Search

Prosjektleder Hege Gundersen Rapporten er en del-leveranse i prosjektet "Metodeutvikling for kartlegging av tare ved bruk av droner og satellittbilder" og beskriver metoder for innsamling av høyoppløselige bilder ved hjelp av droner og generering av sammenhengende georefererte ortofoto, samt innhenting av bakkesannheter og sammenstilling av disse. Feltarbeidet er utført i Vega og Herøy kommuner på Helgelandskysten i Nordland fylke. Kriterier for hva som karakteriserer gode forhold for innsamling av data med droner er beskrevet, og inkluderer i hovedsak lysforhold, vannstand, vind, og skydekke. Utstyr for innhenting av bakkesannheter og droneflyging er også gitt. Det konkluderes at nøye feltplanlegging og egnede værforhold er avgjørende for suksessfull gjennomføring av et slikt feltarbeid. En retrospektiv analyse av værforholdene for droneflyving på Vega i august 2022 er inkludert. Endelig rapport for prosjektet er planlagt ferdigstilt november 2023. Miljødirektoratet

Formålet med prosjektet har vært å skaffe kunnskap om et utvalg marine naturtyper i Oslofjorden, og samtidig skaffe praktisk erfaring med NiN-systemet som verktøy for å dekke miljøforvaltningens behov. Gjennom feltkartlegging har vi skaffet kunnskap om endringer i naturtyper som er kartlagt tidligere i Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold - kyst. Dette omfatter ålegrasenger og bløtbunnsområder i strandsonen i indre deler av fjorden. I tillegg er det foretatt kartlegging av sukkertareskog i ytre del, og undersøkelse av en antatt forekomst av ruglbunn nær Håøya. Det er utført et omfattende modelleringsarbeid som grunnlag for feltdesign og prioritering av framtidig kartlegging av forvaltningsrelevant natur i fjorden.

Prosjektleder Eli Rinde Observasjoner mai 2013 viste fravær av ålegras i den tidligere kartlagte nasjonalt viktige ålegrasenga i Slependrenna. På oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vi gjort oppfølgende undersøkelser for å observere utbredelsen og tilstanden til denne ålegrasenga. Feltundersøkelser utført i 2017, 2018 og 2019 har dokumentert at ålegrasenga ikke har blitt permanent tapt. Undersøkelsene viste tett forekomst av ålegras i enga i hvert av de undersøkte årene. Imidlertid var ålegrasenga tidvis sterkt preget av trådalger, noe som er en kjent trussel for ålegrasenger. I tillegg ble det funnet en relativt stor utbredelse og forekomst av den fremmede rødalgen Gracilaria vermiculophylla på de dypeste partiene i enga. Spredning av denne arten utgjør en høy økologisk risiko for beskytta økosystemer som de som finnes i Slependrenna. Truslene knyttet til overgjødsling, trådalger, og funn av en svartelistet art med høy økologisk risiko, kommer på toppen av andre kjente trusler som utbygging, småbåthavn, etablering av kunstige sandstrender, global oppvarming og forsuring. Summen av disse forholdene gjør at trusselbildet for ålegrasenga i området er svært høyt.

Denne undersøkelsen rapporterer naturverdier i Saltstraumen marine verneområde basert på videoregistreringer langs 30 linjer (transekter). Det ble registrert 15 naturtyper (NiN) i området der hardbunn og særlig fast bunn dypere enn 30 m var mest vanlig. Tette forekomster av fastsittende filtrerende dyreliv fra grunt vann og ned til store dyp gjør området unikt. Denne spesielle tidevannsstrømmen bringer med seg næringspartikler som gjør det mulig å opprettholde et mangfoldig og fargerikt dyreliv på fjellvegger over et stort område. Alle registreringene er tilrettelagt i elektroniske vedlegg for videre modellering. En sammenstilling av miljødata viser relativt lite variasjon i saltholdighet og temperatur, men datamaterialet er begrenset. The purpose of this study is to document the habitats and natural values in Saltstraumen marine conservation area and to facilitate data for further modeling in ArcGIS. Nature types (based on “Naturtyper i Norge”, NiN) and occurrence of marine organisms are analyzed from video recordings along 30 lines/transects (performed by NGU, Norges Geologiske Undersøkelse). Also available environmental data (temperature, salinity and currents) are evaluated. ... Fylkesmannen i Nordland

NIVA har gjennomført en miljøkonsekvensvurdering av mulige utslipp og utlekking av miljøgifter fra vraket av MS Raana som sank i Bremsnesfjorden utenfor Kristiansund 12. januar 2007. Vurderingen utgjør ett av flere grunnlag for å bedømme om vraket bør fjernes. Flere miljøgifter forventes å forekomme i vraket, men vurderingen er for noen stoffer som PCB, organohalogener og PFAS usikker grunnet for liten informasjon om forekomst ombord. Vurderingen skiller mellom kroniske og akutte utslipp. Olje er vurdert separat fra øvrige stoffer. Samlet indikerer konsekvensvurderingen at utlekking av fremmedstoffer fra vraket av Raana utgjør liten til meget liten risiko for skade på naturmiljøet i Bremsnesfjorden. Utlekking av miljøgiftene vil ikke berøre viktige lokale natur- og fiskeriressurser. Det er usikkert om det finnes olje igjen i havaristen, men det er mest sannsynlig lite/ingen olje igjen, og miljørisikoen er da ubetydelig. Optiship AS and Codan Forsikring - gjensidig have requested the Norwegian Institute for Water Research NIVA to perform an environmental impact assessment of leakage of contaminants from the wreck of MV Raana which sank in Bremsnesfjorden outside Kristiansund, Møre and Romsdal County, on April 17 2014. The ship was built in 1957 as a car and passenger ferry and was later rebuilt to function as work vessel. The wreck lies on soft bottom at 103-104 m depth, apparently in reasonably good condition. The NIVA task has been to assess if the extent of potential leakage of contaminants from Raana is likely to cause an unacceptable impact to the local marine ecosystem at the bottom, in the water column and on the shoreline of Bremsnesfjorden and the marine areas around. This impact assessment constitutes one aspect of the information basis to assess whether or not the wreck should be removed. Optiship AS og Codan Forsikring

Juni 2014 ble 27 ålegrasenger i Aust-Agder undersøkt for å analysere hvilke miljøfaktorer som bestemmer egenskaper som tetthet og høyde til ålegrasplanten i engene, og om enger med tett ålegrasvegetasjon er leveområde for et annet dyresamfunn enn glisne enger. Tett ålegrasvegetasjon er hovedsakelig knyttet til områder grunnere enn 5 m dyp.; ålegrasets høyde øker med økt bølgepåvirkning og med økt helningsgrad av terrenget.; de største engene med hensyn til areal var i områder med relativt lite bølgepåvirkning. På tross av disse generelle påvirkningene av miljøfaktorene dyp, skråning og bølgepåvirkning var det en del tilfeldig variasjon knyttet til de ulike engenes egenskaper. Ved å sammenlikne tre enger med tett ålegrasvegetasjon med tre enger med spredt ålegrasvegetasjon fant vi også stor variasjon i forekomst og sammensetning av assosierte arter av smådyr og fisk. Det var store likheter mellom prøvene innenfor hver eng, mens forskjellene i tetthet av dyr var store fra eng til eng. Undersøkelsen viser at ålegrasenger har en viktig økologisk funksjon uavhengig av om de har høy eller lav ålegrasbiomasse og enten plantene er høye eller lave. Det er derfor viktig å ivareta enger med både høy og lav ålegrastetthet for å ivareta biologisk mangfold, forekomst av smådyr og næringsområder for fisk. Store ålegrasenger, enten de har høy eller lav ålegrastetthet, vil ha større økologisk betydning enn små gjennom økt habitatstørrelse, høyere total primærproduksjon og totalt større mengde assosiert flora og fauna. Miljødirektoratet