Search

Overbefolka fiskebestander er et stort problem i mange av våre innsjøer. Det typiske kjennetegnet er en stor tetthet av gammel, småvokst og mager fisk, gjerne med en høy infeksjon av parasitter. Hardt uttynningsfiske har vært foreslått som et mulig botemiddel, men selv om det har vært gjort mange forsøk på å komme problemet til livs, er det få som har lyktes. Denne rapporten oppsummerer en langsiktig forsknings- og kultiveringsinnsats i Takvatnet – et unikt samarbeidsprosjekt mellom forskere, grunneiere og fiskere som trolig representerer det mest vellykkede og best dokumenterte uttynningsfisketiltaket som noen gang har vært gjennomført. Røyebestanden i Takvatnet, Troms, var på slutten av 1980-tallet sterkt overbefolka. Fra 1984 til 1989 ble det gjennomført et omfattende uttynningsfiske ved hjelp av teiner, og totalt ble det tatt ut nærmere 700.000 smårøye med ei total vekt på 31.3 tonn. Tiltaket har hatt en formidabel effekt på fiskebestanden i innsjøen. Da uttynningsfisket ble avsluttet, var tettheten av røye redusert til ca. 1/5 av tettheten i den overbefolka bestanden, noe som blant annet ga seg utslag i bedre næringsforhold og stor vekstøkning for den gjenværende fisken. Ørreten, som nesten var blitt borte fra vatnet da røyebestanden var overbefolka, har kommet sterkt tilbake, og de siste 10-15 årene har det vært en god balanse mellom storvokst ørret og røye av god kvalitet i vatnet. Rapporten tar for seg historikken og gjennomføringen av uttynningsfisket i Takvatnet, sammenfatter de viktigste kultiveringseffektene og endringene i fiskebestandene, og oppsummerer viktig lærdom og kunnskap for kultivering og forvaltning av andre fiskevatn.

Pasvikvassdraget har siden 1991 vært gjenstand for omfattende økologiske studier i regi av Ferskvannsøkologisk faggruppe ved Universitetet i Tromsø. Undersøkelsene har særlig vært rettet mot å undersøke effektene av at lagesilda, en fremmed fiskeart for Nord-Norge, kom inn i vassdraget på slutten av 1980-tallet. For å få en grundig forståelse av økologien i vassdraget har studiene også omfattet andre viktige fiskearter, krepsdyrplankton og bunndyr. Samtidig har vi hatt et nært samarbeid med russiske forskere angående tungmetallforurensing fra de russiske Nikel-smelteverkene, og med finske forskere gjennom sammenlignende studier med fiskebestandene i Enaresjøen og andre innsjøer i den finske delen av vassdraget. Totalt sett har dette resultert i mye ny og interessant kunnskap om Pasvikvassdraget; kunnskap som bl.a. er dokumentert gjennom 36 internasjonale publikasjoner, 22 fagrapporter og populærvitenskapelige publikasjoner, fire doktorgradsavhandlinger og 12 masteroppgaver (se Appendiks 2 for detaljer). I perioden 2008 – 2011 har langtidsstudiene i Pasvikvassdraget vært fulgt opp gjennom et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd (Miljø-2015 programmet; prosjektnr. 183984/S30). Denne rapporten er en populærvitenskapelig sammenfatning av kunnskapen som har fremkommet gjennom dette prosjektet, der det særlig har vært lagt vekt på de langsiktige effektene av lagesildas invasjon og viktige forvaltningsmessige implikasjoner.