Search

Background & Aim: The current study examined non-attempters,attempters and repeaters of suicide attempts in relation to stressfullife events and their levels of depression symptoms in an extractedsubset that was followed up from adolescence into early adulthood.Did repeaters consistently report more stressful events and depressionthan single attempters and non-attempters? If yes, was thisincrease of events located in the family or at school or in the domainof self and friends? Method: A representative sample of high schoolstudents (T1, n = 2464, mean age = 13.7 years, 50.8% female,88.3% participation) was re-assessed with the same questionnaireafter a year (T2Q). High scorers of depression on the Mood andFeelings Questionnaire (MFQ) were matched for gender and age withlow-and-middle scorers and assessed diagnostically by face-to-faceinterviews at T2I (n = 345, 94% participation). The interviewed subsetwas reassessed again 5 years later (T3) with the same questionnaire(n = 252, mean age = 20.0 years, 73% participation) and bytelephone interviews. Stressful events were detected from a list ofthree domains. Results: Repeaters of suicide attempts reported morestressful events and were consistently more depressed. Differencesin domains of stressful life events were also observed.Conclusion: Interventions including healthy coping in relation tostressful events and depression among adolescents may preventsuicide. Key words: longitudinal, K-SADS, adolescents, young adults.Bakgrunn og malsetning: I denne studien ble tre grupper ungdommermed hoye depresjonsskarer undersokt: noen som aldri haddeforsokt a ta livet sitt, en gruppe bestaende av personer som haddeforsokt en enkelt gang og en gruppe som hadde forsokt flere ganger.Dette ble sett i forhold til antall og type belastende livshendelserog depresjonsgrad. Ungdommene ble fulgt fra tidlige tenar frem tilstarten av deres voksenliv. Sporsmalene som studien ville belyse,var om ungdommer med gjentatte selvmordsforsok rapporterteflere belastende livshendelser og/eller var mer deprimerte enn desom hadde forsokt bare en gang eller ikke i det hele tatt. Hvis detskulle vaere vise seg a vaere tilfellet, ville man se naermere pa hvilkelivsomrader hvor det kunne finnes okt forekomst av belastendelivshendelser – innen familien, skolen eller selv og venner. Metode:I utgangspunktet undersokte man et storre antall skoleelever (T1;n=2464; gj.snittsalder = 13.7 ar; 50.8% kvinner; 88.3% deltakelse).De ble igjen undersokt ett ar senere med samme sporreskjema (T2).Elever som da hadde hoye depresjonsskarer pa Mood and FeelingsQuestionnaire (MFQ) ble matchet (2:1) for kjonn og alder med andreelever som hadde lave eller middels depresjonsskarer; de ble viderevurdert med et diagnostisk intervju ansikt til ansikt (T2; n=345; 94%deltakelse). Dette selekterte utvalget ble pa nytt vurdert 5 ar senere(T3) med samme sporreskjema (n =252; gj.snittsalder = 20.0; 73%deltakelse) og med telefonintervju hvor dessuten belastende livshendelserpa tre livsomrader ble kartlagt.Funn: Bade de som haddebegatt selvmordsforsok en gang og de med gjentatte selvmordsforsokrapporterte pa alle tidspunkter langt flere belastende livshendelserenn andre ungdommer, de var dessuten gjennomgaendedypere deprimerte enn ovrige. Det ble ogsa funnet forskjeller i hvilkelivsomrader hvor de var mest belastet. Konklusjoner: Hjelpetiltaksom stimulerer unge mennesker til bedre mestring av belastendelivshendelser og som er deprimerte, kan trolig virke forebygge motselvmord innen disse aldersgruppene.

Vi undersokte hvorvidt en forkortet versjon av dialektisk atferdsterapi tilpasset for tenaringer (DBT-A) er mer effektiv enn vanlig behandling (VB) i a redusere villet egenskade. I undersokelsen deltok 77 ungdommer med nylig og repetert villet egenskade, tilfeldig fordelt til a motta enten DBT-A eller VB i 19 uker. Vi malte antall episoder med villet egenskade, niva av selvmordstanker, depresjon, haploshet og symptomer pa ustabil personlighetsforstyrrelse ved behandlingsstart og etter 9, 15 og 19 uker. Vi fant at de fleste ungdommene i begge grupper fullforte behandlingen og at bruken av krisetjenester var beskjeden. De ungdommene som fikk DBT-A, rapporterte imidlertid signifikant faerre episoder med villet egenskade og lavere niva av selvmordstanker og depresjonsymptomer enn ungdommene som fikk VB. Var konklusjon er at DBT-A er mer effektivt i a behandle ungdommer med villet egenskade enn vanlig behandling. We examined whether a shortened form of dialectical behavior therapy (DBT-A) is more effective than enhanced usual care (EUC) to reduce self-harm in adolescents. This was a randomized study of 77 adolescents with recent and repetitive self-harm treated at community child and adolescent psychiatric outpatient clinics randomly allocated to either DBT-A or EUC. Assessments of self-harm, suicidal ideation, depression, hopelessness and symptoms of borderline personality disorder were made at baseline and after 9, 15 and 19 weeks (end of trial period) and frequency of hospitalizations and emergencydepartment visits over the trial period were recorded. Treatment retention was generally good in both treatment conditions and the use of emergency services was low. DBT-A was superior to EUC in reducing self-harm, suicidal ideation and depressive symptoms. Effect sizes were large for treatment outcomes in patients who received DBT-A, whereas effect sizes were small for outcomes in patients receiving EUC. We conclude that DBT-A may be an effective intervention to reduce self-harm, suicidal ideation and depression and adolescents with repetitive self-harming behavior.