Search

Formål: Denne oppgaven har som formål å belyse tema trykksårforebygging, og tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan sykepleier i hjemmesykepleien bidra til å forebygge utvikling av trykksår hos pasienter i terminal fase? Metode: Oppgaven er en litteraturstudie basert på fire forskningsartikler med ulike metodiske tilnærminger. Både artikler med kvalitativt og kvantitativt design er inkludert, samt systematiske oversiktsartikler i tillegg til annen relevant faglitteratur. Funn: Det finnes per i dag ikke spesifikke forebyggingstiltak for bruk i hjemmet, men tiltak ment for institusjoner lar seg enkelt tilpasse i hjemmet. Forebygging av trykksår hos terminale pasienter er imidlertid mer komplekst enn hos andre risikopasienter. Det er bred enighet om at fysiologiske endringer ved livets slutt kan bidra til at enkelte trykksår anses som uunngåelige. Samarbeid med pårørende spiller en stor rolle i hvorvidt det forebyggende arbeidet i hjemmet har tilstrekkelig effekt. Konklusjon: Å forebygge trykksår hos denne pasientgruppen er en omfattende sykepleieoppgave som stiller store krav til sykepleiers kunnskap om trykksårforebygging og evne til samarbeid med, og veiledning av pasient og pårørende. I tillegg er sykepleiers evne til å gjøre gode etiske vurderinger et viktig moment i møte med den terminale pasienten.

Hensikt: Hensikten er å undersøke tannpleiere som jobber i den offentlige tannhelsetjenesten sine erfaringer i samarbeid med hjemmesykepleien. Problemstilling: Hva er tannpleieres oppfattelse av dagens samarbeid med hjemmesykepleien? Teoretisk forankring: Tidligere forskning viser at det for pasienter på sykehjem og i hjemmesykepleien er behov for forebyggende tiltak for tannhelsen. Eldre har ofte dårlig tannhelse når de kommer på sykehjem. Det er gjort mer forskning rettet mot pasienter på sykehjem enn mot hjemmesykepleien, selv om pasientgruppene er nesten like. Det er også færre studier som omhandler tannpleiere og deres samarbeid med hjemmesykepleien, sammenlignet med andre helsearbeideres samarbeid med hjemmesykepleien. Metode: Kvalitativt design med fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Datainnsamling gjennom individuelle semistrukturerte dybdeintervju av 13 tannpleiere. Analyse av resultatene med stegvis-deduktiv induktiv (SDI) tilnærming av Aksel Tjora. Resultater: De fleste tannpleierne opplevde at samarbeidet fungerte godt der hvor det var etablert et samarbeid, selv om samarbeidet av mange ble beskrevet som godt kom det også frem at det fantes flere utfordringer rundt samarbeidet og at det var et forbedringspotensiale på flere punkter. Blant de opplevde utfordringene var mangel på faste kontaktpunkter (tannkontakter) mellom hjemmesykepleien og tannhelsetjenesten, mangel på dokumentasjon om hvem som får tilbud om tannbehandling, avhengighet av personlig engasjement fra leder i hjemmesykepleien, kommunale forskjeller, fylkeskommunalt og kommunalt samarbeid, blir ikke inkludert i planer som angår pasientens helse, usikkerhet i hjemmesykepleien om rollefordeling, ansvarsområder og lovverk, tannhelse utelates fra den «generelle helsen», hjemmesykepleien har mange arbeidsoppgaver og begrenset med tid, manglende individualisering av pasientenes oppfølging, manglende kunnskap og kompetanse om munnhelse blant de ansatte i hjemmesykepleien. Det er også bred enighet blant tannpleierne at tannhelsen generelt er nedprioritert. Konklusjon: Studiens hovedfunn viser at det er behov for økt samarbeid mellom tannhelsetjenesten og hjemmesykepleien for å kunne møte behovet for et helhetlig tilbud til brukerne i hjemmesykepleien. Økt fokus på tannhelse og mer opplæring/kurs for ansatte i hjemmesykepleien er nødvendig for at de skal kunne føle seg trygge på å utføre tannstell. Det er viktig at ledere i hjemmesykepleien tar ansvar for å videreformidle tiltak og informasjon til sine ansatte. Kvalitetssikring av tilbudet gjennom journalføring er også en viktig forutsetning for å få til et helhetlig tilbud.

All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Hjemmesykepleie står i en lang tradisjon, samtidig som det er stadige endringer i dette praksisfeltet. De siste ti-årene har det vært en rekke demografiske og helsepolitiske endringer som har medført at flere tjenester og oppgaver er blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til de hjemmebaserte tjenestene, noe som har hatt stor påvirkning på hjemmesykepleie som sykepleiefaglig praksis. Avhandlingen utforsker hvordan hjemmesykepleie blir satt ord på og forstått av hjemmesykepleiere og i politiske styringsdokumenter. Studien er en kritisk diskursanalyse av fokusgruppeintervju med hjemmesykepleiere og av nyere politiske dokumenter om primærhelsetjenestene. Diskurser er måter å snakke på i en bestemt sammenheng, som peker på hvordan et fenomen blir forstått. Gjennom tre artikler og kappen blir fremtredende profesjonelle og politiske diskurser identifisert og diskutert. De to første artiklene bygger på analyse av fokusgruppeintervju med hjemmesykepleiere i seks ulike norske kommuner. Artikkel 1 viser hvordan hjemmesykepleierne balanserer mellom motstridende krav og flere spenningsfelt. Det er mellom individuell omsorg og organiseringsarbeid, mellom hverdagslivsomsorg og medisinsk oppfølging, og mellom å følge regler og å bruke faglig skjønn. Hjemmesykepleiernes praksis blir diskursivt presentert som omfattende og motsetningsfull, og språkbruken avdekker at det er mindre tid til relasjonell hverdagsomsorg nå, enn før. Artikkel 2 utforsker hjemmesykepleie gjennom å se på hjemmesykepleiernes særlige arbeid med et diskursivt posisjoneringsperspektiv. Hjemmesykepleie blir presentert som selvstendig med ansvar for oppfølgingen av alvorlig syke pasienter, og ikke minst at det handler om å finne tilpassete løsninger i hvert enkelt hjem. Funnene viser hvordan endringer har medført at sykepleiernes arbeid i tiltakende grad styres av haste-oppgaver og akutte medisinske utfordringer, arbeidsoppgaver som krever sykepleiefaglig kompetanse og tid. Artikkel 3 bygger på analyse av tre meldinger til Stortinget om dagens og fremtidens primærhelsetjeneste. Analysen viser hvordan hjemmesykepleie blir satt ord på og posisjonert i politiske føringer. I de politiske tekstene ble flere motsetningsfulle forståelser hva som er hjemmesykepleie avdekket. Hjemmesykepleie blir presentert som en ix grunnleggende del av kommunens helsetjenester, samtidig som innholdet og bidraget er uklart og nesten usynlig. Videre blir praksisen omtalt som både generell og spesialisert, med vekt på at mer spesialiserte tjenester foregår hjemme hos pasientene. De politiske tekstene understreker effektivitet, bærekraft, forebygging og behandling, uten å problematisere at noen pasienter ikke blir bedre og trenger helsehjelp over lengre tid. De profesjonelle og politiske forståelsene blir diskutert i lys av styrende markedsorienterte og byråkratiske diskurser, og i forhold til omsorgsorienterte diskurser. Felles i de profesjonelle og politiske diskursene er at hjemmesykepleie blir presentert som tiltagende spesialisert, mens de avviker i beskrivelsen av hjemmesykepleies bidrag og posisjon. Sykepleie er i liten grad presentert som en del av løsningene i de politiske tekstene, mens når sykepleierne snakker om egen praksis så formidles et helt annet bilde. Hjemmesykepleierne presenterer sin praksis som avgjørende i oppfølgingen av hjemmeboende pasienter. Avhandling avslører paradokser i de ulike konstruksjonene om hjemmesykepleie som faglig praksis, viser konsekvenser av endringer i hjemmesykepleie og peker på forhold som er problematiske i dagens praksis. Det er problematisk at langtidsomsorg i liten grad er vektlagt i styringsdokumentene. Det har konsekvenser for hvilken omsorg som blir verdsatt politisk og i praksis. Funnene fremhever nødvendigheten av å sette ord på hjemmesykepleie som en faglig praksis, og diskutere retningen for videre utvikling. Paper I: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Førland, O., Delmar, C. & Alvsvåg, H. (2020). Balancing contradictory requirements in homecare nursing—A discourse analysis. Nursing Open, 7 (4), 1011-1019. https://dx.doi.org/10.1002/nop2.473 Paper II: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Delmar, C., Førland, O. & Alvsvåg, H. (2020). Home‐care nurses’ distinctive work: A discourse analysis of what takes precedence in changing healthcare services. Nursing Inquiry, 28 (1), e12375. https://dx.doi.org/10.1111/nin.12375 Paper III: Fjørtoft, A. K., Oksholm, T., Førland, O., Delmar, C. & Alvsvåg, H. (2021). The position of home‐care nursing in primary health care: A critical analysis of contemporary policy documents. Nursing Inquiry, e12445. https://dx.doi.org/10.1111/nin.12445

Artikkelen oppsummerer statistikk og forskning over sykepleierbemanning i norske sykehjem og hjemmesykepleietjenester og viser at det er en stor og økende mangel på sykepleiere i disse tjenestene. For få sykepleiere på jobb fører til store arbeidsbelastninger og går ut over kvaliteten. Ifølge OECD er helse- og omsorgstjenestene i Norge bedre bemannet med sykepleiere enn mange andre land, men disse sammenligningene gir et overdrevent positivt bilde av sykepleierbemanningen i Norge. I sammenligninger av OECD-land telles kun antall yrkesaktive sykepleiere per 1000 innbyggere. Det tas ikke hensyn til variasjon i utbredelsen av deltidsarbeid, sykefravær og permisjoner, ulik organisering av tjenestene og arbeidsdelingen mellom tjenestene og familien. The article summarizes statistics and research on nurse staffing in Norwegian nursing homes and home-care services. Statistics and research shows the services grappling with an increasing shortage of health professionals in general, and nurses specifically. A shortage of nurses and other staff leads to heavy workloads and poor-quality services. Comparisons made with other OECD countries may give an imbalanced impression of how well the health and care services are staffed in Norway. The comparisons only count the numbers of nurses in the labour force. However, variations in the number of nurses’ work-years, vacancies, sick leave and parental leave, different organization and different objectives, and the division of labour between the services and the family should be taken into account.

Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier fremme sårtilheling hos pasienter med venøse leggsår?» Metode: Systematisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i allerede eksisterende teori, fagkunnskap og forskning. Funn: Forskningen peker på flere faktorer som fremmer og hemmer tilhelingen av venøse leggsår. Gjennomgående temaer er viktigheten av sykepleiekompetanse, tilstrekkelig dokumentasjon og et godt samarbeid med pasienten og andre tjenesteytere. Funn tyder på forekomst av sårsmerter og utilstrekkelig ernæringsstatus blant pasientgruppen, som i mindre grad kartlegges av sykepleiere i tjenesten. Drøfting: Drøftingen setter søkelys på hvordan sykepleier i hjemmetjenesten kan fremme sårheling hos pasienter med venøse leggsår og utfordringer knyttet til dette. Konklusjon: Tilhelingen av venøse leggsår hos pasienter i hjemmetjenesten avhenger av flere faktorer. Det er behov for å rette fokus mot faglig utvikling og øke kompetansen rundt sårprosedyrer. Det er avgjørende med tilstrekkelig sårdokumentasjon, samarbeid med pasienten og andre tjenesteytere. Kartlegging og håndtering av ernæring og sårsmerter må også tas i betrakting.

Dette oppdraget består av en oversikt over systematiske oversikter som har sett på effekten av lindrende behandling og omsorg i sykehjem og eget hjem. Vi utførte i oktober 2020 et litteratursøk i relevante databaser. Vi vurderte referansene, trakk ut data og analyserte resultatene i oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Vi vurderte tilliten til resultatene ved hjelp av verktøyet GRADE. Fem systematiske oversikter ble inkludert. Populasjonen var i hovedsak voksne pasienter med kreft, mens pårørende ble inkludert i to oversikter. Lindrende behandling og omsorg omfattet oppfølging fra palliativt team, bruk av sansehager, støtte til pårørende og ulike alternative tiltak. Relevante utfall var pasientenes og pårørendes livskvalitet, uønskede hendelser, dødssted, pasienttilfredshet, sykehusinnleggelse, funksjonsnedsettelse, depresjon og angst. Rapportens hovedfunn er: • Det er usikkert hvilken effekt hjemmebasert eller sykehjemsbasert lindrende behandling og omsorg har blant pasienter med ulike diagnoser og deres pårørende sammenliknet med vanlig omsorg. • Det er usikkert hvilken effekt lindrende behandling og omsorg i sansehager eller gjennom alternative tiltak har blant pasienter med ulike diagnoser sammenliknet med vanlig omsorg. • Det mangler informasjon om effekten av lindrende behandling og omsorg blant barn og unge. Vi har svært lav tillit til resultatene for samtlige utfall grunnet metodiske skjevheter, manglende presisjon, samt begrenset overførbarhet til norske forhold. The Norwegian Ministry of Health and Care Services commissioned the Norwegian Institute of Public Health to summarize evidence on the effects of palliative care interventions in nursing homes and in patients' homes. We conducted an overview of systematic reviews. In October 2020, we conducted an extensive literature search. Two researchers independently selected reviews for inclusion, extracted data, and assessed risk of bias and the quality of evidence for all outcomes using the GRADE approach. Five systematic reviews were included. The population was mainly older patients with cancer, while caregivers were included in two reviews. Two reviews studied home-based palliative care, one studied palliative care in nursing homes, whereas the two remaining reviews evaluated horticulture or alternative therapies, such as massage, reflexology, and aromatherapy. The reviews reported outcome data for patients’ and caregivers’ quality of life, adverse events, place of death, patient satisfaction, hospitalization, disability, depression, and anxiety. The results indicated that: • It is uncertain whether home-based or nursing home-based palliative care have an effect on patients with different diagnoses and their caregivers. • It is uncertain whether palliative care given in a horticultural setting or alternative therapies has an effect on patients with different diagnoses. • There is a lack of summarized evidence about the effects of palliative care for children and youth. We have very low confidence in the results, and the true effect is likely to be substantially different from those reported. Our certainty in the evidence was downgraded due to methodological biases, imprecision, and limited generalizability to the Norwegian context.

Storkommunen Lillestrøm ble til gjennom sammenslåing 2020. Skedsmo, Fet og Sørum skulle bli til en Kommune, en krevende og stor omorganisering. Helsetjenester for voksne ble et nytt kommunalområde som hadde behov for å harmonisere tjenestene fra de tre tidligere kommunene. Et ønske fra Kommunalsjef om en lik tenkemåte og metode for forbedring og innovasjon. Lean ble verktøyet som skulle hjelpe oss. Jeg har intervjuet ledere i helsetjenester til voksne som har vært med å implementere Lean som metode. Jeg har vært interessert i å finne ut om foreløpige erfaringer og hvordan dette har blitt tatt imot av de som ledere ute i tjenesten og om hvilke effekter og gevinster det eventuelt har gitt. I tillegg til Kommunesammenslåing så ble Norge og helsetjenesten rammet av pandemi i starten av 2020. Dette har hatt en konsekvens for implementeringen, og det er interessant å se hvilke resultater dette har gitt. Jeg har etterspurt informantene hvordan disse verktøyene og metoden har vært med å sette forbedring i system. Funnene fra intervjuene indikerer at det har vært krevende å holde prosjektet levende under pandemien, og resultatene er varierende.

SK152

SK152

Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hva sykepleiere kan gjøre for å sikre en trygg og kvalitetsmessig god legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien, og på denne måten ivareta pasientsikkerheten hos brukerne. Sykepleiere opplever legemiddelhåndtering til eldre hjemmeboende brukere som et stort og komplekst ansvar. Det er i flere studier avdekket utfordringer tilknyttet opplæring, fagutvikling og kompetanseheving i hjemmesykepleien. Rutiner ved legemiddelhåndtering har vist seg i enkelte tilfeller å være både tilfeldige og mangelfulle. Avviksmeldingskulturene i hjemmesykepleien er varierte. Det er avdekket høye andeler avvik tilknyttet legemiddelhåndtering, samtidig som det antas å være høye mørketall. Det er også avdekket utfordringer tilknyttet informasjonsutveksling og samhandling i hjemmesykepleien, hvor det kan være vanskelig å oppnå kontinuitet i samarbeidet mellom sykepleiere og leger. Ledelsen må i større grad legge til rette for fagutvikling, kompetanseheving og opplæring av ansatte i hjemmesykepleien. Med nødvendig tilrettelegging kan sykepleiere i større grad bidra med undervisning og veiledning av ansatte. Sykepleiere må innretter seg etter faglige oppdateringer og være trofaste mot de faglige føringene, rutinene og retningslinjene på avdelingene. Videre må sykepleiere og annet helsepersonell bli bedre på å melde fra om observerte avvik. Det må gjennomføres legemiddelgjennomganger etter brukernes behov. Avslutningsvis har hjemmesykepleien mye å tjene på å etablere gode rutiner for samhandling mellom sykepleiere, leger og sykehus.

Sammendrag på norsk Tittel: Sykepleieres kliniske beslutningstaking ved ernæringskartlegging. En kvalitativ studie. Introduksjon: Helsedirektoratet anslår at rundt en tredjedel av eldre pasienter i sykehus og kommunehelsetjenesten er underernærte. Underernæring kan føre til økt sykdomsbyrde og høyere dødelighet, samt økt behov for sykehusinnleggelse og høyere sannsynlighet for reinnleggelse. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring skal danne grunnlag for å systematisere ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene. Selv om ernæringsarbeidet er forbedret siden tilsyn fra 2011, antyder nasjonale kvalitetsindikatorer fra 2018 at kun 15,7% av de som mottar hjemmesykepleie, er blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av det siste året. Ansvaret for ernæringskartleggingen av hjemmeboende eldre hviler på sykepleierne. Hensikt: Hensikten med prosjektet er å få kunnskap om hvordan sykepleiere utfører individuelle kartlegginger av ernæringsstatus, og på hvilket grunnlag beslutninger tas om oppfølging av ernæringsstatus. Problemstilling: På hvilket grunnlag tar sykepleiere i hjemmesykepleien kliniske beslutninger ved ernæringskartlegging? Metode: Et kvalitativt deskriptivt design basert på tematisk innholdsanalyse er valgt for studien. Datasamlingsmetoden er fokusgruppeintervjuer. Ti sykepleiere deltok, fordelt på to fokusgrupper. Data ble innhentet i februar 2020 i hjemmesykepleien i en norsk kommune. Resultater: Sykepleierne opplever begrenset mulighet til å følge opp alle pasientene, og tar ofte beslutninger på grunnlag av kartlegginger og observasjoner gjort av helsefagarbeidere og assistenter. Sykepleierne beskriver dels at de har manglende dybdekunnskap om ernæring. Etter risikovurdering følger ikke sykepleierne opp med systematisk kartlegging av underliggende årsaker. Sykepleierne setter inn tiltak, men ernæringsplaner er ofte ustrukturerte og inneholder ofte kun konkrete tiltak. Ernæringskartlegging blir ofte bortprioritert, og ernæring har lite fokus. Sykepleierne gir uttrykk for at manglende oppfølging skyldes manglende tid, ressurser, kunnskap, opplæring og rutiner. Konklusjon: Sykepleiernes beslutningstaking er oftest basert på intuitiv dømmekraft, som delvis er systemveiledet og pasientveiledet. Den individuelle kartleggingen utføres ikke systematisk, og variasjon i sykepleiernes erfaringsbaserte kunnskap kan påvirke observasjoner, vurderinger og beslutninger om ernæring. Det tverrfaglige samarbeidet fremstår som mangelfullt, og sykepleierne bærer et stort ansvar. Uten kompetansehevende tiltak kan lav selvtillit og avmaktsfølelse oppstå, fordi sykepleieres kompetanse ikke svarer til ansvaret. Emneord: sykepleie, klinisk beslutningstaking, klinisk resonnement, ernæringskartlegging, hjemmesykepleie Summary in english Title: Nurses` clinical decision-making in nutritional assessment. A qualitative study. Introduction: The Norwegian directorate of health estimates that a third of elderly patients in hospitals and municipal health care are malnourished. Malnutrition can lead to an increased burden of disease and higher mortality, as well as an increased need for hospitalization and a higher likelihood of re-admission. National professional guidelines for the prevention and treatment of malnutrition will form the basis for systematizing nutrition work in the healthcare services. Although nutrition care have improved since the 2011 audit, national quality indicators from 2018 suggest that only 15.7% of those receiving home nursing care have been assessed for nutritional risk over the past year. The responsibility for the nutritional mapping of home-based elderly rests with the nurses. Purpose: The purpose of the project is to gain knowledge of how nurses carry out individual assessments of nutritional status, and on what basis decisions are made regarding follow-up of nutritional status. Research question: On what basis do nurses in home nursing make clinical decisions in nutritional assessment? Method: A qualitative descriptive design based on thematic content analysis was chosen for the study. The data collection method is focus group interviews. Ten nurses participated, divided into two focus groups. Data was obtained in February 2020 in home nursing in a Norwegian municipality. Results: Nurses experience limited opportunity to follow up on all patients, and often make decisions based on screening and observations made by other care workers and assistants. The nurses describe in part that they lack in-depth knowledge about nutrition. After risk assessment, nurses do not follow up with systematic mapping of underlying causes. Nurses implement interventions, but nutrition plans are often unstructured and often contain only concrete tasks. Nutritional assessment is not prioritized, and nutrition has little focus. The nurses express that lack of follow-up is due to lack of time, resources, knowledge, training and routines. Conclusion: Nurses' decision-making is most often based on intuitive judgment, which is partly system-guided and patient-guided. The individual assessment is not performed systematically, and variation in the nurses' experiential knowledge can influence observations, assessments and decisions about nutrition. The interdisciplinary collaboration appears to be deficient, and the nurses bear a great deal of responsibility. Without competence-enhancing measures, low self-esteem and feelings of powerlessness can arise, because nurses' competence does not correspond to responsibility. Keywords: nursing, clinical decision-making, clinical reasoning, nutritional assessment, home nursing

Tittel: «Men jeg har allerede spist» Bakgrunn: Hjemmeboende pasienter med demens er en stadig økende befolkningsgruppe. Pasienter med demens er og spesielt utsatt for underernæring. Problemstilling: Hvordan forebygge underernæring hos hjemmeboende pasienter med demens? Metode: Jeg har brukt litteraturstudie som metode. Jeg har brukt relevant faglitteratur, pensumlitteratur og forskning. Jeg har og tatt med egne erfaringer fra praksis. Konklusjon: For å kunne hjelpe pasienter med demens med å forebygge underernæring må man først og fremst få slippe inn over dørterskelen. Pasienten er i sitt hjem, og det er viktig å ha respekt for det. For å kunne hjelpe må man opptre på en måte som ivaretar pasientens verdighet. Det er viktig at pleieren kjenner pasienten og dens rutiner. Da vil pasienten bli tryggere på at hjelpen som gis er i tråd med deres verdier og normer. Sykepleierne og annet helsepersonell må ha kunnskap om demens og ernæring. Selv om hjemmesykepleien er preget av tidspress vil økt kunnskap kunne gi et mer helhetlig tilbud til pasientene, og pleierne vil bli tryggere på den hjelpen de gir. Det er viktig med etisk kompetanse slik at pleierne ikke utøver krenkende handlinger, og handlinger som heller mot tvang. SK152

SK152

Tittel: Kommunikasjon til pasienter i palliativ fase Bakgrunn for val av tema: Temaet er valgt på bakgrunn av våre erfaringer fra praksis i hjemmesykepleien. Vi har opplevd at det kan være utfordrende å kommunisere med pasienter i palliativ fase. Derfor ønsker vi å fordype oss i hvordan vi som sykepleiere kan nytte kommunikasjon som hjelpemiddel for å trygge mennesker i en sårbar livssituasjon. Problemstilling: Hvordan kan sykepleier gjennom kommunikasjon fremme trygghet til hjemmeboende pasienter i palliativ fase? Metode: Denne bacheloroppgaven er skrevet med litteraturstudie som metode. Oppgaven bygger på faglitteratur, forskning, pensumbøker og egne erfaringer fra praksis. Vi har benyttet både kvalitative og kvantitative forskningsartikler for å belyse vår problemstilling. Oppsummering av funn og konklusjon: Flere studier viser at kommunikasjon i palliativ fase er en vesentlig faktor for å trygge pasienten under mottakelse av hjemmesykepleie. Kontinuerlig informasjon og åpen kommunikasjon er av spesiell betydning. Flere pasienter opplever at tema som omhandler livets slutt er manglende i kommunikasjon mellom pasient og sykepleier. Sykepleier har derfor en sentral rolle når det kommer til å invitere pasienten til samtale. God kommunikasjon kan styrke forholdet mellom pasient og sykepleier, redusere usikkerhet og fremme trygghet. SK152

SK152

Bakgrunn: Ved langtkommen kreftsykdom oppgir 70-80% av pasientene at de har smerter som trenger behandling. Smerter er en ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade. Mange av disse pasientene blir på slutten av livet behandlet hjemme av hjemmesykepleien. Palliativbehandling er lindring av pasientens fysiske smerter og andre symptomer. Tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer er også viktig. Målet er best mulig livskvalitet for pasient og pårørende. Hensikt: Det er mange faktorer som er avgjørende for hvordan sykepleier kan gi god smertelindring til kreftpasienter i palliativ fase. Derfor har vi kommet frem til problemstillingen: Hvilke utfordringer møter hjemmesykepleier ved smertelindring til kreftsyke palliative pasienter? Metoden: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie. Seks vitenskapelige artikler ble inkludert etter gjennomført litteratursøk i databasene Medline, Embase og Swemed. Resultat: Litteraturstudien identifiserer syv utfordringer som sykepleier møter ved palliativ smertelindring i hjemmet. Utfordringene er: kunnskap og utdanning, kartleggingsverktøy, tid og ressurser, helthetlig tilnærming, samhandling, utfordringer med pasient og pårørende, og sykepleiers moralske og indre konflikter. Konklusjon: Det er flere utfordringer som påvirker smertelindringen. Men den største og viktigste er kunnskap. Mangelen kunnskap påvirker alle utfordringene identifisert i vår litteraturstudie. Background: At the advanced stage of cancer, 70-80% of the patients report they have pain, needed to be treated. Pain is an unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage. Many of these patients are treated by homecare nurses at the end of life. Palliative care is relief of the patients physical pain and other symptoms. Measures aimed at mental, social and spiritual/existential problems are also important. The goal is the best possible quality of life for patients and family. Aim: Many factors that are crucial for how nurses can give good pain management to palliative cancer patients. Therefore, we have come up with this topic: Which challenges are home care nurses facing alleviating pain in palliative cancer patients? Method: A literary review that includes six scientific articles after a systematic search in Medline, Embase and Swemed. Result: The literary study identifies seven challenges nurses encounters with palliative pain management at home. The challenges are: knowledge and education, pain mapping tools, time and resources, holistic approach, cooperation, challenges with patients and family, and nurses inner moral conflicts. Conclusion: There are several challenges that affect pain management. But the biggest and most important is knowledge. The lack of knowledge affects all the challenges identified in our literature study.

Tittel: Livskvalitet hos pasienter med ALS Bakgrunn for valg av tema: Jeg ønsker å skrive om hvordan sykepleiere kan bidra til at en pasient med ALS opplever livskvalitet i hjemmet. Bakgrunn for valg av tema er erfaringer i praksis hvor viktigheten av en tilfredsstillende livskvalitet har vært sentral. Livskvalitet måles individuelt, og kan derfor være ulikt fra person til person. Jeg ønsker å belyse hvordan sykepleier på best mulig måte kan bidra til dette i hjemmet. Som sykepleierstudent, og snart sykepleier, vil jeg møte pasienter i ulike forløp av ALS, og det er da relevant å ha kunnskap om temaet. Problemstilling: Hvordan kan sykepleier bidra til at en pasient med ALS opplever livskvalitet i hjemmet? Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Jeg har søkt etter forskning i databasene SveMed+, PubMed og Academic Search Elite. Funn og konklusjon: Jeg har besvart min problemstilling ved å drøfte relevant teori og forskning opp mot erfaringer fra praksis. Tilrettelegging av hjemmet, hjelpemidler, kommunikasjon og relasjoner, kontinuitet i personalet og et individuelt fokus på hver enkel pasient og deres livskvalitet er viktige faktorer for at pasienter med ALS skal oppleve livskvalitet i hjemmet. Sykepleier har en viktig rolle i møte med ALS pasienten, og kunnskap er viktig for å sikre god omsorg.

Bakgrunn: En stor andel eldre i Norge mottar hjemmesykepleie. Undervisning og veiledning er en del av sykepleiers ansvar- og funksjonsområde. I Norge oppdages det årlig over 30 000 nye tilfeller av kreft. 72% overlever. Fatigue er en vanlig seneffekt etter kreftbehandling, og medfører ofte redusert livskvalitet. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan undervisning og veiledning kan bidra til å redusere fatigue og øke livskvalitet for kreftoverlevende i hjemmesykepleien. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Det er blitt utført systematiske søk etter forskningsartikler i tre databaser. Seks artikler er inkludert, og kritisk vurdert. Resultat: Basert på funnene i artiklene har vi identifisert to hovedtema for undervisning og veiledning: fysisk aktivitet og egenmestring. Artiklene viste at undervisning og veiledning fra sykepleier med fokus på egenmestring, kan bidra til å forbedre fatigue og livskvalitet. Konklusjon: Undervisning og veiledning fra sykepleier med fokus på egenmestring kan bidra til å øke livskvalitet og redusere fatigue blant kreftoverlevende. Fysisk aktivitet kan føre til redusert fatigue. Samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, kan bidra til økt kunnskap om fatigue blant sykepleiere i hjemmesykepleien. For å stadfeste hvilke tiltak som fungerer best for å redusere fatigue og øke livskvalitet blant kreftoverlevende, er det nødvendig med mer forskning. Gruppeintervensjon kan være et alternativ til tradisjonell hjemmesykepleie for å redusere fatigue og øke livskvalitet. Background: A large amount of elderly people in Norway receive services through home health care nursing. Education and counselling is integrated in the nursing field of operations. More than 30 000 people in Norway have cancer each year. 72 percent survive. Fatigue is a common late effect among cancer survivors, and often lead to decreased quality of life. Aim: The aim of this study is to examine how nursing counselling and education can be used to reduce fatigue and increase quality of life among cancer survivors in home health care nursing. Method: This study is a literature study. It’s been conducted systematically research for scientific articles in three databases. Six articles have been included and critically examined. Results: Based on findings in the articles, we identified two major themes for education and counselling: physical activity and self-management. The articles showed that nursing counselling and education focusing on self-management could contribute in improving cancer related fatigue and quality of life. Conclusion: Nursing counselling and education focusing on self-management can contribute in increasing quality of life and reduce fatigue among cancer survivors. Physical activity can lead to decreased levels of fatigue. Cooperation between primary health care and spesialists can be contribotury to increased knowledge among nursing practitioners in home health care nursing in cancer related fatigue. To identify the best initiative to decrease fatigue and increase quality of life among cancer survivors, more research is required. Group interventions as an intervention to decrease fatigue and increase quality of life, could be an option to traditional home health care nursing.

Problemstilling: Hvordan kan sykepleier ivareta pårørende som bor sammen med en person med demens? Teoretisk perspektiv: Teoretisk kunnskap om aldersdemens, med fokus på sykdommens symptomer og konsekvenser, samt teori om det å være pårørende, er sentralt i oppgaven. Det sykepleiefaglige perspektivet gjøres rede for, men hovedvekt på Virginia Hendersons definisjon av sykepleierens funksjon. Hjemmesykepleien som kontekst, og etiske og juridiske rammer presenteres også her. Metode: Besvarelsen er en litterær oppgave, der allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur benyttes for å svare på problemstillingen. Faglitteratur er hentet fra tidligere pensum og skolens bibliotek. Forskningslitteraturen er funnet i universiteter og høyskolens institusjonelle arkiv, og ved søk i Cinahl. Noe fag- og forskningslitteratur er funnet fordi de er referert til av annen litteratur som er benyttet. Drøfting: Hvilke behov har pårørende som bor med, og har omsorgsansvar for en person med demens, og hvordan kan sykepleier i hjemmesykepleien ivareta disse behovene? Dette er sentrale spørsmål i drøftingen. Behovene som trekkes frem og drøftes nærmere, er behovet for respekt og gjensidighet, for informasjon og inkludering og for pårørendestøtte. Faktorer knyttet til den pårørende, pasienten, sykepleieren og til hjemmesykepleien som kontekst knyttes opp mot ivaretagelsen av disse behovene. Konklusjon: Når sykepleier i hjemmesykepleien skal ivareta pårørende, må hun ha kunnskap om demenssykdom og om pårørenderollen. Behovene som er diskutert i drøftingen, kan være et godt utgangspunkt for å ivareta pårørende, men tiltak må tilpasses hver enkelt persons individuelle behov og ressurser.

Bachelor i sykepleie Avdeling for helsefag/ Campus Førde 01.12.17 Sammendrag Tittel: Pårørende til hjemmeboende pasienter Bakgrunn for valg av tema: Da jeg hadde praksis i hjemmesykepleie møtte jeg flere situasjoner hvor pårørende var omsorgsgiver for sine nærmeste. Jeg opplevde at det kunne være utfordrende å skulle ivareta både pasient og pårørende sine behov i en slik situasjon. Forskning og offentlige dokument viser at dagens praksis ikke er tilstrekkelig for at pårørende skal kunne yte omsorg. Derfor ønsket jeg å finne ut hvordan man som sykepleier kan ivareta pårørende til hjemmeboende pasienter. Problemstilling: ”Hvordan ivareta pårørende til hjemmeboende pasienter?” Avgrensing: Pårørende er partner og omsorggiver i deres felles hjem. Pasienten har demens. Fremgangsmåte: Jeg har brukt litteraturstudie som metode for å løse oppgaven min. Oppsummering av funn: Å være omsorgsgiver kan være en stor belastning for pårørende (Norheim & Dombestein, 2015). Kvinner og menn tar på seg ulike oppgaver som omsorgsgiver, som gjør at de har ulike forventninger og opplevelser av det kommunale tilbudet (Aasgaard, Mogensen & Grov, 2009). Pårørende opplever at de ikke får nok informasjon om pasientens sykdom og hvordan de skal forholde seg til den (Norheim & Dombestein, 2015). Relasjonelle forhold mellom pårørende og den offentlige helsetjenesten er avgjørende for at de skal ha et godt samarbeid (Nordhagen & Sørlie, 2016). Konklusjon: Ivaretakelse av pårørende innebærer at sykepleieren danner en god relasjon og gir pårørendeopplæring. God ivaretakelse er viktig for den enkelte pasient og pårørende, men er også samfunnsøkonomisk. Økt fokus på ivaretakelse av pårørende til demente vil altså kunne være positivt for pasienten, pårørende og samfunnet.

Bacheloroppgave sykepleie, 2017 Hensikt: Vi vil belyse hvordan sykepleiere i hjemmesykepleie kan bidra til fysisk aktivitet hos hjemmeboende pasienter med Parkinsons sykdom. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleiere i hjemmebasert omsorg bidra til fysisk aktivitet hos pasienter med Parkinsons sykdommen?» Metode: Den bacheloroppgaven er en litteraturstudie. Vi har brukt pensumlitteratur, faglitteratur, forskningsartikler og praksiserfaringer for å svare på problemstillingen. Sammendrag: Å styrke pasientens egenomsorg kan gjøre at pasienten mestrer å leve med Parkinsons sykdom. Forskninger viser at fysisk aktivitet virker positiv på helse, forbedrer daglig aktiviteter, balanses evner, fleksibilitet, gangfunksjon, muskelstyrke og livskvalitet hos pasienter med Parkinsons sykdommen. Vi har valgt fysisk aktiviteter som tiltak. Vi har tatt utgangspunktet i Orems egenomsorgsteori og hennes sykepleiemodellen for å kunne ivareta pasientens egenomsorgsbehov.

Problemstilling Hvordan kan hjemmesykepleieren ved hjelp av kommunikasjon ivareta åndelige- og eksistensielle behov hos voksne palliative kreftpasienter i hjemmet? Metode Litteraturstudie er brukt som metode i denne oppgaven. Det er hovedsakelig blitt benyttet faglitteratur fra Lovisenberg diakonale høgskole sitt bibliotek, og forskningslitteratur fra søkedatabasene Cinahl, PubMed og SveMed+ i oppgaven. Det er også benyttet lover, forskrifter og nasjonale- og yrkesetiske retningslinjer hentet fra internett. Teoretisk perspektiv Det blir i teorien gitt en beskrivelse av voksne palliative kreftpasienter og åndelige- og eksistensielle behov i palliativ fase. Travelbee sin relasjonsteori blir benyttet som sykepleieteoretisk perspektiv. Teorien gir også en beskrivelse av sykepleierens lindrende funksjon, åndelig- og eksistensiell ivaretakelse, kommunikasjon, palliasjon i hjemmesykepleien og aktuelle rammefaktorer i hjemmesykepleien knyttet til oppgavens problemstilling. Drøfting Oppgavens problemstilling drøftes i lys av teori og aktuell forskning. Etablering av en tillitsfull relasjon, ulike kommunikasjonsmessige sykepleieutfordringer, identifisering av øyeblikk for åndelig- og eksistensiell samtale, samt ulike behov som kan forekomme hos palliative pasienter og metoder sykepleieren kan ivareta slike behov på, blir diskutert. Konklusjon Ved åndelig- og eksistensiell ivaretakelse for palliative kreftpasienter synes det viktig at kommunikasjonen tilpasses den enkelte pasient og hans individuelle behov. Det ser ut til at slik ivaretakelse krever at hjemmesykepleieren innehar kompetanse, kommunikasjonsferdigheter, personlig mot, vilje og evne til å bruke seg selv terapeutisk. Dette kan resultere i at pasienten utvikler tillit, og dermed ønsker å åpne seg for sine personlige tanker og bekymringer omkring åndelige- og eksistensielle tema.

Bacheloroppgave sykepleie, 2017 Bakgrunn: Barn som pårørende har tilbake i tid fått liten eller ingen oppfølging når en forelder er alvorlig syk. I 2010 kom det en lovendring som gav helsepersonell en plikt til å ivareta barn som pårørende. Barn står i fare for en rekke uheldige konsekvenser om de ikke mestrer situasjonen med en syk forelder. Hensikten med lovendringene er å tidlig identifisere barn, kartlegge behov og bidra til at barn bedre takler situasjonen. Hensikt: Vi ønsker å belyse sykepleierens ansvar og omfang i ivaretakelsen av barn som pårørende. Oppgaven fokuserer på sykepleie i hjemmet da det er andre forutsetninger for å ivareta barn hjemme enn på sykehus. Undersøkelser viser også at plikten bare delvis følges opp her, noe forfatterne av oppgaven i tillegg har personlige erfaringer med. Vi ønsker med oppgaven å bidra til at sykepleiere følger opp sin lovpålagte plikt. Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ivareta barns behov når en forelder er alvorlig somatisk syk? Metode: Litteraturstudie i både fag- og forskningslitteratur. Pensumlitteratur og erfaringer fra praksis er inkludert i besvarelsen. Konklusjon: Barn av somatisk syke foreldre har mange behov. Valgt sykepleieteori av Joyce Travelbee kan være en fremgangsmåte for å ivareta barnets behov, men sykepleier må også ha andre kunnskaper og ferdigheter. Kunnskap om barns utvikling og reaksjoner sammen med gode ferdigheter innen kommunikasjon og affekttoleranse er viktig. Barns behov kan ivaretas gjennom veiledning og råd til foreldre, men en samtale med sykepleier, eller annet helsepersonell, bør også gjennomføres. I hjemmesykepleien står en i en særskilt posisjon med flere muligheter.

Bakgrunn: Fremtiden innebærer utfordringer ift. færre helsepersonell og flere pasienter, og pårørende er en viktig ressurs. Pårørende til døende opplever store belastninger og har egne behov for omsorg. Hjemmedød avhenger av tilstedeværelse av pårørende, og forutsetningen for god pleie er nyttegjøring av pårørendes erfaringer og kunnskap. Sykepleier må vite hva pårørende til døende ønsker for å gi god omsorg. Hensikt: Å finne frem til kvalitative studier som belyser pårørendes behov for omsorg i hjemmet når en nærstående er døende. Metode: Et systematisk litteratursøk ble gjennomført i databasene Cinahl, PsycINFO og Medline. 6 kvalitative studier ble analysert. Resultat: Resultatanalysen ga 4 temaer. I) Pårørende i roller som både omsorgsgiver -og mottaker: pårørende opplever høyt ansvarsnivå tilknyttet rollen som omsorgsperson. Støtte fra hjemmesykepleien er viktig, og sykepleier må være oppmerksom på deres behov og anerkjenne deres omsorgsrolle. Til tross for utfordringer oppleves omsorgsrollen som positiv. II) Sykepleiers forståelse for endrede relasjoner: Rollen som omsorgsgiver skaper nye relasjoner mellom pasient og pårørende. Grenser for intimitet tøyes, men flere opplever en dypere nærhet til pasienten. III) Sykepleiers kommunikasjons- og samarbeidsevner: Pårørende som fikk en relasjon til sykepleier følte seg sett og involvert i pleien. Utydelig kommunikasjon skaper utrygghet. IV) Sykepleiers tilrettelegging for pårørendes privatliv og sosial omgang: Sosialt nettverk og egentid er viktig for pårørende. God pleie respekterer pårørendes autonomi og privatliv. Konklusjon: Sykepleier bør innta en holistisk tilnærming og se pårørende som en helhet med alle sine behov for å gi god pårørendeomsorg i hjemmebasert palliasjon. Kommunikasjon og samhandling er viktig, og pårørende må ses som likeverdige samarbeidspartnere samtidig som omsorgsmottakere med egne behov Background: The future involves challenges related to fewer healthcare professionals and more patients, and relatives are an important asset. Relatives to dying patients experience strain and have their own need for care. Home death depends on relatives being present, and the prerequisite for good care is utilization of relatives’ experience and knowledge. Nurses must know what relatives want to provide good care. Aim: To find qualitative studies that highlight relatives’ need for care at home when a family member is dying. Methods: A systematic literature search was performed in Cinahl, PsycINFO and Medline databases. 6 qualitative studies were analyzed. Results: The results were categorized in 4 themes: I) Relatives as a caregiver- and receiver: relatives experience high levels of responsibility when caring for a dying family member. Support from district nurses is vital, and nurses must recognize their needs and caring role. Despite challenges, the caring role is perceived as positive. II) Nurses’ understanding of changed relations: the caregiver role creates new relations between the dying and their caregiver. Limits for intimacy are stretched, but several experience a deeper relation with the patient. III) Nurses’ communication- and cooperation skills: relatives who experienced relations to the nurses felt seen and involved in the care. Vague communication creates lack of security. IV) Nurses’ facilitation of relatives’ private and social activities: time alone and a social network is important. Good care respects the relatives’ autonomy and privacy. Conclusion: Nurses should take a holistic approach who sees relatives as a whole with all their needs to give proper home based palliative care. Communication and cooperation is vital, and relatives must be seen as equal partners as well as care receivers with their own needs.

Problemstilling: ”Hvordan kan sykepleier legge til rette for en felles forståelse hos hjemmeboende pasienter rammet av afasi?” Metode: Denne oppgaven baserer seg på en litteraturstudie. Det er i stor grad lagt vekt på forskningslitteratur. Fagbøker, nettsider og egne erfaringer blir også benyttet for å svare på problemstillingen. Teoretisk perspektiv: Schramms kommunikasjonsmodell, samt deler av Joyce Travelbees teori om etablering av et menneske-til-menneske-forhold blir brukt som teoretisk rammeverk. I tillegg blir teori om afasi, hjelpende kommunikasjon og sykepleierens rammefaktorer redegjort for, da det danner grunnlaget for drøftingen. Drøfting: Sykepleieren har et ansvar for at den afasirammede kan være medvirkende i pleien. Dette forutsetter at pasienten både forstår det som blir sagt og klarer å uttrykke seg. For å svare på problemstillingen har jeg valgt å se på hvilke tiltak og strategier som bør være tilstede i møtet med den afasirammede, samt hvordan sykepleieren kan tilrettelegge helsetjenesten slik at kommunikasjonen med den afasirammede fremmes. Drøftingen viser betydningen av sykepleierens rolle i kommunikasjonssituasjonen, hvordan sykepleieren på best mulig måte kan møte de språklige utfordringene, samt hvilke utfordringer som finnes. Konklusjon: Hvilke strategier som fremmer kommunikasjonen vil variere fra pasient til pasient. Sykepleieren bør derfor i det innledende møtet ta i bruk metakommunikasjon for å kartlegge hvilke strategier som vil kunne fungere. En felles forståelse med den afasirammede forutsetter at sykepleieren lytter og tar seg god tid. Økt kunnskap om hva som fremmer og hemmer kommunikasjonen, samt etablering av en relasjon er vesentlig for å oppnå en god kommunikasjon. Dette forutsetter at helsetjenesten organiseres på en slik måte at sykepleieren har mulighet for å møte disse forutsetningene. Nøkkelord: Afasi, hjemmesykepleien, verbal og nonverbal kommunikasjon, kommunikasjonsstrategier, kommunikasjonsferdigheter, supplerende verktøy

Innledning: Mange pasienter ønsker å være hjemme i den palliative fasen. Det å være hjemme i denne fasen rammer ikke bare det fysiske, men også det psykiske, sosiale og eksistensielle hos pårørende. Det er opp til pårørende og hjemmesykepleien å ta seg av pasienten. Om dette er mulig avhenger av hvordan pårørende mestrer omsorgsrollen. Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan sykepleier kunne hjelpe pårørende til å mestre omsorgsrollen bedre. Metode: Dette er en litteraturstudie som er basert på 5 kvalitative studier, 1 kvantitativ studie og annen relevant faglitteratur. Resultat: For å mestre omsorgsrollen trenger pårørende informasjon, mental og emosjonell støtte, veiledning samt avlastning. Dersom pårørende får dette, kan sykepleieren hjelpe dem både med egen helse, samt forebygge depresjon. Konklusjon: Ved å gi informasjon, støtte, veiledning, undervisning, forhindre sosial isolasjon og inkludere pårørende i behandlingen kan sykepleieren bidra til at pårørende får økt mestringsevne. Introduction: Many patients want to be at home during the palliative phase. Staying at home during this phase does not only have a physical impact, but also a psychological, social and existential impact on the closest relatives. It is up to the Home Care health professional to take care of the patient, and to what extent this possible depends on how the closest relatives handle their role as caregivers. Purpose: The purpose of the study is to find out how the Home Care health professional can help the closest relatives to improve their performance as caregivers. Method: This is a literature study based on five qualitative studies, one quantitative study and other relevant academic literature. Result: To handle their role as caregivers, the closest relatives need information, mental and emotional support, guidance and assistance to lift the burden they go through. If they get this support, the Home Care health professional can help them with their own health and prevent depression. Conclusion: By giving information, support and guidance, and prevent social isolation, as well as including the closest relatives in the treatment process, the home care health professional can make the closest relatives perform better as caregivers and make them feel useful.

Bakgrunn: I Norge er det cirka 75.000 personer med demens. I løpet av sykdommen vil disse ha behov for profesjonell pleie. Pårørende er ofte de første hjelperne inntil profesjonelle pleiere overtar. Studier viser at pårørende er og ønsker å være en ressurs for pasienten og helsepersonell. Hensikt: Hensikten med denne studien er å beskrive pårørendes erfaringer med kommunal hjemmetjeneste til personer med demens. Metode: Individuelle narrative intervju ble valgt for datainnsamling. Data ble analysert ved hjelp av fenomenologisk hermeneutisk metode. Funn: Pårørende forteller at pleierne som yter ”det lille ekstra” for pasienten, tilbringer tid med dem og samtaler med både pasient og pårørende, får pårørende til å kjenne tillit til hjemmetjenesten. Pårørende føler at de sjelden blir sett på som en ressurs for bedre omsorg for pasienten. Det er for mange pleiere som har ansvar for pasienten. Pleierne har for dårlig tid til å være sammen med pasienten og til å dokumentere pleien de utfører. Konklusjon: Pårørende er viktige og nødvendige ressurser for å gi kvalitativt gode tjenester til personer med demens. Pleierne må involvere pårørende for å øke kvaliteten på omsorgen som ytes. Nøkkelord: Hjemmetjeneste, pårørendes erfaring, demens, kvalitativt design. Background: In Norway there are about 75.000 people with dementia. Due to their condition at some point they will be in need of professional health care. Relatives are often the first caregivers until professional care services can take over. Studies show that relatives want to play an active role and continue to be a resource to both the patient and health care providers. Aim: The aim of this study is to describe the relatives’ experiences with professional home care services for people with dementia. Method: Individual narrative interviews were conducted. The data was analyzed using a phenomenological hermeneutical method. Findings: Relatives express that health care providers who surpass what is normally expected in basic care, contributed greatly in raising relatives confidence and trust towards the home health care personell. Relatives feel they often are not seen as a resource for better care of the patients. There are too many different care providers responsible for the same patient. They have little time to spend with the patient and also to document about the care that is given. Conclusion: Relatives are important and necessary resources to give a quality care and treatment to people with dementia. Care providers need to involve relatives who can play a vital role in order to increase the quality of overall care. Key words: home health care, relative’s experience, dementia and qualitative design.

This paper seeks to discover how it may be that we have home care services in Norway today. Using registrant analysis I have studied political documents concerning the field from 1948-2015 and the processing of these in the Norwegian Parliament. By studying these documents in a health political and societal context, applied by older history concerning the field, I have tried to reveal the structuring structures that has made out the conditions of possibility for the occurrence and development of the home care services as a field. In addition, I have reviewed recent studies to reveal how the field is structuring as of today. The study, based on a praxeological optic, draws on the field theory of French sociologist Pierre Bourdieu and his thoughts on the state and the public. The paper looks on the home care services as a field in three levels. First, as a subfield within the health political field on a national level. Second, as a subfield within the total field of health and municipal health services in Norway. Third, as a field in itself, that is, as a nursing practise. The outcome of the registrant analysis is presented in two parts. First, as a descriptive view of the development of the home care services on all three levels and in light of the processing of the political documents that constitutes the empirical base of the paper. The second part seeks, with a praxeological optic, to objectivise and analyse this. In this way, the paper shows how the home care services as a field has developed, and how the structures behind this development are structuring the home care services today. The study shows that the home care services occurred as a measure, organised by parishes and humanitarian organisations, as remedy for social need. As the pressure raised, they contacted the government for support, stressing their services saved the society of unnecessary load on the hospitals. This economical rhetoric was then relieved by arguments stressing the patients was better off at home. In this way, the services has evolved in a tension between an economic and a moral logic. For the nurses, practising the services, this tension occurs as they are set to meet limitless needs with limited resources. The nursing field cope with this dilemma by nurses stretching the limits of what they are capable of, by breaking rules for the services they are obligated to do, and by closing the field to those nurses not capable of coping with this dilemma. I denne oppgaven søker jeg å få svar på hvordan det kan være at vi har en hjemmesykepleietjeneste i Norge i dag. Ved hjelp av registrantanalyse har jeg gått gjennom politiske styringsdokument fra perioden 1948-2015 og behandlingen av disse i Stortinget. Gjennom å se disse i en generell helsepolitisk og samfunnsmessig kontekst, i tillegg til eldre historie knyttet til feltet, har jeg forsøkt å avdekke noen av de strukturerende strukturene som har utgjort mulighetsbetingelsene for at hjemmesykepleien som felt har oppstått og utviklet seg. I tillegg har jeg sett på nyere studier for å se hvordan feltet strukturerer seg i dag. Studien er basert på en praxeologisk optikk og trekker på den franske sosiologen Pierre Bourdieus felt-teori og hans tanker om staten og det offentlige. I lys av dette ser jeg i oppgaven på hjemmesykepleien som felt på tre nivå. For det første som et subfelt og objekt innenfor det helsepolitiske feltet på nasjonalt nivå. For det andre som et subfelt innenfor det samlede og det kommunale helsetjenestetilbudet i landet. For det tredje som et felt i seg selv, i form av en sykepleiefaglig praktikk. Utkommet av registrantanalysen presenteres i to deler. Først i form av en deskriptiv historisering hvor jeg viser utviklingen av hjemmesykepleien på alle tre nivå, sett i lys av behandlingen av de politiske dokumentene som utgjør oppgavens empiri. Den andre delen søker å objektivere og analysere denne historiseringen med en praxeologisk optikk. På denne måten søker studien å vise utviklingen av hjemmesykepleien som felt, strukturene bak denne utviklingen og hvordan disse strukturene bidrar til å strukturerer hjemmesykepleien i dag. Studien viser at hjemmesykepleien oppstod som et tiltak organisert av menigheter og humanitære organisasjoner for å avhjelpe sosial nød. Da presset på dem ble for stort henvendte de seg til myndighetene for støtte, med argumentasjon om at tjenesten sparte samfunnet for unødig belastning av sykehusene. Denne økonomiske retorikken ble så avløst av moralske argumenter om at pasientene hadde det best hjemme. Slik har tjenestene utviklet seg i et spenningsfelt mellom en økonomisk og moralsk logikk. For pleierne som skal utføre tjenestene viser dette spenningsfeltet seg ved at de er satt til å avhjelpe grenseløse behov med begrensede ressurser. Dette dilemmaet løses ved at pleierne tøyer sine egne grenser for hva de er i stand til, ved at de bryter reglene for hvilke tjenester de skal utføre og ved at feltets strukturer lukker ute de som ikke evner å stå i dette dilemmaet. Master i Biologi SYK395 MAMD-SYK

Bacheloroppgave sykepleie, 2016 I dette litteraturstudiet belyses utfordringer som hjemmesykepleien møter i å opprettholde en god ernæringsstatus hos pasienter med demenslidelse. Teorien er basert på et utvalg av litteratur som inkluderer tidsaktuell forskning om temaet. Demenslidelser gir blant annet symptomer i form av nedsatt hukommelse og orienteringsevne som kan påvirke matinntaket. Tittelen på oppgaven er derfor, "Nei takk, jeg har allerede spist”. Formålet med oppgaven er å diskutere forskjellige måter å møte denne utfordringen på. Med utgangspunkt i egne erfaringer og interesse kom vi fram til følgende problemstilling: Hvordan forebygge underernæring hos eldre aleneboende med demenslidelse? Oppgaven berører teori om Alzheimers sykdom og hvordan det kan gjøre pasienten mer utsatt for underernæring. I hjemmesykepleien kan dette være en stor utfordring med tanke på pasientens selvstendighet og oppfølging av tiltak. For å utøve sykepleie til denne pasientgruppen er det nødvendig med spesialiserte kunnskaper og ferdigheter. Det kreves at sykepleieren klarer å tilpasse kommunikasjonen og tilrettelegge situasjonen til pasienten. Hvis sykepleieren i tillegg investerer i sykepleier-pasient-felleskapet, vil hun kunne bedre tilrettelegge tiltak etter pasientens individuelle verdier, ønsker og behov. Forebygging av undernæring er en multifaktoriell prosess som krever at sykepleieren tar tak i situasjonen fra flere sider.

Bacheloroppgave sykepleie, 2016 Denne oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling; Hvordan kan man som sykepleier skape et tillitsforhold til pasienter med schizofreni ved arbeid i hjemmesykepleien? Oppgaven omhandler personer med schizofrenilidelser, og tar utgangspunkt i et fiktivt case. Caset handler om en mann på 32 år som bor hjemme, med bistand fra hjemmesykepleien. I denne oppgaven vil vi fokusere på at møtet med oss som sykepleiere skal oppleves positivt for brukeren, og hvordan vi som sykepleiere kan arbeide for å få til dette. Oppgaven er basert på sykepleieteoretikeren Kari Martinsen og hennes omsorgsfilosofi, dette fordi vi mener at hennes tenkning og filosofi er relevant for denne oppgaven. Vi har valgt dette temaet, og den nevnte problemstillingen fordi dette er noe vi i praksis har opplevd at kan være en stor utfordring i arbeidet som sykepleiere. Bakgrunnen for denne oppgaven er å belyse hvordan vi som sykepleiere kan arbeide for å skape et best mulig samarbeid med denne pasientgruppen.

Introduksjon: Forekomsten av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er økende hos kvinner og ved stigende alder. Ved forverring av kols kan oppfølgning av sykepleiere i hjemmet være et trygt og gjennomførbart alternativ til at kols-pasienter forblir innlagt i sykehus. Få studier har undersøkt om kols-pasienters helserelaterte livskvalitet endrer seg ved oppfølgning av sykepleiere i hjemmet. Hensikt: Å undersøke om det er en endring i helserelatert livskvalitet hos eldre kvinner med kols etter oppfølging av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse og få kunnskap om hvordan eldre kvinner med kols erfarer oppfølgning av sykepleier i hjemmet. Metode: Utviklingsprosjektet kombinerte kvantitativ og kvalitativ metode. Femten pasienters helserelaterte livskvalitet ble kartlagt på tre måletidspunkter i forbindelse med oppfølgning av sykepleier i hjemmet etter sykehusutskrivelse. Ni av pasientene ble dybdeintervjuet for å få kunnskap om deres erfaringer med å bli fulgt opp av sykepleier i hjemmet. Resultater: Pasientenes helserelaterte livskvalitet endret seg ikke signifikant i prosjektperioden. Tre temaer trådde frem i den kvalitative tekstanalysen: den personlige relasjonen til sykepleierne, kontinuitet i undervisning og veiledning fra sykepleierne og eget sosiale nettverk. Konklusjon: Resultatene fra prosjektet støtter implementering av ambulant oppfølgning hjemme for eldre kvinner med kols.

Bacheloroppgave sykepleie, 2015 Opplevelser fra praksis har fått oss til å tenke at pasienter med venøse leggsår trenger mer helhetlig sykepleie. Vi har opplevd at fokus på disse pasientene ofte omhandler såret og sårprosedyren. Tiltak som bedre ernæring, smertelindring og bedre livskvalitet har ikke vært i fokus. Problemstilling: Hvordan kan vi som sykepleiere i hjemmesykepleien utføre helhetlig sykepleie til pasienter med venøse leggsår? Oppgavens hensikt: Belyse et tema som ikke har fått nok oppmerksomhet i utdannelsen og mange steder i yrkesutøvelsen. Vi mener dette er et aktuelt tema, da det forventes en økning av pasienter med venøse leggsår grunnet høyere levealder, og flere med livsstilssykdommer som øker risikoen for å utvikle venøse leggsår. Metode: Vi har skrevet en litteraturstudie hvor vi har benyttet faglitteratur, og forskningsartikler basert på kvalitative og kvantitative metoder. Søkene vi har gjort for å finne relevant forskning er gjort i databasene: EBSCOhost, Cinahl og SveMed+. Vi har benyttet Onlinelibrary, Wiley, Cochranelibrary og SweMeSH for å finne gode MeSH/emneord til videre søk etter artikler. Resultat: Artiklene vi har benyttet konkluderer alle med at mer helhetlig sykepleie til denne pasientgruppen er viktig i behandlingen, og at tillitsskapende arbeid mellom pasient og sykepleier er nødvendig. Konklusjon: Sykepleiere trenger mer kunnskap om hvordan helhetlig sykepleie til denne pasientgruppen kan bidra til bedre sårtilheling. Det er viktig med mer forskning på området, da det i dag er noe mangelfullt.

Hensikt og problemstilling: I vår oppgave har vi sett på yngre pasienter sine psykiske og eksistensielle behov. For å komme frem til hvordan sykepleiere kan møte disse på en god måte, og bidra til at den siste tiden til pasienten blir meningsfull og verdig. Vi svarer på følgende problemstilling «Hvordan kan sykepleieren ivare de psykiske og eksistensielle behovene til yngre kreftpasienter i palliativ fase?» Introduksjon: Vi har tatt for oss kreft, palliasjon, hjemmesykepleie, psykiske og eksistensielle behov, sykepleierens møte med den unge døende pasienten, kommunikasjon og livskvalitet. Vi har drøftet dette, og sett det i sammenheng med Joyce Travelbee sine teorier om menneske til menneske-forholdet, kommunikasjon og sykepleie. Metode: Litteraturstudie. Vi har benyttet pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning i tillegg til egne erfaringer fra praksis. Resultat: Ivaretagelse av psykiske og eksistensielle behov er områder som har lav prioritet hos denne gruppen. Funn viser at pasienten føler det er viktig å bli møtt på en omsorgsfull måte hvor disse behovene blir ivaretatt. Konklusjon: Det er viktig med et helhetlig menneskesyn i sykepleie til pasienter i palliativ fase. Det er sykepleierens ansvar å ivareta de psykiske og eksistensielle behovene på en god måte. Fokus på dette i undervisning gjør sykepleiere bedre rustet til å møte disse utfordringen.

NORSK: Bakgrunn: Hvert år rammes flere personer av kreft i Norge, og mange av disse ønsker å dø hjemme. Samhandlingsreformen sier at kommunene skal kunne behandle personer med behov for palliativ omsorg i hjemmet. Hensikt: Litteraturstudien undersøker hvordan sykepleieren kan bidra til trygghet ved palliativ omsorg i hjemmet. Metode: Denne studien har brukt litteraturstudium som metode. Det har blitt brukt søkeord som palliative care, neoplasms, home health care, end-of-life i databaser som Cinahl og Ovid Nursing Database. Resultater: Kompetanse, kommunikasjon, symptomlindring, tilgjengelighet og kontinuitet er sentrale faktorer for å bidra til trygghet ved palliativ omsorg i hjemmet. Konklusjon: For at pasienten skal føle trygghet ved palliativ omsorg i hjemmet må sykepleieren ha god kompetanse, noe som kan opprettholdes ved å stadig holde seg oppdatert. Kommunikasjonen må være velfungerende, som betyr at sykepleieren må inneha kommunikasjonsevner. Kommunikasjon kan føre til gode relasjoner mellom pasient, sykepleier og pårørende. Innenfor symptomlindring må det tas sikte på tidlig identifisering av symptomer, rask lindring av symptomer og ha medikamenter tilgjengelig. En døgnkontinuerlig, tilgjengelig tjeneste skaper trygghet. Kontinuitet blant personalet og at personalet viser at de har tid, har også betydning for opplevelsen av trygghet. ENGLISH: Background: Every year, many people in Norway are affected by cancer, and many terminally ill cancer patients prefers to die at home. The Norwegian Coordination Reform (Samhandlingsreformen) says that the municipalities have to provide proper care for people in need of palliative care in their own homes. Aim: This literature review examines how nurses can contribute to safety in palliative care at home. Method: This literature review has used key words as palliative care, neoplasms, home health care and end-of-life in databases such as Cinahl and Ovid Nursing Database. Results: Competence, communication, symptom relief, availability and continuity are key factors to contribute to safety in the palliative phase at home. Conclusion: For the patient to feel safety in palliative home care, the nurse must have good competence, which needs to be maintained through continual learning. A central factor of ensuring the feeling of safety, is communication skills. These must be functional to assist in relationship building between patients, nurses and caregivers. Within symptom-relief, it is important with early identification of the symptoms, effective relief and having medications available. An 24 hour, available service, as well as continuity of staff, contribute to the feeling of safety. The nurse also has to show the patient that she has time for him.

Master i klinisk sykepleievitenskap Bakgrunn: Teknologi er i stadig utvikling i samfunnet også i helsesektoren. Hjemmesykepleien i flere distrikter i Norge bruker Personlig Digital Assistent (PDA) også kjent som en personlig håndholdt data en har med seg for informasjon og telefoni. Denne muliggjør opphenting og nedtegning av informasjon om pasienten i hans/hennes hjem. Dessuten har den en telefonitjeneste. Det er lite forskning på hvordan bruken av PDA påvirker hjemmesykepleiere. Derfor er det viktig å belyse dette tema. PDA teknologien påvirker samhandlingen mellom sykepleier og pasient, og blir betydningsfull i denne relasjonen som en materiell og et meningsbærende verktøy. Sykepleierne er positive til teknologien, men er oppmerksomme på hvilke innvirkninger teknologien har på deres arbeid. Problemstilling: Hvordan påvirker bruken av PDA sykepleierne i hjemmesykepleien? Metode: Tolv sykepleiere fra hjemmesykepleien i en større by i Norge ble intervjuet 2014/15. Informantene forteller om deres opplevelser og erfaringer med bruk av PDA i hjemmesykepleien. Intervjuene er transkribert og analysert etter en fenomenologisk meningsfortetting inspirert av Kvale og Brinkmann (2012). Resultater: Utvalget består av ti kvinner og to menn med ett års erfaring eller mer som sykepleier. Informantene forteller om det første møte med PDA som utfordrende, skummelt og ukjent. Gjennom opplæring motiveres de til å bruke PDA. Informantene forteller at PDA bidrar til en hjelp og letter deres daglige arbeide. Som et resultat av funnene er det kommet frem til hovedtema teknologiforståelse og to undertema 1) det å forstå og lære bruken av PDA og 2) tillit/mistillit til det datatekniske. Konklusjon: Hvordan sykepleierne forstår teknologien og bruken av den, påvirker hvilken betydning PDA får i deres arbeid som hjemmesykepleier. Når sykepleierne har en god forståelse av teknologien, vil de også forstå og ha tillit til det datatekniske. Derfor er det nødvendig å få kunnskap om teknologien som en materiell og et meningsbærende verktøy. Det kan være hensiktsmessig å forske videre på barrierer sykepleiere møter ved bruken av datateknologi. Background: Constant advances in technology affect society and influence homecare as well. Personal Digital assistant (PDA), also known as a handheld computer, is a mobile device that functions as a personal information manager. Although, using PDA in home care nursing is quite common in Norway, there has been little research on how it influence nurses in homecare. It is therefore important to explore this issue. When things become real objects, mediated by tools and signs, they are made meaningful in human activity. Technology influence nurses’ work in their relations with patients, and how the PDA can be meaningful in this relationship. The nurses are positive to technology, but they are attentive to technological changes. Objectives: The aim of this study was to investigate how PDA influences homecare nurse work. Method: Twelve homecare nurses in a larger Norwegian city were interviewed in 2014/15. The sample consisted of 10 women and 2 men who had worked for at least one year as a homecare nurse. A semistructurel interview guide was used. The interviews were transcribed and analyzed using the phenomenological method inspired by Kvale and Brinkmann (2012). Results: The nurses described their first meeting with PDA as challenging, scary and unknown. However, they become motivated through the education of how to use the PDA. Also the experience by using the PDA motivated them in their daily work. Furthermore, they reported that the PDA makes nursing care easier to perform and decreases their workload. As a result from the interviews I find the main topic as technology understanding, and two subtopic trust / distrust of the technology and learn to understand the use of the PDA. Conclusion: Nurses understanding and use of technology in general influence their use of PDA and how it affects their daily work. When nurses understand technology, they will also be able to cope and have confidence in the technology. Further research is needed to identify barriers nurses and other health care workers may have in use of technology.

Bakgrunn: Kroniske sykdommer gir en gradvis funksjonssvikt, mens ulykker raskt kan endre en persons egenomsorgsevne. Mange sliter med å finne mening i slike situasjoner, og mangel på mestring kan føre til nedstemthet og usikkerhet om fremtiden. Hensikten med denne studien var å vurdere om sykepleiestudenter inkluderer pasientens «åndelige og filosofiske områder», et begrep som brukes i pensumlitteraturen om utforming av rehabiliteringsplaner. Metode: Vi benyttet både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Materialet besto av 66 eksamensbesvarelser i sykepleie levert elektronisk i 2013, med temaet «Mestring og rehabilitering i hjemmetjenesten». Resultat: Omtrent halvparten av pasientene var 80 år eller eldre. Funksjonsnedsettelse etter brudd var den hyppigste årsaken til valg av rehabiliteringskasus. 42 % av studentene hadde inkludert viktighetsområdet: åndelig/filosofisk. Få omtalte dette nærmere. Eldre ble ikke oftere vurdert til å ha åndelige/filosofiske behov enn yngre. Tekstanalysen ga tre hovedtema: savn av åndelig fellesskap, angst og depresjon, samt manglende kontinuitet og helhetlig oppfølging. Konklusjon: Studentene beskrev meget bra den fysiske rehabiliteringen. De relaterte ikke pasientenes angst og uro for fremtiden til åndelige/filosofiske spørsmål. Funnene innebærer behov for samhandling mellom høyskole, praksisfelt, religiøse og ideelle organisasjoner for å kunne ivareta en helhetlig omsorg.

Problemstilling: «Hvilke kommunikasjonsutfordringer opplever slagrammede med afasi i hverdagen, og hvordan kan sykepleieren i møte med hjemmeværende eldre støtte og styrke deres kommunikasjon?» Hensikt: Vi ønsker å undersøke og få økt kunnskap om hva vi som sykepleiere kan gjøre for å oppnå en bedre kommunikasjon med afasirammede, samt belyse hvilke kommunikasjonsutfordringer vi og pasienten møter. Vi fokuserer på eldre hjemmeboende afasipasienter og har valgt hjemmesykepleien som arena. Metode: Litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning. Teori: Vi har valgt å bruke Joyce Travelbee som teoretiker og hennes teori om mellom-menneskelige forhold i sykepleie. Vi har også inkludert teori om hjerneslag, afasi, kommunikasjon og rehabilitering. Konklusjon: Vi har erfart at kommunikasjon med afasirammede kan by på utfordringer, og vi har har gjennom denne oppgaven funnet verktøy og hjelpemidler som kan bidra til å bedre kommunikasjonen. Selv om mangel på tid er et sentralt problem til at kommunikasjonen ofte blir glemt, har vi også stilt spørsmål ved prioriteringer. Joyce Travebee sin teori om mellom-menneskelig prosesser står sentralt i oppgaven vår da sykepleieren må yte en ekstra innsats for et godt samarbeid med den afasirammede pasienten. Dette kan bidra til at den daglige kommunikasjonen blir opprettholdt i hverdagen. Det er samtidig viktig at vi som sykepleiere har gode kunnskaper om afasi og er bevisst på ansvaret vi har for å bidra til god språktrening og rehabilitering i hjemmet. Til slutt vil vi takke Kari Johanne Kvigne for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger.

Problemstilling: Hvordan kan vi som sykepleiere i hjemmebasert omsorg sørge for best mulig oppfølging av pasienter som lider av schizofreni? Bakgrunn: Vi har erfaring fra psykisk helsearbeid innenfor flere ulike instanser, og synes dette er et svært interessant fagområde. Det vi har erfart er at det ofte kan være dårlig oppfølging av pasienter med psykiske lidelser i eget hjem. Vi ønsker derfor å tilegne oss mer kunnskap om hvordan vi som sykepleiere kan sørge for god oppfølging til denne pasientgruppen. Hensikt: Å få økt kunnskap om hvordan sykepleiere kan gi god oppfølgingen til hjemmeboende pasienter som lider av schizofreni, og hvordan dette fungere i praksis. Metode: Litteraturstudium Sammendrag: Denne oppgaven belyser viktigheten av kontinuitet og god samhandling mellom alle involverte parter, for å kunne sikre god oppfølging til hjemmeboende pasienter som lider av schizofreni. Vi har valgt å rette fokus mot hva litteratur, forskning, og lovverk sier, i forhold til oppfølgingen av pasienter med psykiske lidelser. Videre blir dette drøftet opp imot egne erfaringer fra praksisfeltet.

Bakgrunn: Betydningen av å sikre god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten har fått stor oppmerksomhet etter innføring av Samhandlingsreformen. Kommunene og hjemmesykepleien står overfor mange utfordringer på grunn av Samhandlingsreformen. Liggetiden på sykehus kortets ned. Kommunen skal utvikle akutt tilbud til eldre. De kommunale tjenestene skal utvikle tilbud og tjenester for å forebygge unødvendige innleggelser, og unødvendige reinnleggelser i sykehus, av eldre og andre hjelpetrengende grupper. Når kommunene får nye oppgaver, er det stort behov for også å sikre et godt og helhetlig kommunalt tilbud til eldre. Hensikt: Hensikten med dette refleksjonsnotatet har vært å studere tidligere kommuneinterne samhandlingsutfordringer i hjemmesykepleien slik disse er omtalt i tidligere forskning. Metode: Dette refleksjonsnotatet er gjennomført som en litteraturstudie. Resultater: Gjennomgangen av tidligere forskning om hjemmesykepleien viser at kommunene også tidligere har hatt samhandlingsutfordringer som har påvirket hjemmesykepleien. Disse har vært knyttet drøftet i forbindelse med endringer i ansvar- og organisasjonsformer, reformering av sykehjemsomsorgen og utvikling av nye omsorgsboliger som supplement og alternativ til sykehjemmene og innføring av nye styringsideer inspirert av New Public Management. Analysen av litteraturen har gitt grunn for å framheve ulike samhandlingsutfordringer relatert til disse endringene: utfordringer når ulike yrkeskulturer skal samordnes, uklarhet i ansvarsforhold når boligomsorg skal erstatte sykehjemsomsorg, redusert faglig myndighet ved innføring av bestiller-/-utfører modellen og uklarheter om familiens og det offentliges ansvar og oppgaver. Konklusjon: Vi har her sett at norsk forskning tidligere har tatt opp mange kommuneinterne samhandlingsutfordringer. I og med økte oppgaver til kommunen og hjemmesykepleien må vi regne med stort behov for å være oppmerksomhet på kommuneinterne samhandlingsutfordringer videre framover.

Master i klinisk sykepleievitenskap Formål Studiens formål er å få innsikt i sykepleieres erfaringer med kunnskapsoppdatering i det sykepleiefaglige miljø i hjemmesykepleie, hvilke kilder som benyttes, samt å synliggjøre faktorer som enten fremmer eller hemmer for kunnskapsoppdatering. Studiens problemstilling er: Hvilke erfaringer har sykepleiere med hjemmesykepleie som læringsarena? Problemstillingen belyses med følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke faktorer påvirker tilegnelse av kunnskap? 2. Hvordan oppdateres og vedlikeholdes kunnskaper i sykepleiefellesskapet? 3. Hvilke kilder til kunnskap benyttes? Teoretisk forankring Studien bygger på teori basert på at læring foregår i en sosiokulturell sammenheng, hvor grunnoppfatningen er at vedlikehold og oppdatering av kunnskaper skjer i fellesskap. Metodologi Studien har et kvalitativt design hvor fokusgruppeintervju er brukt som metode for innsamling av data. Det er gjennomført et pilot fokusgruppeintervju og tre fokusgruppeintervjuer i fire forskjellige kommuner i Norge, to forskjellige kommune utenfor Oslo, en utenfor Trondheim og en i Tromsø. Totalt deltok 16 sykepleiere i studien. Studien er designet utfra Kvale og Brinkmanns (2010) sin beskrivelse av de syv faser i en intervjuprosess. Datamaterialet ble kodet og analysert med inspirasjon i den hermeneutiske sirkel. Resultater I hjemmesykepleien er det å tilegne kunnskap komplekst, av den grunn at det er behov for bred kunnskap så vel som spesialisert kunnskap. Det er flere faktorer som har innflytelse på sykepleiernes muligheter for oppdatering og tilegnelse av kunnskap. Det handler om pasienter, rammer og organisering, ressurser, prioritering av tid og personlig engasjement. Sykepleierne gjør bruk av forskjellige kilder når de søker kunnskap. De gjør bruk av faglitteratur, databaser, kurs, undervisning, refleksjon og praktisk opplæring. Sykepleierne har og bruker nettverk både innenfor og utenfor eget fagmiljø. Det som er viktig for sykepleierne i søken etter kunnskap, er at de kan omsette kunnskapen i praksis. Konklusjon I hjemmesykepleie skal kunnskap tilpasses pasientenes behov. Det å ha mulighet for å oppsøke og tilegne seg kunnskap ser ut til å være en forventning sykepleierne har til sin arbeidsplass. Utfordringer relatert til dette ser ut til at være knyttet til rammer og organisering, ressurser og prioritering av tid, så vel som eget personlig engasjement. Purpose The purpose of this study is to obtain insight into nurses experiences due to maintaining and updating knowledge in the professional environment among Home Care nurses, the sources they use, and to highlight factors that either promote or inhibit. The addressed problem in this study is: ”What experiences do nurses have with home nursing as a learning arena?” The research questions are: 1. What factors influence update of knowledge? 2. How is knowledge maintained and updated in the nursing community? 3. Which sources of knowledge are used? Literature The study is based on learning in a socio-cultural context, where the basic notion is that maintaining and updating knowledge takes place in a community. Methods The study has a qualitative design with focus group interviews. It was carried out one pilot focus group interview, and three focus group interviews. They were conducted in four different municipalities in Norway; two different municipalities outside Oslo, one outside Trondheim and one in Tromsø. There were a total of 16 nurses participating in the study. The study were designed on the basis of Kvale and Brinkmanns (2010) description of seven phases of the interview process. Data was coded and analysed with inspiration of the hermeneutic circle. Results Maintaining and updating knowledge in Home Care Nursing is complex, for the reason that nurses need broad knowledge as well as specialized knowledge. There are several factors that influence on updating knowledge, such as patients, organizational, resources, prioritization of time, as well as personal engagement. The nurses used different sources seeking knowledge. They used literature, databases, coursers, teaching, reflection and practical training. The nurses had and used networking inside and outside their own environment. To transfer knowledge to practice was important for nurses in their search for knowledge. Conclusion Knowledge in Home Care Nursing has to adapt due to patients needs, and nurses expect opportunities to acquire knowledge at their workplace. Challenges seems to be related to framework and organization, as well as personal engagement.

Bacheloroppgave sykepleie, 2014 Vår bacheloroppgave omhandler hvordan sykepleiere i hjemmesykepleien kan fremme følelsen av livskvalitet hos pasient i den palliative fasen. Temaet belyses gjennom selvvalgt litteratur, pensumlitteratur, forskningsartikler samt at vi i drøftingen trekker inn noen egne erfaringer. Oppgaven bygger på et fiktivt case, hvor pasient har eggstokk kreft med spredning til bukhule og lever. Et menneske som rammes av kreft påvirkes ikke bare på det fysiske plan, men også psykisk, åndelig/eksistensielt og sosialt. Dette utgjør de fire dimensjonene av menneskeheten. Vi har valgt å støtte oss på sykepleieteoretiker Kari Martinsen, da det holistiske menneskesynet og omsorg står sentralt i hennes teorier. Hensikten med vår oppgave er derfor å finne ut om den helhetlige tankegangen kan hjelpe oss å fremme livskvalitet hos pasient.

Bacheloroppgave sykepleie, 2014 Etter at den nye samhandlingsreformen kom 1. januar 2012 har kommunene fått nye ansvarsområder. Behandlingstiden på sykehusene skal kortes ned og de syke må belage seg på å tilbringe mer tid hjemme i livets sluttfase. Vi vil ved hjelp av denne litteraturstudien finne ut av hvordan vi som sykepleiere i hjemmesykepleien kan gi god palliativ omsorg til pasienter som ønsker å dø i hjemmet.

Bacheloroppgave sykepleie, 2014 Bakgrunn: Folk lever lenger, legemiddelbehandlingen blir bedre, og Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012, bidrar blant annet til færre liggedøgn på sykehus. Dette får som konsekvens at andelen av befolkningen som har behov for hjemmesykepleie har steget, og vil fortsette å øke i årene framover. Når ansvaret for en persons legemidler flyttes til hjemmesykepleien, er det en forutsetning at dette sikres på en betryggende og forsvarlig måte. Multidose er en maskinelt pakket remse med legemidler legen har forordnet. Posene blir pakket spesielt til hver enkelt pasient påskrevet tidspunkt, dato, navn og hvilke legemidler og antall. Innføringen av multidose har vært sett på som et viktig bidrag for å møte det økende behovet innen hjemmesykepleie på en sikker måte. Hensikt: Målet med legemiddelbehandlingen, er at pasientens helse skal bli bedre. Multidose har vist seg å være tids- og dermed kostnadsbesparende, men spørsmålet er om det også har ført til økt sikkerhet for den enkelte pasient. Metode: Dette er en fordypningsoppgave basert på faglitteratur, forskning og egne erfaringer fra praksis og jobb. Resultater: Det har vist seg at innføringen av multidose har som en konsekvens økt bevisstgjøring og fokus på samkjøring av medisinlister mellom fastlege og hjemmesykepleien. Også mye verdifull sykepleietid er frigjort, men det er varierende hva denne frigjorte tiden blir benyttet til. Konklusjon: Det er forsket mye på de økonomiske aspektene, men svært lite på de helsemessige gevinstene for pasientene med multidose, og eventuelt mulige, uheldige bivirkninger. Nøkkelord: multidose, pasientsikkerhet, hjemmesykepleie, legemiddelhåndtering, kommunikasjon, compliance (etterlevelse)

Bakgrunn: Satsning på at alle skal kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, fører til at et økende antall eldre personer skal mestre sin hverdag med bistand fra hjemmetjenesten. Skrøpelige eldre personer som er avhengig av daglig bistand, er sårbare for de endringer som bruk av store hjelpemidler som pleieseng, rullestol og personløfter fører til. Hensikt: Å bidra til økt kunnskap om hvordan sykepleiere og helsefagarbeidere i hjemmetjenesten vurderer og erfarer bruk av store hjelpemidler hos hjemmeboende, eldre personer. Teoretisk forankring: Referanserammen tar utgangspunkt i resultater fra tidligere forskning som viser at bruk av hjelpemidler er viktig for å kunne utføre verdige helsetjenester i hjemmet. Hjelpemidler kan fremme autonomi og selvstendighet, samtidig som det kan føre til tap av autonomi og økt avhengighet til hjelpeapparatet. Tilrettelegging med hjelpemidler er komplekst og fordrer samarbeid mellom personen, formidler og omgivelser. Metode: Studien har et kvalitativt, deskriptivt og fortolkende design. Datainnsamlingen ble gjennomført gjennom fem fokusgruppeintervju med til sammen 23 informanter. Lydopptak av intervjuene ble transkribert i sin helhet og analysert i tråd med innholdsanalyse utarbeidet av Graneheim og Lundman (2004). Metoden for analyse av datamaterialet er inspirert av Paul Ricoeurs (1992) teksttolkningsteori. Resultat: Helsearbeiderne erfarer at sengen har en sterk betydning for mange eldre personer, noe som fører til vegring hos den eldre for den endring det er å bytte ut egen seng med pleieseng. Dette beskriver helsearbeiderne som en dikotomi mellom hjemmet som hjem og arbeidsplass. Videre vurderer helsearbeiderne at bruk av store hjelpemidler som pleieseng, rullestol og personløfter ofte hemmer eldre personers helse mer enn å fremme helse og funksjon. Samtidig er tilgjengelighet til store hjelpemidler en nødvendighet for helsearbeiderne for utøvelse av helsehjelpen. Helsearbeiderne vurderer at den eldre personens delaktighet i prosessen med å få store hjelpemidler inn i hjemmet er variabel. Helsearbeiderne erfarer at fokus er endret etter innføring av Samhandlingsreformen. Raskere utskriving fra sykehus fører til press på tjenesten. Konklusjon: Helsearbeidere erfarer at det er vanskelig å kombinere kravene om rask utskriving fra sykehus og økt fokus på tilrettelagt arbeidsplass med å kunne gi en verdig helsehjelp til eldre personer i hjemmet. Resultatet er at mange skrøpelige eldre kommer hjem fra sykehus til pleieseng og andre hjelpemidler plassert i hjemmet uten at de selv har vært delaktige i denne prosessen.