Search

Denne masteroppgaven er en kvalitaitv studie som baserer seg på semistrukturerte intervjuer med rektorer og tillitsvalgte i videregående skole, hvor hensikten er å undersøke hvordan samarbeidet oppleves for deltagerne. Studien tar utgangspunkt i Gregory Batesons kommunikasjonsteori, og vitenskapsteoretiske tilnærminger er hermenutikk og kritisk realisme. Følgende problemstilling belyses: Hvordan opplever rektorer og tillitsvalgte i videregående skole samarbeidet seg imellom? Hovedfokuset er på forvetninger til hverandre, hvordan samarbeidet foregår og hvor mye det pedagogiske utviklingsarbeidet vektlegges. Funnene i undersøkelsen viser at forvetninger, relasjoner, tillit og medvirkning er essensielle faktorer som må fungere godt for å drive arbeidet videre i en positiv retning. This master`s thesis is a qualitative study based on semi-structured interviews whit principales and union representatives in High schools, where det purpose i to investigate how the collaboration is experienced by the participants. The study is based om Gregory Bateson`s communicaton theory, and det scientific theoretical approch is hermenutical an critical realism. The following issus is highlighted: How do principals and union representatives in High schools experiense the cooperation between them? The main focus is om mutual expectations, how the collaboration is described and how much emphasis is placed om the educatonal development work. The findings of the survey show that expectations, relationships, trust and participation are essental factors that must work effecively well to drive the work forward in a positive direction.

Bakgrunn: Kvinner opplever å måtte kjempe mer for helsetjenester generelt og de opplever at det går lang tid før de får riktig diagnose. I dag vet vi mer om kvinnerelaterte sykdommer enn for 20 år siden, tematikken får stadig fokus i flere medier, allikevel ser vi at flere klinikker som fokuserer på seksuell helse for kvinner legges ned. For mange er seksuell helse fortsatt et tabubelagt tema som er vanskelig å snakke om både fra pasientens og sykepleiers side. Helsepersonell spiller en viktig rolle både når det gjelder å forberede pasienter på behandlingen de skal gjennom, gjennom informasjon, men også som en samtalepartner. Hensikten: Hensikten med bacheloroppgaven er å undersøke hvordan sykepleiere kan støtte pasienter med gynekologisk kreft for at pasienten skal oppleve god behandling og ivaretakelse av sin seksuelle helse. Metode: Forskningsmetoden er begrenset litteraturstudie ved bruk av fem vitenskapelige artikler. Artiklene inneholder både kvalitativ og kvantitativ forskning. Resultat: Resultatene viser at pasientene har behov for mer støtte fra helsepersonell. Pasientene opplever for lite eller dårlig informasjon om både fysiske og psykiske senskader som kan påvirke pasientens seksualliv. Mange pasienter opplever at tilbudet om oppfølging og psykososiale tjenester er utilstrekkelig. Sykepleiere opplever at de ikke har nok kunnskap eller kompetanse om seksuell helse og gynekologisk kreft. Derfor blir det en barriere for sykepleiere å snakke med pasientene om det. Konklusjon: Sykepleiere har et ansvar for å støtte pasienter med gynekologisk kreft for ivaretakelse av seksuell helse. Ved god kommunikasjon mellom pasient og sykepleier vil dette sørge for mer informasjon, veiledning og oppfølging av pasientene. Flere samtaler om seksuell helse kan bidra til mindre tabu tema og være normalt å diskutere i samhandling med helsepersonell. Dette vil bidra til at seksualitet ikke lenger er tabubelagt, men normalt i samspill med helsepersonell. Pasienter og pårørende vil kunne tilegne seg mer kunnskap om kreftdiagnosen og seksualitet som vil gi dem økt trygghet. Ved at sykepleiere innehar mer kompetanse vil dette komme pasienten til gode. Sykepleiere vil tilnærme seg nyttig erfaring og bli mer trygge i situasjonen. Dette vil gi pasienten mer psykisk og fysisk støtte, og dermed legge grunnlaget for bedre ivaretakelse av seksuell helse. Background: Women often experience having to fight harder for healthcare services in general, and they may feel that it takes a long time before they receive the correct diagnosis. Today, we know more about women-related diseases than we did 20 years ago, and the subject continues to receive increasing attention from various media outlets. However, we still see that several clinics that focus on women's sexual health are being shut down. For many, sexual health remains a taboo subject that is difficult to talk about from both the patient's and nurse's perspectives. Healthcare personnel play a crucial role in preparing patients for the treatment they will undergo through information, but also as a conversational partner. Aim: This bachelor thesis aims to explore how nurses can support patients with gynecological cancer to preserve their sexual health. Method: The research method used is a limited literature review based on five scientific articles. These articles contain both qualitative and quantitative research. Results: The results of this study indicate that patients with gynecological cancer require more support from healthcare professionals. Specifically, patients often experience inadequate information regarding the physical and psychological effects of cancer treatment on their sexual health. In addition, many patients feel that the current offerings of follow-up and psychosocial services are insufficient. On the other hand, nurses report feeling that they lack the necessary knowledge and skills to effectively address issues related to sexual health and gynecological cancer with their patients. Conclusion: It is the responsibility of nurses to provide support for patients with gynecological cancer in regard to their sexual health. Effective communication between nurses and patients can lead to increased information, guidance, and follow-up care. Normalizing conversations about sexual health can decrease stigma and improve patients' willingness to engage in discussions about this topic with healthcare professionals. Patients and their families can benefit from gaining more knowledge about cancer diagnosis and sexual health, which can lead to increased feelings of security. By improving their competence in this area, nurses can provide better care and support for their patients. As nurses gain more experience and become more comfortable addressing these issues, they can provide better psychological and physical support, thereby laying the foundation for better preservation of sexual health.

Høgskolen i Innlandet har på oppdrag av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) gjennomført en undersøkelse av utdannings- og videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, med særlig fokus på tilbud rettet mot ansatte i skolen. Denne rapporten belyser tre sentrale tema i utvikling av en profesjonell karriereveiledningstjeneste, med et særlig fokus på karriereveiledning i skolen: - oversikt over utdannings- og videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, inkludert tilbud spesielt rettet mot de som jobber/skal jobbe med karriereveiledning i skolen - innsikt i opplevd kvalitet og behov hos målgruppene for tilbudene, inkludert tilbud spesielt rettet mot de som jobber/skal jobbe med karriereveiledning i skolen - kunnskap om rammebetingelser og andre faktorer som er avgjørende for at karriereveiledere og lærere i faget utdanningsvalg kan ta utdanning og videreutdanning og for at arbeidsgivere (skoleeier og skoleledelse) kan legge til rette for videreutdanning for sine ansatte Gjennom bruk av ulike forskningsmetoder er det samlet inn perspektiver på temaene fra ulike aktørposisjoner. Både i, og utenfor skolen som organisasjon. Basert på funnene i undersøkelsen konkluderer rapporten med sju anbefalinger som bør følges opp for å nå målet om en mer profesjonell karriereveiledningstjeneste i skolen.

Director with an increment borer and mountain boots Trude Haug interviews the director of Stiftelsen Det norsk arboret, Aage Paus, professor at the University of Bergen’s Department of Biological Sciences. He is a botanist and researcher specialising in paleopalynology, vegetation and climate history. Topics of the interview include establishing water supply to the planted areas and securing the Arboretum against forest fires, removing invasive western hemlock trees, and estimating the ages of trees.

De store teknologigigantenes oppkjøpsaktivitet har de siste årene blitt viet økt oppmerksomhet, både fra konkurransemyndigheter og andre aktører. Bekymringen ligger i de mulige konkurransemessige effektene som følge av oppkjøp av potensielle konkurrenter og fenomenet som har blitt kalt killer acquisitions – en situasjon der en etablert bedrift kjøper opp en utfordrer for deretter å legge det medfølgende prosjektet på hyllen, ene og alene for å begrense konkurransen i markedet. En skadehypotese er at slike oppkjøp vil føre til redusert innovasjon. For en etablert bedrift er det mulig at et slikt oppkjøp blir sett på som et substitutt for selv å innovere, og at innovasjonsinsentiver følgelig vil reduseres. Andre argumenterer imidlertid for at utsikter for å bli oppkjøpt av en stor aktør gir utfordrere sterke innovasjonsinsentiver. Den totale innovasjonseffekten er derfor uklar. Oppgaven vil ta for seg problemstillingen: hvilke implikasjoner har oppkjøp av potensielle konkurrenter og killer acquisitions for innovasjonsinsentiver og konkurranse? Ved bruk at et modellrammeverk for differensierte produkter, der etablerte bedrifter står overfor et valg om å kjøpe opp en nykommer eller la nykommeren etablere seg, undersøkes innovasjonsinsentiver i lys av oppkjøp av potensielle konkurrenter og killer acquisitions. Resultatene viser at en etablert oppkjøpers og en nykommers innovasjonsinsentiver avhenger av grad av substituerbarhet mellom den etablertes og nykommerens produkt og av utviklingssynergier i produktutviklingen. Oppkjøp vil være konkurranseskadelig i tilfeller der nykommeren selv har mulighet til å realisere prosjektet. Oppkjøpet kan også være konkurransefremmende dersom nykommeren ikke har mulighet til selv å realisere prosjektet og når oppkjøperen ikke har insentiv til å legge prosjektet på hyllen. Masteroppgave ECON391 PROF-SØK MASV-SØK

I løpet av barneskolen skal elevene utvikle evnen til å ta egne bevisste bokvalg, de skal møte på ulike typer tekster, og lære hvordan disse tekstene kan leses, tolkes og forstås (Kunnskapsdepartementet, 2019). Slik skal skolen hjelpe elevene på veien mot å bli stabile lesere, gjerne med et stort leseengasjement. Men hva vil det si å være en slik engasjert leser? I denne studien undersøker jeg de engasjerte leserne nærmere, for å finne noen hovedtrekk som kjennetegner dem. I tillegg vil studien fremme forslag til hvordan læreren kan tilrettelegge for å utvikle sine elevers leseengasjement og styrke deres rolle som engasjerte lesere. Problemstillingen jeg undersøker i denne masteroppgaven, lyder som følger: Hvordan kan de engasjerte lesende fjerdeklassingene karakteriseres, og hva kan læreren gjøre for å støtte og tilrettelegge for disse elevene? Dette er en kvalitativ studie som baserer seg på datamateriale fra gjennomføringen av individuelle dybdeintervjuer. Dette er dybdeintervjuer med fem utvalgte fjerdeklassinger, som belyser deres lesevaner og holdninger til lesing. Også fjerdeklassingenes norsklærer er intervjuet, med hensikten om å belyse elevenes svar med et ytterligere perspektiv. Datamaterialet består dermed av primærdata fra elevintervjuene, og sekundærdata fra lærerintervjuet og mine egne observasjonsnotater. Studien får fram flere kjennetegn på den engasjerte lesende fjerdeklassingen. Et fellestrekk som kommer til syne, er at hjemmet har en betydning og en tydelig påvirkning på fjerdeklassingene som lesere på flere arenaer. Det kommer også fram både likheter og ulikheter i elevenes preferanser knyttet til bøkenes tekstlige innhold og fysiske utforming, der fantasy-bøker og grafisk litteratur er dominerende. De fem elevene viser ulik motivasjon for lesingen, der de tre motivasjonsformene som er representert er kunnskapsmotivasjon, følelsesmessig motivasjon eller relasjonsmotivasjon. Et oppsummerende funn, er at de fem fjerdeklassingene framstår som fem ulike lesere, Studien påpeker derfor at det ikke finnes kun én type engasjert lesende fjerdeklassing, og slik understreker den også viktigheten av at læreren tilpasser undervisningen til elevenes ulike behov og preferanser. Throughout primary school, the students develop the ability to be aware of their own book choices. They shall encounter different types of texts and learn how to read, interpret, and understand them (Kunnskapsdepartementet, 2019). It is at school that students start to become good readers, and possibly engaged readers. But what does it mean to be an engaged reader? In this thesis, I take a closer look on these engaged readers, to examine if they can be characterized by some main features. In addition, I also introduce suggestions on how the teacher can adapt the education to develop her students' reading engagement, and further on strengthen their role as engaged readers. The issue I want to raise, is: How can the engaged fourth grade reader be recognized, and how can the teacher support these students in their reading development? This is a qualitative study, based on data from individual in-depth interviews. These interviews are conversations with five selected fourth graders, and they shed light on the students´ reading habits and attitudes towards reading. To give the student interviews a further perspective, I have also interviewed the students´ teacher. The data consists of primary data from the interviews with the students, and secondary data from the interview with the teacher and my own observation notes. This study highlights several characteristics of the engaged reading fourth grader. A common feature that emerges, is how the students home environment influence the fourth graders as readers. There are also similarities and differences in the students' preferences related to the textual content and physical design of the books, where the dominant features are fiction books and graphic literature. The five students show different motivation for reading. The student’s motivation occurs through to the knowledge the literature provides, the emotions that occurs inside the reader while reading a book, and as a motivation from the relation the literature can create. A summary finding is that the five fourth graders appear as five different readers. Therefore, this study points out that there is not only one type of engaged reading fourth graders. In this way, this study also points out the importance of adapting the teaching to the students' different needs and preferences.

Eldre innvandrere er en stadig mer aktuell gruppe å fokusere på, i lys av eldrebølgen og andelen innvandrere i Norge. I denne oppgaven diskuterer jeg hvordan NAV kan legge opp til et trygt, tilgjengelig og myndiggjørende tilbud for eldre innvandrere når det oppstår språkbarrierer. Jeg bruker eksisterende litteratur for å diskutere problemstillingen, og ettersom det finnes lite funn om akkurat denne tematikken, har jeg samlet litteratur fra ulike fagfelt og instanser. Eldre innvandrere er en sårbar gruppe i møte med NAV. Språkbarrierer og manglende kunnskap om systemet utgjør vesentlige utfordringer, som krever økt fokus blant NAV-ansatte. Teorier om kommunikasjon, makt og etnosentrisme er med å danne grunnlaget for diskusjonsdelen. Her trekker jeg inn Edward T. Hall, Gregory Bateson, Edward Said og Marianne Gullestad, som alle har vært sentrale teoretikere innenfor sitt felt. Hovedpunkter i oppgavens diskusjonsdel er forholdet mellom ansattes holdninger og brukeres tillit, hvilket ansvar de pårørende har i samarbeidet med NAV og hvordan personlig velferdskompetanse kan bidra til myndiggjøring av eldre innvandrere. Personlig velferdskompetanse er et nytt begrep som er utarbeidet for denne oppgaven, og det betegner evnen til å innhente, forstå og bruke informasjon og tjenester for å ta informerte avgjørelser omkring egen og andres velferd. Sentrale poeng i oppgaven er at det er behov i NAV for å styrke ansattes kulturelle kompetanse, å gjøre informasjon mer tilgjengelig overfor eldre innvandrere og å etablere gode samarbeid med den eldres pårørende og øvrige nettverk. Elderly immigrants are an increasingly relevant group to focus on, considering population aging and the number of immigrants in Norway. In this paper I discuss how NAV, despite language barriers, can create a safe, available, and empowering experience for their elderly immigrant clients. I have gathered literature from different fields, as there is a limited amount of data on this specific topic. Elderly immigrants are vulnerable when they need NAV’s services. Challenges such as language barriers and a lack of knowledge about the welfare system need more attention among the employees in NAV. I use theories on communication, power, and ethnocentrism to discuss the paper’s issue. The most relevant theorists are Edward T. Hall, Gregory Bateson, Edward Said and Marianne Gullestad. I discuss the relation between employees’ attitude and clients’ trust, what responsibility the relatives of the elderly have, and how personal welfare literacy can empower elderly immigrants. Personal welfare literacy is a new term created for this paper, and it describes the capability to obtain, process, and understand information needed to make appropriate decisions about their own and others welfare. Important conclusions in this paper are that there is a need for stronger cultural competence among NAV-employees, information needs to become more available for elderly immigrants, and it is necessary to establish a proper collaboration with the elders’ relatives and other parts of their network.

t Tittel Et ergoterapeutisk perspektiv på hverdagen til en som lever med kronisk migrene Bakgrunn I Norge er rundt 100 000 personer rammet av kronisk migrene, og det rammer 1 milliard mennesker på verdensbasis. Tidligere forskning viser at migrene har en sterk påvirkning på hverdagslivet grunnet svekket evne til å gjennomføre daglige aktiviteter og fører til betydelig redusert livskvalitet. Hensikt Å få en helhetlig forståelse for hvordan kronisk migrene påvirker hverdagen og øke bevissthet for brukerperspektivet. Problemstilling Hvilke utfordringer opplever personer som lever med kronisk migrene i hverdagslivet, og hvordan kan vi drøfte disse utfordringene i lys av teori om aktivitetsbalanse, aktivitetsdeprivasjon og aktivitetsidentitet? Metode Metoden scoping review ble brukt. Det ble gjort søk i Oria, PubMed, AMED, OTSeeker, Embase og PsycINFO for å finne relevante studier. Artikler med fokus på personer med kronisk migrene ble inkludert. PICO-skjema ble brukt for å systematisere søkeord, og systematisk tekstkondensering ble gjennomført for å systematisere analysen av data. Resultat Funn viser at kronisk migrene påvirker evnen til å mestre hverdagens oppgaver, og har sterk innvirkning på arbeids- og familieliv. Det fører til funksjonsnedsettelse, tap av kontroll over eget liv, og mange er avhengige av hjelp. Smerter blir hovedfokus i hverdagen, og de presser seg for å leve opp til krav og forventninger. Mange opplever lite forståelse og støtte, føler seg misforstått og opplever skam rundt å oppsøke hjelp. Konklusjon Kronisk migrene fører til redusert deltagelse i aktivitet, redusert helse og livskvalitet, og kan påvirke en persons hverdag ved å føre til aktivitetsubalanse, aktivitetsdeprivasjon og endret aktivitetsidentitet. Begrensningene kan påvirke struktur i hverdagen, følelsen av å ha kontroll over eget liv og opplevelsen av meningsfullhet. Sykdommen setter begrensninger for ens sosiale liv og kan føre til ensomhet og isolasjon. Stigmatisering kan gjøre det vanskeligere å leve med sykdommen. Nøkkelord Kronisk migrene, hverdagsliv, voksne Abstract Title An occupational therapy perspective on everyday life for a person living with chronic migraine Background In Norway, around 100,000 people are affected by chronic migraine, and it affects 1 billion people worldwide. Previous research shows that migraines have a strong impact on everyday life due to impaired ability to carry out daily activities, and leads to a significantly reduced quality of life. Objective To get an overall understanding of how chronic migraine affects everyday life and to increase awareness of the patient perspective. Research question What challenges do people living with chronic migraine experience in everyday life, and how can we discuss these challenges in light of the theory of occupational balance, occupational deprivation and occupational identity? Methods The method scoping review was used. A search was made in Oria, PubMed, AMED, OTSeeker, Embase and PsycINFO to find relevant studies. Articles focusing on people with chronic migraine were included. The PICO format was used to systematize search terms, and systematic text condensation was carried out to systematize the analysis of data. Results Findings show that chronic migraine affects the ability to master everyday tasks, and has a strong impact on work and family life. It leads to functional impairment, loss of control over one’s own life, and many are dependent on help. Pain becomes the main focus in their everyday life, and they push themselves to live up to demands and expectations. Many people experience little understanding and support, feel misunderstood and experience shame around seeking help. Conclusion Chronic migraine leads to reduced participation in occupation, reduced health and quality of life, and can affect a person's everyday life by leading to occupational imbalance, occupational deprivation and a change in occupational identity. The limitations can affect the structure of everyday life, the feeling of having control over one’s life, and the experience of meaningfulness. The disease further limits one's social life, and can lead to loneliness and isolation. Stigmatization can make living with the disease more difficult. Keywords Chronic migraine, everyday life, adults

Bærekraft og innovasjon i bygg og anleggsbransjen har blitt et økende satsningsområde, da bransjen har en stor påvirkning på miljøet. For aktører i bransjen kan investeringer og økt fokus på bærekraftige løsninger dermed bli et konkurransefortrinn, og for mange krever dette store endringer i måten de opererer på. Vår casebedrift Feiring Bruk AS spiller en sentral rolle i dette studiet. Utgangspunktet for studiet har vært at økte krav for innovasjon og bærekraftige løsninger utfordrer den eksisterende lineære forretningsmodellen og krever endring. Stabiliteten som flere bedrifter i bransjen har hatt i mange år, møter større endringer som utfordrer den daglige driften og arbeidet. Denne studien viser betydningen av å se spenninger som kan oppstå internt når en tradisjonell produksjonsbedrift skal endre sin forretningsmodell fra lineær til sirkulær for å møte økende eksterne krav. Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, hvor vi valgte å gjennomføre semistrukturerte intervjuer med ansatte internt i Feiring Bruk AS. Som det kommer frem av resultatene har vi identifisert tre spenninger som kan oppstå internt ved endringen av forretningsmodell. Hvor den første omhandler de spenninger som kan oppstå når den tradisjonelle driften møter den nye forretningsmodellen. Den andre omhandler de spenninger som kan oppstå mellom eiere, ledelse og produksjon. Den tredje omhandler de spenninger som kan oppstå mellom den overordnede organisasjonskulturen «inne» og subkulturen vi har identifisert som er «ute». Våre resultater gir også indikasjoner på hvordan en kan redusere disse spenningene. Sustainability and innovation in the building and construction industry has become an increasing focus area, as this industry has had a major impact on the environment. For players in the industry, investments and increased focus on sustainable solutions can thus be a competitive advantage, and for many this requires major changes in the way they operate. Our case company Feiring Bruk AS plays a central role in this study. The starting point for the study has been that increased demands for innovation and sustainable solutions challenge the existing linear business model and require change. The stability that many companies in the industry have had for many years is facing major changes that challenge daily operations and work. This study shows the importance of seeing tensions that can arise internally when a traditional manufacturing company has to change its business model from linear to circular to meet increasing external demands. The study is based on a qualitative approach, where we chose to conduct semi-structured interviews with employees in Feiring Bruk AS. As the results show, we have identified three tensions that may arise internally when changing the business model. Where the first address the tensions that can arise when the traditional operation meets the new business model. The second address the tensions that can arise between owners, management, and production. The third address the tensions that can arise between the overall organizational culture "inside" and the subculture we have identified as "outside". Our results also provide indications of how to reduce these tensions.

Bærekraft og innovasjon i bygg og anleggsbransjen har blitt et økende satsningsområde, da bransjen har en stor påvirkning på miljøet. For aktører i bransjen kan investeringer og økt fokus på bærekraftige løsninger dermed bli et konkurransefortrinn, og for mange krever dette store endringer i måten de opererer på. Vår casebedrift Feiring Bruk AS spiller en sentral rolle i dette studiet. Utgangspunktet for studiet har vært at økte krav for innovasjon og bærekraftige løsninger utfordrer den eksisterende lineære forretningsmodellen og krever endring. Stabiliteten som flere bedrifter i bransjen har hatt i mange år, møter større endringer som utfordrer den daglige driften og arbeidet. Denne studien viser betydningen av å se spenninger som kan oppstå internt når en tradisjonell produksjonsbedrift skal endre sin forretningsmodell fra lineær til sirkulær for å møte økende eksterne krav. Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, hvor vi valgte å gjennomføre semistrukturerte intervjuer med ansatte internt i Feiring Bruk AS. Som det kommer frem av resultatene har vi identifisert tre spenninger som kan oppstå internt ved endringen av forretningsmodell. Hvor den første omhandler de spenninger som kan oppstå når den tradisjonelle driften møter den nye forretningsmodellen. Den andre omhandler de spenninger som kan oppstå mellom eiere, ledelse og produksjon. Den tredje omhandler de spenninger som kan oppstå mellom den overordnede organisasjonskulturen «inne» og subkulturen vi har identifisert som er «ute». Våre resultater gir også indikasjoner på hvordan en kan redusere disse spenningene. Sustainability and innovation in the building and construction industry has become an increasing focus area, as this industry has had a major impact on the environment. For players in the industry, investments and increased focus on sustainable solutions can thus be a competitive advantage, and for many this requires major changes in the way they operate. Our case company Feiring Bruk AS plays a central role in this study. The starting point for the study has been that increased demands for innovation and sustainable solutions challenge the existing linear business model and require change. The stability that many companies in the industry have had for many years is facing major changes that challenge daily operations and work. This study shows the importance of seeing tensions that can arise internally when a traditional manufacturing company has to change its business model from linear to circular to meet increasing external demands. The study is based on a qualitative approach, where we chose to conduct semi-structured interviews with employees in Feiring Bruk AS. As the results show, we have identified three tensions that may arise internally when changing the business model. Where the first address the tensions that can arise when the traditional operation meets the new business model. The second address the tensions that can arise between owners, management, and production. The third address the tensions that can arise between the overall organizational culture "inside" and the subculture we have identified as "outside". Our results also provide indications of how to reduce these tensions.

Twitch er et medium som har vokst veldig i popularitet de siste årene, spesielt i forbindelse med pandemien hvor folk ble sittende hjemme og lete etter underholdning. Kombinert med andre sosiale mediers utvikling av muligheten til å sende video direkte til sine seere er Twitch et høyst aktuelt medium å undersøke. Twitch utviser også mange autentiske uttrykk som det er verdt å undersøke nærmere. Oppgaven stiller derfor spørsmål om hvilke former for autentisitet som finnes på Twitch, og hvilke former for autentisitet som er dominante for direktesending av videospill på Twitch. Videre drøftes det hvordan disse kan være med på å beskrive populariteten til fenomenet, samt den videre utviklingen av web 2.0. For å finne ut av dette benytter oppgaven seg av en gjennomgang av ulike mediers autentisitetsskapende trekk, for å dra slutninger til Twitch sin sammensatte form, en plattformanalyse av Twitch, samt en kvalitativ analyse av fire sendere med Gunn Enlis (2015) fremstilte kategorier for autentisitet som analyseverktøy. De fire senderne er: lilsimsie, RTgame, Millow__ og coollike. Oppgaven ender med en redegjørelse av seks ulike kategorier for autentisitet som er spesielt gjeldende for Twitch: Publikumsfokus, tverrmedial autentisitet, personlig autentisitet, kulturelle konvensjoner, spontanitet og umiddelbarhet. Twitch konkluderes med å være et høyst autentisk medium, hvor denne autentiske verdien er en del av trekkplasteret for seerne. Dette ser man også videre i at andre sosiale medier legger til rette for denne typen autentisitet på sine plattformer. Twitch is a medium that has grown in popularity in the last years, especially with the pandemic where people were staying at home and looking for entertainment. Combined with other social media developments of the possibility of sending live video to their followers, Twitch is a highly relevant medium to study further. Twitch also displays a variety of authentic expressions that should be studied further. This paper therefore asks what forms of authenticity that are prevalent on Twitch, and which forms of authenticity that are dominant for live streaming of videogames on Twitch. Then the paper discusses how these forms of authenticity can explain the popularity of the phenomenon, along with the development of web 2.0. To figure this out the paper will use an exploration of different media's authentic values to use this to draw conclusions about Twitchs converging nature, a platform analysis of Twitch, along with a qualitative analysis of four streamers with Gunn Enli’s (2015) proposed categories of authenticity as an analytical tool. The four streamers are: lilsimsie, RTgame, Millow__ and coollike. The paper found six different categories of authenticity which are especially prevalent on Twitch: focus on the audience, transmedial authenticity, personal authenticity, cultural conventions, spontaneity and liveness. Twitch is concluded to be a highly authentic medium, where the authentic value is a part of the draw to watch for the viewers. You can see this in a larger picture by other social media developing this type of authenticity on their platforms.

Formålet med denne bacheloroppgaven er å undersøke utviklingen i lønnsomheten til SalMar ASA i tidsperioden 2016 til 2020, samt å beregne en aksjeverdi på selskapet per 31.12.2020 ut ifra en fundamental verdsettelse. I lønnsomhetsanalysen ble SalMars økonomiske forhold belyst og sammenlignet med de nærmeste konkurrentene, noe som ga svar på hvordan utviklingen hadde vært i den aktuelle tidsperioden. Dette la også grunnlaget for den fundamentale verdsettelsen av selskapet. I første del av oppgaven presenterte vi SalMar og oppdrettsbransjen. Videre ble det gjennomført en regnskapsanalyse av SalMar, hvor vi avdekket en negativ utvikling i lønnsomheten ut fra de nøkkeltallene vi har brukt. Vi så blant annet at lønnsomheten hadde vært meget god fram til pandemiåret 2020, hvor samtlige nøkkeltall hadde en negativ utvikling. Gjennom benchmarkingen så vi at konkurrentene bestående av Mowi, Lerøy Seafood og Grieg Seafood, også opplevde den samme utviklingen. Interessant nok presterte SalMar bedre enn samtlige konkurrenter, basert på økonomiske nøkkeltall for måling av lønnsomhet. I den strategiske analysen så vi hvordan de ytre faktorene har vært med på å påvirke lønnsomhetsutviklingen til SalMar og bransjen generelt, samt hvilke muligheter som finnes. Vi så også hvordan de interne ressursene som SalMar besitter, deriblant egenutviklet teknologi og en vertikalt integrert verdikjede, kan styrke posisjonen selskapet allerede har som best i klassen. I tillegg har den strategiske analysen hatt andre formål, blant annet å styrke grunnlaget for verdsettelsen av selskapet. I siste del av oppgaven ble det gjennomført en fundamental verdsettelse ved hjelp av en DCF-analyse. Dette resulterte i en aksjepris på 534,20 NOK per 31.12.2020, som sammenlignet med dagens (per 31.12.2020) kurs på 503,60 NOK, gir en oppside på 5,70 %, og følgelig en anbefaling om kjøp. The purpose of this Bachelor thesis is to conduct a profitability analysis of SalMar ASA in the period between 2016 and 2020, and in addition to estimate a share price of the company as of 31.12.2020, using a fundamental valuation. In the profitability analysis, we focused on the financial situation and development for SalMar, and compared it to the closest competitors, which described how the development had been during this period. This also laid the foundation for the fundamental valuation of the company. Initially we presented SalMar and the aquaculture industry. Then we executed an accounting analysis, where we revealed a negative trend in the profitability. We discovered that the profitability had been satisfactory and good until the year of 2020 when the pandemic struck the industry. The benchmarking showed us that the competitors experienced the same negative trend. Interestingly, SalMar still outperformed better than all the competitors, based on the key financial figures for profitability. In the strategic analysis we examined how the external factors have affected the development of the profitability for SalMar, and also which opportunities that exists for the industry. Furthermore, we executed an internal analysis which pointed out SalMar’s internal resources, including self-developed technology and vertical integrated value chain, which can further strengthen SalMar’s position in the industry. Finally, we conducted a fundamental valuation, using a DCF analysis. This resulted in a share price of 534,20 NOK as of 31.12.2020, which compared to the current share price (as of 31.12.2020) of 503,60 NOK, gave an upside of 5,70 %, which leads to a recommendation for buying.

Sammendrag Med dagens urbanisering og økende vekst i de store byene er det viktig å huske på at mange av landets innbyggere også bor i mindre byer, og har behov for gode arbeidsplasser og attraktiv byutvikling. Det er forsket lite på små byer, og enda mindre på næringsutvikling og innovasjon i små byer i sammenhengen med arealplanlegging. Hensikten med oppgaven er å belyse hvordan man kan planlegge for attraktiv næringslivsutvikling og innovasjon i små byer. Med dette som hensikt skal oppgaven undersøke om planlegging for dette krever andre metoder og strategier enn dagens praksis for å sørge for ønsket resultat. Tematikken utforskes kvalitativt gjennom en casestudie av Brumunddal i Ringsaker kommune med fokus på en områdeplan som legger til rette for kunnskapsbasert næring og bymessig bebyggelse sentralt i byen. Casestudiet består av litteraturstudie, dokumentanalyse, semistrukturerte intervjuer og GIS- og stedsanalyse som vil belyse hvordan man bør planlegge for næringsutvikling og innovasjon i små byer, hvilke egenskaper Brumunddal har som sted, hvordan områdeplanen har lagt til rette for næringsutvikling og innovasjon, og hva som kunne vært gjort annerledes for å i større grad nå målet med planen. Denne avhandlingen viser at Ringsaker kommune gjør mye riktig i sin arealplanlegging for næringsutvikling og innovasjon. Blant annet jobber kommunen helhetlig med attraktivitet, samhandler med grunneiere, er bevisste på samspillet mellom arealplanlegging og næringsutvikling, og har laget en fleksibel områdeplan. Litteraturstudiet og andre data fra avhandlingen viser at Ringsaker med fordel kan gjøre endringer og forbedringer som kan øke sannsynligheten for at områdeplanen og andre lignende planer blir gjennomført. Noen eksempler på dette er at kommunen bør utvikle nettverkene sine, bli mer bevisste på hybriditet og multifunksjonalitet, og ha mer konkrete strategier rundt hvem og hva de planlegger for. Avhandlingens resultater bidrar til den akademiske debatten ved å gi konkrete svar på hvordan en småbykommune kan planlegge for næring og innovasjon gjennom arealplanlegging og strategier. En implikasjon for avhandlingen er at temaet er lite skrevet om, og oppgaven har derfor en omfattende tilnærming. Dette gjør avhandlingen desto mer nyttig og interessant. Resultatene knytter seg til Brumunddal spesielt, men kan med tilpasning også gjelde andre byer. Med videre forskning kan man etter hvert komme frem til en «verktøykasse» for planlegging av næring og innovasjon små byer. Abstract Although the on-going urbanization and urban growth in the big cities, it is important to remember that a big part of the Norwegian citizens live in smaller cities. Small cities are dependent on attractive workplaces and urban development. There is limited research regarding urban planning in small cities. Even less is written about economic development and innovation in small cities in relation to urban planning. The purpose of this thesis is to shed light on whether planning for economic development and innovation requires other methods and strategies than today’s practice in order to achieve the desired outcomes. The thesis’s subject is explored qualitatively through a case study of Brumunddal with focus on a “områdeplan” (type of zoning plan) that facilitates for knowledge economy and innovation in a central area of the city. The case study consists of a literature study, document analysis, semi-structured interviews and place- and GIS-analysis that enables this research to answer how to plan for economic development and innovation in small cities, which attributes Brumunddal has as a city, how the zoning plan have facilitated for economic development and innovation and what could have been done differently in order to achieve the goal of the zoning plan. This thesis shows that Ringsaker municipality is already addressing the planning for economic development and innovation. To this end, Ringsaker municipality has cooperated with landowners and is aware of the link between urban planning and economic development and the relevance for making flexible plans. However, the literature study and data from this thesis shows that the municipality could further improve their planning in order to facilitate for the economic development and innovation. The improvements can be done through further developing their networks, more focus on hybrid spaces and multifunctionality as well as more specific strategies customized for what and who they are planning for. The results of this thesis contribute to the academic debate by answering how a small city and municipality can plan for economic development and innovation through urban planning and strategies. An implication for this thesis is the lack of research into the topic, and therefore this thesis will have a more comprehensive understanding of planning approaches for small cities. This makes the research even more necessary and interesting. The results are based on a specific case, but they may also be relevant to other cases with similar characteristics. With further studies on similar cases, it may be possible to create a “tool-kit” for planning of economic development and innovation in small cities.

Temaet for denne studien er jenter med ASF i den ordinære barneskolen. Formålet med prosjektet er å få kunnskap om hvordan tilrettelegging for sosial deltakelse i gruppearbeid hos jenter med ASF kan bidra til mål om livsmestring. Livsmestring er en del av LK20, og handler blant annet om å fremme god psykisk helse gi kompetanse for å mestre eget liv. Jenter med ASF er en elevgruppe som ofte kommer langt opp i utdanningsløpet før diagnosen oppdages. Studier viser at elevgruppen har ofte bruker gode kamufleringsmekanismer for å skjule vanskene sine, noe som fører til at de ikke får den tilretteleggingen de har behov for. Dette kan for mange føre til psykiske vansker, at de dropper ut av skolen og at de faller utenfor arbeidsmarkedet. Sosial deltakelse er viktig både i skolen og i livet. Mange læringsaktiviteter i dag, stiller høye krav til sosial deltakelse. På bakgrunn av dette er studiens problemstilling: “Hvordan tilrettelegger lærere gruppearbeid i barneskolen for jenter med ASF?”. For å besvare problemstillingen har vi valgt kvalitativ metode. Datainnsamlingen ble gjennomført med semistrukturerte intervjuer med tre informanter. Utvalget bestod av lærere med ulike erfaringer rundt det å tilrettelegge for jenter med ASF. Lydopptak og transkripsjoner utgjorde studiens datamateriale og dette ble analysert gjennom tematisk analyse. Forskningsetiske hensyn er forsøkt ivaretatt på best mulig måte og dette er gjort rede for i studien. Studiens funn viser at det å tilrettelegge gruppearbeid for denne elevgruppen kan være utfordrende. Lærere rapporterer et ønske om kompetanseheving om elevgruppen, noe som også viser seg i den statlige rapporten «Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom» (NOU 2020:1, 2020). Samtidig kommer det fram at trygghet, åpenhet og aksept, relasjoner og det å kjenne eleven er viktige faktorer for å legge til rette for et suksessfullt gruppearbeid. Funnene tilsier også at gruppearbeid er en slitsom arbeidsform for elevgruppen, til tross for at det tilrettelegges. Derfor er det nødvendig å legge opp til sosiale suksesshistorier i gruppearbeidet. Dette innebærer at gruppearbeidet må legges opp slik at disse elevene føler på mestring og at de får nødvendig verktøy til å klare å samarbeide og samhandle med andre. Studiens funn er basert på et lite utvalg, derfor kan ikke resultatene nødvendigvis generaliseres til å gjelde for alle lærere som jobber med å tilrettelegge for sosial deltakelse i gruppearbeid for jenter med ASF. Det kan likevel tenkes at funnene som legges fram kan ha nytteverdi for andre lærere i samme situasjon, da de både peker på utfordringer og muligheter med tilrettelegging for elevgruppen. The topic of this study is girls with ASD in primary school. The purpose of the project is to gain knowledge about how facilitating social participation in group work among students with ASD can contribute to goals of life mastery. Life mastery is part of LK20, and is, among other thinsg, about promoting good mental health and providing competence to master one´s own life. Girls with ASD are a group of students who often go long in the educational process before they are discovered. Studys show that these students often have good camouflage mechanisms to hide their difficulties for a long time, which means that they do not get the facilitation they need. For many, this can lead to mental health problems, dropping out of school and falling out of the labor market. Social participation is important both in school and in life. Many learning activities today place high demands on social participation. Based on this, the study´s issue is: “How do teachers facilitate group work in primary school for girls with ASF?”. To answer the problem, we have chosen a qualitative method. The data collection was carried out through semi-structured interviews with three informants. The selection consisted of teachers with different experiences around facilitating for girls with ASD. Audio recordings and transcripts formed the study`s data material and this was analyzed trough thematic analysis. Attempts have been made to take research ethics into account in the best way possible and this has been explained in the study. The study's findings show that facilitating group work for this group of students can be challenging. Teachers report a desire to increase competence about the student group, which is also reflected in the state rapport “Services for people with autism spectrum disorders and for people with Tourette´s syndrome” (NOU 2020:1, 2020). At the same time, it emerges that security, openness and acceptance, relationships and knowing the student are important factors in facilitating successful group work. The findings also indicate that group work is a tiring form of work for det student group, despite the fact that it is facilitated. Therefore, it is necessary to set up social success stories in the group work. This implies that it is necessary to set up so that these students feel mastered, that they get the necessary tools to be able to collaborate and interact with others. The study findings are based on a small sample, therefore the results may not necessarily be generalized to apply to all teachers who work to facilitate social participation in group work for girls with ASD. Nevertheless, it is conceivable that the findings presented may have useful value for other teachers in the same situation, as the both point to challenges and opportunities for facilitation.

Høsten 2018 ba Læringsnettverkene i Møre og Romsdal Høgskulen i Volda om å gjennomføre en kartlegging. Fokuset skulle være på hvordan ansatte i det kommunale barnevernet opplever arbeidshverdagen sin, og hvordan de enkelte tjenestene legger til rette for å ivareta de ansatte. Kartleggingen skulle være en del av arbeidet med å utarbeide felles rutiner for hvordan ansatte og ledere i barnevernet skal håndtere de fysiske og psykiske belastningene som ansatte i barnevernstjenestene utsettes for i arbeidshverdagen. Arbeidet er forankret i Arbeidsmiljøloven § 1-1 om rett på et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Ved å skape rom for, kunnskap om, og rutiner for å håndtere belastninger, regner en med både å forebygge sykemeldinger og utbrenthet, og å ruste de ansatte til å gjøre en bedre jobb.

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2022

Friluftsliv er en form for utøvelse av fysisk aktivitet som kan utføres av alle, et såkalt lavterskeltilbud, og bidrar til forbedret livskvalitet i form av redusert stress og positive emosjoner. Politiske føringer for friluftsliv skal oppmuntre til utøvelse av friluftsaktivitet for å fremme helse, der det foreslås samarbeid mellom ulike aktører og sektorer, også utenom kommunesektoren. Denne oppgaven handler om tverrsektorielt samarbeid med utgangspunkt i caset Stikk UT!. Videre blir dette samarbeidet satt i et samskapingsperspektiv, med den hensikt å belyse hvordan samskaping kan gjøres i praksis, som etterlyses i forskningslitteraturen. Denne studien har blitt styrt av følgende forskningsspørsmål: Hvordan opplever aktører som er involvert i utvikling, gjennomføring og vedlikehold Stikk UT! at samarbeidet fungerer, og hva fasiliteter godt samarbeid? Det blir benyttet kvalitativ metode i denne studien, der 5 intervjuobjekter har deltatt på individuelle, semistrukturerte dybdeintervju. Utvalget er strategisk valgt etter involvering i Stikk UT!, med ulike roller for å innhente informasjon fra flere sektorer, og deres opplevelse av samarbeidet. Data har blitt analysert inspirert av Malterud (2017) sin modifisering av systematisk tekstkondensering. Funnene viser at alle respondenter opplever samarbeidet som godt med de involverte i Stikk UT!, og de fleste ser dette folkehelsetiltaket som et eksempel på samskaping. Informantene viser et stort engasjement og stolthet, som er med på å styrke samarbeidet. De faktorene som er viktig for aktørene for å fasilitere godt samarbeid er: Gode tilbakemeldinger, tydelige rammer og rollefordeling, annerkjennelse og hensyn og møtepunkter. Det kommer også frem sider ved samarbeidet som ikke fungerer optimalt, som skaper friksjon mellom aktørene. Ifølge informanter i friluftsrådene er det økonomiske utfordringer internt. Hos kommunene er det hovedsakelig deres rolleforståelse og misoppfatninger av forventninger mellom kommune, frivillige, grunneiere samt friluftsrådene. Hos frivillige er den største utfordringen et behov for ledelse og tydeligere rammer, fortrinnsvis fra kommunen, og hos grunneiere er det hensyn til grunnen, men også behov for støtte fra kommunen økonomisk. Denne oppgaven er et eksempel på hvordan samskaping kan realiseres, og har som hensikt å oppmuntre til videre forskning på dette feltet. M-FOL

Lean er et konsept som de siste årene har blitt et svært dagsaktuelt tema i næringslivet. Bedrifter fra både offentlig og privat sektor har implementert metodikken, eller har adoptert deler av den. I 2014 ble det startet opp et pilotprosjekt i regi av Tine SA, Geno og Nortura for å implementere lean hos norske bønder. Bakgrunnen var et ønske om effektivisering og forenkling av bondens hektiske hverdag. Vi ønsket dermed å se på hvordan implementeringen på norske gårder har fungert og hvilke erfaringer bøndene har ervervet seg. Undersøkelsen er interessant, både fordi det finnes svært lite forskning på lean-implementering på dette området, samt at prosjektet aldri ble offisielt avsluttet og evaluert. Forskningsspørsmålet vårt baserer seg følgelig på hvilke erfaringer og utfordringer bønder som har implementert lean har opplevd; Lean hos norske bønder; hvilke erfaringer og utfordringer opplevdes ved implementering? Gjennom intervjuer med bøndene, rådgiver og prosjektansvarlig, har vi forsøkt å kartlegge positive og negative erfaringer, ulike utfordringer som har blitt støtt på underveis, samt hvilke forutsetninger som lå til grunn for implementeringen av lean. Vi har dermed satt resultatene fra datainnsamlingen i sammenheng med ulike teorier, samt eksisterende forskning på lean-implementering i landbruket, herunder lignende prosjekter i Sverige og Danmark. Resultatene viste at selv om prosjektet ble ansett som mindre vellykket, så var bøndene fornøyde med implementeringen av lean på gårdene. Systematisering, arbeidsbeskrivelser og tavlebruk var verktøyene som hadde hatt størst effekt for en mer effektiv hverdag, og for å bedre kunne forutsi arbeidsmengde og arbeidshverdagen. Vi ser likevel forbedringspotensialer når det kommer til det strategiske nivået av lean, herunder prioritering av lean som en del av et langsiktig fokus. I en travel arbeidshverdag viser studien at lean fort blir nedprioritert. Selv om bøndene var motiverte for å lykkes med lean, kan motivasjonen se ut til å ha flatet ut med tiden, spesielt etter at prosjektet ble avsluttet og de ikke lenger hadde en rådgiver å støtte seg på. Fra prosjektets side ser vi en noe mangelfull opplæring og oppfølging, samt at det aldri ble gjennomført en sluttevaluering av hvordan prosjektet egentlig gikk. Ut ifra hva vi kan se gjennom erfaringene til bøndene vi har intervjuet, ser vi at det kan være svært hensiktsmessig å implementere lean på gårdsbruk fordi det gjerne er stort potensiale til å effektivisere og standardisere oppgaver. Vi håper denne oppgaven kan belyse forbedringspotensialer når det gjelder prosjektet, og inspirere flere gårder til å utforske lean.

Covid-19 er et virus som har rammet markeder i samfunn over hele verden. Forbrukslånmarkedet i Norge er et av mange markeder som har blitt påvirket av pandemien. Når husstander eller enkeltpersoner opplever økonomiske problemer, ønsker å gjøre noe gøy, eller kjøpe fine ting er det mange som benytter seg av kredittkort eller forbrukslån. Spesielt økonomiske problemer er en viktig del å se på. Nesten alle nyhetsartikler de tre første månedene med koronaspredning rundt i samfunnet har vi lest om ekstreme permitteringsbølger og arbeidsledighet. Det var fremstilt på en slik måte at det virket som at flertallet av befolkningen ble hardt påvirket økonomisk av koronapandemien. Slik viser det seg å ikke være. Funnene vi har gjort gjennom kildene vi har brukt i oppgaven og den kvalitative metoden viser at flertallet av befolkningen ikke er økonomisk rammet av koronapandemien. Tvert imot viser funnene at folk nå har bedre råd fordi man bruker mindre penger og fordi man har blitt mer oppmerksom på økonomien sin. For å forstå markedssituasjonen har vi gått nærmere inn på utviklingen forbrukslånmarkedet har hatt fra finanskrisen og frem til i dag. Markedet har vært i sterk vekst siden finanskrisen noe som skyldes mangel på regulering og et svært attraktivt marked for tilbyderne. Det har kommet mange nye aktører inn i markedet som spesialiserer seg på forbrukslån sammen med eksisterende aktører som har diversifisert bankvirksomheten sin til forbrukslånmarkedet. Mangel på regulering har ført til at banker i stor grad har kunnet opptre som de selv ønsker og har hatt muligheten til å selv vurdere hva man regner som en god og dårlig kunde. Dette åpnet opp muligheten for kunder som fikk avslag hos eksisterende banker i markedet til å forsøke å søke lån i de nye bankene i markedet. Grunnet dårlige kredittvurderinger fikk kundene tilbud fra minst en bank selv om de ikke kunne betjene lånet, noe som førte til at mange kunder havnet inn i en refinansieringsspiral. Hovedårsaken til at nedgangen av vekst i markedet vil fortsette er gjeldsregisteret sammen med forskriftsreguleringen. Koronapandemien er bare en av flere årsaker til nedgangen, men kan ha bidratt til ytterligere nedgang mot det vi har sett før. Når koronapandemien går mot slutten, tror vi det vil komme en liten økning i veksten i markedet for forbrukslån fra det punktet det er på i dag. Det vil ikke nødvendigvis si at det kommer til å være vekst i markedet, men at nedgangen trolig blir mindre enn i dag. Dette tror vi fordi befolkningen har mye å ta igjen av reiser og aktiviteter hvor forbruket i samfunnet da vil øke. Endringen av veksten i markedet etter korona tror vi kommer til å bli midlertidig. Sammen med gjeldsregisteret og utlånsforskrifter så er det en ny regulering kalt kapitalkravs-forordningen som trolig trer i kraft tidsmessig som land begynner å åpne opp igjen. Forordningen omhandler økt kapitaldekning på misligholdte lån og krever at misligholdte lån skal nedskrives med 100% i løpet av tre år som misligholdt. Det vil kunne føre til at gamle misligholdte lån i porteføljen til bankene må nedskrives. En massenedskrivning av misligholdte lån kan på kortsikt føre til at bankens utlånsevne vil bli svekket. En annen viktig faktor som er svært aktuell er forslag fra Finansdepartementet om endring i utlånsforskriften hvor det blant annet foreslås å fjerne fleksibilitetskvoten og redusere maks gjeldsgrad. Covid-19 is a virus that has hit markets in communities around the world. The consumer loan market in Norway is one of many markets that have been affected by the pandemic. When households or individuals experience financial problems, want to do something fun, or buy nice things, many people use credit cards or consumer loans. Financial problems in particular are an important part to look at. Almost all news articles in the first three months of corona spread around society we have read about extreme redundancy waves and unemployment. It was presented in such a way that it seemed that the majority of the population was severely affected economically by the corona pandemic. This is how it turns out not to be. The findings we have made through the sources we have used in the thesis and the qualitative method show that the majority of the population is not financially affected by the coronary pandemic. On the contrary, the findings show that people now have better advice because they spend less money and because they have become more aware of their economy. To understand the market situation, we have taken a closer look at the development the consumer loan market has had from the financial crisis until today. The market has been growing strongly since the financial crisis due to a lack of regulation and a very attractive market for providers. Many new players have entered the market specializing in consumer loans together with existing players who have diversified their banking business into the consumer loan market. Lack of regulation has meant that banks have largely been able to act as they wish and have had the opportunity to assess for themselves what is considered a good and bad customer. This opened the possibility for customers who were rejected by existing banks in the market to try to apply for loans from the new banks in the market. Due to poor credit evaluation, customers received offers from at least one bank even though they could not service the loan, which led to many customers ending up in a refinancing spiral. The main reason why the decline in market growth will continue is the debt register together with the regulatory regulation. The coronary pandemic is only one of several reasons for the decline in growth but may have contributed to a further decline compared to what we have seen before. When the corona pandemic comes to an end, we believe there will be a slight increase in the growth of the consumer loan market from the point it is at today. This does not necessarily mean that there will be growth in the market, but that the decline will probably be smaller than today. We believe this because the population has a lot to gain from travel and activities where consumption in society will then increase. We believe that the change in growth in the market after the corona will be temporary. Together with the debt register and lending regulations, there is a new regulation called the Capital Requirements Ordinance (directly translated) or backstop regulation that will probably enter into force in time as countries begin to reopen. The regulation deals with increased capital adequacy on non-performing loans and requires that non-performing loans is written down by 100% within three years as non-performing. This will lead to old non-performing loans in the banks' portfolio having to be written down. A mass write-down of non-performing loans may in the short-term lead to the bank's lending ability being weakened. Another important factor that is very relevant is the proposal from the Ministry of Finance to amend the lending regulations, where it is proposed, among other things, to remove the flexibility quota and reduce the maximum debt ratio.

I denne avhandlingen har jeg sett på hvordan sanking av bjørkenever kan være til inspirasjon for eget skapende arbeid. Jeg har undersøkt hvordan inntrykk fra sankeprosessen kan komme til uttrykk i gjenstander av never, og har sett det hele i lys av forholdet mellom natur, kultur og menneske. Undersøkelsen begynte i mine møter med bjørkeskogen, i vente på tidspunktet neveren skulle slippe tak. I sankeprosessen har jeg gjennom aktiv bruk av sansene samlet og dokumentert sanseinntrykk. Fremgangsmåten i arbeidsprosessen har vært impulsiv og ukritisk, og jeg har latt styrken av sanseinntrykkene legge føringer for hva jeg har dokumentert. Gjennom en poetisk narrativ skrivestil holdt jeg kontakten med det sanselige i bearbeidingen av dokumentasjonsmaterialet. I det skapende arbeidet ble jeg bedre kjent med neveren som håndverksmateriale i tradisjonen, og erfarte senere hvordan ulike teknikker og uttrykksformer påvirket utfallet av forsøkene. Erfaringene fra sankeprosessen etterlot meg med en dypere forståelse og respekt for bjørketreet og neveren. Dette påvirket min tilnærming til den skapende prosessen, og gjorde seg gjeldende for min opplevelse av uttrykkene jeg utarbeidet. I overføringen fra inntrykk til eget uttrykk, var det mitt eget opplevelses- og erfaringsgrunnlag som la føringer for de vurderinger jeg skulle komme til å gjøre. I nærkontakt med trærne, tradisjonen og materialet har jeg hele tiden jobbet i spenningsforholdet mellom natur og kultur. Det har gitt meg innsikt i menneskets plass i det hele, og skapt et naturlig rom for å diskutere tematikken. Bjørka som et kulturelt betydningsfullt tre har vært et godt utgangspunkt for denne diskusjonen.

Formålet med denne oppgaven er å kartlegge forventede kostnader tilknyttet avlusinger av lakselus på atlantisk laks i norsk lakseoppdrett, og slik styrke beslutningsgrunnlaget for valg av behandlingsmetode. Laksenæringen har blitt en betydelig stor norsk næring, og er en av landets største eksportvarer. Samtidig som laksenæringen har vokst har også problematikk knyttet til lakselus blitt større. Det er utviklet en rekke metoder for å håndtere lakselusproblematikken. De ulike metodene har ulik grad av effektivitet, og noen påvirker laksen negativt i form av svekket fiskehelse, redusert vekst og død. Kostnadene av slike konsekvenser er utfordrende å kvantifisere, men er av en betydelig størrelse. I denne oppgaven presenterer vi en tilnærming for å gjøre dette. For å kunne kvantifisere kostnadene knyttet til de negative effektene av avlusing er det først utført et omfattende litteratursøk. Litteratursøket kartlegger hvilke behandlingsmetoder som benyttes og hvilke negative effekter disse har. I litteratursøket finner vi at termisk og mekanisk avlusing er de mest utbredte avlusingsmetodene, sammen med badbehandling med hydrogenperoksid. Alle avlusingsmetodene er knyttet til ulik grad av dødelighet og effekt. Vi finner at badbehandling med hydrogenperoksid er den mest effektive avlusingsformen, men at lakselus til en viss grad har utviklet resistens mot metoden. I tillegg finner vi at bruk av rensefisk og luseskjørt er de mest utbredte forebyggende tiltakene. Vi finner at rensefisk er det mest effektive forebyggende tiltaket. På bakgrunn av funnene i litteratursøket utvikler vi en deterministisk simuleringsmodell for kombinasjoner av de mest utbredte avlusingsmetodene og forebyggende tiltakene. Videre estimeres særkostnader knyttet til hvert tiltak, og benytter dette som parametere i den deterministiske simuleringsmodellen. Vi beregner forventede kostnader for de ulike behandlingsstrategiene i de 13 ulike produksjonsområdene i Norge. Resultatene fra modellen viser at særkostnadene for en avlusing ligger mellom 400-800 000 uten hensyn til sparte fôrkostnader. Medregnet sparte fôrkostnader vil særkostnadene i mange tilfeller spares inn. Alternativkostnadene knyttet til avlusingene estimeres til å være i området 10-14 millioner, avhengig av produksjonsområde. Vi finner at rensefisk er det klart mest effektive forebyggende tiltaket, men ikke alltid det mest kostnadseffektive. I tilfeller med moderat smittepress vil luseskjørt være mer kostnadseffektivt, mens det ved lavt smittepress vil være mest kostnadseffektivt å ikke ha forebyggende tiltak. nhhmas

Ledelsen i Seksjon for karrieretjenester, i Kompetanse Norge ønsket å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å kvalitetssikre og videreutvikle Karriereveiledning.no. På denne bakgrunnen var formålet med evalueringen å bidra med kunnskap om hvordan Seksjon for karrieretjenester kan arbeide målrettet mot et kvalitetssystem som kjennetegnes av en sterk læringskultur. Målet med evalueringen var å få fram informasjon om karriereveilederens erfaringer av kvaliteter i organisasjonen som bekrefter eller avkrefter en kultur for læring. Evalueringen tok utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) «Hvordan varierer medarbeidernes forestillinger av en kultur for læring i Seksjon for karrieretjenester?» og 2) «Hva fremmer eller hemmer utvikling av en kultur for læring i Seksjon for karrieretjenester?». Undersøkelsen bygger på forskernes oversettelse til norsk av «Dimensions of Learning Organizations Questionnaire» (DLOQ) (Marsick & Watkins, 2003) til «Dimensjoner i spørreundersøkelsen om lærende organisasjoner» (DSLO). Datagrunnlaget for analysen var en utgave av spørreskjemaet (DLOQ). Spørreskjemaet var kortet ned til 21 utsagn for å være relevant for respondentenes erfaringer. Respondentene ga hvert utsagn en skår på en Likert skala. 18 karriereveiledere var invitert til å svare. 13 svarte (svarprosent på 72). Spørreundersøkelsen ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Skårene på de sju dimensjonene i DSLO varierer mellom 4,364 og 5,722 på en skala fra 1-6. Dette er høye skår for graden av kvalitet på en lærende organisasjon. Samtidig gir variasjoner i det underliggende tallmaterialet grunnlag for å gjøre vurderinger av hva som kan fremme og hemme utviklingen av Seksjon for karrieretjenester som en lærende organisasjon. Vurderingene blir diskutert i aspektene styrker, svakheter, muligheter og trusler. Emneord: Dimensions of the learning organization questionnaire, kultur for læring, organisasjonslæring, kvalitetsutvikling, kvalitetssikring Oppdragsgiver: Kompetanse Norge, Avdeling for karriereveiledning, Seksjon for karrieretjenester

Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

Denne evalueringen undersøker følgende dimensjoner ved Samarbeid menighet og misjon (SMM): 1) misjonsforståelse og struktur, 2) effekt og 3) kost–nytte. SMM har fungert som en verdifull plattform for samarbeid, nettverksbygging og informasjonsutveksling mellom Den norske kirke (DNK) og de sju misjonsorganisasjonene som er medlemmer. Ordningen representerer en institusjonalisering av misjon i DNK. SMM har bidratt til å skape og opprettholde fokus på kirken som misjonerende, samt tilrettelagt for misjonsengasjement på kirkens sentrale, regionale og lokale nivåer. Den mest synlige effekten av SMM er at over 80 % av norske menigheter i DNK har en misjonsavtale og støtter et misjonsprosjekt gjennom en av misjonsorganisasjonene.

Bacheloroppgave i Økonomistyring og investeringsanalyse fra Handelshøyskolen BI, 2020 I 2018 vedtok International Maritime Organization (IMO) at lovlig grense for svovelinnhold i drivstoff reduseres fra 3,5% til 0,5% globalt, og fra 0,5% til 0,1% innenfor ECA-områder. Vedtaket trådte i kraft 1. januar 2020. For å tilfredsstille kravene til IMO kan man enten bruke et dyrere drivstoff eller investere i et rensesystem, scrubber. Frem til nå har rederne ønsket en toårig tilbakebetalingsperiode, mye på grunnlag av stor usikkerhet knyttet til fremtidige restriksjoner. I denne bacheloroppgaven tar vi for oss Nordic American Tankers, et rederi som har valgt å ikke investere i et rensesystem. Med bakgrunn i dette, og i kjølvannet av en pandemi og en oljepriskrig, har vi utredet følgende problemstilling: “Har det vist seg at Nordic American Tankers har fattet den mest lønnsomme beslutningen i møte med IMO 2020, ved å ikke investere i scrubber? Og hva er verdien av å utsette beslutningen ett år, gitt dagens situasjon?” Vi ser på en investering med tre ulike scenario. For å løse problemstillingen foretar vi en nåverdianalyse, som beregner de relevante kontantstrømmene. Videre redegjør vi for variablene brukt i modellen, og anvender finansielle metoder til å beregne avkastningskravet kontatstrømmene diskonteres med. Videre analyserer vi, ved hjelp av modellen, de ulike scenariene. I denne delen av oppgaven beregner vi også verdien av fleksibilitet, ved å se på en ettårig utsettelsesopsjon. I drøftingen av analysene og opsjonen fremkommer det at Nordic American Tankers uavhengig av scenario, har fattet den minst lønnsomme beslutningen over et lengre perspektiv. Opsjonsmodellen er derimot bygget opp på et to- og femårig perspektiv for å se på størst NNV. Opsjonsverdien vi har beregnet er derimot kun på to år, da dette er redernes ønskede tilbakebetalingsperiode. På slutten av oppgaven svarer vi på problemstillingen, og i den grad forutsetningene våre er realistiske, konkluderer vi med at Nordic American Tankers har fattet den minst lønnsomme beslutningen over et lengre tidsperspektiv. Begrenset til et toårig perspektiv vil verdien av å utsette beslutningen ett år, være positiv.

Bacheloroppgave i Markedsføringsledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020 Veldedigheitsorganiasjonen Røde Kors er representativ over heile verda og jobbar med alt frå brann i Australia til krig i Syria. For at Røde Kors skal kunne fungere er dei avhengige av økonomisk støtte frå forbrukaren og effektiv marknadsføring for å optimalisera innsamlingsaksjonane. Dei må på begrensa tid få forbrukaren til å forstå betydinga av aksjonen, og dette krev kunnskap om forbrukaren. Det er denne informasjonen eg vil tileigna meg gjennom mi bacheloroppgåve. Eg skal i denne studien svare på kva som påverka forbrukaren sin intensjon om å donere til Røde Kors i lys av Theory of planned behaviour (TPB) av Icek Ajzen (1985). Teorien tek utgangspunkt i intensjon for å forutsjå åtferd, og gjennom ei analyse av intensjon til å donere til Røde Kors så vil eg få eit innblikk i sannsynleg åtferd. I tillegg til dette vil eg gjennomføra hypotesetesting som ser på forholdet mellom alder og kjønn, samt intensjon til å utføra åtferda. Teoridelen har sitt hovudfokus i Theory of Planned Behaviour, men eg presentera også to teoriar som er relevante for å få ei betre forståing av modellen; «Expectancy Value Theory» (Fishbein, 1963) og «Theory of Reasoned Action» (Fishbein & Ajzen, 1975). Dette vart gjort for å skapa eit godt grunnlag for vidare analyse. I metodedelen nyttar eg ei kvantitativ tilnærming i form av ei spørjeundersøking. Spørjeskjemaet følgjer framgangsmåten til Icek Ajzen sin oppbygging av eit TPB-spørjeskjema, og er difor delt opp i to delar. Fyrste del er demografiske variablar som blei brukt til å besvara hypotesane, medan den andre delen er spørsmål som har som mål å setta to scorar på kvar komponent i TPB-modellen. Denne scoren fortel i kor stor grad kvar komponent påverkar intensjonen til forbrukaren. I analysedelen nyttar eg T-test og variansanalyse for å besvara hypotesane mine. Forholdet mellom komponentane og intensjonen til å utføra åtferda blir analysert gjennom korrelasjonsanalyse og ei regresjonsanalyse. For å undersøkja resultata mine grundigare så intervjua eg den daglege leiaren i Røde Kors Hordaland, Lars Atle Skorpen. Dette blir brukt til å belysa nye sider ved resultatet som framkom i analysedelen. I konklusjonen fastslår eg at forbrukaren er positiv til å donera til organisasjonen, og at det er ei sjølvstendig handling, men at dei sit med feilinformasjon om organisasjonen som skapar mistillit og mangel på kontroll over åtferda. Dette har ein sterk påverknad på intensjonen og gjer det dermed mindre sannsynleg at ein donera. Hypotesetestinga viste at kvinner hadde større sannsynlegheit til å donera til Røde Kors, og at sannsynet for å donera auka med alderen. Mine tiltak til Røde Kors er at dei prøver å kommunisera betre med yngre forbrukarar, og at dei har fokus på å avdekka feilinformasjon som forbrukaren potensielt har. Dette vil vera med å styrka tillita til organisasjonen, og auka forbrukaren sin kontroll over prosessen. Dette er tiltak som vil styrka intensjonen til å donera til Røde Kors.

I dagens helse-Norge er samarbeid mellom ulike etater og samarbeid på tvers av tjenestenivåer blitt stadig viktigere. Samtidig er samarbeid blitt mer krevende i en helsetjeneste som er mer fragmentert og hvor ressursene ofte ikke holder tritt med kravene som stilles. Når det gjelder psykiske helsetjenester til de minste barna, er samarbeid mellom etater ikke minst viktig, både i pasientbehandlingen og innen forebyggende virksomhet. Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan samarbeidet mellom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og helsestasjonene ble opplevd av deltakerne. Informantene var sped- og småbarnsteamet ved BUP-Karasjok og helsesøstrene ved tre av de kommunale helsestasjonene i opptaksområdet. Det ble gjennomført individuelle, kvalitative dybdeintervjuer av til sammen seks informanter, tre helsesykepleiere og tre BUP-terapeuter. Intervjuene ble analysert med deskriptiv fenomenologisk metode ad modum Giorgi. Analysen viste at informantene opplevde utfordringer i samarbeidet knyttet følgende tre nøkkelkomponenter i samarbeidet: (1) Organisering; (2) Ressurser og (3) Holdninger. I tillegg var samarbeidet influert av (4) Kontekstuelle faktorer. Funnene samsvarte med resultater fra andre studier, både fra Norge og fra andre land med lignende struktur av helsevesenet. For å styrke samarbeidet rundt psykisk helse for de minste barna, viser studien at det er nødvendig med et stabilt og strukturert samarbeid mellom BUP og helsestasjonen, både rundt kunnskapsstyrking, klinisk arbeid og forebyggende tiltak, og at dette krever bedre organisering, mer ressurser og høyere prioritering.

Rettsoppgjøret som fant sted etter krigen var omfattende, og dette gjaldt spesielt for de økonomiske landssviksakene. Denne oppgaven er en studie av landssviksaker innenfor det økonomiske rettsoppgjøret. Oppgaven begrenser seg til landssviksaken mot lederne av firmaet Entreprenør, Lie, Darre Nilsen A/S og saken mot lederen for A/S Konstruksjon. Begge firmaene hadde en omfattende virksomhet under andre verdenskrig. Lederne for firmaene ble straffet for økonomisk landssvik under det økonomiske oppgjøret. Oppgaven tar først for seg hvordan rettsoppgjøret påvirket det økonomiske oppgjøret. Videre tar oppgaven for seg i hvilken grad arbeid på Nordlandsbanen ble tatt med som ett moment i vurderingen av utilbørlighet, eller om det var andre momenter som ble vektlagt. Oppgaven tar også for seg en analyse av motivene for samarbeid under okkupasjonen vinklet inn mot lederne av firmaene. Til slutt tar oppgaven tar for seg en komparasjon av sakene til lederne mot andre økonomiske landssviksaker ved bruk av statistikk. Sammenligningen vil se på om sakene mot lederne enten var lik eller forskjellig, og for videre finne ut om det var likheter eller forskjeller mellom oppgavens saker sammenlignet med andre økonomiske landssviksaker.

Bachelor i politiutdanning

Et av skolens utdanningsoppdrag er å gi opplæring slik at det skal gi elevene et godt utgangspunkt for deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv (Utdanningsdirektoratet, 2017b, s. 4). For at elevene skal få et godt utgangspunkt til deltakelse i arbeidslivet er det viktig at de får yrkesveiledning innenfor det utdanningsområdet de har valgt, slik at valget elevene tar ikke blir et feilvalg eller at det fører til avbrudd senere i opplæringsløpet. I denne masteroppgaven skal jeg se nærmere på yrkesveiledning gjennom perspektivet til en skoleleder (avdelingsleder). Jeg har benyttet en deduktiv metode med forskingsdesignet til Maxwell som grunnlag, samt gjennomført et kvalitativt semikonstruert livsverdenintervju (Maxwell, 2013, s. 4-10). Til intervjudesign har jeg benyttet de syv fasene til Kvale og Brinkmann (2015, s. 137). Videre har jeg brukt en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i forskningen for å få fram tanker, refleksjoner og meningene til informantene. Hovedmålet for forskningen er å se på hvordan avdelingslederne tilrettelegger for yrkesveiledning i teknikk og industriell produksjon på videregående skole trinn 1. Problemstillingen min er som følger: Hvordan legger avdelingsleder til rette slik at elevene får yrkesveiledning innenfor teknikk og industriell produksjon på videregående trinn 1? Forskingsspørsmål: 1. Hvordan organiseres yrkesveiledning? 2. Hvordan blir faget yrkesfaglig fordypning organisert med tanke på yrkesveiledning? 3. Er yrkesveiledning et tema når programfagslærerne har samarbeid? Problemstillingen blir støttet av tre forskningsspørsmål og ut fra disse spørsmålene springer det ut tre undertemaer; yrkesveiledning, yrkesfaglig fordypning og lærersamarbeid. Disse tre temaene blir brukt som overskrifter i det teoretiske rammeverket. Med utgangspunkt i rammeverket ble det produsert en intervjuguide som sorterer spørsmålene under de tre undertemaene. Gjennom en strategisk utvelgelse av informanter, intervjuet jeg seks avdelingsledere ved utdanningsområdet teknikk og industriell produksjon. Etter intervjuet av de seks informantene, analyserte svarene jeg fikk ved å systematisere de under spørsmålene i intervjuguiden. Funnene mine ble sortert innunder de tre områdene fra forskningsspørsmålene i avsnittene; empiri, drøfting og sentrale funn. Til slutt har jeg kommet fram til noen sentrale funn ved å bruke det teoretiske rammeverket og fra empirien til avdelingslederne. Sentrale funn viser at skolene organiserer yrkesveiledning veldig forskjellig, men det kan generalisere med at det ligger mye ansvar på programfaglærerne for at elevene skal få yrkesveiledning. Det kommer også fram at skolene ikke tilpasser fagretningene til hver enkelt elev, men heller hadde fokus på at elevene skal få opplæring i «grunnleggende ferdigheter» i programfagene tilknyttet kompetansemålene. Videre viser mine funn at skolene organiserer faget yrkesfaglig fordypning veldig varierende. Elevene på Vg1-nivå ved de fleste skolene fikk undervisning i faget yrkesfaglig fordypning rettet mot skolenes egne Vg2-utdanningsområder. Det kommer fram av funnene mine at skolene ikke følger opp deler av intensjonen til faget yrkesfaglig fordypning. Til slutt viser mine funn at skolene har flere samarbeidsarenaer og at noen av skolene har et velfungerende profesjonsfelleskap. Avdelingslederne understreket at møtene med programfaglærerne kan dreie seg om organisering av aktiviteter, vedlikehold av verkstedene og verkstedundervisning. MPED-UTLED

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2019

Bacheloroppgave i sykepleie Høgskulen på Vestlandet, Stord, kull 2016 SYKSB3001

Det vil bli stadig viktigere å utnytte alle havets ressurser. Potensialet i utnyttelse av restråstoff fra atlantisk makrell (Scomber scombrus) er spesielt stort i den norske fiskeri-næringen. Det forventes økt filetproduksjon i Norge, noe som vil øke foredlingsgraden og gi mer tilgjengelig makrellrestråstoff. Det vil derfor være ett økende kunnskapsbehov knyttet til prosessering. Spesielt rundt tiltak som hindrer forringelse, og da spesielt oksidasjon av råstoffet. I tillegg til olje er også utvinning av proteiner av stor interesse. Ulike olje- og proteinprodukter kan bli svært verdifulle, både økonomisk og med hensyn til miljøet. Ved å utnytte restråstoff fra atlantisk makrell kan verdiskapningen økes, og disse produktene kan være en verdifull kilde til omega-3 for humant konsum. Et av målene med denne masteroppgaven var å karakterisere restråstoff fra atlantisk makrell. Den kjemiske sammensetningen ble analysert for ulike sesonger, henholdsvis oktober og januar. Fraksjonene som ble studert var; hode, rygg og hale (HRH), innmat og samfengt (HRH + innmat). Innhold av fett, protein, tørrstoff og aske ble analysert. Makrell landet i oktober viste høyere innhold av fett i alle fraksjonene, samt høyere innhold av protein i fraksjonene HRH og samfengt. Både tørrstoff- og askeinnholdet var høyest i oktober. Fettsyresammensetning, lipidklasser og posisjonering av fettsyrer ble kartlagt mellom ulike sesonger og restråstoffraksjoner. For fettsyresammensetning viste analysene minimale variasjoner mellom ulike fraksjoner og sesonger. De monoumettede fettsyrene (MUFA) utgjorde den største andelen med 40,3±1,6 %. Flerumettede fettsyrer (PUFA) utgjorde 27,9±2,6 %. Langkjedede n-3 fettsyrer (EPA/DHA/DPA) utgjorde 17,9±1,6 % av totale fettsyrer. Lipidklasser i innmat ga en annen fordeling, enn fraksjonene HRH og samfengt for begge sesongene. Innmat-fraksjonen hadde et høyere innhold av monoasylglyserider (MAG) og diasylglyserider (DAG), samt lavere innhold av triasylglyseroler (TAG). Posisjonering av fettsyrer i TAG (NMR) ga svært like resultater mellom de ulike sesongene og fraksjonene. Gjennom enzymatisk hydrolyse (med og uten tilsats av kommersielt enzym) og termisk behandling ble kvaliteten på olje fra ulike fraksjoner av makrellrestråstoff undersøkt ved hjelp av ulike parametere: Frie fettsyrer (FFA), primære oksidasjonsprodukter (peroksidverdi, PV), sekundære oksidasjonsprodukter (anisidinverdi, AV), total oksidasjonsstatus (TOTOX) og oksidativ stabilitetsindeks (OSI). Retningslinjer for de nevnte parameterne i råolje er gitt av Bimbo (1998), og benyttes som en indikasjon på om oljen utvunnet er av tilfredsstillende kvalitet til humant konsum. Som nevnt, ble en kartlegging av fettsyresammensetning, lipidklasser og posisjonering av fettsyrer i råoljene også gjennomført. En massebalanse ble brukt til å finne utbytte av produktene: sediment, hydrolysat, emulsjon og olje etter enzymatisk hydrolyse. Fraksjonene som ble benyttet ved enzymatisk hydrolyse var HRH og samfengt. Utbyttet av olje ses størst i samfengt-fraksjonen uten tilsatt kommersielt enzym. Termisk behandling ble utført på HRH-fraksjonen. Det ses lave verdier av FFA i oljene utvunnet ved både termisk behandling og enzymatisk hydrolyse, hvor sesong ikke gir signifikante forskjeller. PV ga høye verdier for olje utvunnet ved enzymatisk hydrolyse. Spesielt oljer med hydrolysetid på 60 minutter, og fraksjonen samfengt ga høye verdier. Termisk behandling førte til en lavere PV. AV ga lave verdier for oljene med hydrolysetid på 0 minutter, og oljene utvunnet ved termisk behandling. Samfengt-fraksjonen viser generelt høyere AV. Den mest fremtredende forskjellen er økt AV, med forlenget hydrolysetid. TOTOX viser lavere verdier i oljene utvunnet ved termisk behandling, enn ved enzymatisk hydrolyse. Da PV, AV, TOTOX og OSI tyder på at oljen er oksidert, er det grunn til å anta at oksidasjonsprosessen har eskalert. Dette kan skyldes kvalitet på råmateriale, lagringsforhold, prosesseringsbetingelser og prooksidanter. Fettsyresammensetning i % av totale fettsyrer i olje utvunnet ved enzymatisk hydrolyse og termisk behandling ga ingen fremtredende forskjeller mellom ulike sesonger, fraksjoner eller prosesseringsmetoder. Alle oljene har et høyt innhold av TAG (96,9±0,5 %). Kartlegging av posisjonering av fettsyrer i TAG gir at sammensetningen av råstoffet vil ha en påvirkning, samt at sammensetningen ser ut til å variere noe med sesong. Råoljene som ble produsert, vil med prosesseringsbetingelsene benyttet i eksperimentet, ikke være av tilfredsstillende kvalitet. En rekke tiltak må utføres for å endre betingelser som kan føre til lipidoksidasjon. Ved å benytte ferskt råstoff i stedet for fryst, har flere studier bevist en olje av god kvalitet, utvunnet fra henholdsvis sild (Cluphea harengus) og atlantisk makrell. Det vil også være hensiktsmessig å beskytte råstoff og olje mot eksponering for ulike prooksidanter. Tilsats av antioksidanter til råstoffet er et annet element som kan føre til økt oksidativ stabilitet av oljene. Utilizing all the marine resources and the big potential in rest raw material from Atlantic mackerel (Scomber scombrus) in the Norwegian fishing industry will be increasingly important in the years to come. Increased fillet production in this industry, will increase the degree of processing, which in turn will result in more rest raw material from mackerel available on the market. There will therefore be an increasing need for knowledge related to processing, and measures to prevent deterioration and oxidation of the raw material. Along with oil, recovery of proteins is also of great interest. It is essential to utilize the resources Norway has, and various oil and protein products can be very valuable, both economically and with respect to the environment. By utilizing rest raw material from Atlantic mackerel, value creation can be increased and hopefully the products will be a valuable source of omega-3 for human consumption. One of the goals of this master thesis was to characterize rest raw raw material from Atlantic mackerel. The chemical composition was analyzed for different seasons, October and January, respectively. The fractions studied were; head, back and tail (HRH), offal and joint (HRH + feed). Content of fat, protein, dry matter and ash was analyzed. Mackerel landed in October showed higher levels of fat in all fractions, as well as higher protein content in the HRH and community fractions. Both the dry matter and ash content were highest in October. Fatty acid composition, lipid classes and positioning of fatty acids were mapped between different seasons and rest raw raw material fractions. For fatty acid composition, the analyzes showed minimal variations between different fractions and seasons. The monounsaturated fatty acids (MUFA) accounted for the largest proportion by 40.3 ± 1.6%. Polyunsaturated fatty acids (PUFAs) accounted for 27.9 ± 2.6%. Long-chain n-3 fatty acids (EPA / DHA / DPA) accounted for 17.9 ± 1.6% of total fatty acids. Lipid classes in the feed gave a different distribution than the fractions HRH and cohort for both seasons. The feed fraction had a higher content of monoasylglycerides (MAG) and diasylglycerides (DAG), as well as lower levels of triasylglycerols (TAG). Positioning of fatty acids in TAG (NMR) gave very similar results between the different seasons and the fractions. Through enzymatic hydrolysis (with and without the addition of commercial enzyme) and thermal treatment, the quality of oil from various fractions of mackerel raw material were examined using various parameters: Free fatty acids (FFA), primary oxidation products (peroxide value, PV), secondary oxidation products (anisidine value, OFF), total oxidation status (TOTOX) and oxidative stability index (OSI). Guidelines for the mentioned parameters in crude oil are given by Bimbo (1998) and are used as an indication of whether the oil obtained is of satisfactory quality for human consumption. As mentioned, a survey of fatty acid composition, lipid classes and positioning of fatty acids in the crude oils were also carried out. A mass balance were used to find out the benefits of the products: sediment, hydrolysate, emulsion and oil after enzymatic hydrolysis. The fractions used in enzymatic hydrolysis were HRH and co-owned. The yield of oil is seen highest in the co-fraction without added commercial enzyme. Thermal treatment were performed on the HRH fraction. There are low values of FFA in the oils recovered by both thermal treatment and enzymatic hydrolysis, where season does not give significant differences. PV gave high oil values recovered by enzymatic hydrolysis. Especially oils with hydrolysis time of 60 minutes and the fraction consistently gave high values. Thermal treatment led to a lower PV. AV gave low values for the oils with hydrolysis time of 0 minutes and the oils recovered by thermal treatment. The joint fraction generally shows higher AV. The most prominent difference is increased AV, with prolonged hydrolysis time. TOTOX shows lower values in the oils recovered by thermal treatment than by enzymatic hydrolysis. Since PV, AV, TOTOX and OSI indicate that the oil is oxidized, there is reason to assume that the oxidation process has escalated. This may be due to quality of raw material, storage conditions, processing conditions and pro-oxidants. Fatty acid composition in% of total fatty acids in oil recovered by enzymatic hydrolysis and thermal treatment gave no prominent differences between different seasons, fractions or processing methods. All oils have a high content of TAG (96.9 ± 0.5%). Mapping of the positioning of fatty acids in TAG means that the composition of the raw material will have an influence, and that the composition appears to vary somewhat with season. The crude oils that were produced, with the processing conditions used in the experiment, will not be of satisfactory quality. A number of measures must be taken to change conditions that may lead to lipid oxidation. Using fresh raw materials instead of frozen, several studies have proven a good quality oil, extracted from herring (Cluphea harengus) and Atlantic mackerel, respectively. It will also be appropriate to protect raw materials and oil from exposure to various pro-oxidants. The addition of antioxidants to the raw material is another element.

Rapporten sammenfatter og diskuterer funn fra en kartleggings- og evalueringsundersøkelse av tiltaket yrkesfagmotivator i Oppland. Prosjektets målsetning er å evaluere yrkesfagmotivatorrollen sett opp de overordnede målsetningene som ble satt av Oppland Fylkesting i 2015. Temaene som ønskes belyst gjennom evalueringen er knyttet til både organisering, innhold og resultat av tiltaket sett opp mot forventningene til rollen gitt av OFK. I samråd med oppdragsgiver fokuserer resultatene av undersøkelsen på opplevde utfordringer, suksesskriterier og på forskningsbaserte anbefalinger knyttet til eventuelle videreutviklingsbehov for tiltaket. Rapportens tittel, tidlig inn og tett på, reflekterer og oppsummerer på mange måter både erfaringene framkommet i fokusgruppeintervjuene og forskningsbaserte anbefalinger for å nå målene med et tiltak som yrkesfagmotivator. Tidlig inn, i et elevperspektiv, handler om å tidlig se og avklare den enkeltes behov, forutsetninger og muligheter for å oppleve mestring i sitt valgte utdanningsprogram. Tidlig inn i et arbeidsmarkedsperspektiv innebærer å følge med på utviklingen i arbeidsmarkedet. For å være i en slik posisjon må en være tett på. Både gjennom tett dialog og samhandling med bedrifter, bransjeorganisasjoner og opplæringskontorer, men også med kollegaer på egen skole. En tredje dimensjon av tett på er forstått som tilpasset lokale forhold. Dette handler blant annet om at tiltaket blir tilpasset lokal kontekst og tilgjengelige ressurser, samt at man gjennomfører det slik det er intendert. Av de 24 deltakerne i undersøkelsen svarer alle positivt på om de opplever at yrkesfagmotivator er et verdifullt tiltak. Det rapporteres samtidig om utviklingspotensial for tiltaket. Dette omhandler blant annet klargjøring av ansvar mellom ulike aktører, både internt på skolen og eksternt i arbeidet med formidling av elever. Oppland Fylkeskommune

This paper discusses the role of language in the processes that initiate and develop mental representations of relationships. The study starts with a critical comparison of two existing theories selected from the field of relational psychoanalysis, aiming to discuss and assess the interaction between developing language and relational experience. The findings from this hermeneutic analysis are then applied in an attempt to explain why verbal behavior can be used to assess the mental representations of relationships as they are expressed in the Adult Attachment Interview. The two theories chosen from the field of relational psychoanalysis are the works of Stephen Mitchell and Daniel Stern, respectively. The contributions from each of them turned out to be compatible with attachment theory and thereby summed up to some tentative voicing of the silent domain of language development in attachment theory Språk utvikles i relasjon og påvirker samtidig relasjonens utvikling. Gjennom denne doble forbindelsen til relasjonen får språket et dynamisk grensesnitt mot psykologiske teorier som har relasjonen som grunnleggende utgangspunkt. Tilknytningsteorien er en slik teori, men den er likevel taus om språkets rolle i relasjonsdannelsen. Dette til tross for at studier av verbal adferd er bærende i forskning på voksnes tilknytningsmønstre. I denne artikkelen henvender vi oss til teorier av S.A. Mitchell og D.N. Stern, som begge tydelig forholder seg til interaksjonen mellom språk og relasjon. Hensikten er å se om vi kan finne forklaringer på hvorfor kunnskap om mentale representasjoner av relasjoner kan undersøkes og forstås ved å analysere verbalt språk.

Bakgrunn: I praksis har vi erfart at henvisninger uten tilstrekkelig indikasjon er et vedvarende problem som påvirker radiografens og radiologens arbeidshverdag. Slike henvisninger kan være tidkrevende og potensielt gi unødig stråling til pasienter. Formål: Belyse hvordan ulike faktorer påvirker radiografers og radiologers håndtering av henvisninger uten tilstrekkelig indikasjon. Metode: Kvalitativ metode ble foretatt i form av fokusgruppeintervju. Fire radiografer og tre radiologer ved St. Olavs hospital stilte som informanter. Det ble til sammen gjennomført to fokusgruppeintervjuer med én profesjon i hvert intervju. Resultat: Henvisninger uten tilstrekkelig indikasjon håndteres forskjellig på grunn av flere faktorer. Faktorene som virker å ha størst betydning for radiografers og radiologers hånd-tering er pasientens alder, kommunikasjon mellom profesjonene, tidspress og profesjonalitet. Konklusjon: Strålevern vektlegges høyere av radiologene ved undersøkelse av barn, enn av eldre. Radiologene ønsker å ivareta pasientens inntrykk av helsevesenet og som et resultat av dette gjennomføres det iblant uberettigede undersøkelser, til tross for manglende indikasjon. Geografisk nærhet mellom radiograf og radiolog viser seg også å ha en innvirkning på håndteringen. Background: Through work-experience we have found that referrals without sufficient indication are a persistent problem that affects the workday of radiographers and radiologists. Such referrals are time consuming and can potentially cause unnecessary radiation to patients. Purpose: Elucidate how various factors affect the way radiographers and radiologists handle referrals without sufficient indication. Method: Qualitative method was performed using the focus group technique. Four radiographers and three radiologists at St. Olav's Hospital were interviewed. In total, two focus group interviews were executed, with one profession in each interview. Results: Radiographers and radiologists handling of referrals without sufficient indication varies greatly. The factors that seem to influence their actions the most are the patient's age, the way of communication between the professions, time pressure and professionalism. Conclusion: Under examination of children, radiation protection is more emphasized than under examination of elderly patients. Radiologists also aspire to secure the patients impression of the health care system and perform unwarranted examinations as an result of this. Geographical proximity between radiographers and radiologists proves to have an impact on how referrals without sufficient indication are handled as well.

Temaet for oppgaven er rettssikkerhet for beboere på sykehjem. Oppgaven er nærmere avgrenset til å omhandle retten til ”effective remedy” etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (heretter EMK) artikkel 13 for sykehjemsbeboere uten egen faktisk klageevne.

Masteroppgave(MSc) i Master i regnskap og revisjon - Handelshøyskolen BI, 2018 De fem store revisjonsselskapene i Norge fremstår utad like. Vi har i denne masteroppgaven gjort en undersøkelse på om det foreligger risikoforskjeller i klientporteføljene til revisjonsselskapene. Risiko er et begrep som omfatter mange områder i revisors sammenheng. Vi har definert risiko gjennom tre ulike mål, som er z-score, likviditetsgrad og gjeldsgrad. Vi har også tatt for oss mer detaljerte grafiske forskjeller over klientsammensetningene, samt til slutt sett på om det er en sammenheng mellom revisjonshonorar og risikomålene vi har benyttet. Vi har gjort undersøkelsen på bakgrunn to datauttrekk som strekker seg fra perioden 2005 til 2016. Dette har gitt oss mulighet til analysere på et lengre historisk perspektiv. Undersøkelsen er utført på samtlige aksjeselskap som har hatt revisjon løpet av perioden. Analysene er i hovedsak gjort på bakgrunn av regresjonsmodeller, der variabler som er benyttet i modellene er basert på regnskapsinformasjonen tilgjengelig. Ved å skille risikoen fra hvert selskap har vi benyttet en regresjonsligning der den avhengige variabelen for risiko måles for hvert revisjonsselskap, hensyntatt andre kontrollvariabler som kan ha en påvirkning på risiko. Valget av variabler er inspirert av eksisterende litteratur som i hovedsak er knyttet til revisjonshonorar. Vi har ikke funnet tidligere studier som tar for seg risikoforskjeller blant revisjonsselskap, og denne studien vil dermed være den første av sitt slag. Funnene av analysene viser at porteføljene til de fem store er statistisk ulike, når vi måler for risiko. I det ene utvalget er forskjellene minimale, mens det er tydeligere forskjeller i det andre utvalget. Her er det BDO og KPMG som skiller seg ut med lavest risiko. Når vi har målt for ulikheter i klientsammensetningen har vi ikke klart å finne klare forskjeller mellom selskapene, sett bort fra andel kunder som har valgt frivillig revisjon. Her skilte BDO sin portefølje seg ut som langt større enn de øvrige fire. Vi fant også at risiko har en sammenheng med størrelsen på revisjonshonoraret, dog med motsatt effekt enn forventet for z-score.

NILU og Urbanet Analyse har på oppdrag fra Miljødirektoratet utviklet modellen NERVE («Norwegian Emissions from Road Vehicle Exhaust») for klimagassutslipp fra veitrafikken i norske kommuner. NERVE beregner klimagassutslipp fra veitrafikken totalt innenfor hver kommune geografisk og for kommunens innbyggere, både som totalt utslipp og som en utslippsfaktor (g/km). NERVE en en «bottom-up» modell som bygger på fire detaljerte datasett; 1) Veinettet ved alle offentlige veier fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), 2) trafikk på vei fra Regional Transport Model (RTM), 3) kjørelengdestatistikken for norskregistrerte kjøretøy fra Statistisk Sentralbyrå Norge (SSB) og 4) utslippsfaktorer fra HBEFA(Hand Book of Emission FActors for Road Transport. NILU and Urbanet have developed the model NERVE («Norwegian Emissions from Road Vehicle Exchaust») for greenhouse gases from road traffic in Norwegian municipalities commissioned by the Norwegian Environment Agency. NERVE calculates the greenhouse gas emission factors and emissions from road traffic as a total within the geographical boundaries of each municipality and from the driving of inhabitants of each municipality. NERVE is a «bottom-up» emission model build on four full-detailed datasets for road traffic (RTM), road properties (NVDB), emission factors (HBEFA) and driving distances (SSB).

Dette er en rapport om prosjektet «NED med sykefraværet – IA-ledelse 2.0», et ett-årig prosjekt gjennomført av NAV Østfold. Prosjektet har dreid seg om å gjennomføre forsøk med virksomhetsbaserte team der målet har vært å redusere sykefraværet i 6 kommuner i fylket. Evalueringen er gjennomført ved at vi har intervjuet ansatte i de virksomhetsbaserte teamene og ledere i de virksomhetene teamene har betjent. Intervjuene er etterpå analysert med sikte på å få frem et best mulig bilde av hvordan teamene har bidratt til å oppnå de målene som prosjektledelsen hadde satt opp på forhånd. Vår konklusjon er at prosjektet langt på vei har oppnådd sine tallfestete mål, men at det fortsatt er en del som gjenstår før de organisatoriske målsettingene er full ut ivaretatt. Punktvis kan vi oppsummere resultatene på følgende måte: Prosjektet har ført til: • markert reduksjon i sykefravær blant de virksomhetene som har deltatt. Tallene varierer fra 20-40 % reduksjon • at arbeidsgiver har fått ett kontaktpunkt for oppfølging av alle sine sykemeldte arbeidstakere • at oppfølgingen av sykemeldte har kommet i gang tidligere enn før • at NAV-ansatte har fått større beslutningsmyndighet, men ikke så mye som de mener det er nødvendig for å gjøre jobben effektivt.

Masteroppgave Sosiologi og sosialt arbeid ME522 - Universitetet i Agder 2018 Studiens hensikt er å belyse ulike sider ved avdekking av omsorgssvikt i barneskolen. For å kunne avdekke omsorgssvikt i arbeid med barn, må man ha kunnskap om hva som fremmer, og om hva som hemmer avdekking (Killén, 2004, s. 20). Studiens problemstilling er: Hva hemmer og hva fremmer avdekking av omsorgssvikt i skolen For å besvare problemstillingen best mulig søker studien svar på følgende tre forskningsspørsmål: Har lærerne nok kunnskap for å kunne avdekke omsorgssvikt Hvordan påvirker tverrfaglige samarbeid i skolen avdekking av omsorgssvikt Hvordan påvirker skolens organisasjonskultur avdekking av omsorgssvikt Studien er basert på 6 utførte kvalitative forskningsintervjuer med til sammen 8 lærere som arbeider i barneskolen. Med utgangspunkt i lærernes egne opplevelser og erfaringer med avdekking av omsorgssvikt er intensjonen å kunne gi innsikt i hva som fremmer og hemmer avdekkingen. Resultatene av studien tyder på den ene siden at det som hemmer avdekking av omsorgssvikt i barneskolen er mangel på kunnskap om hva omsorgssvikt er, utfordringer i samarbeid med eksterne tjenester og mangel på en felleskultur for avdekking. På den andre siden tyder resultatene på at det som fremmer avdekking av omsorgssvikt i barneskolen, er interne tverrfaglige team, og trygghet og støtte i en felleskultur for avdekking.

Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Fredrikstad og Sarpsborg ved trafikkberegninger og utslipps- ogspredningsberegninger for PM10 og NO2 for dagens situasjon (2016) og framtidig situasjon (2022). Forurensningsnivåene er innenfor de juridiske grenseverdiene og det er ikke formelt krav til tiltak utover gjeldende handlingsplan (2017). For åredusere risikoen for overskridelser av grenseverdiene i et «ekstrem år» og generelt forbedre luftkvaliteten, er enkelte nye tiltak effektberegnet sammen med tiltak i Bypakke Nedre Glomma. Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og prosjektgruppen, er det foreslått en revidert seks-punkts handlingsplan, med ytterligere tre tiltak for forbedret luftkvalitet utover de juridiske kravene. Tiltaksutredningen med handlingsplan skal behandles politisk. The air quality assessment covers mapping of air quality in Fredrikstad and Sarpsborg through traffic, emission and dispersion calculations for PM10 and NO2 for the present situation (2016) and a future scenario (2022). The air pollution levels are within the limit values and there is no need for measures beyond the current action plan (2017). Some new measures are proposed to reduce the risk for non-compliance with the limit values in an “extreme year” and generally improve the air quality. Based on the results of the calculations and dialogue with Fredrikstad and Sarpsborg municipality and stakeholders, a revised 6-point action plan with additional three points for improved air quality beyond the limit values, has been proposed to be addressed politically.

This study aimed to investigate the knowledge about dental erosion (DE) among children and adolescents 13 – 20 years. The study was based on a questionnaire regarding knowledge of DE, oral symptoms, soft drink consumption and oral hygiene habits, and was implemented at three different schools in Troms county: one occupational school (n=42) and one study specialized school (n=64) both in Sør-Troms 16-20 yrs, and one “youth-school” in Tromsø 13 yrs (n=116). The analyzes were done in SPSS using crosstabs and frequencies tables. In total 222 (n) questionnaires were answered at the three different schools. 51.8 % (n=115) of the students were boys and 48.2 % (n=107) were girls. Children and adolescents have in general little knowledge about DE. There were no significant differences when we compared age, sex and education level. The school that had most knowledge was the “study specialized school”, and the school with the poorest knowledge was the “occupational school”, although the “study specialized school” was the school that had the least amount of knowledge about etiology of DE. There were no significant differences regarding sex in our results. We found a positive correlation between consumption of soft drinks and age, with older boys having the highest consumption, and a negative correlation between oral hygiene and age.

Gjennom denne studien er det utviklet en norsk skala som måler egenskapen mot. Skalaen består av 33 påstander og utgjør den norske skalaen HeroSPEC (Social, physical, emotion, courage). Hensikten er at den kan brukes i fremtidig seleksjon. Skalaen tar utgangspunkt i den amerikanske WPCS-23 skalaen til Woodard og Pury (2007), som måler mot gjennom å se på ”villigheten til å handle”. Det er gjennomført en spørreundersøkelse med utgangspunkt i en rekke påstander. Denne ble besvart av 260 respondenter. Resultatene indikerer at det er mulig å dele mot inn i tre ulike faktorer; Fysisk mot, sosialt mot og emosjonelt mot. Spørreundersøkelsen, og HeroSPEC-skalaen er vedlagt for videre forskning.