i vekt (29 %). Diskusjon Denne undersøkelsen kartla kostholdsindikatorer i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Den inkluderte et stort antall deltakere tilfeldig trukket fra alle fylker i landet, som muliggjør å se på forskjeller mellom grupper og på sammenhenger mellom ulike faktorer. De viktigste svakhetene ved resultatene i denne undersøkelsen er at dataene er selvrapporterte og at det kan være skjevheter i utvalget som vi ikke har hatt muligheter til å justere for. Selv om det er vektet for kjønn, alder og region (fylke) for å kunne estimere landstall så vet vi ikke i hvilken grad utvalget som har svart på undersøkelsen er representative for hele befolkningen. Det kan f.eks. være vanskelig å nå de som har svært dårlig helse, de eldste eldre, personer med lav utdanning og personer med innvandrerbakgrunn. Både seleksjon og det at dataene er selvrapporterte har sannsynligvis bidratt til å trekke resultatene i denne undersøkelsen i en mer positiv retning (mot et sunnere kosthold, en lavere kroppsvekt osv.) slik at bildet resultatene gir kan være litt for optimistisk. Det kan også være vanskelig for folk å vurdere f.eks. hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker de spiser selv om det er gitt eksempler på porsjoner. Spørsmålene i undersøkelsen er foreløpig ikke validert, og det er derfor uklart hvor godt spørsmålene reflekterer det faktiske inntaket av mat og drikke. Tallene i undersøkelsen må derfor ikke oppfattes som absolutte eller sikre, men de gir likevel et grovt bilde. De er godt egnet til å se på forskjeller mellom grupper og utvikling over tid når undersøkelsen gjentas. På sikt kan man også bruke dataene i forskning ved å koble opp mot registre og studere sammenhenger mellom eksponeringer og helseutfall. Konklusjon Samlet sett indikerer resultatene i undersøkelsen at mange i Norge har et forbedringspotensial i kostholdet og at en høy andel av befolkningen i 2020 har overvekt og fedme. Disse resultatene stemmer godt overens med data fra andre undersøkelser i Norge. Key messages (English) This report contains results on diet and self-reported weight and weight-change based on data from the National Public Health Survey 2020. A nationally representative sample of the adult population (18 years +) was invited to participate in October 2020. Overall, the results of the survey indicate that many people in Norway have a potential for improving in their diet and that a high proportion of the population is overweight or obese. These results agree with data from other surveys in Norway. • Most Norwegians should increase and may double their intake of fruits and vegetables. Also, the consumption of fish and whole grain products should be eaten more frequently by many in order to reach the targets within the official dietary recommendations. • A high proportion of the population, about 80% of adults in this survey, use dietary supplements, and cod liver oil is the most common. Most people report taking supplements occasionally or during periods. • Many (62%) report that they have changed their diet over the past three years to a greater or lesser extent in order to achieve a more sustainable and environmentally friendly diet. • Various adaptations in the diet are very common. 21% avoid one or more foods due to food allergy/-intolerance, 10% say they have a more plant-based diet (vegan, vegetarian or flexitarian diet), and some eat low carb (5%), calorie-decreed (4%) and/or practice intermittent fasting (3%). • Two out of three report that they are trying to lose weight or that they are trying to keep their weight stable, and only 31% report that they do nothing in particular to regulate their body weight. The response rate in this survey was 38.1%. The results in the survey must therefore not be perceived as absolute or certain, but they nevertheless provide a rough picture. The data are well suited to describe differences between groups and to follow developments over time when the survey is repeated.

Temaet for masteravhandlingen er hvilke begrensninger et ansettelsesforhold har for arbeidstakers ytringsfrihet på sosiale medier. Oppgaven vurderer hvilke begrensinger lojalitetsplikten, som arbeidstaker er underlagt, vil medføre. Et særlig fokus i oppgaven er om balansen mellom ytringsfriheten og arbeidstakers lojalitetsplikt blir annerledes avhengig av arbeidsstillingens art og karakter. Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2020

Bacheloroppgave i bioingeniørfag, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen BIO160

Masteroppgave industriell økonomi og teknologiledelse IND590 - Universitetet i Agder 2019 Given that supply chain management has become increasingly more demanding due to the increased globalization and focus on competitive strategies, the concept of resilience has grown to complement traditional risk management and reduce vulnerabilities in organizations and supply chains. Based on this, the master thesis aims to shed light on how network collaboration can contribute to increase the organizational resilience for SMEs in mechanical industry. This is discussed based on theories related to vulnerability, organizational resilience and network collaboration. The thesis is based on an abductive research design andis carried out as a qualitative case study with interviews and document research. The reason for this choice is that we wanted to search for detailed descriptions of reality and thus gain a deeper understanding of the thesis central subjects. To answer the problem statement, two research questions were developed to answer: 1) How businesses can increase theirownresilience, and 2) In which situations it is beneficial to enter into a supplier collaboration to increase the organizational resilience.The findings indicate that it would be beneficial to be a part of a supplier collaboration with suppliers that supply the business with products that are essential for the end product, in order to ensure quality and functionality. The various elements of network collaboration: trust, information sharing, innovation, knowledge development, and dependencies,are seen as favourablefor organizational resilience and will bring benefits especially forSMEs. Trust is seen as critical for achieving a long-lastingsupplier relationship because it increases the willingness to share information. Information sharing plays an important role both before and after the occurrence of supply chain disturbances, because potential supply chain problems are easieridentified and managed in relationships where information is shared. A collaborative supplier will also add increased competitiveness and expertise to the buyer enterprise through joint product development. Through close collaboration, the buyer achieves greater control, insight and priority from the supplier, which contributes to reducing the probability of disturbances and breaches. However, it will be important to balance the benefits achieved through collaborationwith the dependency that occurs inthe relationship. The focus on the indicators for organizational resilience and the elements of network collaboration, will however not be enough to achieve organizational resilience. In addition, it will be necessary to increase expertise and raise awareness in the organisationabout what it means to be part of a network collaboration.

Accident rates in the maritime industry have revealed a need for studies investigating antecedents for various safety-critical outcomes. In the current pre-registered study, surveys were used to assess the relationship between three individual and organizational factors and the execution of unsafe actions aboard chemical tankers. The results from the regression analysis revealed that both safety climate and situation awareness had unique contributions in explaining the variance in unsafe actions, while authentic leadership did not have a unique contribution. The results indicate that the crewmembers’ perception of the safety climate and their situation awareness are critical to the frequency of unsafe actions aboard chemical tankers. I maritim industri viser ulykkesstatistikker at det er behov for studier som undersøker forløpere for ulike sikkerhetskritiske utfallsmål. I den inneværende pre-registrerte studien ble spørreskjemaundersøkelser benyttet til å vurdere assosiasjonen mellom tre individuelle og organisatoriske faktorer og utførelsen av utrygge handlinger ombord på kjemikalietankskip. Resultatene fra regresjonsanalysen viste at både sikkerhetsklima og situasjonsbevissthet hadde unike bidrag i å forklare variansen i utrygge handlinger, mens autentisk ledelse ikke hadde et unikt bidrag. Resultatene indikerer at mannskapets oppfatninger av sikkerhetsklimaet og deres situasjonsbevissthet er avgjørende for frekvensen av utrygge handlinger ombord på kjemikalietankskip. Masteroppgave i psykologi MAPSYK360

I denne antologien har jeg samlet et utvalg skriftlige arbeider, blant i alt i overkant av hundre med smått og stort, som jeg har forfattet i perioden 2004 – 2016; noen sammen med andre. I utvalget har jeg lagt vekt på å få frem noen hovedlinjer i forsknings- og formidlingsvirksomheten min innen konkurranseanalyse og energiøkonomi.i denne perioden. Opprinnelig var planen å utgi boken på et kommersielt forlag og kontrakt ble inngått med Fagbokforlaget. Imidlertid lyktes det dessverre ikke å få på plass finansieringen av en slik utgivelse. Jeg la derfor arbeidet med boken til side. Men helt uventet og gledelig tok gode kolleger på NHH, først og fremst Gunnar S. Eskeland, Siri Pettersen Strandenes og Olga Pushkash, initiativ til å få boken utgitt på annen måte i en langt mindre kostnadskrevende utgave.

Master's thesis in Didactics of mathematics for primary school Denne studien har undersøkt småskolelærere sine oppfatninger om undervisningskunnskap i matematikk, knyttet til temaet antallsforståelse. Det ble gjennomført individuelle intervju med seks informanter. Informantene hadde en variert bakgrunn når det gjelder utdanningsbakgrunn og antall års erfaring. Forskningsspørsmålet for studien var: «Hva oppfatter lærerne selv som viktig undervisningskunnskap i matematikk innenfor temaet antallsforståelse, her med fokus på de naturlige tallene null til ti?» En oversikt over hva lærerne oppfatter som viktig kunnskap gav mulighet til å sammenligne opp mot hva aktuell forskning fremhever som viktig innenfor samme tema. Undervisningskunnskap i matematikk ble brukt som rammeverk for å gi en oversikt over hva lærerne vektla som viktig kunnskap for å underviser i antallsforståelse. Deler av et rammeverk for tallforståelse ble tilpasset for å kunne vise hva lærerne fremhevet som viktige ferdigheter for elevene. Fra analysen fremstod det som at lærerne sine oppfatninger knyttet til kunnskap om elever og undervisning var sentrale. Lærernes spesialiserte fagkunnskapen kom tydeligst frem gjennom kunnskap om subitizing som ferdighet. Å utvikle ulike representasjoner for tall, og ulike måter å registrere antall, vektlegges både av lærerne og av forskningslitteratur. Det konkluderes med at lærerne sine oppfatninger har mye felles fokus med aktuell litteratur, men begrepsbruken og grunngivingen for hvorfor noe er viktig kan være ulik. Lærerne har oppfatninger der kunnskap om elevene er sentralt, og lærerne viser bevissthet om hva de ønsker seg mer kunnskap om innenfor undervisningskunnskap i matematikk.

Statens vegvesen har i de sener år benyttet 3D-modeller i prosjektene. Dette begynte med håndbok 138, som senere har blitt endret til håndbok V770. Større prosjekter i Statens vegvesen var først ut med å ta i bruk dette. Som for eksempel Dronning Eufemias gate, Ring 3 Ulven Sinsen, og prosjekter på E6. I de senere år har også mindre prosjekter benyttet 3D-modeller i gjennomføringen av utbyggingsprosjekter. Dette er prosjekter med mindre entreprenører og mindre prosjektorganisasjon hos byggherren. Mindre entreprenører står overfor en utfordring med bruk av ny teknologi som krever endring av arbeidsmetodikk. Tidligere forskning har fokusert på de positive aspektene ved bruk av 3D-modeller, det har vært lite forskning som tar for seg utfordringene ved implementering av modellbasert prosjektering i mindre prosjekter. I denne oppgaven fokuseres det på hva Statens vegvesen som byggherre kan bidra med for at entreprenøren enklere og bedre tar i bruk 3D-modellene i utbyggingsprosjekter. Oppgaven begrenser seg til å se på prosjekter som har valgt å benytte 3D-modeller i henhold til håndbok V770 i utførelsesentrepriser. Det er intervjuet nøkkelpersoner som er tilknyttet slike prosjekt, både hos Statens vegvesen og entreprenøren. Resultatene viser at byggherren ikke innehar tilstrekkelig med kompetanse til å hjelpe entreprenøren med å ta i bruk 3D-modeller, for å kunne hjelpe entreprenøren må Statens vegvesen sørge for en kompetanseheving. Resultater fra intervjuene viser at byggherrens oppfølging av modellbaserte prosjekter er varierende. Det er også varierende, eller fraværende opplæring om bruk av 3D-modeller. I intervjuene med byggherren kom det frem at det er mangel på føringer for hvordan modellbaserte prosjekter skal følges opp. Byggherren ønsket klarere retningslinjer for hvordan prosjekter skal følges opp, det savnes også faglig støtte og kompetanseoverføring fra andre prosjekt. Entreprenøren etterspør en forutsigbar oppfølging fra byggherren. Det inkluderer en oppfølging i henhold til håndbok V770, og at entreprenøren får leveranser i henhold til denne. Det evalueres også lite etter at prosjektene er sluttført. En ide fra entreprenør var en felles evaluering av prosjektene med rådgiver, byggherren (statens vegvesen) og entreprenør. Basert på hovedpunktene som kom frem av resultater fra intervjuene og litteraturstudiet er det presentert et forslag til implementeringsplan for Statens vegvesen. Ved å ha en implementeringsplan og følge denne vil det kunne medføre at Statens vegvesen blir mer enhetlig i sin oppfølging av modellbaserte prosjekt. For at Statens vegvesen skal bidra til at entreprenøren enklere og bedre tar i bruk 3D-modellene i modellbaserte prosjekt må det være mer enhetlig oppfølging og sørge for at håndbok V770 blir fulgt opp i alle prosjektfaser.

Økte helseutgifter som følge av en eldende befolkning og økende forekomst av livsstilssykdommer truer velferdsstatens bæreevne. For å sikre en bærekraftig utvikling ble Samhandlingsreformen innført 1. januar 2012. Kommunalt medfinansierings-ansvar for konsultasjoner og innleggelser, og straffegebyr for hvert liggedøgn for utskrivningsklare pasienter, er tiltak i reformen for å redusere kommunenes forbruk av spesialisthelsetjenesten. Tross politikernes formening om at de utskrivningsklare pasientenes opphold i spesialisthelsetjenesten er for langvarige, og at en reduksjon vil være kostnadseffektivt og samfunnsmessig nyttig, kan reduksjonen også ha uheldige effekter. Tidligere kommunalt mottak kan føre til svekket helsetilstand, og følgelig økning i antall reinnleggelser. Dette medfører store kostnader for samfunnet, og svekket pasientopplevelse. Det kan også hevdes at kommunale faktorer påvirker tilpasningen til reformen, noe som kan gi kommunale forskjeller i helsetilbudet, som etterstrebes å være kvalitativt likt, uavhengig av bosted. Oppgaven beskriver utviklingen i antall liggedager og reinnleggelser for de utskrivningsklare pasientene i lys av Prinsipal- Agent teorien, samt sammenhengene mellom kommunale faktorer og utfallene ved bruk av kvantitativ analyse av paneldata på kommunenivå. Resultatene indikerer at reformen har hatt ønsket resultat på kommunenes tilpasning vedrørende antall liggedager, mens antall reinnleggelser har økt etter reformens innførsel. Det vises til vesentlige forskjeller i sammenhengene mellom utfall og kommunale variabler som inntekt, andel eldre, andel pasienter utskrevet til institusjon, samt befolkningsstørrelse. Resultatene varierer også avhengig av hvilken helseregion som analyseres, samt ved uttak av subpopulasjoner basert på inntekt, befolkningsstørrelse og andel eldre. Statistikkprogrammet STATA/IC 13.1 og Microsoft Excel 2011 benyttes i oppgaven. publishedVersion ECON390 MASV-SØK

Master's thesis in change management Bakgrunnen for valg av tema til denne oppgaven er statistiske opplysninger som viser at antall innrapporterte avvik i Sola kommune varierer stort i ulike deler av organisasjonen. Hensikten med studien har vært å se på om den ulike praksisen i bruken av Sola kommunes avviksrapporteringssystem er et lederspørsmål, det vil si om problemstillingen ligger innenfor leders ansvarsområde, samt om systemet er egnet som et verktøy i kvalitets- og forbedringsarbeid. Skolesektoren er valgt ut som studieobjekt, delvis på grunn av store ulikheter i registrerte innrapporterte avvik skolene i mellom, men også fordi det ble antatt at det ville være relativt sammenlignbart å se skolene opp mot hverandre. Oppgavens problemstilling er: «Ulik avviksrapportering – et lederspørsmål?» Det teoretiske bidraget i oppgaven omfatter temaer som internkontroll som en del av kvalitets- og forbedringsarbeid, åpenhet, tillit og motivasjon som grunnlag for medvirkning, lærende organisasjoner og leders betydning for kulturen i en organisasjon. Det er brukt en kvalitativ tilnærmingsmetode med en komparativ case-studie av fire skoler som forskningsstrategi. Data er samlet inn ved individuelle intervjuer av ti ansatte på de fire skolene. Resultatene viser mange felles trekk på alle skolene, men også en del forhold som det ser ut til at er felles for de to skolene med henholdsvis få og mange innrapporterte avvik. De viktigste funnene kan oppsummeres slik: 1. Det er relativt lik oppfatning på alle skolene av hva som er et avvik, men det er ulik oppfatning av hva som bør rapporteres i avviksrapporteringssystemet på skolene med henholdsvis få og mange innrapporterte avvik. 2. Leder tar avvik opp med personalet på ulik måte på skolene med henholdsvis få og mange innrapporterte avvik. 3. Ni av ti informanter oppfatter opplæringen til ansatte i bruk av avviksrapporteringssystemet som god nok. 4. Leders holdning til avviksbegrepet og avviksrapporteringen ser ut til å påvirke organisasjonen. 5. Det er stor enighet om grunnleggende verdier for medvirkning. 4 6. Alle skolene bruker avviksrapporteringssystemet til dokumentasjon og oppfølging av elevatferd. Skolene med relativt høyt antall innrapporterte avvik, ser ut til å bruke systemet i større grad også i resten av internkontrollarbeidet, og til rutineforbedring og identifisering av utfordrings- og fokusområder. Konklusjonen fra undersøkelsen viser at den ulike avviksrapporteringen ser ut til å være et område som lederne bør fatte interesse for, som de mest sannsynlig påvirker gjennom utøvelsen av sin ledelse, og som ligger innenfor deres lederansvar.

Master i yrkespedagogikk Dette aksjonsforskningsprosjektet handler om utvikling og bruk av samtale- og refleksjonsverktøy til bruk i både bedrift og skole i blomsterdekoratørfaget, for styrking av felles fagspråk. Dette verktøyet har blitt til på bakgrunn av tidligere funn gjort i undersøkelser i bedrifter, der de med opplæringsansvar har pekt på utfordringer rundt språkliggjøring av faget. Som igjen har påvirket oppfølging av elever og lærlinger i bedrift. Dette verktøyet er laget for bruk i blomsterdekoratørfaget, men vil kunne funger fint etter samme prinsipp i mange andre fag. Dataene som er hentet i dette prosjektet er fra mange ulike aktiviteter samlet i tre aksjoner. Ut fra store mengder data har de blitt analysert ut fra et Grounded theory perspektiv. Hvordan samtale og refleksjonsvertøyet skulle bli, var ikke bestemt i utgangspunktet. Hovedmålet med dette var at fagspråket til både opplæringsansvarlige i bedrift, lærere, elever og lærlinger skulle styrkes og gjennom det øke fokuset på den faglige oppfølgingen i bedrift og skole. Slik dette verktøyet ble til underveis i dette prosjektet, har det vist seg at dette verktøyet har vært med på å bidra til; økt fokus på faget; fungert som god støtte til språkliggjøringen i den daglige oppfølgingen av elever og lærlinger og det har vært med på å synliggjøre mulighetene som ligger i faget. Deltagerne som har vært med i dette aksjonsforskningsprosjektet har i stor grad sett behov for og hatt ønske om å få til mer samarbeid for å styrke egen fagkompetanse. De har også oppdaget verdien for mer og bedre kommunikasjon med hverandre. De samme deltagerne hadde mange refleksjoner rundt egen læring, men også om muligheter og ønsker for hvordan læringen kan legges til rette for fremover

Sammendrag: Mitt tema har vært alderdom i Norge, hvordan man ser på alderdom og hvordan eldre og gamle ser seg selv og sin rolle i samfunnet. Jeg har valgt å se på dette som et spørsmål om identitet, både på individnivå og som kollektiv identitet, og kommer inn på gruppedannelse og hvordan media og offentlig diskurs påvirker gamles selvopplevelse. Under feltarbeid med intervjuer og survey har jeg møtt ulike grupper av eldre, og fant klare forskjeller i hvordan de levde sine liv og hvordan de ser på alderdom. Jeg intervjuet både eldre (55+) og gamle (80+), både kvinner og menn, og også en del fagpersoner som arbeider med eldre og gamle. Seniorkurs, en omsorgsbolig, et kultursenter for eldre og det generelle bybildet i en mellomstor norsk by var mine arenaer for feltarbeid, og jeg opplevde svært ulike aspekter ved aldring og alderdom. Jeg fant en klar vegring mot alderdom, særlig var det de yngre i informantgruppen som uttrykte motstand både mot å bli sett som eldre og å anerkjenne at de faktisk holder på å bli det. Er overgangen til pensjonisttilværelse en livskrise? Hvordan ble alderdom et stigma? Og hvorfor vil alle leve evig, men ingen vil bli eldre? Medias bilde av alderdom som en tragedie av skrøpelig ensomhet stemmer ikke med virkeligheten – bare 15 % av eldre/gamle over 80 år er pleietrengende. Hvorfor ser vi ikke mangfoldet og mulighetene? Om «eldrebølgen» virkelig er på vei vil morgendagens eldre neppe være blåkopier av dagens gamle. Med god planlegging, basert på et sant bilde av aldring, kan alle få en bedre alderdom. Jeg ønsker at denne oppgaven skal bidra til at forestillinger om alderdom blir mer nyansert, slik at man ikke bare ser rynkene og det skrøpelige, den ene statusen i hele menneskets repertoar. Abstract: My topic is aging in Norway, how old age is seen and how the elderly see themselves and their role in society. I have chosen to see this as a question of identity, at an individual level and as a collective identity. I here look at how groups are formed and how media and public discourse affect our experience of self as we age. In my fieldwork, with interviews and surveys, I have met different groups of elderly people, and found clear differences in how they live their lives and how they view old age. I interviewed elderly (55+) and old (80+) people, women and men, and also some professionals who meet the elderly in their work. A senior citizens’ resource centre, a care home, a cultural center for the elderly and a small town in North Norway have been my fieldwork locations, and I found many different aspects of aging and being old. I found strong resistance towards aging, especially among the younger of my informants. They expressed reluctance to being seen as elderly or even acknowledging that they are actually getting older. Is entering retirement a life crisis? How did old age become a stigma? And why does everybody want to live forever, but nobody wants to get older? Media’s image of old age, as a tragedy of frailty is not in accordance with reality – only 15% of the 80+ generation are in need of care. Why do we not see the plurality, the opportunities? Even if the “grey wave” is really coming, the elderly of tomorrow will most likely not be like the elderly of yesterday or even today. With good planning, we can all have a better senior phase in life. My wish is that this thesis will contribute to images of old age becoming more nuanced, so that you see not only wrinkles and frailty, but more than the one status in the whole person’s repertoire.

The Education Act and the UN Convention on the Rights of the Child states that children and young people are entitled to participation in school. Pupils' opinions about teaching and the social environment should be heard and considered in decision-making. Reasons for child participation in school can be related to development of citizenship and democracy, to participation as a right, and as a way of empowerment and enhancement of self esteem amongst children. Since 2005, all schools are required to have a school environment committee with representatives from the school management, teachers, parents, pupils and the municipality. The purpose of the school environment committee is to ensure that pupils have influence on the learning environment, and to involve pupils in efforts to improve it (The Directorate for Education and Training, 2011). This is a very formal and bureaucratic arena for participation. In my thesis I examine how pupils in lower secondary schools perceive their participation in formal committees in school. I am interested in their views on reasons for pupil representation, and how they perceive the level of influence and their own role in meetings and decision-making processes. The study is based on interviews with eight pupils from three schools in Bergen. I use qualitative methods and an interpretative framework. I conducted group interviews, transcribed and processed the interviews through meaning condensation. My findings are then analysed on three levels, using a model by Kvale & Brinkmann (2009). I place my findings in a broader context using democracy theory and right based models for participation. The models provide useful perspectives and criteria for levels of democracy and quality of participation processes with children and young people. Reasons for participation in school are complex and partly unclear. My findings indicate that elections and representation in committees fulfil minimum levels of democracy. The situation regarding pupils' influence on the scope and case management processes in school is more critical. Lack of training, information, time to case preparation and discussions in class are challenges pupils face. The degree of involvement and the quality of participation processes depends strongly on teachers and school management. Each school and committee must themselves define limits and content of pupils' participation in school, based on the legal framework. My informants claim influence, power and participation through their role as representatives. Personal development and increased self confidence are additional benefits, even if the formal context makes them shy at first. Pupils regard their participation as important since they are the centre of schools activities, and should therefore be heard and consulted in matters concerning them. Pupils have knowledge and insights about school, and it is crucial for them to have influence on their everyday life. My informants regard their participation as a part of a joint cooperation for a better school. Participation as democracy training is not mentioned by any of my informants. Pupils feel that they are included and respected during committee meetings; the formal structures ensure that everyone has their say. Pupil representation in committees may not meet minimum levels of democracy and quality standards of participation, but the way adults meet and respond to pupils is crucial for their perception of participation and involvement. The responsiveness of adults can compensate for lack of democratic rights and thorough participation processes in schools. Barn og unge i skolen har rett til medbestemmelse, og til å si sin mening om undervisning og trivsel ved skolen. Retten slås fast i skolens lov- og planverk, med referanse til FNs konvensjon om barnets rettigheter. Begrunnelser for barns medvirkning i skolen kan knyttes til demokratiopplæring, til deltakelse som rettighet og til utviklingen av sosiale ferdigheter. Siden 2005 er alle skoler pålagt å ha et skolemiljøutvalg. I skolemiljøutvalget er skolens ledelse, lærere, foreldre og elever representert, samt en representant fra kommunen. Hensikten med skolemiljøutvalg er å sikre elevenes bidrag i arbeidet med et godt skolemiljø (Utdanningsdirektoratet, 2011). Barn deltar og samhandler her med voksne i en svært formell og byråkratisk kontekst. Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvordan elever i ungdomsskolen opplever sin deltakelse i formelle utvalg. Jeg er interessert i elevenes egne begrunnelser for elevrepresentasjon i slike utvalg, og hvordan de selv opplever sin rolle og graden av innflytelse i utvalgene. Studien baserer seg på intervjuer med åtte elevrepresentanter fra tre ungdomsskoler i Bergen. Studien har en kvalitativ tilnærming og fortolknings-ramme. Intervjuene ble gjennomført i gruppe, transkribert og bearbeidet gjennom meiningsfortetning. Funnene presenteres på tre analysenivå etter modell av Kvale & Brinkmann (2009). De settes så inn i en overordnet kontekst ved hjelp av aktuell demokratiteori og rettighetsbaserte prosedyremodeller for deltakelse. Modellene bidrar med nyttige perspektiver om minstekrav for demokrati, og vurdering av kvaliteten på medvirkningsprosesser med barn og unge i skolen. Skolens begrunnelser for medvirkning og demokratisk deltakelse er sammensatte og til dels uklare. Funnene indikerer at valgordninger og representasjon til utvalg oppfyller minstekrav for demokrati, status er mer kritisk når det gjelder elevenes innflytelse på saksomfang og prosedyrer for saksbehandling. Mangel på opplæring, informasjon, tid til saksforberedelser og drøftinger er en utfordring. Graden av involvering og kvaliteten på prosessene avhenger sterkt av den enkelte lærer og ledelsen ved skolen. Det er i stor 3 grad opp til den enkelte skole og utvalg å definere rammer og innhold for elevers innflytelse i skolen, ut fra generelle, formelle krav i lovverket. Elevene opplever imidlertid både innflytelse, makt og medvirkning gjennom representasjonen i utvalgene. De beskriver også en positiv, personlig utvikling og økt selvtillit som følge av deltakelsen, på tross av at den formelle konteksten gjør dem sjenert i starten. Informantene begrunner deltakelsen med at elevene er sentrum for skolens aktivitet, og at de derfor bør bli hørt og ha innflytelse i skolen. Elever har unik kunnskap om skolen, og de understreker sterkt viktigheten av å kunne påvirke egen skolehverdag. Informantene ser deltakelsen som del av et samarbeid for å skape en bedre skole. De nevner ikke demokratiopplæring som begrunnelse for deltakelsen. Elevene opplever å bli inkludert og lyttet til i saksgjennomgangen på møtene, formelle strukturer sikrer at alle kommer til orde. Deltakelsen oppfyller riktignok ikke demokratiske minstekrav og alle kvalitetsstandarder for medvirkning, men måten de voksne møter elevene på er helt sentral for opplevelsen av deltakelse og involvering. Voksnes responsitivitet kan slik oppveie både for manglende formelle, demokratiske rettigheter og godt tilrettelagte medvirkningsprosesser i skolen. Master i Pedagogikk, IKT-basert PED396 MAPS-PEDIK

The working paper summarizes data collected in a pre-project on strategies and measures for climate change adaption in the western part of Norway. The project was financed by Regionalt forskningsfond Vestlandet and had as a main ambition to build competence within social science climate research and develop ideas for a larger research project within this area. The working paper maps measures initiated in order to tackle expected problems due to climate change in three counties: Rogaland, Hordaland and Sogn og Fjordane, concentrating on the work of the County Governors, County Councils and a selection of municipalities within the region. In addition, we give an overview of media coverage of climate change issues in a selection of regional newspapers. Our main interest has been to study what measures and strategies public authorities in the region make use of. Current measures, organization, multi-level arrangements and coordination are central issues. The paper gives an overview over the organisation and relevant measures concerning climate change at the national level, and organisation, responsibility lines and relevant measures at the regional and local level. The paper concludes with a discussion of ideas for further research. Notatet gir en oppsummering av empirisk materiale samlet inn i forbindelse med forprosjektet «Klimatilpasning i et flernivåsystem» delfinansiert av Regionalt forskningsfond Vestlandet. Hovedmålet i prosjektet har vært å bygge kompetanse innenfor samfunnsfaglig klimaforskning og å utvikle ideer til et større forskningsprosjekt innenfor dette området. Arbeidsnotatet kartlegger eksisterende klimatiltak på Vestlandet, avgrenset til Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. De empiriske undersøkelsene har fokusert på arbeidet til fylkesmennene, fylkeskommunene og noen utvalgte kommuner i regionen, i tillegg til mediedekning av klima- og miljøsaker i noen utvalgte regionale aviser. Hovedinteressen har vært å se nærmere på hvilke virkemidler og strategier de regionale og lokale myndighetene benytter seg av. Tiltak, organisering, flernivåstyring og samordning har stått i sentrum. Notatet gir en oversikt over organisering og virkemidler på klimaområdet nasjonalt, og over organisering, ansvarsfordeling og aktuelle tiltak på regionalt og lokalt nivå. Notatet avsluttes med en drøfting av mulige områder og problemstillinger for videre forskning.

Våren 2010 gjennomførte Uni Rokkansenteret på oppdrag fra UiB to ulike spørreskjemaundersøkelser blant midlertidige og nyansatte i vitenskapelig stillinger ved UiB. Rapporten inneholder resultater og analyser fra disse to spørreundersøkelsene. Hovedfokuset i undersøkelsen til de midlertidige ansatte var ulike sider ved karriereforventninger, arbeidsvilkår og videre karriereplaner for denne uensartede gruppen. Formålet med undersøkelsene var å få en bedre forståelse av karriereveier og utfordringer for karriereløpet. Universitetet i Bergen

Master's thesis in Structural engineering Omlag 40 % av all energien som utnyttes på land i Norge kan knyttes til bruk og oppføring av bygninger. Innføring av ordningen Energimerking av bygninger er ment som et bidrag til bevisstgjøringen omkring dette energiforbruket. Denne oppgaven går ut på å kartlegge den nye energimerkeordningen slik den fremstår i dag. Den første delen er en teoretisk gjennomgang, med vekt på innholdet i en energiattest og kompetansekrav ved utførelse av energimerking. Her er vitale punkter fra Forslag til endringer i Forskrift om energimerking av bygninger tatt med, hvor spesielt den visuelle presentasjonen kan nevnes. Videre gis det en oversikt over Den danske energimærkning med en sammenligning i forhold til den norske ordning. Danmark startet allerede i 1997 med energimerking og det var dermed naturlig å se hvilke erfaringer som er gjort frem til i dag. Deretter presenteres metodikken som knyttes til det praktiske arbeidet. Beregningene skal følge metodene i NS 3031 og kan utføres ved hjelp av egnede dataverktøy. Her er programmet SIMIEN beskrevet og benyttet. I tillegg er bruken av varmestrømsmåler til å finne U-verdier forklart. Oppgaven inneholder en energimerking av Torgveien 15A. Her beskrives innsamling av data, beregninger, resultater og en liste over aktuelle forbedringstiltak. I forhold til videre arbeid er det sett på hvilke parametre som har innvirkning på utførelsen av en energimerking. Et mål med oppgaven har vært å finne mulige differanser i resultatene ut i fra hvordan U-verdier er funnet. Beregningene som er gjort viser nettopp at energimerket kan variere med minst én karakter på bakgrunn av dette.

På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har Uni Rokkansenteret utført en kartlegging av familievernets og barnevernets tjenestetilbud til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I rapporten blir resultat og analyser fra undersøkelsene presentert. Kartleggingen gir innsikt i hva som er dagens tilbud til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner innenfor familievernet og barnevernet. I tillegg gis et inntrykk av tjenestetilbudets organisering og innhold, og i hvilken grad de ansatte i familie- og barnevernet opplever å imøtekomme lesbiske, homofile, bifile og transpersoners ulike utfordringer og behov. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

NIFU STEP og Rokkansenteret fikk våren 2009 i oppdrag å utrede fremtidige modeller for hvordan et Innlandsuniversitet skal organiseres, styres og ledes.

Rapporten er sluttproduktet av Rokkansenterets evaluering av organisasjonsmessige forhold i familieverntjenesten i Bufetat Region Vest våren 2009. Oppdraget var begrenset, men det er gjort omfattende analyser av data innhentet fra regionen og kontorene, basert på tre utvalgte idealtypiske beskrivelser av velferdstjenester av den typen familievernet produserer. Det er vektlagt en forskningsorientert tilnærming til problemområdet heller enn å foreslå konkrete løsninger. De to spørsmålene som kan definere mulig rom for endring er: Hvordan ser familievernkontorene selv for seg at man bør organisere tjenesten framover, gitt deres lokalt baserte tilnærming til tjenestens innhold? Og, hvordan ser Region Vest på mulighetene for endring, gitt de overordnede hensynene til likeverd og etatsansvar? Datagrunnlaget for evalueringen består av dokumenter, statistikk og offentlig tilgjengelig dokumentasjon, skriftlige svar, og gruppe-/telefonintervjuer med lederne for alle regionens tolv kontorer. Det analytiske rammeverket benyttet i evalueringer er idealtypiske modeller eller paradigmer basert på stiliserte beskrivelser av velferdsstatens utvikling over tid – fra det tradisjonelle til det moderne, og fra det moderne til det postmoderne. Vi har valgt beskrivelsene landsbylegen, poliklinikken og kunnskapssenteret som navn på disse modellene. Som navnene antyder, vektlegges til dels svært forskjellige aspekter ved tankegang om offentlig sektor og velferdstjenester i de tre paradigmene. For det fjerde etablerer vi fem problemområder i form av motsetningsforhold som kan identifiseres både i idealmodellene og i familieverntjenestens virkelighet. Disse problemområdene danner grunnlag for en større diskusjon av familieverntjenesten i lys av de tre paradigmene, der målsettingen er å framheve noen av familievernets mest prinsipielle utfordringer. publishedVersion

Norsk: Dette er en arbeidsrapport fra forskningsprosjektet Bruk av digitale verktøy – eleven som aktiv kunnskapsprodusent. Målsettingen med prosjektet er å studere sammenhengen mellom elevenes digitale kompetanse og læring på grunnskolens ungdomstrinn. Prosjektet gjennomføres som et aksjonsforskningsprosjekt der aksjonen består i å påvirke lærerne til å bruke mer digitale verktøy i tråd med Kunnskapsløftet og kravene til digitale kompetanse. Prosjektet har fulgt elever og lærere på en ungdomsskole gjennom 9. og 10. trinn og har brukt en tilsvarende skole som referanseskole. Rapporten viser elevenes utvikling av digital kompetanse fra høsten 2007 til våren 2009. Den bygger på tre målinger av de digitale ferdighetene til elevene. Målingene er gjort ved hjelp av et spørreskjema. Rapporten er stort sett en presentasjon av data fra kartleggingen med lite forsøk på analyse. English: This is a work report from a research project on digital literacy and learning among lower secondary learners in Norway. The overall objective is to study the possible impacts of digital literacy on learning. The project is designed as an action research project in order to improve the way digital tools are used in the learning process in the project school. It started in the autumn of 2007 and has studied the pupils’ achievements in their 9th and 10th year of school. This report is based on three surveys: at the start and at the end of the 9th year, and at the end of 10th year.

Norsk: Dette er en arbeidsrapport fra forskningsprosjektet Bruk av digitale verktøy – eleven som aktiv kunnskapsprodusent. Målsettingen med prosjektet er å studere sammenhengen mellom elevenes digitale kompetanse og læring på grunnskolens ungdomstrinn. Prosjektet gjennomføres som et aksjonsforskningsprosjekt der aksjonen består i å påvirke lærerne til å bruke mer digitale verktøy i tråd med Kunnskapsløftet og kravene til digitale kompetanse. Det er en gruppe elever og lærere på Ajer ungdomsskole som er med i prosjektet. Åretta ungdomsskole på Lillehammer er med som referanseskole. Prosjektet skal følge elevene fram til de er ferdige på ungdomsskolen. Denne rapporten viser elevenes utvikling av digital kompetanse i løpet av skoleåret 2007/2008. Rapporten bygger på to målinger av de digitale ferdighetene til elevene: ved starten og ved slutten av det 9. skoleåret. English: This is a work report from a research project on digital literacy and learning among lower secondary learners in Norway. The overall objective is to study the possible impacts of digital literacy on learning. The project is designed as an action research project in order to improve the way digital tools are used in the learning process in the project school. It started in the autumn of 2007 and will study the pupils’ achievements in their 9th and 10th year of school. This report is based on two surveys: at the start and at the end of the first year. Indications of changes and possible development in digital literacy among the pupils are discussed.

Rokkansenteret har evaluert styrings- og ledelsesstrukturen ved NTNU på grunnlag av fire hovedpunkter: a) innføringen av enhetlig ledelse, b) overgangen fra valgt til ansatt ledelse, c) overgangen fra styrer til råd og d) i hvilken grad effektene av endringene svarer til forventningene. Rapporten bygger på data hentet fra dokument, kvalitativt intervjumateriale, kvantitative data og data fra en intern prosess ved NTNU. Hovedmålet med evalueringen har vært å gi kunnskap om erfaringene med innføring av enhetlig ledelse ved NTNU. NTNU

Studien drøfter konkurransepolitiske problemstillinger knyttet til dynamisk konkurranse og effektivitet i næringer og markeder der innovasjon er en viktig konkurranseparameter. Dette er tema som er omfattet av stor interesse, både fra et teoretisk og praktisk konkurransepolitisk synspunkt. I første del redegjøres det for noen økonomiske særtrekk ved innovative næringer og hva som karakteriserer konkurranseforholdene i markeder med innovasjon og investeringer i kunnskapskapital som sentrale konkurranseparametre. Under dette drøftes blant annet konkurranseforhold i to-sidige markeder og konkurransepolitiske problemstillinger som kan oppstå i markeder som er karakterisert av utstrakt anvendelse av ulike former for teknologiske standarder eller systemer, slik man typisk finner det innenfor IKT-sektoren. I annen del diskuteres en rekke aspekter og karakteristika ved dynamisk konkurranse og dynamisk effektivitet i innovative markeder, med vekt på å utvikle operasjonelle mål eller indikatorer som kan anvendes i konkurranseanalyser for konkurransepolitiske formål. Det redegjøres for ulike teorier for dynamisk konkurranse og implikasjoner av teoriene for utforming og håndheving av konkurransepolitikken. Det redegjøres også for ulike indekser eller indikatorer for dynamisk effektivitet som ville kunne anvendes i konkurranseanalyser av innovative markeder. Fremstillingen er eksemplifisert med to utvalgte områder for dynamisk konkurranseanalyse, nemlig rovprising og kunnskapsbaserte rettigheter som essensiell fasilitet.

Dette notatet er et resultat av første fase i FoU-prosjektet ”Digitale medier i global læring”. Målsettingen med prosjektet er å vinne erfaringer med digitale medier som verktøy i global undervisning. Prosjektet vil gjennom ulike metoder teste ut digitale ressurser og evaluerer disse i forhold til målsettingen med global læring i skolen. Prosjektet har som delmålsetting å bidra til å heve den digitale kompetansen både i lærerutdanningen og i skolen. Det oppnås gjennom at prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom lærerutdanningen og skolene der lærerstudenter, skoleelever og lærere er aktive i hele forsknings og utprøvingsfasen. I første fase av prosjektet har vi hatt et nært samarbeid med FN-sambandet knyttet til utvikling og utprøving av det interaktiv verdenskartet Globalis. Vårt bidrag i dette samarbeidet har vært å la 3. og 4. års lærerstudenter prøve ut Globalis i forbindelse med sin praksis. Dette notatet beskriver hvordan denne utprøvingen har foregått og hvilke erfaringer vi har høstet så langt. Notatet inneholder også konkrete forslag til forbedringer av Globalis. English: This occasional paper report the first result from the project Digital Media in Global Learning. The first aim of the project is to look into the possibilities of digital media in global learning. We wish to test how different digital media can work to enhance the quality of global learning and thereby reach more general aims of global education in the Norwegian secondary schools. A second aim is to increase digital knowledge and competence among teacher students, secondary school teachers and pupils. UN Association of Norway, Global Virtual University and UNEP have developed an interactive programme named Globalis. This is in principle an interactive world map based un UN statistics. The programme is developed for use in the secondary schools. We have tested the usefulness of this programme as well as the programme as such in several secondary schools in Hedmark and Oppland.

Forholdet mellom konkurransepolitikk og reguleringspolitikk er for tiden under omfattende drøfting og revurdering, både med hensyn til politikkutforming, virkemiddelbruk, organisering og ansvars- og oppgavefordeling mellom myndighetsinstanser. Regjeringen har bebudet en stortingsmelding med en gjennomgang av organiseringen av tilsynsapparatet og funksjonsfordelingen mellom tilsynsorganer. Et offentlig utvalg gjennomgår konkurranselovgivningen med sikte på å harmonisere den med EUs konkurranselovgivning. Mer spesifikt for så vidt gjelder regulering av nettinfrastruktur foreligger det utkast til ny lov om elektronisk kommunikasjon, som erstatter og samtidig utvider området for den nåværende teleloven. På energiområdet har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lagt opp til en gjennomgang av reguleringsregimet for kraftnettvirksomheten og reguleringen av gassnettvirksomheten er også i støpeskjeen. Eksemplene kan forfleres fra andre nettområder. Det er mange drivkrefter bak denne utviklingen, men to forhold står sentralt, nemlig, nettintegrasjon og konkurranse. Nettintegrasjon er i første rekke teknologidrevet, mens konkurranse kan sies primært å være politikkdrevet – å vurdere å bruke konkurranse som et virkemiddel til å sikre effektiv ressursutnyttelse i nettvirksomhet samlet sett på kort og lang sikt. I skjæringsfeltet mellom nettintegrasjon og konkurranse oppstår det en rekke problemstillinger som har viktige implikasjoner for forholdet mellom konkurranse- og reguleringspolitikk. Formålet med dette notatet er avgrenset til å drøfte noen slike problemstillinger ved digital nettintegrasjon eller konvergens og implikasjoner av dette for forholdet mellom generell konkurranseregulering og sektorspesifikk regulering. Digital nettintegrasjon kan imidlertid ikke behandles løsrevet fra annen nettintegrasjon ut fra dette perspektivet, slik utviklingen med hensyn til nettintegrasjon faktisk foregår, ved at sektorspesifikk regulering vil omspenne flere sektorer enn tidligere, også ut over IKT-sektorene. Utviklingen i økonomisk reguleringsteori og praktisk nettregulering har også medført at skillet mellom konkurransepolitikk og reguleringspolitikk ikke er så entydig som tidligere. Notatet drøfter innledningsvis noen utviklingstrekk med hensyn til nettintegrasjon og digital konvergens. Deretter drøftes prinsipielle forskjeller og likheter mellom mål og instrumenter på de to politikkområdene, som et utgangspunkt for å vurdere i hvilken grad generell konkurranseregulering kan erstatte sektorspesifikk regulering. Videre drøftes noen implikasjoner for organisering av politikk- og tilsynsoppgaver, både horisontalt mellom tilsynsinstanser og vertikalt mellom overordnet myndighet og tilsyn, herunder forholdet mellom nasjonal regulering og EU-regulering. Til slutt gis det en kort redegjørelse for hvordan forholdet mellom konkurranseregulering og sektorspesifikk regulering er organisert i noen utvalgte land.

Denne rapporten inneholder sluttdokumentasjonen fra et prosjekt om reguleringsregimer for kraftsektoren som er utført ved SNF etter oppdrag av Olje- og energidepartementet. Formålet med prosjektet har vært å foreta en grunnleggende analyse og prinsipiell drøfting av reguleringsregimer for norsk kraftsektor, som grunnlag for arbeidet med å utforme et reguleringsopplegg for nettvirksomheten etter utløpet av inneværende reguleringsperiode 2002-2006. Som en del av arbeidet presenteres også en analyse av de endringer som kan forventes å finne sted i rammebetingelser og omgivelser for norsk kraftsektor frem til neste reguleringsperiode, samt en drøfting av noen forhold ved det eksisterende reguleringsregimet med inntektsrammeregulering. Analysen munner ut i en skisse av mulige løsninger for et revidert reguleringsregime.

Lav svarprosent er et vanlig problem i brukerundersøkelser. Rus- og psykiskhelsetjeneste (ROP-tjenesten) i Karmøy kommune har hatt lav deltakelse i tidligere undersøkelser. Intervjuer med brukere av Mottak- og oppfølgingssenteret (MO-senteret) i ROP-tjenesten viser at brukerne har ulike behov og bør kunne velge selv hvordan de ønsker å gi tilbakemelding. Relasjon til ansatte er av betydning for om brukerne gir tilbakemeldinger, og brukerne må se at det er hensiktsmessig å gi tilbakemeldinger. Sosiale forhold som er viktige for brukerne å gi tilbakemelding på er aktiviteter, helse, bolig og relasjon til ansatte. Data er analysert og drøftet opp mot tidligere forskning og recoveryteorier. Resultatene støtter at MO-senteret bør ha en recoverytilnærming i innhenting av tilbakemeldinger fra brukerne. Low response rate is a common problem in service user surveys.The Services for Mental Health and Substance Use Disorders (‘ROP’-services) in the municipality of Karmøy, Norway, had low participation in previous service user surveys. In the present collaborative study, semi-structured interviews with service users at the Reception- and Follow-up Center (‘MO’-Center) of the ROP-service showed that service users had varying needs of support and that they desired the opportunity of choosing how to provide feedback to the service. Further, the study revealed that the relationship between service users and the professional helpers affects whether and how the service users wish to give feedback. According to the participants, the service users must see that their feedback leads to changes. Social factors that were important for users to give feedback on were activities, health, housing, and service users’ relationships with professional helpers. Data were analyzed and discussed in the light of previous research and recovery theories. The result supports a recovery approach in obtaining feedback from service users at the MO-center.