Search

Jeg gjennomførte feltarbeid i Oslo på Grønland og Tøyen våren 2013. I denne perioden oppholdt jeg meg på to ulike ungdomstilbud, samt at jeg noen ganger ble med ut i gatene, enten om det var for å gå på butikken, for å spise, eller bare for å gå og se på bylivet. Jeg observerte informantene mine, som besto av en stor gruppe ungdommer som benytter seg av fritidstilbudene. Noen ungdommer observerte jeg bare på avstand uten noe særlig interaksjon, noen ungdommer var jeg jevnlig i kontakt med, mens et fåtall av ungdommene fikk jeg veldig god kontakt med og som jeg tidvis har kontakt med den dag i dag. Informantene mine er minoritetsungdom mellom 15 og 25 år, noen har bodd i Norge så lenge de kan huske, mens andre har ikke vært i Norge i mer enn et år. Under feltarbeidet observerte jeg hvordan ungdommene utforsker egen identitet i møte med de andre ungdommene, samt hvordan de tester grenser og hierarkier seg imellom og hvordan de som gruppe forholder seg til ungdomstilbudene. Jeg har i lys av blant andre Goffman, Hirsch og O'Hanlon sett på hvordan ungdommenes former for skuespill eller opptredener og lek (play), og hvordan dette er praksiser som er en viktig del av ungdommenes identitetsskapelse. Videre har jeg også sett på hvordan ungdommene aktivt tar i bruk steder og skaper egne sosiale arenaer og rom hvor de innenfor disse sfærene utforsker grenser både i forhold til sine egne private sfærer, og de lover og regler som måtte gjelde innenfor denne sfæren, pluss at de utforsker sin egen identitet i lys av majoritetens stereotypier. I siste del av denne oppgaven har jeg også forsøkt å rette søkelyset mot hvordan ungdomssentrene som representanter for det etnisk norske majoritetssamfunnet, fungerer som en arena for integrering, men at det også i enkelte tilfeller står i fare for å bli oppfattet som assimilering. Videre har jeg også sett på hvordan de ytre omstendighetene på Grønland og Tøyen i variert grad blir oversett, både av ungdommene og andre beboere i området, men også av mennesker som bor i andre bydeler, politikere og av majoritetssamfunnet generelt. Helt til slutt avslutter jeg med å stresse viktigheten av antropologers deltagelse i den politiske debatten i samfunnet. Og videre hvordan vår faglige dybde innenfor våre etnografiske felt må i større grad ta del i samfunnsdebatter for å bygge bro og skape en bredere forståelse av "de andre". publishedVersion Master i Sosialantropologi SANT350 MASV-SANT

Det merkeligste avsnitt i Norges historie er vel vikingetiden da nord mennene utviklet sin skibsfart og sitt sjomannskap til en slik hoide at de ikke lenger var avhengige av kystene men kunde begi sig ut pa de store verdenshav. Dette blev begynnelsen til de store op- dagelser av nytt land som nordmennene gjorde for noe annet folk. Det forte til opdagelsen av Island, Gronland og Amerika. Skjont man lenge var i tvil om man skulde regne Leiv Eiriksson eller Columbus som Amerikas opdager, er det vist ikke lenger noen som er i tvil om dette nu. Anderledes er det nar det gjelder reiser i Nordishavet hvor man ogsa hadde drivisen a kjempe mot. Helt til det siste har vi gatt ut fra at Ostgronlands kyst stort sett matte antas a vaere util- gjengelig med de fartoier man hadde under Gronlands forste koloni- sasjon.

Ved Ostgronland forstar man landet langs Gronlands ostkyst fra Lindenowfjorden i syd til Nordost Rundingen i nord, en strekning pa 2900 km. Den isfrie kyststrekning er ca. 115 000 km2. Den sydlige del av kystlandet optil Scoresby Sund er ganske smal og for en vesentlig del opbygget av tertiaere basalter og grunnfjell. Isbreene gar mange steder belt ut i havet og der er darlige havneforhold. Det eneste sted hvor der er nogen beboelse er Angmagssalik, hvor der er en eskimokoloni med omkring 600 innbyggere. Den nordlige del er anderledes. Her er det isfrie kystbelte optil 300 km bredt, og store fjorder skjaerer sig gjennem kystlandet helt inn til innlandsisen. Den sydligste av disse, Scoresby Sund, er 300 km lang og verdens storste fjord. Lengere nord er der en rekke fjorder og sund, som delvis er forbundet med hverandre; saledes star Davysundet ved Kong Oscars Fjord i forbindelse med den 200 km lange Frans Josefs Fjord, og lengere nord er Claveringfjorden forbundet med Tyrolerfjorden ved et sund innenfor Clav...

Ost-Gronland er kjent for sin vildtrikdom fremfor alle andre omrader i Arktis. Der er den okonomisk viktige rev, hvitrev og blarev. Dens mengde veksler fra ar til ar, antagelig efter foden, efter gode lemen-ar folger gjerne gode rev-ar. Der er rype og hare, pa sine steder i betydelig mengde. De har ennu ikke rukket a fa den rette forstaelse av mennesket, den farligste av alle fiender, og er derfor lite sky. Ute i isen traver bjornen om, den gjor ogsa lange turer innover land, isaer i baertiden. Den hvite polarulven var kanskje tallrikere for nogen tid siden, da der var store flokker av rein. Nu er reinen helt forsvunnet. Man mener at den er utryddet av ulven, og ulven har fatt Ion som forskylt, den har ikke lenger sa lett for a fa noget a spise. Men det merkeligste av alle dyrene i Ost-Gronland er allikevel moskusoksen, Ovibos moschatus, som zoologene kaller den.

DAG-099