Search

Rekkevidden av kundens erstatningsansvar etter finansavtaleloven § 3-20 (4), for tilfellene av misbruk av BankID ved signering av finansielle tjenester. Masteroppgave JUS399 MAJUR MAJUR-2

Norge har i perioden 2004 - 2018 gjennomført en rekke endringer på selskaps- og utbytteskatteområdet. Mest vesentlig er skattereformen i 2006, som innførte utbytteskatt og harmoniserte skatteratene på kapital- og arbeidsinntekter, men skatteomleggingen i 2013 - 2019 har også bidratt til omfattende endringer i hvordan utbytte og kapitalgevinster beskattes og hvilke incentiver som finnes for utbetaling av utbytter fra og organisering av unoterte aksjeselskaper. Denne rapporten foretar en deskriptiv analyse av endringer i utbytteadferd og eierskapsstruktur for unoterte selskap i Norge i perioden 2004 - 2018. Vi replikerer og forlenger tidligere deskriptive analyser (Røstadsand 2008; 2008) over utbytter fra unoterte selskap til norske privatpersoner samt tilbakeføring av kapital gjennom lån fra eierne og inskutt egenkapital. Resultatene tyder på at at responsen i forkant av innføringen av oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten i 2016 i stor grad lignet på responsen i forkant av skattereformen i 2006: Ekstraordinære utbytter ble hentet ut i 2015 og disse ble senereført tilbake til selskapene som lån. I kapittel 4 sporer vi eierskap gjennom flere ledd, for å kunne nøste opp eierskapsstrukturer der selskap eier selskap. Dette lar oss analysere endringer i eierskapsstruktur på en bedre måte enn ved enkle opptellinger av ulike former for holding- eller investeringsselskap, og viser at eierskapsstrukturen i Norge har vært relativt stabil i perioden. Dette mønsteret blir overskygget i offisiell statistikk av den store endringen i indirekte eierskap. Utbytteadferden, derimot, er sensitiv for endringer i skatte- og avgiftssystemet, særlig for norske private eiere og aksjer som eies direkte. Til slutt kvantifiserer vi betydningen av unntaksregelen som tilsier at nystiftede bedrifter kan verdsettes til sum av pålydende og overkurs framfor bokført verdi, og finner at verdsettelsen etter unntaksregelen er betydelig mindre enn verdsettelsen etter hovedregelen. Det kan tyde på at eiere tilpasser seg unntaksregelen ved å plassere verdifulle formuesobjekter i nystiftede selskap. Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Finansdepartementet.

Forskjeller i skattesatser på tvers av land gir multinasjonale selskaper mulighet til skatteunngåelse ved å flytte overskudd til land med lavere skatterater. En måte å gjøre dette på er ved å låne penger fra et nærstående selskap i et land med lavere skatt, for dermed å flytte overskudd fra Norge til et land med lavere skatt og minimere skattebyrden ettersom slike rentekostnader kommer til fratrekk før skatt beregnes. I et forsøk på å begrense slik skatteunngåelse innført Norge i 2014 den såkalte rentebegrensningsregelen, som begrenser selskapenes mulighet til å fradragsføre slike interne rentekostnader dersom de overskrider en andel av bedriftens resultat før skatt. Denne rapporten tar sikte på å evaluere effektene av denne regelen på bruk av interngjeld, skatteinntekter og omfanget av overskuddsflytting. Ved hjelp av rike registerdata fra bedriftenes næringsoppgaver og skattemeldinger samt unike data fra skjema for rentebegrensning mellom nærstående beskriver vi deskriptive trender i interne rentekostnader som blir omfattet av rentebegrensningsregelen, herunder i hvilke land selskapene som yter slike lån er lokalisert. Vi finnner at en relativt stor del av rentekostnadene som er omfattet av regelen er betalt til nærstående parter i Norge, og kan dermed ikke ha vært brukt som et ledd i overskuddsflytting. Videre bruker vi en generalisert difference in differences-modell for å forsøke å isolere kvasi-eksperimentell variasjon i hvilke selskap som var utsatt for regelen da den ble innført. Resultatene tyder på at regelen har ført til en dramatisk nedgang i bruken av interngjeld og rentekostnader betalt på slik gjeld blant selskaper som blir rammet av regelen sammenlignet med tilsvarende selskaper som ikke ble det. Dette har i sin tur økt skattbart overskudd og innbetalt skatt, og dermed økt skatteprovenyet med anslagsvis 2,5 milliarder kroner per år de første par årene etter at regelen ble innført. Dette ser ikke ut til å ha gått på bekostning av investeringer eller profitabilitiet i disse selskapene. Til slutt sammenligner vi responsen på rentebegrensningsregelen blant selskaper med tettere tilknytning til selskap i lavskatteland med selskap uten slik tilknytning. Resultatene kan tyde på at effekten av rentebegrensningsregelen er noe mindre blant selskaper som ser ut til å ha større mulighet til å drive overskuddsflytting. Dette kan skyldes at disse selskapene har andre mekanismer for å drive overskuddsflytting som substituerer for interngjeld. På tross av dette er det også i denne gruppen positive effekter på skatt. Regelen ser dermed ut til i noen grad å ha motvirket internasjonal overskuddsflytting som helhet.

Hovedformålet med denne masteroppgaven har vært å se på myndighetsreguleringers effekt på igangsatte boliger og tilgangen til kreditt. Da det finnes et utall myndighetsreguleringer har vi valgt å konsentrere oss på de mest omtalte - byggteknisk forskrift (TEK) og boliglånsforskriftene. Det norske boligmarkedet har gått gjennom flere faser. Fra i stor grad å være et myndighetsstyrt marked frem til 80-tallet, for så å bli liberalisert, ser vi at det igjen har blitt mer og mer regulert i nyere tid - av flere årsaker: TEK-reguleringene skal kvalitetssikre nybygg, gjøre de mer energieffektive og universell utforming skal muliggjøre at folk kan bo lenge i boligene sine uavhengig av helsetilstand. Boliglånsforskriftene ble introdusert med lærdom fra andre økonomier og har sin hovedhensikt i å dempe kredittveksten, styrke soliditeten i bankene og forhindre finansiell ustabilitet. For å konkludere hvorvidt TEK og boliglånsforskriftene har hatt effekt, har vi konstruert to feiljusteringsmodeller. I hver modell har vi inkludert fundamentale drivere for å gjøre modellen mer robust, og for å ha et bedre grunnlag for å besvare problemstillingen. De underliggende fundamentale verdiene er inspirert fra to velkjente rammeverk i økonomisk teori, Boug og Dyvi (2008) og Jacobsen og Naug (2004). Våre reguleringsdummyer vil gi oss en bekreftelse på om det har vært et strukturelt avvik i tidsperioden reguleringene har vært aktive, etter å ha kontrollert for utviklingene i relevante fundamentale faktorer. Funnene våre indikerer at ingen av de byggtekniske forskriftene (TEK07, TEK10 og TEK17) har hatt signifikant effekt på igangsatte boliger, som blant annet kan forklares med at eventuelle kostnadsøkninger har blitt lempet over på kjøper - eller at boligkjøpere har fått høyere betalingsvillighet for kvalitetsøkningene. Vi finner videre støtte for at det kun er boliglånsforskriften i 2011 og i 2015 som har hatt en signifikant effekt på kredittilgangen til husholdninger, som kan forklares med at 2010-forskriftene var for myke, mens revideringen i 2017-forskriften rammet en mer lokal gruppe som ikke utgjorde en signifikant andel av låneporteføljen. nhhmas

Masteroppgave økonomi og administrasjon BE501 - Universitetet i Agder 2018 Denne oppgaven har til hensikt å undersøke hvor godt forankret samfunnsansvaret til Norwegian er i organisasjonen. Tematikken er relevant fordi viktigheten av organisasjoners samfunnsansvar stadig vokser og Norwegian er en global organisasjon som både har blitt hyllet og høylytt kritisert for deler av sitt samfunnsansvar. Flyselskaper blir av mange oppfattet som verstinger, både når det kommer til miljø og på arbeidsforholdene de ansatte har. Norwegian har vært mye omtalt og er en kjent aktør i media når det kommer til disse forholdene. Organisasjonens miljøsatsing kombinert med ulike konflikter med forskjellige ansattgrupper er blant de underliggende driverne for vår interesse for hvordan samfunnsansvaret til Norwegian er forankret i organisasjonen og har gitt oss følgende problemstilling: “Er Norwegians samfunnsansvar godt forankret i deres organisasjon?” For å svare på denne problemstillingen har vi valgt å foreta en kvalitativ, beskrivende casestudie, med Norwegian som casebedrift. Vi har gjennomført dybdeintervjuer med en representant fra ledelsen og tre representanter for de ansatte, der alle representerte ulike ansattgrupper i organisasjonen. Vi baserte vårt teoretiske rammeverk på Elkingtons tredelte bunnlinje, samt legitimitet- og interessentteorien. Studien viser at samfunnsansvaret til Norwegian er delvis forankret i organisasjonen. Gjennomgående i studien er det forankringen på arbeidsforholdpilaren som svikter. Dette kommer tydelig fram når tolkningene av samfunnsansvaret blir sammenlignet, ivaretakelsen uteblir og tilliten mellom de ansatte og ledelsen er svak.

Oppgaven tar sikte på å foreta en rettsdogmatisk vurdering av straffeloven 1902 § 60 a og dens anvendelsesområde - å kartlegge dens virkninger materielt og prosessuelt, herunder en sammenlikning med andre tilgrensende relevante straffeskjerpende momenter. Master i rettsvitenskap JUS399 MAJUR

Near field communication(NFC) betaling er en ny teknologi som går igjennom mange standardiseringsinnsatser for å finne en fungerende helhetlig løsning. Denne oppgaven vil studere eksisterende løsninger i betalingsindustrien og vil også se på fremtidige foreslåtte betalingsløsninger innenfor mobil betaling og mobil betaling ved bruk av NFC og en Trusted Service Manager(TSM). Adopsjonsraten til betalinsløsninger som bruker NFC teknologi har til nå vært treg. Denne masteroppgaven tar et grunnlag i at dette grunnes mangelen på interoperabilitet mellom systemer. Hvordan en TSM kan bli designet for interoperabilitet skal derfor bli studert. I tillegg så er det nødvendig å lage et åpent system som kan ta til følge at brukere vil ønske å kunne skifte bank, mobiloperatør og mobiltelefon. Samtidig så må det være mulig for ulike bankinstitusjoner, mobile nettverksoperatører og andre aktører å delta i nettverket. Det finnes lite relevant arbeid som viser design og systemløsninger i detaljer for en TSM innenfor akademisk arbeid. Denne masteroppgaven vil derfor prøve å finne løsninger for design av en TSM med grunnlag i foreslåtte standarder, foreslåtte retningslinjer og relevant arbeid.

Mye tyder på at norske musikkterapeuter i liten grad benytter seg av supervisjon/ eiledning etter avsluttet utdanning (Eckhoff & Grøndahl 2006). Vi tror det trengs mer kunnskap om hva supervisjon/veiledning kan bidra med i løpet av yrkeskarrieren, og denne artikkelen er ment å bidra til dette. Norske musikkterapeuter arbeider ofte i krevende arbeidssituasjoner med flere stillinger, noe som vanskeliggjør fast deltakelse i team, og de er ofte alene om sitt fagområde på sin arbeidsplass. Dette fører trolig til slitasje og antakelig også flukt fra yrket for noen. Supervisjon er et av flere mulige tiltak for å motvirke disse tendensene, men kan også gi nye potensialer for innsikt og handling til beste for både klienter, egen profesjonell utvikling, teamet og institusjonen.

I denne masteroppgaven utføres en empirisk analyse av norske møbelprodusenters evne til innovasjon og en vurdering av om innovasjonsytelse har en positiv innvirkning på bedriftenes lønnsomhetsutvikling. Dette skjer innenfor et rammeverk av innovasjonsteori. Modellen som er gitt hovedfokus i denne utredningen er Lawson & Samsons innovasjonsmodell (2001), og vi supplerer med støttende teori om innovasjon og lønnsomhet for å besitte et mer detaljert teoretisk verktøy for bedre å kunne analysere de utvalgte møbelprodusentene. Innsamlet empiri som er benyttet i analysen består både av data vi har fremskaffet gjennom dybdeintervju og offentlig tilgjengelige regnskapstall hentet fra Ravn Foretaksinformasjon. Intervjuene er transkriberte i sin helhet og brukes som hovedkilde for våre analyser. Det vies også plass til diskusjon av den valgte teoretiske rammen. Utredningen konkluderer med at man kan spore tendenser til at helhetlig satsning på innovasjon hos møbelprodusentene gir et positivt utslag på deres lønnsomhetsutvikling. Denne konklusjonen kan derimot ikke sies å være entydig, noe vi diskuterer nærmere. Oppsummeringen trekker for øvrig frem problematikken rundt teoriens begrensninger som gjør seg gjeldende når vi sammenligner intervjudataene med regnskapstallene. Dette gjør at en må stille seg kritisk til analysen som er gjort. Avslutningsvis i utredningen foreslås det noen områder for videre studier av innovasjon og måling av innovasjon i bedrifter.

Likeverd er en verdi som lenge har stått sterkt i den offentlige og politiske debatten i Norge (Abram, 2018, The Ideal Egalitarians). Dette kom også frem i en spørreundersøkelse før stortingsvalget 2021. Undersøkelsen viste at det viktigste temaet blant velgerne var sosiale egalitært samfunn regnes alle medborgere nettopp som likeverdige, og et av målene er å utjevne sosiale forskjeller (Nilstun, 2018). Den norske staten forsøker å oppnå denne sosiale utjevningen ved at [d]e ulike delene av utdanningssystemet og deres bidrag til sosial utjevning [...] ses i sammenheng. Det er helheten i tiltakene fra småbarnsalderen og gjennom hele utdanningssystemet som er avgjørende for hvorvidt man lykkes i å skape sosial utjevning i større grad enn i dag (Meld.St. 16 (2006-2007), s. 63). Intensjonen om målrettede tiltak allerede småbarnsalderen kommer til uttrykk i Rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017), der det heter at «[b]arnehagen skal [...] bidra til å utjevne sosiale forskjeller» (s. 13). Den innledende praksisfortellingen om forfatterens opplevelse i forbindelse med en karnevalsfeiring står i kontrast til slike formuleringer. Forskning fra både Danmark og Norge (Palludan, 2005; Wolf, 2019) antyder videre at det motsatte av disse intensjonene skjer i barnehagen. Kan det være, slik Wolf (2019, s. 173) poengterer, at en kollektiv oppfattelse av å leve i et tilnærmet egalitært samfunn som Norge skaper en illusjon av sosial idyll, som dekker over mekanismer som reproduserer eller forsterker sosiale forskjeller? Spørsmålet som reiser seg med tanke på barnehagens samfunnsmandat som arena for sosial utjevning, blir da hvordan barnehager og barnehagelærere bidrar til bekjempelsen av økende sosiale forskjeller. I dag er forskningen på området av barnehagen som arena for sosial utjevning for mangelfull til at man reelt kan uttale seg om hvordan barnehagene fortolker og forsøker å realisere denne fordringen (Angell, 2010, s. 102). Et søk i Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) offentlig tilgjengelige database av publikasjoner (https://open.dmmh.no) viser at det per dags dato ikke finnes noen publikasjoner med nøkkelbegrepene sosiale forskjeller, sosial utjevning eller sosial ulikhet fra DMMH, hvilket understreker Angells poeng. Denne kjensgjerningen var kimen til prosjektets problemstilling: Hvordan tolker barnehagelærere Rammeplanens føring om å «bidra til sosial utjevning»? Hvordan jobber barnehagelærere for å utjevne de konkrete sosiale forskjellene som blir synlige i deres barnegruppe?