Search

Hovedbudskap Gravide/fødende kan oppleve avstanden mellom hjemmet og fødeinstitusjon som en utrygg situasjon. Hensikten med denne systematiske oversikten er å svare på: Hva er betydningen av avstand til fødeinstitusjon for uønskede hendelser, risiko for komplikasjoner og sykelighet hos gravide/fødende og foster eller nyfødte? Og: Hva er effekten/betydningen av følgetjeneste sammenliknet med ingen følgetjeneste på uønskede hendelser, risiko for komplikasjoner og sykelighet hos gravide/fødende som bor mer enn 90 minutter fra fødeinstitusjon og deres foster eller nyfødte? Vi søkte i internasjonale litteraturdatabaser etter studier publisert i perioden fra 2010 til 2020. Vi inkluderte fem studier, hvorav to norske. Fra disse hentet vi ut og analyserte data, vi vurderte risiko for skjevheter, samt vurderte vår tillit til resultatene med dertil egnet verktøy. En avstand over 60 minutter fra fødeinstitusjon gir sannsynligvis en stor økning i oddsen for ikke-planlagt fødsel utenfor fødeinstitusjon, kanskje en liten økning i risikoen for eklampsi/HELLP og kanskje en stor økning i risikoen for igangsetting av fødsel av logistiske grunner. For øvrige utfall kan vi ikke si noe sikkert om betydningen av avstand på utfall for gravide/fødende og fostre eller nyfødte på grunnlag av de inkluderte studiene. Det er behov for mer forskning og da med mer standardiserte målemetoder. Det mangler også forskning om effekter av følgetjenester for fødende med lang reisevei til fødeinstitusjon, for alle relevante utfall. Vi kan vi ikke si noe sikkert om betydningen av avstand på andre utfall for gravide/fødende og fostre eller nyfødte på grunnlag av de inkluderte studiene.

Seksuell vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og vi mangler kunnskap om effekten av behandlingstiltak for personer som utøver denne type vold. Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner. Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte studier i forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene, trakk ut data og analyserte studier som møtte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte tre randomiserte studier og fem ikke-randomiserte studier, som omhandlet åtte forskjellige tiltak. Rapportens hovedfunn når det gjelder ny seksuell voldsutøvelse er: • Multisystemisk terapi gir muligens en liten reduksjon sammenlignet med kognitiv adferdsterapi. • Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppebasert kognitiv adferdsterapi og mindfulness-basert stressreduksjon. • Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom pretrial diversion og ingen tiltak. • Det er usikkert om Duluth-modellen, spesialisert behandling i primærhelsetjenesten, Stichting Ambulante Preventie Projecten og gruppebasert behandling har noen effekt sammenliknet med ingen tiltak. Vi har lav til svært lav tillit til resultatene og det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne vurdere hvorvidt behandling for personer som utøver seksuell i nære relasjoner har effekt Sexual violence in close relationships is a serious social problem and we lack knowledge about the effect of treatment measures for perpetrators. The objective of this systematic review was to examine the effect of treatments for persons who commit sexual violence in close relationships. We searched for randomized and non-randomized controlled trials in research databases. We screened the references, extracted data and analysed studies that met our inclusion criteria. We included three randomised trials and five non-randomized studies, which examined eight different interventions. The main findings when it comes to new acts of sexual violence are: • Multisystemic therapy may result in a slight reduction compared to cognitive behavioural group therapy. • There is probably little to no difference between group cognitive behavioural therapy and mindfulness-based stress reduction • There is probably little to no difference between pretrial diversion and no treatment. • It is uncertain whether the Duluth model, specialist community-based treatment, Stichting Ambulante Prevention and group-based outpatient treatment have an effect compared to no treatment. We assessed the certainty of the evidence for these results as low or very low. The current evidence base is too limited to determine the effect of treatments for perpetrators of sexual violence in close relationships.

Sammendrag Covid-19-pandemien og påfølgende smittevernstiltak, samfunnsnedstengning, arbeidsledighet og usikkerhet rammet hele befolkningen i 2020. Det er uklart i hvilken grad og på hvilken måte pandemien har fått konsekvenser for utsatte barn og unge, for eksempel når det gjelder mishandling. Vi utførte en hurtig kartleggingsoversikt, som er en type systematisk kunnskapsoppsummering, med forenklede metodiske steg relativt til standard fremgangsmåte i en full systematisk oversikt. Etter et omfattende litteratursøk i flere internasjonale databaser inkluderte vi sju studier. Fem av disse var registerstudier fra USA som målte innrapportert eller anmeldt mishandling eller igangsatte barnevernssaker. Studiene viste en klar nedgang etter covid-19, sammenlignet med tidligere år. Forfatterne refererer til annen forskning som kan tyde på at nedgangen ikke skyldes faktisk lavere forekomst av mishandling, men i stedet manglende oppdagelse og rapportering. Forfatterne peker videre på muligheten for at det har vært en økning i mishandling, gitt pandemiens belastninger på familiene når det gjelder økonomi, arbeid og stress. Det er ennå ikke sikkert om denne trenden ses i Norge, men beslutningstakere og tjenesteutøvere i kontakt med barn og unge bør være aktsomme overfor situasjonen.

Hovedbudskap: Gravide/fødende kan oppleve avstanden mellom hjemmet og fødeinstitusjon som en utrygg situasjon. Hensikten med denne systematiske oversikten er å svare på: Hva er betydningen av avstand til fødeinsti-tusjon for uønskede hendelser, risiko for komplika-sjoner og sykelighet hos gravide/fødende og foster eller nyfødte? Og: Hva er effekten/betydningen av følgetjeneste sammenliknet med ingen følgetjeneste på uønskede hendelser, risiko for komplikasjoner og sykelighet hos gravide/fødende som bor mer enn 90 minutter fra fødeinstitusjon og deres foster eller nyfødte? Vi søkte i internasjonale litteraturdatabaser etter studier publisert i perioden fra 2010 til2020. Vi inkluderte ni studier. Fra disse hentet vi ut og analyserte data, vi vurderte deres metodiske kvalitet, samt vurderte vår tillit til resultatene med dertil egnet verktøy. Det er usikkert hvilken betydning reisetid over 60 minutter har for forekomst av komplikasjoner hos gravide/fødende og foster eller nyfødte sammenlignet med reisetid under 60 minutter. Det finnes ikke nok pålitelig forskning som kan svare sikkert på problemstillingen. Det er behov for mer forskning og da med mer standardiserte målemetoder. Det mangler også forskning om effekter av følgetjeneste sammenliknet med ingen følgetjeneste, for alle relevante utfall.

Source at https://www.fhi.no/ Oppdraget var å kartlegge og hente ut resultater fra studier publisert om covid-19-pandemiens og samfunnsnedstengningens følger for barn og unge. Problemstillingen var: Hva er konsekvensene av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse? Vi gjennomførte en hurtigoversikt, dvs. en systematisk oversikt utført på kortere tid og med forenklede steg. Vi vurderte ikke studienes risiko for systematiske skjevheter og analyserte ikke data, og vår sammenstilling må derfor betraktes som foreløpig. Vi utførte et systematisk litteratursøk og vurderte 3623 referanser, derav 292 relevante fulltekster. Vi inkluderte 93 unike studier fra OECD-land (11 studier fra Norge og Danmark). Studiene hadde primært samlet data under første nedstengning. Vi kategoriserte studiene i seks hovedtema: familieforhold (n=30), sosial helse (n=20), psykisk helse (n=47), bruk av hjelpetjenester (n=3), læring og ut-vikling knyttet til skolegang (n=13) samt kosthold, søvn og fysisk aktivitet (n=18). Studienes resultater kan tyde på nedgang i registrerte tilfeller av vold mot barn. Videre kan det synes som et overordnet mønster at majoriteten av barn og unge får det litt dårligere på noen livsområder og muligens litt bedre på andre, mens et mindretall (ofte allerede utsatte) får det dårligere på mange livsområder. Flere studier omfattet mulige grupper av sårbare barn og unge: barn som er utsatt for mishandling i hjemmet, barn med lærevansker/funksjonshemminger, seksuelle minoriteter, etniske minoriteter, barn i familier der belastningene under pandemien er betydelige (vedrørende arbeid, økonomi, sykdom, relasjoner) samt en del unge med psykiske vansker.

Hovedbudskap: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en rask oppdatering av rapporten «Atferdsforstyrrelser blant barn og unge i Norge: Beregnet forekomst og bruk av hjelpetiltak» av Skogen og Torvik fra 2013. Forskningsspørsmålene var 1) forekomst av atferdsforstyrrelser og atferdsproblemer hos barn og unge, 2) antall i behandling i Norge, 3) vurdering av overensstemmelse av anslått forekomst og antall i behandling. Vi gjennomførte en hurtigoversikt, dvs. en systematisk oversikt utført på kortere tid og med forenklede steg. Vi utførte et litteratursøk og vurderte 3815 referanser. Av disse vurderte vi 227 relevante fulltekster hvorav vi inkluderte 29 nordiske studier av forekomst av atferdsforstyrrelser og atferdsproblemer. Vi kvalitetsvurderte ikke studiene. Vi innhentet informasjon om antall barn og unge i behandling fra åtte ulike tjenesteytere og tiltak. Hovedfunnene var: 6 studier målte diagnostiserte atferdsforstyrrelser på bakgrunn av befolknings- eller registerstudier 11 studier målte diagnostiserte atferdsforstyrrelser sammenslått med lignende diagnosekategorier, alle hentet fra pasientregistre 9 studier målte ikke-diagnostiserte atferdsproblemer i befolkningsstudier 5 studier målte endringer i ikke-diagnostiserte atferdsproblemer over tid gjennom siste 10-20 år Sammenlignet med 2012 var det i 2019 en økning i antallet som fikk behandling fra Funksjonell familieterapi, PMTO og Treatment Foster Care Oregon, mens BUP, barnevernsinstitusjon, MST og De Utrolige Årene lå på samme nivå. Det var ikke mulig å vurdere overenstemmelse Key messages: The Division of Health Services in the Norwegian Institute of Public Health was commissioned by the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs to update a 2013 report on the prevalence and treatment of conduct disorders. The main research questions were: 1) what is the prevalence of conduct disorders among youth; 2) how many are receiving treatment in Norway; and 3) are youth who need treatment currently receiving it? We conducted a rapid systematic review: a review conducted within a short timeframe and with simplified steps. The literature search identified 3,815 publications, of which 227 were read in full. Ultimately, we included 29 Nordic studies of prevalence and treatment. We did not assess studies’ methodological quality. We extracted data on treatment utilization from eight provider sources. The main results were: • 5 studies measured diagnosed conduct disorders using population or registry studies • 10 studies measured diagnosed conduct problems intandem with other diagnostic categories, all from patient registry studies • 9 studies measured non-diagnosed conduct problems in population studies • 5 studies measured changes over time in non-diagnosed conduct problems during the past 10-20 years • Between 2012 and 2019, more children and youth received Functional Family Therapy, PMTO, and Treatment Foster Care Oregon. There was no increase in utilization of outpatient mental health services, child welfare institutions, MST, or The Incredible Years • It was not possible to assess whether youth in need of behavioral treatment are receiving it

Innledning På barnevernsfeltet i Norge benyttes i dag flere verktøy for å kartlegge situasjonen til utsatte barn. Kartleggingsverktøyene skal gi en bedre forståelse av barn og unges behov for hjelp samt bidra til beslutninger om videre tiltak. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal som ansvarlig fagdirektorat bistå barnevernet med oppdatert informasjon om relevante og egnede kartleggingsverktøy med gode psykometriske egenskaper. Derfor bestilte Bufdir en oversikt over kartleggingsverktøy for utsatte barn og unge. Verktøyene som beskrives i denne kunnskapsoppsummeringen skal kunne brukes av ansatte i barnevernet som ikke nødvendigvis er spesialister. Instrumentene skal kartlegge behov for tiltak, eventuelt behov for videre kartlegging og undersøkelser. Vi har hatt følgende forskningsspørsmål: • Hvilke eksisterende kartleggingsverktøy kan være nyttige for å vurdere utsatte barn og unges hjelpebehov i kontakt med barnevernet? • Hva er kunnskapsgrunnlaget for måleegenskapene for disse verktøyene? Relevante tematiske områder var psykisk helse (fra tilknytning til psykiske problemer), livskvalitet, resiliens, rusmiddelbruk, kriminalitet, familievansker og ulike risikofaktorer. Metode Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt i tråd med relevant metodelitteratur og metodehåndboken fra område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Kartleggingsoversikter gir primært oversikt over forskningen på et felt og gjør vanligvis ikke kvalitetsvurderinger av inkluderte studier eller datasyntese. I januar 2019 gjorde vi et første systematisk litteratursøk i relevante databaser og identifiserte nesten 100.000 primærstudier. Disse ville ikke vært mulig å oppsummere. I samråd med oppdragsgiver Bufdir valgte vi da å begrense søket til systematiske oversikter. Et nytt litteratursøk etter systematiske oversikter publisert etter år 2000 ble avsluttet i februar 2019. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom alle titler og sammendrag og deretter aktuelle oversikter i fulltekst, for å vurdere relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Deretter gransket to forskere de aktuelle oversiktene for å avgjøre om de var systematiske oversikter (dvs. klare inklusjonskriterier, et systematisk litteratursøk og kvalitetsvurdering av inkluderte studier). Til slutt kvalitetsvurderte to forskere de systematiske oversiktene med område for helsetjenesters sjekkliste og inkluderte kun oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. De inkluderte oversiktene hadde vurdert en stor mengde kartleggingsverktøy, så vi valgte å presentere mer detaljert de verktøyene som oversiktsforfatterne selv hadde trukket frem. To forskere hentet ut data fra de inkluderte oversiktene samt de inkluderte kartleggingsverktøyene, og uthentede data ble kontrollert av andre forskere. Oversiktene og verktøyene er sortert og presentert på flere måter i denne kartleggingsoversikten, i tekst og tabeller. Resultat Vi identifiserte 12 systematiske oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. Disse vurderte 163 unike kartleggingsverktøy. Vi har presentert de 37 verktøyene som oversiktsforfatterne selv fremhevet eller som var de eneste verktøyene oversiktene vurderte. Alle de 163 kartleggingsverktøyene er listet i vedlegg, sortert tematisk og alfabetisk. ADHD To verktøy som kartlegger ADHD (oppmerksomhets- og hyperaktivitetsforstyrrelse) ble fremhevet. Disse hadde usikre psykometriske egenskaper og viste også at etnisitet hadde effekt på lærerens vurderinger av hvorvidt barnet eller ungdommen har symptomer på ADHD. Atferdsproblemer Ett verktøy som måler atferdsproblemer ble fremhevet. Dette var særlig beregnet på afroamerikansk ungdom, og verktøyet viste gode psykometriske egenskaper. Generell psykisk helse Åtte verktøy ble fremhevet. Disse verktøyene kartlegger generell psykisk helse hos barn og ungdom. Fire av disse viste akseptable til gode psykometriske egenskaper, mens for de andre var resultatene noe mer usikre. Samspill barn-foreldre Verktøyene kartlegger samspill mellom foreldre og barn. Fem verktøy ble fremhevet, men kun ett verktøy ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper. Selvmordsrisiko Ett verktøy ble fremhevet. Dette måler risiko for selvmord blant unge og viser høy sensitivitet men usikkert kunnskapsgrunnlag. Sosiale ferdigheter Tre verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger sosiale ferdigheter blant barn og unge; alle tre viser gode psykometriske egenskaper. Rusmiddelproblemer To svært kortfattede verktøy ble fremhevet. Begge verktøyene kartlegger rusmiddelproblemer blant unge og viste gode egenskaper for raskt å identifisere unge med mulige problemer. Traumer/mishandling Tolv verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger erfaringer med fysiske, psykologiske eller seksuelle overgrep eller forsømmelse, og alle ble vurdert til å ha tilfredsstillende psykometriske egenskaper. Ett instrument ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper. Utvikling Tre verktøy ble fremhevet. Disse kartlegger små barns fysiske og psykiske utvikling. To verktøy viste gode psykometriske egenskaper men alle tre hadde noe usikkert kunnskapsgrunnlag. Diskusjon De 12 inkluderte oversiktene fremhevet 37 verktøy som alle kartlegger barns og ungdoms behov på relevante livsområder. På området generell psykisk helse, samspill, sosiale ferdigheter og mishandling fant vi flere verktøy som i oversiktene ble vurdert til å ha gode psykometriske egenskaper og holdbart kunnskapsgrunnlag. Kun fire av de 11 kartleggingsverktøyene Bufdir på forhånd var særlig interessert i, ble identifisert i søket. Vi fant heller ingen godt utførte systematiske oversikter som hadde vurdert de tematiske områdene resiliens, familievansker, kriminalitet eller risikofaktorer generelt. Vi inkluderte bare systematiske oversikter av høy eller middels metodisk kvalitet. Alle oversiktene bruker sjekklister eller kriterier for å vurdere kvaliteten på primærstudiene, og alle har gjort vurderinger av verktøyenes psykometriske egenskaper, men det er betydelig variasjon i hvor tydelig de presenterer disse resultatene. Begrensninger ved kartleggingsoversikten Denne oppsummeringen er kun en kartleggingsoversikt og ikke en full systematisk oversikt. I tillegg har vi kun inkludert allerede systematisk oppsummert forskning, av høy eller middels metodisk kvalitet. Dette gir noen begrensninger. Vi kan ha gått glipp av hele tematiske områder og vi kan ha gått glipp av enkeltverktøy, fordi de ikke er oppsummert i en publisert systematisk oversikt med høy eller middels metodisk kvalitet. At dette er en kartleggingsoversikt over oversikter tilsier at vi kan ha gått glipp av vesentlige detaljer om verktøyene eller studiene av disse. Konklusjon Vi identifiserte et antall kartleggingsverktøy på flere tematiske områder, og noen av verktøyene ser ut til å ha godt kunnskapsgrunnlag for gode psykometriske egenskaper. Disse kan man se nærmere på for å vurdere om de er aktuelle for bruk i barnevernet i Norge.

Hovedbudskap Barn og ungdom under offentlig omsorg, dvs. i barnevernsinstitusjon eller fosterhjem, har som andre barn og unge rett til vern om sin personlige integritet og rett til beskyttelse og omsorg. Bufdir ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt grensesetting og bruk av tvang samt grenseflatene mellom grensesetting og tvang, overfor barn og unge i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. Dette inkluderte underspørsmål om forekomst, typer tvang, forståelse av tvang og grensesetting, konsekvenser, forebygging og erfaringer med tvang og grensesetting. Vi gjennomførte en systematisk kartleggingsoversikt, dvs. en presentasjon av studiene sortert etter forskningsspørsmål. Vi inkluderte 12 studier: én oversikt og 11 kvalitative og kvantitative primærstudier. Vi kvalitetsvurderte studiene. Det var seks studier fra Norge, to fra Sverige, to fra Nederland, én fra Danmark og én fra Belgia. Utvalgene omfattet barn og ungdom i institusjon og fosterhjem, ansatte og ledere i barnevernsinstitusjoner, fosterforeldre og tilsynsansatte. Kun to studier omhandlet fosterhjem. • Forekomst av tvang: to studier gav få relevante data • Typer tvang: tre norske kvalitative studier beskriver ulike typer tvang og situasjonene rundt disse • Forståelse av tvang og grensetting: en nederlandsk systematisk kartleggingsoversikt, tre norske og to svenske kvalitative studier belyser oppfatning av tvang og til dels grensesetting fra ulike perspektiver • Konsekvenser av tvang: fem kvalitative studier (fire norske) belyser i hovedsak negative følger mht. bl.a. trygghet og relasjoner. Å være vitne til tvang beskrives • Forebygging av tvang: seks studier undersøker ulike sider ved forebygging av tvang (én evalueringsstudie) Tilsyn/kontroll: fire norske studier undersøker kjennskap til rettigheter og tilsynets funksjoner

Hovedbudskap: Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og amiliedirektoratet (Bufdir) å identifisere studier om bruk av lukkede institusjoner i OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development) land. Metode Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’. Vi søkte i august 2020 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter empirisk litteratur, publisert 2015-2020. Én forsker gikk gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Det styrende inklusjonskriteriet var at publikasjonen omhandler lukkede institusjoner for barn og unge. Resultater Vi inkluderte 128 studier: 6 kunnskapsoppsummeringer 27 primærstudier om effekt av tiltak 97 primærstudier om barn og unges erfaringer med lukkede institusjoner (2 studier omhandlet både effekt og erfaring med tiltak) De fleste studiene undersøkte effekt av eller barn og unges erfaringer med lukkede institusjoner generelt sett. Kun ca. 30 studier undersøkte effekt av eller erfaringer med spesifikke tiltak eller tilnærminger tatt i bruk i lukkede institusjoner. I dette systematiske litteratursøket med sortering har vi ikke lest publikasjonene i fulltekst og dermed ikke vurdert studienes kvalitet. Vi har kun sortert referansene etter type, basert på sammendragene. Key messages The Division of Health Services in the Norwegian Institute of Public Health was commissioned by the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs to conduct a systematic literature search with categorization of empirical research about the use of secure institutions for children and youth with serious behavioral issues. Methods We conducted a systematic review (of the format ‘systematic literature search with categorization’). In September 2020, we searched in major databases for empirical research published 2015-2020. One of four reviewers screened all retrieved records and considered relevance relative to the inclusion criteria. The main inclusion criterion was that the publication regarded the use of secure institutions for children and youth with behavioral issues. Results We included 128 studies: • 6 literature reviews • 27 studies of effect • 97 studies of children and youth’s experiences with secure institutions (2 studies concerned both effect of and experiences with secure institutions) The absolute majority of studies examined the effect of or youth’s experiences with secure institutions in general. Only about 30 studies examined a particular treatment or approach within secure institutions. In this systematic literature search with categorization we have neither read the studies in full text nor critically evaluated the studies. We have only categorized the references by type, based on the abstracts.

Barn har rett til å medvirke i alle saker som vedrører dem. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt barn og unges medvirkning i barnevernet: 1) hvordan barn og unge involveres i barnevernet, 2) barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning, 3) dilemmaer knyttet til medvirkning, og 4) effektene av medvirkning. Metode - Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt, dvs. en presentasjon av studiene sortert etter forskningsspørsmål. Vi inkluderte studier publisert i 2000-2020, utført i de nordiske land, Irland, Storbritannia, Nederland eller Belgia. Resultater - Vi inkluderte 77 studier. De fleste av studiene var utført i Storbritannia eller Norge og var kvalitative studier. De fleste av studiene hadde høy (41 %) eller middels (46 %) metodisk kvalitet. Mange av studiene besvarte to eller flere av forskningsspørsmålene. Resultatene var i korte trekk: Involvering: 52 studier beskrev spesifikke tiltak for å fremme barn og unges medvirkning, samt situasjoner/settinger hvor barn og unge blir involvert Erfaringer: 55 studier undersøkte barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning Dilemmaer: 22 studier undersøkte barrierer, dilemmaer og tilretteleggere knyttet til barn og unges medvirking Effekt: én studie undersøkte effekt av barn og unges medvirkning

Hovedbudskap Norge tilbys legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for personer med opioidavhengighet. Pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR kan gi verdifull kunnskap til å forbedre tiltakets kvalitet og akseptabilitet, og tilgang til og bruk av tjenester knyttet til LAR. Vi oppsummerte 24 kvalitative studier om pasienters og helsepersonells erfaringer med LAR. Vi brukte Andersens modell for helsetjenestebruk som rammeverk i analysene. Vi vurderte deretter tilliten til resultatene ved hjelp av Grade CERQual. Våre analyser resulterte i seks hovedfunn: Stigma fra personer utenfor LAR, var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling (Høy tillit). Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma (Høy tillit). Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt (Moderat tillit). Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell var enten fasilitatorer eller barrierer for etterlevelse i LAR (Høy tillit). Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner (Moderat tillit). Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR, opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma (Lav tillit).