Search

Denne prosjektrapporten beskriver delresultater fra et større prosjekt der ulike aspekter ved unge bilføreres forhold til bilkjøring og risiko ble undersøkt. Det ble utforsket i hvilken grad kjørelærere og sensorer ved førerprøven til førerkort klasse B ved subjektivt skjønn korrekt kunne predikere kandidatenes senere ulykkesinvolvering. Det ble også undersøkt i hvilken grad kandidatens holdninger og egenvurdering av ferdigheter predikerte senere ulykkesinvolvering. Statens Vegvesen

RF – Rogalandsforskning og Høgskolen Stord/Haugesund har i samarbeid gjennomført et evalueringsoppdrag for Læringssenteret. Tittelen på oppdraget er ”Evaluering av digitale læremidler innen området for små fag i yrkesutdanninga”. Evalueringen gjaldt to digitale lærebøker, GAN Forlag sin ”Naturbruk for teknisk fagskole” og Nasjonalt Senter for Romrelatert Opplæring (NAROM)1 sitt ”VKII Romteknologi”. De to digitale læremiddel ble utviklet i 1999-2002 på oppdrag fra Nasjonalt læremiddelsenter(NLS). Læremidlene er evaluert ut i fra at de ble designet i 1999. Det er viktig å presisere dette, da disse to læremidlene anno 2003 ikke er representative for hvor digitale læremiddel står i dag m.h.t. form, innhold og funksjonalitet. Læringssenteret (LS)

Våren 2000 startet RF utviklingen av ” Et IKT-basert læreprogram i omstilling og psykososialt arbeidsmiljø” (heretter kalt ”programmet”), finansiert av NHO Arbeidsmiljøfondet. I denne rapporten beskrives utviklingsprosessen og det produktet som ble resultat av dette. Opprinnelig var programmet skissert som et ”Computer-based training” (CBT) kurs innen HMS med noen få gruppemøter. Det vil si at man så for seg at programmet ved bruk av interaktive eleme nter skulle tilby såkalt programmert læring der den enkelte kurstaker skulle loses gjennom den pedagogiske prosessen av PC-en. RF hadde et samarbeid med Boxer Technologies som skulle lede mot målet om et slikt produkt. I løpet av arbeidet med programmet forlot RF planene om å designe dette som et CBT kurs. Boxer og RF valgte også å avslutte samarbeidet. I stedet inngikk RF og AFF en samarbeidsavtale og utviklet i fellesskap et produkt som på norsk ble kalt ”Mestring av omstilling”, og ”Living with change” på engelsk. Dette produktet er basert på problembasert læring (PBL) og er basert på bruk av LMS for å integrere innholdet og kommunikasjonen som er nødvendig for vellykket bruk av PBL-pedagogikk. Programmet er kjøpt av Statoil til bruk i deres lederutviklingsprogram og skal tas i bruk høsten 2002. Det endelige produktet er spisset mot lederutvikling med fokus på omstillingsproblematikk og er ikke et generelt HMS kurs. NHOs Arbeidsmiljøfond

Utenlandske legers virke i norsk allmennlegetjeneste har periodevis vært omtalt i norske media og på folkemunne. Denne omtalen har ikke alltid vært positiv, og har uansett gitt inntrykk av at utenlandske leger i blant praktiserer sitt yrke annerledes enn sine etnisk norske kollegaer. Myndighetene har tidligere i liten grad vist interesse for å vurdere nærmere om dette inntrykket av ulikhet er reellt og hva denne ulikheten evt. skulle gå ut på. Prosjektet ’Legekontoret som et flerkulturelt møtested’, som er finansiert av Sosial- og helsedepartementet, ga muligheter for å gjøre et innledende forskningsarbeid på området. Denne rapporten gjengir de viktigste resultatene fra arbeidet, som hadde en bred tilnærming. I tillegg til selve rapporteringen av resultatene angir også rapporten noen forslag til veier å gå i arbeidet med de viktigste utfordringene. Rapporten skisserer også noen tema som kan gjøres til gjenstand for fremtidig forskning. Sosial- og helsedepartementet

Hovedmålet med dette forprosjektet var å utprøve og validere dagbokføring som metode for å kartlegge og analysere utvikling i legemiddel- og rusmiddelbruk hos forskjellige brukergrupper. Hensikten var mellom annet å se om det er mulig å få informanter til å føre dagbøker over sitt forbruk av legemidler, og andre rusmidler, og utfra dette påpeke sammenhenger mellom mønster i rusmiddelinntak og tilhørighet i sosiale nettverk. Norges Forskningsråd

Denne rapporten beskriver evalueringsdata innhentet fra spørreskjemaer og intervjuer av deltakere i det nettbaserte kurset "Prosjektledelse i industrien" som ble avholdt i 1999. Norges Forskningsråd/ Boxer Technologies

Ved Nærbø trafikkstasjon er det blitt gjennomført dobbel førerprøve, ved at sensor har med to kandidater i bilen. Den ene kandidaten gjennomfører sin oppkjøring før den andre overtar. Dette prosjektet undersøkte i hvilken grad resultatet av førerprøven påvirkes av dobbel oppkjøring, hvordan kandidatene opplever dobbel oppkjøring mht til påvirkning av egen prestasjon og sensors atferd, og hvordan sensorene bedømmer dobbel oppkjøring. I alt 64 kandidater deltok, fordelt randomisert på to grupper som gjennomførte henholdsvis dobbel og enkel oppkjøring. Det ble gitt spørreskjemaer til sensor, kandidat og sjåførlærer for å samle informasjon om kandidatens ferdigheter, prestasjon på førerprøven, kandidatens bedømmelse av ulike aspekter av dobbel oppkjøring, kandidatens grad av prestasjonsangst og diverse bakgrunnsinformasjon. Det ble ikke funnet statistisk signifikante effekter av dobbel oppkjøring på utfallet av førerprøven, hverken for stryk/bestått eller for sensors poenggivning. Imidlertid fant vi en tendens til at kandidater med høy prestasjonsangst strøk hyppigere under dobbel oppkjøring enn kandidater med lav prestasjonsangst. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mht kandidatenes fornøydhet med egen oppkjøring, eller for deres vurdering av sensors atferd under oppkjøringen. Kandidater som gjennomførte dobbel oppkjøring mente stort sett at den doble oppkjøringen ikke var et negativt element for egen kjøreprestasjon. Sensorene uttrykte at det kunne være problematisk å gi gode nok tilbakemeldinger til kandidatene om gjennomføringen av oppkjøringen. Dobbel oppkjøring er for de fleste sannsynligvis en akseptabel ordning som vil tilfredsstille det forvaltningsmessige generelle krav til likebehandling. Imidlertid er det grunn til å merke seg at enkelte kandidater med høy prestasjonsangst kan hemmes av å ha en annen kandidat til stede i bilen. I vårt utvalg kjente stort sett kandidatene hverandre. Det er ikke gitl at utfallet ville blitt det samme om kandidatene ikke hadde gjort det. En sammenligning av sensorenes poenggivning og ulike trafikkstasjoner mht strykandel viser imidlertid at førerprøvens reliabilitet og validitet kanskje først og fremst kan bedres gjennom større ensreuing av forskjeller mellom enkeltsensorer og lokale forhold på trafikkstasjoner. Dobbel oppkjøring er av liten betydning sammenlignet med dette. Statens Vegvesen, Rogaland

De siste 20 årene har rørhåndtering under boreoperasjoner offshore endret seg betydelig, både mht. utstyr og arbeidsoperasjoner. Oljedirektoratet (OD) innførte i 1981 krav om at fjernstyrt rørhåndteringsutstyr skulle brukes til stuing, sammen-/fraskruing og opphenging av borerør i rotasjonsbordet. I 1992 ble kravene utvidet fra kun å gjelde borerør til også å omfatte vektrør og foringsrør. Det ble nå også påbudt at fjernstyrt utstyr skulle brukes til transport av rør fra lagringsplass til boredekk. Målsetning med denne rapporten er å klarlegge hvilke effekter overgangen fra manuell til fjernstyrt rørhåndtering har hatt på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø offshore. Oljeindustrienes landsforening

Master's thesis in Mental health and addiction issues Det kan oppstå negative helse-effekter på kropp og hjerne ved å oppleve vedvarende og/ eller gjentakende stress. Det er vist at studenter stresser mer enn tidligere. Det vises gjennom tidligere forskning at kondisjonstrening kan ha en positiv effekt på å redusere stress. Hensikten med denne studien er å finne ut om styrketrening kan ha samme eller lignende påvirkning på det opplevde stressnivået hos studenter og om motivasjon for trening påvirker stress. Metoden som er valgt for å finne svar på forskningsspørsmålet er en observasjonell, kvantitativ survey. Det ble bruk et elektronisk spørreskjema for å samle inn data fra studenter ved universiteter og høyskoler fra ulike steder i Norge. Spørsmålene ble stilt ut i fra et retrospektiv perspektiv, der informantene svarte ut i fra erfaringer gjort fra det forrige semesteret. Data ble analysert med t-tester, korrelasjoner og multippel regresjon. Resultatene viser at styrketrening var assosiert med lavere nivå av stress. De som trente med motivene å ha det gøy/ hobby og/ eller å ha det sosialt på trening, hadde lavere stressnivåer enn andre. Denne studien viser at det er en sammenheng mellom styrketrening og lavere nivå av stress. For å finne årsaken til sammenhengen må det gjennomføres en randomisert kontrollert studie.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Studien undersøker hvordan helsepersonell opplever fysisk aktivitet som en del av behandlingen til pasienter med psykoselidelser. Her inkluderes deres opplevelse av hvordan det blir tilrettelagt for at fysisk aktivitet skal bli brukt som behandling, hvordan det oppleves å jobbe med dette og hvilken effekt de opplever av fysisk aktivitet. Det teoretiske rammeverket i studien er motivasjonsteorien «Self-efficacy» og implementeringsrammeverket «Promoting Action On Research Implementation in Health Services». Metoden som er brukt i studien har en kvalitativ tilnærming, der tematisk analyse av Braun & Clarke er benyttet. Dataene kommer frem av fire semistrukturerte intervju utført med et utvalg av helsepersonell som primært jobber med fysisk aktivitet som en del av behandlingen til pasienter med psykoselidelser. Funnene viser at det er intensive aktiviteter som krever konsentrasjon som gir best opplevd effekt. Informantene opplever at pasientene blir mer «normale» under og i etterkant av fysisk aktivitet. Kunnskapsgrunnlaget til informantene er erfaringsbasert, men de har en kompetansegruppe der de får faglig påfyll. Det er et ønske om å få mulighet til å utvikle kunnskapsgrunnlaget gjennom jobben, og det er et behov for mer øremerket personal for å kunne tilby best mulig behandling. Det som kommer frem av studien er at for å løfte fysisk aktivitet mer frem i lyset som en behandlingsmetode må det bli mer prioritert. Det må bli satt av stillinger som er øremerket fysisk aktivitet, og det må bli satt av nok penger i budsjettene for innkjøp av utstyr.