Search

Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislæreres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelærere (praksislærere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer. Analyse av praksislæreres italesettelser gir innsikt i diskursive vilkår praksisstudier gir for studenters læring om observasjon. Studien indikerer et brudd mellom barnehagelærerutdanningens mål og undervisning og praksislærernes bruk av og begrunnelser for observasjon. Studien viser at barnehagelærere oppgir samspill barn -barn og språk som hovedfokus i observasjonsarbeidet, mens barns medvirkning ikke oppgis som fokus. Videre viser studien at praksislærere i svært liten grad bruker systematisk og skriftlig observasjon i det daglige arbeidet. De oppgir mangel på tid som årsak til dette. Forfatterne reiser spørsmål om hvorvidt dette også kan skyldes mangel på nyere metodekunnskap.This article presents results from a study of in-service teachers’ doxa; how they talk about use and reasons for observation in kindergarten. The study provides new knowledge about the lack of coherence between kindergarten teacher education and in-service education. Through a Mixed Methods study we gain insight into how in-service teachers explain how, when and why they observe. Analysis provides insight into the discursive conditions for student learning about observation. The study reveals two main topics for in-service teachers’ observations: interplay between children and language development; however they do not include children’s right to influence. Moreover, the study shows that systematic written observations in everyday work seldom is done due to lack of time. The authors raise the question if another reason could be lack of new methodological knowledge.

Artikkelen tar for seg barnehagebarns møter med tre musikkrelaterte applikasjoner på nettbrett: Air Harp, Bloom og Singing Fingers. Seks grupper med 4-6 barn i alderen 5-6 år har deltatt i studien, og teksten bygger på observasjoner av barnas møter med appene. Forfatternes hensikt er å bidra med kunnskap om hva musikkrelaterte apper kan tilby barnehagebarn av musikalske oppdagelser og skapende utforskning. Funnene tyder på at det ligger muligheter i appene som inspirerer til musikalsk utforsking og lek, der barnas musiske væremåter får handlingsrom. Sentrale begreper i studien er affordanse, musikkens grunnelementer og barns musiske uttrykksmåter.The article is about children in early childhood education exploring three applications with musical content on tablets: Air Harp, Bloom and Singing Fingers. Six groups of 4-6 children aged 5-6 years participated in the study, and the text is based on observations of the children and how they met challenges and explored the features of the tablet and apps. The authors intend to develop knowledge about these apps and their possibilities to offer musical exploration for children in early childhood education. Findings suggest that there is potential in the apps that inspires children to creative musical exploration and play. Central concepts in the study are affordance, musical parameters and children's musical expressions.

Source at https://doi.org/10.7577/nbf.1736 . Artikkelen baserer seg på kvalitative forskningsintervjuer med styrere og pedagogiske ledere om hvordan barnehager imøtekommer muslimske foreldres ønsker om tilpasning til islamske spiseforskrifter. Resultatet viser at barnehagen baserer seg på to hovedstrategier i sin tilpasning – enten å servere mat som alle kan spise, eller ulike typer mat der muslimske barn kan spise ett av alternativene. Artikkelen drøfter strategiene barnehagen velger i forhold til samarbeid med foreldre og hvordan begrunnelser dels er pragmatiske og dels er pedagogisk forankret. This article is based on qualitative research interviews with staff in Norwegian kindergartens and has a particular focus on how kindergartens meet Muslim parents’ wish that the kindergartens adapts meals to Islam’s regulations on food. The result shows that the kindergarten’s strategies can be divided in two main strategies: Either to serve food that everyone can eat (also Muslim children), or to serve different types of food where Muslim children can eat one of the options. The article discusses strategies kindergartens choose in relation to cooperation with parents and how arguments are partly pragmatic and partly educational anchored.

Språkkartlegging i barnehagen er et konfliktfylt felt som preges av enten/eller tenkning. På den ene siden ser kartleggingstilhengerne ut til å ha en positivistisk tro på at kartlegging kan bidra til løsninger på alt fra enkeltbarns behov for hjelp, til tilrettelegging for livslang læring og sosial utjevning. På den andre siden ser kartleggingsskeptikerne ut til å befinne seg innenfor den nordiske barnehagemodellen, som tradisjonelt bygger på et helhetlig syn på læring og på en sterk vektlegging av barndommens egenverdi. Spenningen kan ha store konsekvenser for praksisfeltet. I denne artikkelen drøfter jeg språkkartleggingsdiskursen i lys av teori om vitenskapelige kontroverser og konkluderer med at det er åpning for kompromisser, men også at det er tendenser i diskursen som snarere kan forsterke enn redusere uenigheten om språkkartlegging av flerspråklige barn i barnehagen. Mapping of language skills in early childhood education and care (ECEC) institutions is controversial. On the one hand, there are those who support language mapping based on a belief that mapping and measuring can help language acquisition and facilitate lifelong learning and social integration. On the other hand, there are skeptics who oppose mapping and emphasize the values of childhood. This article discusses the discourses on language mapping in light of theories on scientific controversies. Based on the analysis I find that although there are openings for compromises, it seems that tendencies in the discourse may amplify rather than reduce the controversy on the language mapping of multilingual children in Norwegian ECEC institutions. Dette verket er lisensiert under Creative Commons Attribution 4.0 International License.

The aim of this study is to identify different ways of reasoning when preschool children create stories based on a given theme and with both a traditional and an unfamiliar framework for stories. 17 children participated in the study and the analysis shows three different ways to create stories: 1) stories with a fairy tale structure; 2) expressionist and fragmented accounts; 3) stories focusing on weather and seasonal changes. The cultural tools that children are offered (structure of a story) are used by some children to create traditional stories, but not as a tool for creating new forms of stories. The results show that children’s knowledge of the content within the stories and their conceptual understanding seem to play an important role for the ways in which the structure of stories are used as tools for reasoning.Sammadrag: Syftet med denna studie är att klargöra olika sätt att resonera när förskolebarn själva konstruerar berättelser utifrån ett givet tema och inför en traditionell och en mer kontroversiell form för berättelser. 17 barn deltog i studien och analysen visar på tre olika sätt att konstruera berättelser: 1) Berättelser med sagostruktur; 2) Expressionistiska och fragmentariska redogörelser; 3) Berättelser med fokus på väder- och årstidsväxlingar. Det kulturella redskap som barnen erbjuds (berättelsestrukturen) används av en del av barnen för att skapa traditionella berättelser, men inte som stöd för nyskapade former av berättelser. Resultaten visar att barn kunnande om innehållet i berättelserna och begreppsförståelse tycks spela en betydelsefull roll för hur barns berättelser används som redskap för resonemang.

This article challenges observation as a method in early childhood, justified as a mapping tool for creating knowledge about children. Observation as data material is about writing down already known categorisation about children and their development. Categories and categorisation make a foundation for correspondence and coherence - connections that might create generalising knowledge about children in early years. The article is about a research project conducted in a child-centre over a two-year period. We had an on-going conversation with the personnel around theories about ‘child development’. In the article we experiment with observation based on posthuman/newmaterial theories. Our specific interests are to explore the complexities around observation by asking; why observations, what do we expect through observation, and what might observation as datamaterial be/become? We are inspired by the Norwegian film “Kitchen Stories” (Salmer fra Kjøkkenet, Hamer, 2003) both as affect/provocation and desire (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013). We search for affective bending and messiness (Lather, 2007; Law, 2004) to disturb and challenge observation as dominating paradigm in the field of early years, to break some patterns around the positioning of data material. Artikkelen utfordrer observasjon i barnehagen ut fra at metoden brukes som verktøy for å kartlegge og danne grunnlaget for utvikling av kunnskap om barn. Observasjon som datamateriale innebærer iakttagelser og nedtegnelser av allerede gitte kategoriseringer om barn og barns utvikling. Kategorier og kategorisering legger grunnlag for mønster som har i seg ideer om korrespondanse og koherens – sammenhenger som kan bidra til generaliserende kunnskap om barna i barnehagen. Omrisset av artikkelen dreies rundt et forskningsarbeid gjort i en barnehage over en toårs-periode, der vi sammen med de ansatte diskuterer teorier om barn og barns ’utvikling’. Vi bruker posthumane/ny-materielle teorier for å eksperimentere med observasjon som metode. Vi er inspirert av den norske filmen ’Salmer fra kjøkkenet’ (Hamer, 2003), både som affekt/provokasjon (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013) og som mulighet til å eksperimentere med hva observasjon som datamateriale kan være. Vi søker i artikkelen å benytte affektive brytninger og messyness (Lather, 2007; Law, 2004) for å prøve ut hvordan filmen sammen med teoretisk tenkning kan virke som drivkraft med og i et forskningsprosjekt.

This article is based on the study of the project: “Ergonomics and pedagogics hand in hand – health in every movement” (EPH) and the implementation of it in a Norwegian kindergarten. A central idea in the EPH- project is that by focusing on children’s motor development, and allowing them to be more independent in daily activities, ergonomic benefits that will ease employees' workday will be achieved. Our study of this project is inspired by Bruno Latour's perspectives on the relation between humans and materiality and the data is sampled by field observations. The main question we rise and discuss in the article is: What tensions might arise when ideals to benefit both children’s independency and the employer’s ergonomic health are to be implemented simultaneously in a kindergarten context? Overall, the results of the study shows that the tension between children’s attempt to be independent, on the one hand, and the adult’s’ tendency to strive for tidiness and security, on the other, is significant. This can partly be explained by that humans may interact differently with a given materiality than the original purpose of it was. Physical environments may also invite for multiple ways of using it and thus the very same material organization may promote as well as constrain a good synergy between ergonomic and pedagogic ideals. We therefore conclude that to fulfill both children’s and adult’s needs at the same time, in the specific material space a modern kindergarten represents, might imply some very distinct challenges that planners and users should take into account. Sammendrag: Artikkelen fokuserer på det fysiske miljøets virkning på idealet om å best mulig forene ansattes helse og barns selvhjulpenhet i en barnehagekontekst. Den bygger en studie av implementeringen av sentrale idealer i prosjektet: ”Ergonomi og pedagogikk hånd i hånd – helse i hver bevegelse” (EPH). En sentral tanke bak implementeringen av EPH-prosjektet er at ved å sette fokus på barnas motoriske utvikling, og la dem være mer selvstendige i daglige gjøremål, vil man kunne oppnå ergonomiske gevinster som vil lette de ansattes arbeidshverdag. Vår studie av dette prosjektet er inspirert av Bruno Latours perspektiver på forholdet mellom mennesker og det materielle og er bygd på deltagende observasjon som metode. I artikkelen står følgende problemstilling i sentrum: Hvilke spenninger kan oppstå når idealer til beste for barn og for voksne skal implementeres samtidig i en barnehagekontekst? Samlet sett viser resultatene i artikkelen at spenningen mellom på den ene siden barns forsøk på selvhjulpenhet, og de voksnes tendens til å vektlegge orden og sikkerhet i barnehagen på den andre, er betydelig. Dette kan blant annet tilskrives at mennesker har en tendens til å bruke tingene på en annen måte enn det som var hensikten med dem. De fysiske omgivelsene kan også innby til flere bruksmåter på en gang, og på den måten kan materialiteten i en barnehage noen ganger både fremme og hemme forholdet mellom ergonomi og pedagogikk. Vår konklusjon er derfor at det å realisere barn og voksnes behov samtidig, i det konkrete rommet en moderne barnehagekontekst representerer, bringer med seg noen helt særegne utfordringer som planleggere og brukere bør være bevisst på.

This article highlight the goal of 20 percent male employees in Norwegian kindergartens as a contribution to promoting gender equality. We conducted two studies showing different expectations towards men and women. Informants are positive to increasing the number of men, but in the two surveys they expressed conflicting expectations towards the role of men in kindergartens. In the survey among male preschool students they have objections to recruit men as a group because they are men (Kasin et al. 2010). In the survey among employees in kindergartens they desire men just because they are men, different from women. Their rationale is that this creates diversity (Kasin and Slåtten 2011). We discuss this seeming contradiction in the informants' views on the basis of different perceptions about gender. By using different levels of analysis we show how male employees can be understood in several ways that promotes gender equality. At the societal level, several men in kindergarten can be seen as part of a liberal policy to promote equal rights and opportunities for labor force participation. At the institutional level, gender equality depends on activities in the educational program. At the individual level equality can be understood as practices among each employee that prevent stereotyped gender understanding, and through these practices give children equal opportunities across gender divides. Our own research indicates that exclusive focuses on the representation of male employees in kindergartens are likely to conceal rather than to clarify a need to develop educational practices that promote gender equality. Artikkelen belyser målsettingen om 20 prosent menn i norske barnehager som bidrag til å fremme likestilling i barnehagen. Vi har gjennomført to undersøkelser som viser at det eksisterer ulike forventinger til menn og kvinner i barnehagen. Informantene er positive til flere menn, men i de to undersøkelsene uttrykkes det motstridende forventninger til hva dette innebærer. I undersøkelsen blant mannlige førskolelærerstudenter uttrykkes det motforestillinger mot å rekruttere menn som gruppe fordi de er menn (Kasin m. flere 2010). I undersøkelsen blant ansatte i barnehagen ønskes menn nettopp fordi de er menn, forskjellige fra kvinner. Begrunnelsen er at dette bidrar til å skape mangfold (Kasin og Slåtten 2011). I artikkelen drøftes denne tilsynelatende motsetningen i informantenes synspunkter med utgangspunkt i ulike oppfatninger om kjønn. Ved å operere med ulike analysenivåer viser vi også hvordan flere menn i barnehagen kan forstås på flere måter som likestillingsfremmende tiltak. På samfunnsnivå kan flere menn i barnehagen ses som del av en liberal politikk for å fremme like rettigheter og muligheter for yrkesdeltakelse. På institusjonsnivå kan likestilling handle om å utvikle et bestemt innhold i pedagogikken knyttet til likestilling. På individnivå kan likestilling handle om konkret praksis som overskrider stereotyp kjønnsforståelse, og gjennom dette gi barn like muligheter på tvers av kjønnsskiller. Våre egne undersøkelser indikerer at et ensidig fokus på representasjon av menn i barnehage like gjerne kan skjule fremfor å tydeliggjøre et behov for å utvikle en pedagogisk praksis som fremmer likestilling.

Over the last decade the number of children in Swedish preschool has increased in all age groups. Meanwhile, the preschool curriculum has been revised with higher requirements for pedagogical activities. This article aims to problematize preschool teachers expressions on opportunities and obstacles to work with the intentions of the curriculum, in relation to size of the child group. The study takes an interactionistic perspective based on Urie Bronfenbrenner´s ecological system theory. The data production consists of survey responses and interviews with preschool teachers. The qualitative content analysis focuses on themes that preschool teachers express as relevant in order to meet curriculum intentions and support children’s learning and knowledge formation. The results show that the number of children in preschool groups is of crucial importance for preschool teachers selection and deselection of content areas and working approaches. With fewer children in the group, preschool teachers express that they to a greater extent, can work in relation to the intentions instantiated in the curriculum. De senaste åren har antalet barn i svensk förskola ökat i alla åldersgrupper. Samtidigt har förskolans läroplan reviderats med högre krav gällande den pedagogiska verksamheten. Denna artikel problematiserar förskollärares uttryck kring möjligheter och hinder att arbeta med läroplanens intentioner, i relation till barngruppens storlek. Studien är förankrad i Bronfenbrenners systemteori. Dataunderlaget består av enkätsvar och intervjuer med förskollärare. Den kvalitativa analysen fokuserar innehållsteman som förskollärare uttrycker har betydelse för val av målområden och arbetssätt i verksamheten i relation till gruppstorlek. Resultatet visar att antalet barn har betydelse för val och bortval av målområden och arbetssätt. Förskollärarna ser större möjligheter att arbeta utifrån läroplanens intentioner med mindre antal barn i gruppen.

Based on the religions represented in the children's group, Norwegian kindergartens are required to have activities related to religious festivals. The requirement is aiming both on mutual interest, respect and tolerance between the children and on the recognition of the life world of the children affiliated with the religion in point. The study demonstrates that recognition of the Muslim festival Id al-fitr takes place in a very limited part of the kindergartens, and that the cooperation with parents is qualitatively different between majority and minority religions. We have also found that the kindergartens that recognized religious festivals aims their activities to affirm the Muslim children, rather than aiming at the children as a group. Artikkelen tar utgangspunkt i hvordan et utvalg barnehager arbeider med prosessmålet om at barn skal utvikle interesse, toleranse og respekt for hverandre i barnehagen, samt bruk av høytidsmarkering og foreldresamarbeid i den forbindelse. Basert på en empirisk undersøkelse finner vi at barnehager som har barn med minoritetsreligiøs tilknytning i liten grad driver høytidsmarkering slik rammeplanen krever. I den grad den muslimske høytiden id al-fitr markeres, sikter personalet mot identitetsbekreftelse for muslimske barn. Aktivitetene tar i liten grad sikte på å utvikle interesse, toleranser og respekt i barnegruppa som helhet.

t: This article explores knowledge related to the gaze of the kindergarten teachers. By considering performances of the eyes as aspects of professionalism, the article discusses how different arrangements of the gaze are generated in complex conditions of judgment and power. Just as the eyeballs lies deeply tied into the corpus, both the gaze and the knowledge of the kindergarten teachers are deeply tied together in a comprehensive body of knowledge. This article draws upon interviews of kindergarten teachers related to mapping of children’s skills in a Norwegian context. However, the statements in the study bring in a larger web of judgements in kindergarten. Foucault's theories are chosen as step stones for the discussion.Samandrag: Denne artikkelen handlar om kunnskapskonstruksjonar knytte til barnehagelæraren sitt blikk, og tek føre seg korleis barnehagelæraren bruker blikket i utøvinga av profesjonen sin. Ulike ordningar av blikk kan få grobotn i samansette konstruksjonar av skjønn og makt. Slik augeepla ligg djupt kopla saman med resten av kroppen, er også blikket og kunnskapen til barnehagelæraren djupt kopla saman i ein omfattande kunnskapskropp. Artikkelen tek utgangspunkt i gruppeintervju med barnehagelærarar om kartlegging av barn i ein norsk barnehagekontekst, men utsegnene frå intervjua bringar òg inn ein større vev av vurderingsarbeid i barnehagen. Teoriane til Foucault er nytta som reiskap i drøftinga.

1970-talet var ett decennium då barnlitteratur av mer radikal karaktär kom att få genombrott. Gamla hierarkier mellan vuxna och barn ifrågasattes och nya institutioner kom att porträtteras i litteraturen. Under detta decennium var Gunilla Wolde en av de mest framträdande barnlitteraturförfattarna i Sverige. Hennes Emma böcker är fortfarande bland de mest populära barnböckerna i Sverige. Föreliggande artikel baseras på en kritisk analys av hur den jämställda familjen och förskolan porträtteras i Emma böckerna. Trots att böckerna på många sätt präglas av 70-talets ideologiska strömningar visar analyserna att familjen, förskolläraren och förskolebarnet porträtteras på ett normativt sätt.The seventies was an era where non-normative children’s literature became a new trend. Old hierarchies between adults and children were questioned and new institutions were portrayed in literature. In Sweden, Gunilla Wolde, was one of the most predominant authors during this decade. Her Emma books are still among the most popular children’s books in Sweden. Taking this as a point of departure this article is based on a critical analysis of how the gender-equal family and preschool are portrayed in the Emma books. Despite Wolde’s radical approach the analysis shows that the author is trapped in stereotypical understandings of the family, the preschool teacher and the preschool child.

Title: Learning for play in early childhood education and care institutions.Abstract: This article is a contribution to a discussion concerning the content of Norwegian early childhood education and care institutions. Based upon re-analyses of qualitative material from two PhD-projects, Vennskap mellom små barn i barnehagen (Greve, 2007) and Revelations in bodily play (Løndal, 2010), we investigate the significance of play for learning. The investigation shows that play creates interactions between the children and their surroundings that generates learning in a broad sense. Such learning appears to have crucial significance for further play, and is experienced as very important by the children.

Title: Should children’s knowledge be tested or developed in preschool?Abstract: Thus article focuses and discuss questions about what test respectively development may mean for children in the preschool practice. The starting point is the mission of preschool and the perspective of learning stated in the curricula. What is the mission of preschool and how is this harmonised or disharmonised with tests and assessment of children’s knowledge? Obviously preschool has to be evaluated, but in what ways, and what are the questions one as a teacher have to consider in a time when more and more tests are brought into the preschool context?

I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot samspill og ikke-intendert læring, dvs. aspekter ved den erfarte læreplanen, basert på samspill ved måltidet. Det som analyseres er medlæring, dvs. prosesser som er innbakt i og foregår sammen med andre aktiviteter. Empirisk sett tar framstillingen utgangspunkt i en mikroana- lytisk undersøkelse av dialoger mellom førskolelærer og barn i to barnehager i Oslo, hvor samspill i tre ulike situ- asjoner, derav måltidet, ble videofilmet med jevne mellomrom i løpet av et år. Ut fra analyse av videomaterialet ble det utviklet to kategorier for å skille mellom samspill av ulik kvalitet, nemlig romslige og trange mønstre (Bae, 2004, 2005, 2007). I denne artikkelen vil framstillingen bli begrenset til romslige mønstre. Problemstillingen som drøftes er: Hvilke medlæringsmuligheter inneholder romslige samspill for de barna som er aktivt involvert, og for de som observerer samspillet? Fortolkende analyser viser at i tillegg til det som har kommet fram i tidligere forsk- ning om kunnskap om ernæring, gode spisevaner og bordskikk etc., kan måltidet også romme medlæringsmulig- heter om samtaleferdigheter og samarbeide rundt praktiske ting. Uten at dette blir eksplisitt fokusert, så innehol- der måltidet også muligheter for læring angående verdsetting av forskjellighet og mangfold, samt det å vise soli- daritet i forhold til andre.