Search

India er et av verdens mest ulike land med et hierarkisk kastesystem som rangerer folk som iboende forskjellige, og med stor ulikhet mellom fattige og rike. Det er i de store megabyene at ulikhetene er størst og mest synlige. Daglig strømmer migranter fra landsbygda inn til byen på jakt etter arbeid og et bedre liv, og de fleste ender opp i en slum. Dette er enkle bosettinger som har kommet opp uten myndighetenes godkjenning og som derfor ansees som ulovlig bebyggelse. I tråd med en nyliberal-inspirert byutviklingspolitikk er den generelle politikken overfor slumområder at disse skal rives, og at beboerne forflyttes til mindre sentrale områder. Av ulike årsaker er det imidlertid en stor andel slumområder som ikke blir revet, og som har eksistert i mange tiår. Denne artikkelen er basert på en langtidsstudie i en slik 40 år gammel slum i New Delhi. Med Nancy Frasers integrerte teori om rettferdighet som analytisk rammeverk, viser jeg hvordan fattigdom, stigmatisering og myndighetenes politikk har ført dem inn i en fastlåst situasjon preget av det jeg vil kalle en «sårbar stillstand».

Background: The covid-19 pandemic has affected nearly the whole planet in various ways. Some countries and populations have been hit harder than others. The purpose of this project thesis is to go through accessible literature that investigates how differences in socioeconomic factors affect covid-19 infection incidence and disease severity. Method: A structured search was conducted on 22.11.22 in the databases PubMed, PsycInfo and Google Scholar, as well as the homepages of the Norwegian Institute of Public Health and the The Norwegian Directorate of Health. The studies were included after the following selection criteria; systematic reviews or single studies from 2022 (cohort, cross-sectional and case control studies), in English, Norwegian, Danish or Swedish, that investigates the association between socioeconomic factors and the outcomes covid-19 infection incidence and disease severity defined as hospitalization and death. Results: A total of 22 studies were at the end included, 7 systematic reviews and 15 single studies. All of the studies included some or all of the mentioned outcomes, but there was some variations in the included socioeconomic variables between the different studies. Many of the studies found an association between low socioeconomic status and covid-19 infection incidence, hospitalization and death. Especially ethnic minorities, and people with low education or income, showed a higher risk of infection, hospitalization and death. Some studies could not conclude, did not find a significant association or had inconsistent results. Conclusion: Socioeconomic factors might contribute to a difference in covid-19 infections and related hospitalization and death in different populations. Social inequity in covid-19 transmission and severity, as well as social inequity in health in general, is a complex and dynamic topic. There is need for further research and it is still much to be learned about this.

Sammendrag I løpet 1900-tallet fant det i Norge sted to svært omfattende bankkriser, henholdsvis i åra 1920–28 og 1988–93. Begge krisene var, relativt til nasjonaløkonomiens størrelse, av omtrent samme omfang som de nasjonale bankkrisene som i 2007–10 fant sted i Irland, Storbritannia og USA, under den globale finanskrisa. I denne artikkelen sammenliknes fordelingseffektene som fulgte av henholdsvis de to norske krisene og de nevnte krisene i 2007–10. Analysen bygger på empirisk materiale hentet fra historisk statistikk og foreliggende forskning og utredning. Den tar utgangpunkt i strukturelle likheter og forskjeller ved de tre finansregimene som krisene/kriseperiodene fant sted innenfor, henholdsvis et klassisk liberalt regime, en tidlig fase av et nyliberalt regime og et utviklet nyliberalt regime. For det første sammenliknes de samlede endringene i fordeling av inntekter og formuer i kjølvannet av de tre krisene. Analysen viser her at det i alle de tre periodene fant sted en økning i inntekts- og formuesforskjeller. For det andre sammenliknes de fordelingseffektene som var mer direkte knyttet til tapene i banksektoren. Her viser analysen avgjørende forskjeller mellom de tre krisene: I kjølvannet av 1920-tallskrisa ble alle berørte parter påført omfattende tap: både staten, bankenes innskytere/kreditorer og deres eiere. Tapene etter 1990-tallskrisa ble derimot langt på vei isolert til krisebankenes aksjonærer, mens den globale krisa på sin side peker seg ut ved at det hovedsakelig var de berørte statene som måtte bære tapene. Artikkelen viser hvordan disse forskjellene i fordeling langt på vei kan forklares med strukturelle forskjeller mellom de tre finansregimene, i første rekke statenes kapasitet for krisehåndtering og banksektorens relative størrelse og betydning.

Det er godt dokumentert i både nasjonal og internasjonal forskning at det er en sammenheng mellom karakterer og elevens bakgrunn. Størsteparten av denne forskningen er gjort på grunnskolen, men denne studien skal se nærmere på rollen til videregående i å reprodusere sosiale ulikheter. Nærmere bestemt er studiens formål er å kartlegge sammenhengen mellom skolepoeng og klassebakgrunn på studiespesialiserende program på videregående, både generelt og over perioden 2001-2017. Dette skal også ses i lys av interaksjoner mellom klasse og kjønn. Tidligere undersøkelser av denne sammenhengen på videregående har isolert visse fellesfag for å måle elevenes prestasjoner på samme grunnlag. I stedet for å isolere fellesfag skal jeg se på helheten av elevenes prestasjoner på videregående, hva som blir kalt skolepoeng. Skolepoeng er et resultat både av prestasjoner i fellesfag på like premisser, men også av prestasjoner i valgfag som eleven har valgt selv. Dermed blir skolepoeng ikke kun et mål på prestasjoner, men også resultatet av muligheten til å velge strategisk etter forventning om suksess og fremtidige planer. Analysene er gjort på detaljerte registerdata fra SSB, som gir grunnlag for å si noe om hele populasjonen. Metoden som benyttes er regresjonsanalyse, med vektlegging på om det er signifikante ulikheter mellom ulike klassefraksjoner. For å operasjonalisere klasse benytter jeg Oslo Register Data Classification (ORDC), som er et klasseskjema utviklet på grunnlag av Pierre Bourdieus teorier om det sosiale rom. Jeg benytter meg også av hans teorier om klassereproduksjon gjennom skolesystemet, utviklet i samarbeid med Jean-Claude Passeron. Dessuten inkluderer jeg også teorien om primær- og sekundæreffekter, med særlig vektlegging av hvordan Richard Breen og John H. Goldthorpe bruker denne. Funnene fra analysene mine viser at det er tydelige klasseforskjeller både vertikalt og horisontalt, og at den vertikale aksen forsterkes fra ungdomsskolen til videregående. Noen små horisontale forskjeller kan tyde på at økonomisk kapital har blitt viktigere over årene. Tendenser i mengde tilleggspoeng er også etter et vertikalt og horisontalt mønster. Selv om det er kjønnsforskjeller i noen fraksjoner virker det som om disse blir etablert på grunnskolen, men kjønnsforskjeller blir kun forsterket i kulturfraksjonene i middelklassen. Kjønnsforskjellene har ikke blitt større over tid, unntatt i kulturfraksjonen i nedre middelklasse. Jeg argumenterer for at noen av funnene kan forstås med Bourdieus teorier, mens andre tyder på at sekundæreffekter også spiller en viktig rolle ved valg som tas i løpet av videregående. Endringer over tid blir diskutert opp mot endringer i skolesystemet i den aktuelle tidsperioden.

Utvalgte funn • 82 prosent av dem som deltok er fornøyde med livet • 72 prosent oppgir at helsen er god eller svært god • 11 prosent opplever ensomhet • 74 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet Om rapporten og metodisk tilnærming I denne rapporten presenteres bakgrunn, metode, gjennomføring og en del utvalgte resultater fra Folkehelseundersøkelsen i Viken 2021. Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet på vegne av Viken fylkeskommune i perioden 8.-28. november 2021. Temaområdene som blir dekket i denne rapporten inkluderer blant annet tilgjengelighet av tjenester og fasiliteter lokalt, helserelatert atferd, selvrapportert helsetilstand, skader, nedsatt funksjonsnivå, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø og subjektiv livskvalitet. Vi analyserer temaområdene på tvers av kjønn, alder, utdanning og regioner innen fylket. Vi presenterer også resultater for Viken samlet sett og sammenligner med de fylkene som tidligere har gjennomført Folkehelseundersøkelsen. Videre diskuteres ulike forbehold knyttet til representativitet og frafall. Disse forbeholdene må man ta høyde for når funnene i rapporten blir vurdert. Resultatene som presenteres gir et første, beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i datamaterialet. Kommunene får i tillegg en separat rapport med egne tabeller som viser lokale resultater. Anonymiserte data vil bli gjort tilgjengelige for Viken fylkeskommune. Forskningsmiljøer kan søke både om tilgang til anonymiserte data og om utvidet tilgang til datamaterialet fra undersøkelsen. Utvalget som ble invitert til å være med var voksne fra 18 år og oppover. Hvor stor prosentandel som ble trukket ut i hver kommune varierte; I kommunene med mindre enn 1 500 innbyggere i alderen 18 år og eldre, inviterte vi alle (100 %) vi kunne nå elektronisk. I øvrige kommuner ble rent tilfeldige utvalg inviterte; i kommunene med 1 500-2 000 voksne innbyggere ble det trukket utvalg på 75 %, i kommunene med 2 001-3 000 voksne innbyggere ble 50 % trukket ut til å delta og i kommunene med over 3 000 voksne innbyggere ble 25 % trukket ut. Dette ble gjort for å sikre et stort nok antall deltakere til å kunne presentere lokale tall. I denne rapporten har vi vektet ned kommuner der vi har trukket ut høyere andeler av befolkningen (såkalt «designvekting»). Slik sikrer vi at hvert område får en innvirkning på totaltallene som svarer til befolkningsstørrelsen. Av alle som ble inviterte til å delta i undersøkelsen, var det 40,9 % som svarte på skjemaet. Blant de 108 738 som svarte var 55,1 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 51,8 år. Nær halvparten av utvalget (46,7 %) oppgav at de hadde fullført utdanning fra høyskole eller universitet (designvektede tall). Prosentandelen som oppgav at de har fullført utdanning på universitets- eller høyskolenivå er høyere blant kvinner enn blant menn i dette utvalget fra Viken (49,2 % og 43,8 %, designvektede tall). Også nasjonalt er andelen med høyere utdanning større blant kvinner enn blant menn. Samtidig er personer med utdanning fra høyskole eller universitet overrepresenterte blant dem som deltok i undersøkelsen, både blant menn og kvinner. Vi har også en underrepresentasjon av unge menn og eldre kvinner (særlig fra 85 år og eldre). Kommunene er delt inn i delregioner for bruk i rapporten. Vi skiller mellom 11 slike delregioner i Viken (se figur under). I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tall. Det gjøres ikke populasjonsvekting. Analysene av sammenhenger mellom alder og svar på ulike spørsmål (utfallsvariabler) blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler. Her justeres det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt de som er under utdanning er tatt ut av analysene.

Masteroppgaven er en kritisk diskursanalyse av Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet - en kvalitetsreform for eldre. Tema for oppgaven er sosial ulikhet i helse hos eldre. Forskningsspørsmålet er: Sett i lys av teori og kunnskap om sosial ulikhet i helse, hvordan posisjoneres eldre i Leve hele livet? M. Foucaults og N. Faircloughs teorier om diskurs og språk danner teoretisk rammeverk, operasjonalisert gjennom C. Bacchi`s "Whats the problem represented to be?" - metode. Funn fra analysen peker på en framstilling av eldre som ressurssterke og selvstendige, og framskriving av aktiv aldring, medansvar og mestring ses som rådende diskurs. Skrøpelige, syke eldre med behov for helse- og omsorgstjenester underkommuniseres i beskrivelsen av den nye eldregenerasjonen. Posisjoneringen av eldre i Leve hele livet, diskuteres i lys av Link og Phelans Foudamental cause-teori, og annen relevant forskning og teori.

At dårlig økonomi er negativt for helsa er godt dokumentert. Mange med psykisk helseproblemer opplever å ha dårlig økonomi, og sosial støtte og tilhørighet synes avgjørende for å bedre situasjonen. Gjennom et recovery-orientert prosjekt i Asker kommune er det etablert en venneklubb. Hensikten har vært å møte utfordringer knyttet til mangel på sosiale arenaer og muligheter for deltakelse i sosiale sammenhenger. Ulike aktiviteter subsidiert med prosjektmidler er gjennomført i regi av medlemmer i venneklubben. I denne utforskende studien har vi undersøkt erfaringer med å delta i venneklubben, samt deltakernes opplevde sammenheng mellom økonomi og deltakelse i sosiale sammenhenger. Studien bygger på datamateriale fra to fokusgruppeintervjuer. Lydopptak fra intervjuene ble transkribert og deretter tematisk analysert. Det ble utarbeidet tre overordnede temaer; «En arena som muliggjør», «Økonomiske helseproblemer» og «Dyrt å delta». Funnene har støtte i tidligere forskning og indikerer at kommunalt psykisk helsearbeid må være mangfoldig, og ta hensyn til sammenhengene mellom levekår og psykisk helse. Vi har løftet funnene inn i en større sammenheng der det å drøfte strukturelle grep og omfordeling av både makt og økonomiske midler synes rimelig.

Forventninger knyttet til bruk av merkeklær i skolen har blitt problematisert de siste tiår i både medier og politikk, men har i mindre grad blitt berørt av forskningen. Denne oppgaven handler om hvordan statusobjekter, en samlebetegnelse for blant annet merkeklær, telefoner og russebusser kan påvirke det sosiale miljøet i norsk videregående skole. Gjennom masteroppgavens forløp har jeg gjennomført fokusgruppeintervjuer med elever i 3. klasse på en større videregående skole i en av landets ti største byer. Datamaterialet innhentet gjennom disse intervjuene danner grunnlag for tre problemstillinger oppgaven søker svar på som en del av masteroppgavens overordnede tittel: Hvilken rolle spiller statusobjekter i det sosiale miljøet på skolen? Hvordan konstrueres statusobjekter i elevgruppen? Hvordan betraktes russens forbruk av statusobjekter i skolemiljøet? Problemstillingene blir behandlet gjennom tre analysekapitler, disse er analysert uavhengige av hverandre, men har også elementer ved seg som gjør at de henger sammen, og kan bidra til at trekk og fenomener ved skolemiljøet kan belyses i stort. I forbindelse med analysearbeidet har eksisterende forskning på feltet blitt kombinert med sosiologisk teori. Sentralt i analysene står Erving Goffman og hans rolle- og stigmateorier, og er representert i alle delkapitler. Teoretiske perspektiver fra henholdsvis Mark Granovetter og nettverksteori, samt symbolske grensedragninger fra Michèle Lamont er også en viktig del av oppgavens analysearbeid, og diskuteres opp mot Goffmans teoretiske perspektiver. Funnene fra analysekapitlene viser blant annet at skolemiljøet kan fremstå som åpent og inkluderende for utenforstående, men for de som utgjør dette fellesskapet kan det være mer treffende å omtale det som til dels lukkede miljøer i konflikt med hverandre. Det største skillet i skolemiljøet går mellom de generelle og de kreative linjene, her skilles det mellom elever som går studiespesialiserende retninger, versus de som går studiespesialiserende retninger med kreative tilleggsfag som musikk, dans og drama. Statusobjekter fremstår for de generelle som en viktig, og til dels lite problematisert del av skolehverdagen, mens det på de kreative linjene tas avstand til både statusobjekter og økonomisk forbruk på russetiden. Videre viser analyser at populariteten og spredningen av slike objekter kan fremmes av enkeltpersoner i skolemiljøet, men sosiale medier kan også være en viktig årsak til at slike objekter blir oppfattet som populært og tilknyttes status i skolemiljøet. Elevene som er tilknyttet russebussprosjekter fremstår videre som en tydelig og til dels mektig aktør i skolemiljøet med påvirkningskraft på de elevene som ikke deltar på slike prosjekter, og pekes på at kan skape en form for forventning eller press om at statusobjekter skal og bør være en viktig del av den enkelte elevs bekledning og hverdag. Analysene peker videre på at deler av skolemiljøet kan støtte oppunder russens holdninger og atferd, mens andre tar avstand fra den. Et potensielt viktig funn er her at det kan eksistere likhetstrekk mellom russen og elevene som tar avstand fra førstnevnte når det kommer til enkelte forbruksvaner. Funnene fra oppgavens analyser blir avslutningsvis diskutert og problematisert i lys av sosiologisk teori, tidligere forskning og til dels opp mot lavinntektsproblematikk i Norge, hvor SSB peker på at 115 000 barn og unge i 2021 tilhører en familie med vedvarende lavinnteksstatus (Epland & Normann, 2021). Problematikk knyttet til utenforskap og ekskludering med bakgrunn i et fravær av slike objekter i en elevs garderobe faller inn under denne diskusjonen.

Korrigert utgåve, august 2021: Dette er ein korrigert versjon av rapporten. Førre versjon, datert 23. april 2021, innehaldt ein beklageleg i feil prosentdelar for høvesvis «Korsryggsmerter siste 28 dagar» og «Nakkesmerter siste 28 dagar». Rapporterte tal for nakkesmerter viste tal for korsryggsmerter og motsett. Rettingar er gjort i kap. 3.52 og 3.53, med tilhøyrande omtale av tal i samandrag og gjennomgang av funn (kap. 4.1.10). I denne rapporten presenterast bakgrunn, metode og gjennomføring av Folkehelseundersøkinga i Møre og Romsdal 2021 og ein del utvalde resultat. Områda som blir dekka i denne rapporten inkluderer blant anna tilgjenge til tenester og fasilitetar, helserelatert åtferd, sjølvrapportert helsetilstand, ulukker, nedsett funksjons¬nivå, ulike aspekt ved sosialt miljø og nærmiljø, psykiske plager og aspekt av livs¬kvalitet og ulønt omsorgsarbeid. Vi analyserer slike forhold på tvers av kjønn, alder, utdanning og regionar innan fylket. Vi presenterer også resultat for Møre og Romsdal samla sett og samanliknar med dei fylka som tidlegare har gjennomført undersøkinga. Spørjeskjemaet som blei brukt i Møre og Romsdal er basert på ein revidert versjon av kjernemodulen, som låg klar 4. januar 2021. Datainnsamlinga blei gjennomført av Folkehelseinstituttet på vegne av Møre og Romsdal fylkeskommune i perioden 1. til 14. februar 2021. Vi diskuterer også ulike atterhald knytt til representativitet og fråfall. Desse atterhalda må ein ta høgde for når ein skal vurdere funna som blir presenterte i rapporten. Dei presenterte resultata gir berre eit første, nokså beskrivande bilete av det som ligg av informasjon i dette datamaterialet. Anonymiserte data vil bli gjort tilgjengelege for Møre og Romsdal fylkeskommune og andre, mens aktuelle forskingsmiljø kan søke om utvida tilgjenge til datamaterialet frå undersøkinga. Kommunane får ein separat rapport med eigne tabellar som viser lokale resultat. Utvalet som blei invitert til å vere med var vaksne frå 18 år og oppover. Kor stor prosentdel av den vaksne befolkninga som blei trekt ut i kvar kommune varierte. Dette for å sikre eit større tal på deltakarar der folketalet var lågt. Det blei gitt påminningar to gangar. Av alle som blei inviterte til å delta i undersøkinga, var det 45,8 % som svarte på skjemaet. Blant dei 24 967 som svarte var 52,7 % kvinner. Gjennomsnittsalderen var 50,3 år. Fire av ti (40,2 %) oppgav at dei hadde fullført utdanning frå høgskule eller universitet (vekta tal). Personar med utdanning frå høgskule eller universitet er sannsynlegvis overrepresenterte blant dei som deltok i undersøkinga. Vi har også ein under¬representasjon særleg av unge menn og eldre kvinner. I denne rapporten har vi vekta ned kommunar der vi har trekt ut høge andelar av befolkninga og vekta opp der vi har trekt ut låge andelar. Dette er gjort for å sikre at kvart område får innverknad på totaltala som svarar til befolkningsstørrelsen (18 år og eldre). I analysane av data skil vi mellom fire regionar i Møre og Romsdal: Nordmøre, Romsdal, Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre. I analysane der vi samanliknar regionar, justerer vi statistisk[1] for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tal. Analysane av samanhengar mellom alder og utfallsvariablar[2] blir gjort separat for menn og kvinner. Det same gjeld samanhengane mellom utdanningsnivå og utfallsvariablar. Men her justerast det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt dei som er under utdanning er her teke ut av analysane. Prosentdelen som oppgir at dei har fullført utdanning på universitets- eller høgskulenivå er klart høgare blant kvinner enn blant menn i dette utvalet frå Møre og Romsdal (45,8 % og 34,0 %) (vekta tal). Ein tilsvarande kjønnsforskjell, nokre gonger litt større, andre gonger litt mindre, finn vi i alle regionane i fylket. Også nasjonalt er andelen med utdanning på universitets- eller høgskulenivå høgare blant kvinner enn blant menn.

I denne litteraturstudien forsøker jeg å svare på hvordan enhetsskolen kan være med på å reprodusere ulikhet gjennom et klasseperspektiv. Oppgaven diskuterer ulike forutsetninger for foreldreinvolvering i sammenheng med karakterforskjeller, forebygging av dette og hvordan skolen kan underbygge ulikheter i praksis. Dette drøftes i lys av enhetsskolens ideologi, mål, ide og hensikt og knyttes opp mot Bourdieus klasseteori. Funnene peker mot at elever som kommer fra familier med høy kulturell og økonomisk kapital har større sannsynlighet for å få bedre karakterer i skolen. Samtidig kan foreldre med større mengder kapital ha bedre forutsetninger for å involvere seg i barnets skolearbeid og kan ha større makt og innflytelse i skolen og dens tjeneste. Da kan en stille spørsmål ved om alle har like muligheter eller om enhetsskolen spiller på lag med de fra øvre klasser. Dersom dette er tilfellet, kan enhetsskolen stå i fare for å reprodusere klasseulikheter.

Denne studien undersøker sammenhengen mellom sosial klasse og relasjoner til politikk blant vanlige norske borgere. Studiens formål er å kartlegge kjennetrekkene og styrkene ved sammenhengene mellom klasseposisjon, politiske disposisjoner og politiske handlinger. At politisk deltakelse er ujevnt fordelt etter utdanning, inntekt, alder og andre sosiale kategorier, også i Norge, er et velkjent faktum (Kleven, 2019). Mens vi vet mye om sosiale ulikheter i politisk kompetanse og deltakelse, spesielt etter utdanningsnivå, har få norske studier undersøkt dette i et kulturelt, klasseanalytisk perspektiv. Klasseposisjon konseptualiseres som posisjoner i det sosiale rom etter kombinasjoner av økonomisk og kulturell kapital (Bourdieu, 1984). Jeg forstår relasjoner til politikk som sammensatt av det som undersøkes som politiske disposisjoner på den ene siden, og politisk handling på den andre. Politiske disposisjoner forstås som bestående politisk selvtillit, subjektiv politisk kompetanse, politisk tillit, politisk sosialisering og interesse. Subjektiv kompetanse, politisk interesse og sosialisering er også innebefatta i begrepet om «politisasjon», som betegner oppmerksomheten som vises det politiske feltet (Gaxie, 1978). Analysene er basert på surveydata som er representative for den norske befolkningen. For å kartlegge sammenhengene empirisk, konstruerer jeg tre rom gjennom multippel korrespondanseanalyse, supplert av klyngeanalyse: det sosiale rom for klasseposisjoner, rommet for politiske disposisjoner, og rommet for politisk handling, som sammenlignes med hverandre gjennom projeksjon, signifikanstester og krysstabellanalyse av klynger (Le Roux & Rouanet, 2004; Hjellbrekke, 2018). Jeg finner store klasseulikheter mellom de mest og minst politiserte disposisjonene, først og fremst etter kapitalvolum. Jeg finner også noen ulikheter etter sammensetning av kapital, der overvekt av kulturell kapital er noe mer assosiert med politisasjon, enn overvekt av økonomisk kapital. Dette viser relevansen av Daniel Gaxies politisasjonsmodell i en norsk sammenheng. Det er også, dog noe mindre, klasseforskjeller i politisk handling, både etter volum og sammensetning av kapital. Det store flertallets politiske handlingsmodus – det å ha stemt ved stortingsvalget 2017, men ikke deltatt i politiske aktiviteter utover dette, er assosiert med arbeiderklassen og den laveste klassen. Overklassen og deler av middelklassen er overrepresentert blant mer aktive moduser for politisk handling. Den laveste klassen og den kulturelle middelklassen har de mest distinkte, og ulike, handlingsprofilene. Politiske disposisjoner og politiske handlingsmoduser er tett knyttet til hverandre, hvor mer politiserte disposisjoner er knyttet til mer aktive politiske handlingsmoduser. Jeg argumenterer for at man med en disposisjonell forståelse av handling kan man undersøke forskjeller i måter å forholde seg til det politiske feltet på som forankret i sosiale klasseposisjoner gjennom habitus. Med den kulturelle klasseanalysens perspektiver på symbolske praksiser og maktrelasjoner kan man også forstå utdannings betydning for politisk kompetanse og deltakelse som en side ved kulturell klasseulikhet.

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan et utvalg stortingsmeldinger forholder seg til sosial ulikhet. Studien retter fokuset mot hvordan to utvalgte stortingsmeldinger omtaler sosial ulikhet, og i hvilken grad stortingsmeldingene omtaler det. I tillegg undersøker studien hvilke tiltak som iverksettes, og hva forholdet mellom intensjonen stortingsmeldingene har når det gjelder sosial ulikhet, og hvilke føringer som legges i læreplanene. Dette er en dokumentanalyse av et utvalg stortingsmeldinger i sammenheng med læreplanene. I dokumentanalysen kommer det frem at stortingsmeldingene bruker ulike begreper når de omtaler sosial ulikhet. Her bruker de henholdsvis sosial utjevning og sosial inkludering, som begreper for å omtale hva som er utdanningssystemets mål. Stortingsmeldingene peker på ulike faktorer som påvirker elevene innenfor utdanningssystemet, hvor sosial bakgrunn blir trukket frem som hovedfaktor. Hvilke elever som lykkes i utdanningssystemet, kan dermed bli påvirket av elevenes sosiale bakgrunn. Videre kobles funnene i dokumentanalysen til ulike sosiologiske teorier utviklet av Pierre Bourdieu, samt annen forskning på feltet. Fokuset rettes spesielt mot Bourdieus kapital og symbolsk makt. Diskusjonen vil primært handle om hvordan vi kan forklare ulikhetene innenfor utdanningssystemet, og hvordan ulike faktorer både er med på å inkludere og ekskludere elever. Her peker vi blant annet på innføringen av nye læringsaktiviteter og hvordan dette kan bidra til å inkludere eller ekskludere enkelte elever. Studien vil også rette et fokus på sammenhenger mellom stortingsmeldingenes mål om tidlig innsats og tilpasset opplæring, og kompetansemålene i læreplanene.

Sammendrag Bakgrunn: Sosial ulikhet er et økende problem i Norge. Organiserte fritidsaktiviteter er en verdifull mestringsarena for barn og unge, men kostnader forbundet med deltakelse kan føre til at enkelte grupper ekskluderes. Målet med denne studien var å undersøke om familiens sosioøkonomiske status (SØS) hadde betydning for deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter (FOA) blant ungdom i Tromsø kommune. Metode: Studien inkluderte 3263 elever fra ungdomsskoler og videregående skoler (VGS) i Tromsø. Datamaterialet ble hentet fra en nasjonal kvantitativ tversnittstudie kalt Ungdata (2018). SØS ble målt med en kombinasjon av foreldrenes utdanning, velstandsnivå (FASII), og antall bøker i hjemmet. Sammenhengen mellom SØS og månedlig deltakelse i FOA ble analysert med binær logistisk regresjonsanalyse. Resultat: Det ble funnet en lineær sammenheng mellom SØS og deltakelse i FOA. Én unit økning i SØS gruppe tilsvarte en 64% økning i odds for deltakelse blant elever fra både ungdomsskolen og VGS (OR 1.64, 95% CI ungdomsskole 1.42-1.90, 95% CI VGS 1.44-1.87). Deltakelse i kulturskole var relatert til større sosial ulikhet for elever på ungdomsskolen (OR 1.94 95% CI 1.56-2.43). Nærtilbud i form av kulturtilbud og idrettsanlegg forklarte ikke en betydelig del av sammenhengen mellom SØS og deltakelse i FOA. Lav SØS og økende alder var relatert til lavere deltakelse. Konklusjon: Det er sosiale ulikheter i ungdommens deltakelse i ferdighetsutviklende organiserte fritidsaktiviteter i Tromsø.

Cannabis er et rusmiddel som blir brukt i store deler av verden, og i Norge er cannabisbruk blant ungdom økende. Hensikten med studien er å se om de siste års økning av cannabisbruk har vært knyttet til en normalisering. Det vil si om det i større grad enn tidligere brukes av helt «vanlige» ungdommer, og i mindre grad marginaliserte ungdommer med psykososiale utfordringer. Dette gjøres ved hjelp av kvantitativ metode og sekundærdata fra velferdsinstituttet NOVA, ved OsloMet. NOVA benytter undersøkelsen UngData for årlige statistiske analyser. UngData er en årlig spørreundersøkelse for ungdomsskoler og videregåendeskoler i hele landet. Studien tar utgangspunkt i UngData for videregående i 2015 og 2019. Fokuset er på mulig endring knyttet til normalisering. Studien ser på sosioøkonomisk bakgrunn og på psykososiale faktorer innenfor temaene foreldre, skole og psykisk helse. Metodene tatt i bruk for analyse er univariat og multivariat krysstabellanalyse. Analysene viser at ungdoms cannabisbruk har en sammenheng med sosioøkonomisk bakgrunn og samtlige av de ulike psykososiale faktorene som er undersøkt begge år. Lav sosioøkonomisk bakgrunn korrelerer positivt med økt antall som bruker cannabis. Det samme gjelder lav foreldreinvolvering, lav skoletrivsel, eller høy grad av symptomer på angst eller depresjon. Sammenhengen mellom cannabis og sosioøkonomisk bakgrunn svekkes derimot når vi krysser mot samtlige av de psykososiale variablene. Sammenhengen mellom cannabis og sosioøkonomisk bakgrunn svekkes noe fra 2015 til 2019. Derimot viser de psykososiale variablene en styrket sammenheng med cannabis i 2019. Konklusjonen er at økningen i cannabis i liten grad er knyttet til en «normalisering». Analysefunnene drøftes i forhold til normaliseringshypotesen og teori om sosial ulikhet og marginalisering. Funnene settes også i sammenheng med aktuell forskning og drøftes i en politisk kontekst. De settes i sammenheng med den pågående rusreformen i Norge, som vil få konsekvenser for både forebyggende tiltak og videre rettspraksis.

Forskningen på boligsegregering og nabolagseffekter er omfattende, og i korte trekk er det enighet om at nabolaget har en viss betydning, men det er uklart hvor mye, for hvem og hvordan. Flere studier fra USA har vist at det å vokse opp i vanskeligstilte nabolag kan få negative konsekvenser for barns livssjanser, mens andre studier særlig har påpekt betydningen av seleksjonsskjevhet. Litteraturen på området er preget av den amerikanske forskningen, hvor det er en høy grad av boligsegregering og sosial ulikhet. Spørsmålet er om vi kan finne liknende mønstre i en norsk kontekst, med vanskeligstilte nabolag med en geografisk opphopning av sosiale problemer, og om det er relevant å benytte begreper som «ghetto» i en norsk sammenheng. Oppgaven er todelt: først en deskriptiv analyse av nabolagene i Akershus, og deretter en individanalyse av oppvekstnabolagets betydning for sannsynligheten for å ha blitt siktet for minst ett lovbrudd i løpet av en tiårsperiode. For å måle konsentrasjonseffekter benytter jeg fem ulike sosiale indikatorer: andelen bosatte med lav inntekt, lav utdanning, sosialhjelpsmottakere, arbeidsledige og siktede. Innvandrerandel brukes også for å beskrive nabolagene. I den deskriptive analysen benyttes både en enkel opptelling av antall sosiale problemer, kluster-analyse for å konstruere nabolagstyper, kart og linjediagram for å undersøke konsentrasjonsnivå og endring. Sammenhengen mellom nabolagskjennetegn og kriminalitet undersøkes ved hjelp av flernivåanalyse, og jeg har gjort alle analysene i R. Datagrunnlaget består av registerdata fra SSB om alle bosatte i Akershus i perioden 1993-2014, i alderen 18-65 år. Analysene viser at boligsegregeringen i Akershus er på et svært lavt nivå sammenliknet med USA, og det er kun en liten opphopning av sosiale problemer. Resultatene viser dessuten en forbedring over tid, der nabolagene blir mindre preget av sosiale problemer, og selv de mest vanskeligstilte nabolagene har en relativt lav andel bosatte med levekårsproblemer. Dette tydeliggjør viktigheten av å tolke de teoretiske perspektivene i lys av konteksten, og jeg vil argumentere for at «ghetto»-begrepet ikke er egnet til å forklare situasjonen i Akershus. Når det gjelder nabolagseffekter på sannsynligheten for kriminalitet, viser resultatene litt ulike funn avhengig av hvordan nabolagskjennetegn måles. Den enkle opptellingen av sosiale problemer fant ingen konsentrasjonseffekter, mens i kluster-analysen var det blandede funn. Ved å benytte de sosiale indikatorene direkte i modellen, viste analysene en positiv sammenheng mellom sannsynligheten for kriminalitet og en høy andel sosialhjelpsmottakere og arbeidsledige i nabolaget. Det ble altså ikke funnet noen tydelige konsentrasjonseffekter, men analysene tydeliggjør viktigheten av arbeid og sosial deltakelse. For å forklare analyseresultatene vil jeg peke på mulige strukturelle forklaringer, herunder velferdsstatens støtteordninger som begrenser sosial ulikhet og fungerer som et sikkerhetsnett. Jeg vil også peke på sosiale prosesser innad i nabolaget, for eksempel sosialisering mellom ulike sosioøkonomiske grupper og sosial kontroll. Ettersom det er et stort overlapp mellom teoriene om nabolagseffekter, og det er uklart hvilke premisser og konsekvenser som legges til grunn, vil jeg argumentere for at de bør presiseres ytterligere for å være mer hjelpsomme i praksis. Jeg vil også diskutere betydningen av seleksjonsskjevhet, og presiserer at jeg ikke utelukker at nabolaget kan ha en betydning utover det som fanges opp i mine analyser. For eksempel er operasjonaliseringen av nabolag og de sosiale indikatorene sensitive for valgene jeg har tatt, og videre har jeg ikke tatt høyde for eksponeringstid eller flytting i analysene. Med visse forbehold argumenterer jeg likevel for at det er liten grad av opphopning av sosiale problemer i Akershus, og at nabolaget ikke har så stor betydning for sannsynligheten for kriminalitet.

I denne masteroppgaven har jeg tatt for meg temaene digitalisering og sosial ulikhet innenfor helse. Problemstillingen som har blitt besvart er: Hvilken betydning kan økt digitalisering ha for sosial ulikhet innenfor helse? Problemstillingen er snevret inn med å bruke medisinsk avstandsoppfølging som case. For å svare på problemstillingen er dokumentanalyse benyttet som metode. Utvalget av dokumenter består både av avisartikler, stortingsmeldinger og sluttrapporter. De teoretiske analyseverktøyene benyttet er Foucaults diskursanalyse, Bourdieus teori om sosiale rom samt hans begreper om habitus og kapital og teorien om den grunnleggende årsak (fundamental cause theory). Under analysen er det blitt identifisert fenomener og mønstre som har ligget til grunn for dannelsen av de seks kategoriene: Den «rette» pasienten, den krevende forbrukerpasienten, den sosiale pasienten, den rurale og urbane pasienten, den språklige minoritetspasienten og de sårbare pasientene. Hovedfunnet som er gjort er at pasienten må oppfylle visse kriterier for å bli inkludert, og at det oppstår et skille mellom de pasientene som blir inkludert i utprøvingen og de som ikke blir det. Dette skillet baserer seg i hovedsak på kriteriene, men hvis kriteriene blir fjernet kan skillet opprettholdes av geografiske avstander, språklige barrierer og utdanningsforskjeller. Det er også blitt identifisert tre sentrale diskurser i dokumentene, som er medias, forskernes og politikkens diskurs. Hovedfunnet er at det i hovedsak var enighet mellom de forskjellige diskursene, samt en gjensidig påvirkning mellom dem. I den grad det er identifisert en kritisk tilnærming til gjennomføringen av medisinsk avstandsoppfølging er det hos medias diskurs.

Legestudiet preges av høy sosial reproduksjon og sosialt skjev rekruttering. Legers arbeidsmarked og karrierer, derimot, viser at legene er en egalitær yrkesgruppe med små, interne forskjeller. Det tyder på at høy sosial bakgrunn først og fremst gir et konkurransefortrinn ved inntak og ikke i arbeid. Legearbeidsmarkedet er i endring, og det går mot et overskudd av leger i Norge. Helsemyndighetene har, som en konsekvens av økt etterspørsel etter turnusstillinger, lagt om turnuslegeordningen. Fra og med 2013 fordeles turnusstillinger etter søknadsbasert opptak i stedet for loddtrekning. Det åpner for at sosial bakgrunn også blir et fortrinn i overgangen fra studie til arbeidsmarked, og baner vei for økende ulikhet i yrket. Regelendringen representerer et naturlig eksperiment i legearbeidsmarkedet, og i denne artikkelen benytter jeg endringen for å undersøke om det oppstår sosial ulikhet i tilgangen til turnusstillinger etter omleggingen. Jeg bruker teori om sosial ulikhet gjennom utdanning, og diskrimineringsteorier, til å utlede forventninger om forskjeller etter sosial bakgrunn, kjønn og utenlandsk bakgrunn. Datagrunnlaget og analysene har jeg gjennomført med registerdata fra Microdata.no. Resultatene viser økt tilgang til stillinger ved universitetssykehus for leger med høy sosial bakgrunn og avdekker større fordeler for norske leger med majoritetsbakgrunn. Medical students have high social origins and a high rate of social reproduction. Yet, in the labour market, physicians are an egalitarian occupational group, with minor internal differences. Hence, high social origins provide a competitive advantage in admission to medical school, but not in the medical labour market. After years with a shortfall of physicians, the prospect is an oversupply of physicians, putting pressure on the internship arrangement. In response, the health authorities changed the rules for internship training. From 2013 onwards, the distribution of internships is through job listings, applications and hires. This replaces the previous arrangement, which used a lottery system. An application-based system can provide physicians from high social origins with an advantage in the transition from education to work. The rule change introduces a natural experiment into the medical labour market. I use theories about social inequality and discrimination theories to deduce three hypotheses concerning unequal access to internship positions according to candidates’ social background, gender and foreign background. I use administrative register data in my inquiries. The results show a significantly higher likelihood for university hospital employment among doctors with higher social background, and a clear tendency towards increased inequalities according to demographic characteristics.

Sammendrag Denne avhandlingen undersøker tre samfunnsfaglæreres syn på sosial ulikhet i skolen. Formålet med oppgaven er å få innsikt i hvordan spørsmål knyttet til sosiale forskjeller og klassebakgrunn figurerer i læreres hverdag og hvilke konsekvenser læreres praksis kan ha for sosial utjevning. Et viktig premiss er at norsk skole i dag ikke virker sosialt utjevnende til tross for positive intensjoner blant myndigheter og lærere. En viktig ambisjon er derfor å frembringe kunnskap som kan være utgangspunkt for at lærere gjør kloke refleksjoner rundt hvordan de kan bidra til at målsetningen om at skolen skal utjevne forskjeller virkeliggjøres. Datamaterialet består av to intervjuer per lærer med noen måneders mellomrom. I tillegg sendte de tre lærerne meg et notat der de reflekterer rundt hvordan sosiale forskjeller blant elevene materialiserer seg i skolen. Det teoretiske grunnlaget for analysen av data består av litteratur om klasse og ulikhet med en hovedvekt på Bourdieus perspektiver. Begrepet kulturell kapital vies særlig oppmerksomhet som utgangspunkt for å forstå reproduksjon av ulikhet. I tillegg drøfter jeg hvordan vi kan se dannelse, medborgerskap og deliberasjon, sentrale begreper i samfunnsfagdidaktikk, i sammenheng med sosial ulikhet. Et sentralt poeng er at innholdet som legges i disse begrepene kan bidra til å reprodusere forskjeller dersom de ikke sees i sammenheng med sosial ulikhet. Analysen av informantenes holdninger og praksis viser at lærere har en viktig rolle når det gjelder sosial utjevning. På en rekke områder kan lærere bidra til at skolen virker utjevnende eller reproduserende avhengig av hvilke vurderinger lærere gjør og de tiltakene de setter i praksis i møte med elevene. Det kan eksempelvis dreie seg om utforming av undervisning og oppgaver, vurderingspraksis eller læreres språkbruk. Samtidig demonstrerer avhandlingen at mekanismene som fører til sosial reproduksjon er svært komplekse. Praksiser som kan virke reproduserende eksisterer side om side med praksiser som kan virke utjevnende og ofte virker mekanismene på et underbevisst nivå. En kan dermed ikke peke på enkle konkrete tiltak for å løse utfordringer knyttet til reproduksjon av forskjeller. En viktig anbefaling er likevel at lærerutdanningen gir fremtidige lærere innsikt i hvordan mekanismer for sosial ulikhet opererer i skolen og i samfunnet forøvrig. På den måten kan lærere få et kunnskapsgrunnlag som setter dem i stand til å identifisere situasjoner i skolen der sosial ulikhet kan spille en rolle og gjøre gode vurderinger i tråd med målsetningen om utjevning.

Master's thesis in Social work Temaet for masteravhandlingen var sosial ulikhet, og ulikhet i helse og livskvalitet. Formålet med avhandlingen var å undersøke hvordan livskvalitet blant ungdom i Stavanger varierte med sosioøkonomisk bakgrunn, samt å undersøke sammenhengen mellom psykososiale faktorer og livskvalitet. Masteravhandlingen tok utgangspunkt i følgende problemstilling; Hva er sammenhengen mellom ungdom i Stavanger sin sosioøkonomiske bakgrunn, og deres livskvalitet? Problemstillingen ble konkretisert gjennom to forskningsspørsmål; 1) Hvordan varierer ungdoms livskvalitet med sosioøkonomisk bakgrunn? 2) Hvordan påvirker ungdoms forhold til foreldre, venner, trivsel på skole og selvbilde, den eventuelle sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og livskvalitet? Avhandlingens metode følget et kvantitativt design og det ble benyttet datamaterialet fra ungdataundersøkelsen gjennomført i Stavanger våren 2016, gjort tilgjengelig gjennom NSD. Analysen bygget på svar fra 3318 ungdom fra 8. til 10. klasse. Ungdommens livskvalitet ble målt ut fra et samlemål om hvor fornøyde de var med foreldre, venner, skolen, lokalmiljø og helse. Gjennom regresjons- og korrelasjonsanalyse ble det funnet lav grad av sosiale forskjeller i livskvalitet blant ungdom i Stavanger. Hovedfunnene for analysene var at de psykososiale faktorene; forhold til foreldre, minst en trofast venn, trivsel på skolen og selvbilde, forklarte en betraktelig større del av livskvalitet enn sosioøkonomisk bakgrunn. Spesielt ungdommens selvbilde hadde høy korrelasjon med livskvalitet og hadde en høy forklart varians. Jenter viste seg å skåre dårligere enn gutter på alle psykososiale stressfaktorer; dårlig forhold til foreldre, ingen trofast venn, mistrivsel på skolen og dårlig selvbilde. Funnene drøftes i lys av et ressursperspektiv med bakgrunn i resiliens-teori og perspektiv om salutogenese. Vider anvendes teori om forventningens kraft og familiestress- og familieinvesteringsperspektiv som forståelsesramme for sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og livskvalitet.

I Norge skal ungdom i alderen 15-16 år velge utdanningsretning i det de går fra ungdomsskole til videregående opplæring. Til tross for at det legges frem som et «fritt» og «selvstendig» utdanningsvalg, vet man at det er et valg som bidrar til sosial reproduksjon, og kan derfor sees på som første institusjonelle differensieringsprosess. Mange aktører kan få betydning i valgprosessen, og utdannings- og yrkesrådgiverne i skolen er en av dem. Innen sosiologisk forskning er rådgivernes rolle svært lite utforsket, også i klasse- og ulikhetsspørsmål. I denne studien argumenterer jeg for at rådgivernes førstehånderfaringer og kunnskaper fra å følge valgprosessen tett, er svært verdifulle for å bedre forstå de utdanningsvalgmønstrene som dokumenteres. I denne studien anvendes derfor rådgivernes perspektiv i en studie av utdanningsvalg på 10. trinn i Oslo. Oslo som geografiske kontekst er svært aktuelt ettersom det er en «ulikhetenes by», i den forstand at befolkningen i øst og vest skiller seg fra hverandre på en rekke sosiale og kulturelle indikatorer. Tidligere forskning fra Oslo finner at mønstrene i utdanningsvalg er i overens-stemmelse med de sosiale ulikhetene ellers i byen. For eksempel er det flere elever på Oslos østkant som søker seg til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I segregerte områder er det også avdekket at forskjeller i foreldres klassespesifikke oppdragelsesstrategier blir mer fremtredende. Dette vil kunne påvirke rådgivningen i skolen. Jeg undersøker primært to ulike forskningsspørsmål. Det første spørsmålet er deskriptivt: Hvilke faktorer tematiserer rådgiverne som viktigst for elevenes utdanningsvalg, og hvordan ser rådgiverne på sin egen rolle i dette valget? Det andre spørsmålet er analytisk, og henviser til en tolkning av de deskriptive funnene: Hvilken betydning får rådgiverne i sammenhengen mellom klasseulikhet og utdanningsvalg? Datamaterialet bygger på kvalitative forsknings-intervju med tolv rådgivere, som alle jobber på forskjellige ungdomsskoler i Oslo. Det overordnede fokuset i intervjuene var rådgivernes erfaringer med, og forståelse av, ungdoms utdanningsvalg, samt egen rolle i valgprosessen. Oppgavens teoretiske rammeverk bygger i hovedsak på teorier om individers ulike sosiale og kulturelle forutsetninger i utdanningssystemet, særlig inspirert av Annette Lareau og Pierre Bourdieu. Betydning av kulturelle logikker i foreldres involvering i utdanning er spesielt relevant i denne sammenheng, og her ser jeg til norske studier om oppdragelsesnormer i møte med skolesystemet. Jeg ser også til foreliggende studier av rådgivere, gjort i et klasse- og ulikhetsperspektiv, deriblant funn om rådgiveres håndtering av elever med forskjellig klassebakgrunn. Ikke minst inkluderer det teoretiske rammeverket tidligere forskning på utdanningsvalgmønstre i Oslo spesifikt. To faktorer blir tematisert som spesielt viktig fra rådgivernes perspektiv: foreldreinvolvering og yrkesfag. Temaene danner grunnlaget for studiens to analysekapitler. I første analysekapittel viser jeg til hvordan foreldrenes involvering i utdanningsvalg har stor betydning for hvordan rådgiverne går frem, noe som antyder at elevers klassebakgrunn kan farge rådgivningen som blir gitt. Nærmere bestemt handler det om hvilke involveringspraksiser som er hensiktsmessige for et godt samarbeid mellom rådgivere og foreldre. Her kan det trekkes paralleller til Lareaus funn om ulike kulturelle logikker i oppdragelsespraksiser hos middel- og arbeiderklassen. I andre analysekapittel viser jeg hvordan rådgiverne opplever og tolker eget arbeid med rådgivning til yrkesfaglige utdanningsprogram, som blir beskrevet som en utfordrende del av jobben. Her kommer det fram hvilke kjennetegn rådgiverne tillegger elever som passer til hver av de to utdanningsretningene. Videre handler kapittelet om forståelsesrammer av yrkesfag, som påvirker rådgiverne, elevene og foreldrene, og hvordan disse synes å gi forskjellig utslag på Oslos østkant- og vestkantskoler. Avslutningsvis diskuteres analysefunnene opp mot foreliggende teori og tidligere forskning, og i lys av samfunnsmessig relevans. Her stiller jeg spørsmål ved i hvilken grad rådgiverne blir påvirket av elevers klassebakgrunn, og på den måten bidrar til reprodusert ulikhet i utdanning. Jeg argumenterer for at middelklasseforeldres involveringspraksis og middelklasseelevers begrunnelser for utdanningsvalg blir anerkjent i stor grad. Til sammenligning stilles det oftere spørsmål ved både foreldreinvolvering og utdanningsvalg hos arbeiderklassen, og ikke minst hos minoriteter i skolen. Videre diskuterer jeg hvordan konstruksjonen av dikotome kategorier kan være en av forklaringene på hvorfor den yrkesfaglige rådgivningen oppleves som den gjør, og hvorfor det er lettere for rådgiverne på østkanten å rekruttere til yrkesfag. Alt i alt mener jeg å finne at rådgivernes forsøk på å tilrettelegge for «riktige» selvstendige utdanningsvalg resulterer klassetilpasset rådgivning. Samtidig understreker jeg at rådgivernes posisjon må ses i lys av den overordnede diskursen i samfunnet, og at det følgende ikke kan forventes at en rådgiver skal unngå å motta «klassede» signaler.

Denne rapporten handler om hvem som rekrutteres til ungdomsidretten, og hvem som slutter med organisert idrett i løpet av ungdomsårene. Rapporten tar også for seg forholdet mellom trening i den organiserte idretten og trening på andre arenaer – og hvordan dette varierer med ungdommers alder, kjønn, sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. Analysene er basert på selvrapporterte svar fra de rundt 225 000 ungdommene i alderen 13–18 år som deltok i Ungdata i 2016–2018. Rapporten viser at så mange som 75 prosent av samtlige ungdommer har deltatt i organisert idrett en eller annen gang i ungdomsalderen. Rekrutteringen til ungdomsidrett er bred, og rapporten viser at ungdomsidretten står sterkt over hele landet og i de aller fleste grupper av ungdom.Det er samtidig et hovedfunn at det ikke er tilfeldig hvilke ungdommer som slutter med organisert idrett i ungdomsalderen. Jenter og ungdom fra lavere sosiale lag er overrepresentert, og de som slutter, kommer dårligere ut enn de som fortsetter, på indikatorer for livskvalitet og risikoatferd. Selv om de fleste som slutter med organisert idrett, fortsetter å trene på andre arenaer, synker aktivitetsnivået betraktelig, og det er lite som tyder på at de i særlig grad klarer å kompensere for den tapte treningen i idrettslaget gjennom å trene mer på andre arenaer. Rapporten er et resultat av forskningsprosjektet «Idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden», et pågående forskningssamarbeid mellom Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet og Norges idrettshøgskole. Målsettingen med prosjektet er å få mer kunnskap om hvilken posisjon idrett har blant ungdom i dag med utgangspunkt i ungdomsundersøkelsen Ungdata. Publikasjonen kan bestilles, pris kr. 140

Bakgrunn: Hjarte og karsjukdom (HKS) er ei dominerande årsak til død og helsetapsjusterte livsår og ei byrde for helsevesenet og samfunnsøkonomien i Noreg i dag. Høge nivå av blodkolesterol (BK), blodsukker (BS), blodtrykk (BT) og kroppsmasseindeks (KMI) er viktige risikofaktorar for HKS. Dei tre førstnemnde er vanlegvis symptomfrie og krev fysisk måling for å oppdage risiko. Måling av totalkolesterol (TK) er ein enkel og kostnadseffektiv måte å måle mengd BK. Oversikt over helsetilstanden i befolkninga er naudsynt for å kunne betre folkehelsa, men majoriteten av norske fylke utfører ikkje screening for desse risikofaktorane i dag. Landsdekkjande data frå 1990-talet synte skilnadar i både TK og KMI mellom regionar. Mangel på oppdaterte nasjonale data gjer biletet på TK og KMI på regionsnivå i dag uklart. Målsetting: Å undersøke om det er skilnad i TK, KMI og tidlegare måling av TK, BS og BT mellom fem regionar i Noreg. Sosial ulikskap og andre faktorar vert også kartlagd. Metode: To landsdekkjande tverrsnittstudiar på kardiovaskulære risikofaktorar vart utført i apotek i Noreg i 2012 og 2014. Data på måling av TK og sjølvrapportering av alder, kjønn, vekt, høgd, geografisk tilhøyrsle, tidlegare måling av risikofaktorar, røyk, fysisk aktivitet og sosial ulikskap frå N=21 090 vert nytta i statistiske analysar og framstillingar. Resultat: Våre data viste signifikant høgare gjennomsnittleg konsentrasjon av TK justert for alder og kjønn i Nord-Noreg (n=1 001) med TK 5,70 mmol/L ± 1,00 SD samanlikna med både Austlandet (n=12 609) med TK 5,56 mmol/L ± 1,00 SD (p

Dei siste tiåra har Norge opplevd auka innvandring. Dette har ført med seg meir språkleg, etnisk og kulturelt mangfald på fleire skular (Krulatz & Torgersen, 2017, s. 212). I dag er det lågare sannsyn for at gutar som har innvandra fullfører vidaregåande (SSB, 2017). Det er difor viktig med fleire erfaringar og narrativ som kan gje betre kunnskap om førebygging, og om korleis skulen kan møte elevar med dårlegare utgangspunkt, ut frå sosial bakgrunn og språk. Dette kan såleis vere med på å skape ein betre pedagogisk praksis i skulen. I denne masteravhandlinga ser eg på kva forteljingar gutar som har innvandra har om sine erfaringar frå vidaregåande skule. Ut frå denne problemstillinga, har eg tatt føre meg teori som handlar om sosial ulikheit, tospråklegheit og elevens skule- og læringsmiljø. Den generelle innramminga av prosjektet er narrativ teori. Dei ulike teoriane eg har brukt, har eg knytt opp mot funna frå mine fem informantar, nemleg deira erfaringar og forteljingar frå vidaregåande, men også erfaringar og forteljingar frå tida før dette. Eg har gjennomført datainnsamlinga på ein systematisk måte, ved å ta i bruk kvalitativ metode, eller meir presist, narrativt intervju. Ved å ta i bruk narrativt intervju har eg stilt fleire opne spørsmål som har gjeve meg rike og interessante utsegn om informantane sine erfaringar og forteljingar frå den norske skulen. Eg har i denne masteroppgåva intervjua både gutar som har fullført og gutar som ikkje har fullført vidaregåande. Ingen av informantane mine er født i Norge og har hatt ulik butid i landet. Ved å ha intervjua både dei som har fullført og dei som ikkje har fullført har eg oppdaga ulike mønster og erfaringar mellom dei to gruppene. Relevant litteratur og forsking som eg har brukt i oppgåva, samsvarar godt med mine funn. Eit mønster som går igjen i narrativa til informantane mine, viser at oppvekstmiljø kan ha noko å seia for prestasjonar i skulen. Det kan ha betydning om foreldre ser på utdanning som viktig eller mindre viktig. Kor godt den enkelte elev lærer det norske språket, vil også ha samanheng med kor godt eleven klarer å følgje med i undervisning og klarer seg i vidaregåande. Tidlegare skuleerfaring frå grunnskulen kan også ha samanheng med korleis den enkelte gjer det i vidaregåande. Dette viser seg mellom anna i skulefråvær, karakterar og engasjement. In the last decade, Norway has experienced increased immigration. This has led to an increase in linguistic, ethnic and cultural diversity in several schools across the country (Krulatz & Torgersen, 2017, s. 212). Today, the chances of male, first generation immigrants completing high school are lower compared to their ethnic Norwegian counter-part (SSB, 2017). For this reason it is important to have more knowledge about experiences and narratives of the former group, as this can guide society in preventing these individuals from starting their education with a disadvantage due to their social background and language skills. This may contribute to creating a better pedagogical practice in the school-system. In this master thesis I will be using theory on social inequality, bilingualism and students' school and learning environment to investigate the high school experiences of first generation immigrants in Norway. The framing of the project is narrative theory. The different types of theories that I will be using in the project tie in with the stories of five different interviewees, who share their experiences from high school and the time before this. The data collection has been done in a systematic way by using qualitative method, more precisely narrative interview. By using narrative interview, I have been able to ask several open-ended questions that have given me valuable insight into the Norwegian school-system. The interviewees are boys who completed as well as did not complete high school. None of the individuals were born in Norway but have lived in the country for different periods of time. By interviewing both those who have completed and those who have not completed High School, I have discovered different patterns. Several of my findings corresponds well with the theories I will present in this masters-thesis. Patterns across the narratives of my informants show that a boy's childhood may influence his achievements in school. More specifically, whether or not his parents value education may play an integral role in the boy's performance in high school. Furthermore, the boy's dominance of the Norwegian language is important for his understanding of lectures. Across criterion such as level of commitment, grades and absences, their narratives also indicate that achievements in elementary school are related to later achievements in High School. Masteroppgåve i pedagogikk PED395 MAPS-PED

Master i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2018 Norsk sammendrag Hensikt og problemstilling Formålet med denne studien var å få et innblikk i hverdagen til somaliske kvinner bosatt i Oslo og undersøke nærmere hvilke barrierer de opplevde til å utøve sunn livsstil. Hovedproblemstillingen ble dermed: ” hvordan forstår og utøver somaliske kvinner sunn livsstil?” Teori Pierre Bourdieu´s teorier om habitus og sosial kapital er det teoretiske rammeverket i oppgaven. I følge Bourdieu kan habitus forklare den kroppslige forankringen av kultur som en prosess der det sosiale blir innleiret i kroppen og hvordan dette vil ha en betydning for endringsprosesser i praksis (Wilken & Andreassen, 2008). I følge Bourdieu omhandler sosial kapital det sosiale nettverket vi omgir oss med, og hvilke ressurser dette nettverket gir oss (Rønningen & Starrin, 2009). Metode Datainnsamlingen bestod av ni individuelle semi-strukturerte intervjuer. Semi-strukturert intervju ble valgt for å ha et rammeverk rundt intervjuet, men at kvinnenes beskrivelser kom fritt frem. Intervjuene ble transkribert, deretter kodet og analysert gjennom tematisk analyse. Resultat Resultatet fra datainnsamlingen viser at det å ha en sunn livsstil for de somaliske kvinnene ikke handlet om å være i fysisk aktivitet eller ha et sunt kosthold, derimot ble familierelasjoner betraktet som den viktigste kilden til sunnhet. At barna deres hadde det bra og var i godt humør var også viktige kilder til sunnhet. En hektisk hverdag med stort ansvar for familien førte til at kvinnene hadde lite tid til seg selv og det å være i fysisk aktivitet og ha et sunt kosthold ble nedprioritert, som igjen satte begrensinger til å utøve en sunn livsstil. Nøkkelord: kosthold, fysisk aktivitet, folkehelse, sunn livsstil, sosial ulikhet, minoritetskvinner Engelsk sammendrag/abstract Purpose and research question The purpose of this study was to get an insight into the everyday life of Somali women living in Oslo, and to examine the barriers that the women experienced in practicing a healthy lifestyle after migration. The research question was: ”how do Somali immigrant women understand and practice healthy lifestyle?” Theory Pierre Bourdieus theories about habitus and social capital are the theoretical frameworks for this paper. According to Bourdieu, the embodied culture is a process where the social is being embedded in the body and how this will affect change processes in practice (Wilken & Andreassen, 2008). Bourdieu describes social capital as the social network that we surround us with, and what resources we can gain from this network (Rønningen & Starrin, 2009). Methods The data collection consisted of nine individual, semi-structured interviews. Semi-structured interviews were chosen to have a framework for the interview and still allowing the women´s description be the central theme. All interviews were transcribed, then analyzed through thematic analysis. Results The results of the data collection show that healthy lifestyle for the Somali women was not about traditional physical activity or having a healthy diet. They considered family relations as the most important source of health. The fact that their children were happy and felt well were also important sources of health. A hectic day with a big responsibility for the family led to little time to spare for the women and that again led to them to not prioritize physical activity and healthy diet. This set limits to exercising a sufficiently healthy lifestyle. Keywords: diet, physical activity, puclic health, healthy lifestyle, sosial inequality, immigrant women

Bacheloroppgave folkehelse, 2018 Problemstilling: Hvordan har sosial ulikhet innvirkning på langtidssykefravær som er skapt av arbeidsmiljø? Teori: Det blir først presentert teorier rundt begrepene helse og livsstil. Videre blir teorier rundt salutogense og helsedeterminanter beskrevet. Tilslutt kommer informasjon og risikofaktorer i forhold til arbeidsplassen og sosial ulikhet. Metode: Litteraturstudie. Resultat: Studiene viser at det er flere faktorer på arbeidsplassen som har en innvirkning på helsen og dermed langtidssykefraværet. Videre ser man en sammenheng med hvilke deler av befolkningen som er mest utsatt for påkjenninger. Konklusjon: Resultatene fra forskningsartiklene at fysiske og psykiske påvirkningsfaktorer på arbeidsplassen har sammenheng med sykefravær. I sykefraværsdataene kommer det frem en del sosiale ulikheter i sykefraværet. Dermed kan man dra paralleller mellom sosial ulikhet og påvirkningsfaktorene, der utdanning kommer tydeligst frem.

Despite several decades of Sport for All policies, social class differences in organized sports participation of youth persist. However, few population-based studies have examined how social class may influence adolescent participation. We use survey data from upper secondary school students (aged 16–19) from the Norwegian capital of Oslo (N = 10,531) and investigate the factors through which social class operates. To measure parental social class, we use the well-established Erikson, Goldthorpe and Portocarero class scheme, supplemented by indicators of economic and cultural resources. We also include data on immigrant status, neighbourhood and school affiliation. There were large differences in organized sport participation between youth from the higher and lower social classes. Indicators of parental economic resources mediated many of these differences and had an additional independent statistical effect. Indicators of cultural resources, immigrant status, and neighbourhood and school affiliation only had modest effects. We conclude that social class plays a major role in organized sport participation, and economic resources are particularly important. Methodologically, we suggest that well-established social class schemes should be used in such research, supplemented with more detailed indicators of economic resources. This research is a part of the project ‘Participation in Sports among Norwegian Youth’, project number 316032, funded by the Norwegian Ministry of Culture, Norwegian Social Research (NOVA) and the Norwegian School of Sport Sciences.

Ett av ti barn i Norge lever i familier som er fattige over tid. Andelen fattige barnefamilier er særlig høy i flere av de store og mellomstore byene på Sør- og Østlandet, og spesielt innad i Oslo finner forskerne sterke konsentrasjoner. Barnefattigdommen i storbyene er konsentrert i områder med svake levekår og konsentrasjon av andre nærmiljøbyrder. Med bakgrunn i norsk og internasjonal litteratur drøfter vi i denne rapporten hvilken betydning det har å vokse opp i denne typen nabolag, og påviser eksistensen av negative nabolagseffekter på barn og unges sosiale mobilitet og livssjanser. Barn som derimot vokser opp i nabolag med konsentrasjoner av en rekke nærmiljøgoder ser ut til å dra fordeler av dette gjennom å tilegne seg samfunnsnyttig sosial og kulturell kapital. Samlet bidrar disse ulikhetene til å reprodusere sosial ulikhet i det norske samfunnet.

Master i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2017 English abstract The aim: is to explore how living in poverty in a rural part of Norway influences the choices available to people, how these shape the lives they lead and what might be the implications of this for their health. The research aims to shed light on how, what is commonly termed 'lifestyle', health and socioeconomic status, particularly in relation to income, are interrelated in Norway, a social democratic welfare state Theory: this research uses Cockerham’s health lifestyle theory, that focuses on social practices to conceptualize the findings. According to Cockerham, lifestyle has multiple roles when it comes to health, in that it functions as a collective or shared pattern of behaviour that is normative in particular settings for the individual. Cockerham emphasises that health lifestyles are not uncoordinated behaviours of disconnected individuals, but personal routines that merge into aggregates representing different groups and classes. Method: This research has an epistemological perspective with an interpretivist view in order to understand the way people make sense of their social reality. A qualitative approach was therefore appropriate. Six semi-structured interviews with people living on low income in Hedmark, Norway in 2017 were conducted. The participants were between 30 to 70 years old, and there was one man and five women. Findings: Three themes were developed that were grounded in the data. The themes being; - Health as knowing and doing; - Feeling isolated; - Financial worries as a life sentence. The findings of this small-scale study viewed through Cockerhams health lifestyle theory give an understanding that the chances and choices the participants (and others in the same shoes) give limited opportunities for leading a healthy and fulfilling life. They experience hardship and they feel there are few options for real change. Poverty shapes and influence these peoples’ health because it constrains them in many ways and the choices they make are often not what they actually want, but they are not able to choose differently. Conclusion: What this study may add to the research literature is the clear and unambiguous findings that the participants feeling isolated and trapped in a vicious circle. The findings regarding the vicious circle also give a broader and more detailed understanding of how low income contributes to the poor health being maintained, in the way participants describe they do not manage to make changes by themselves and that the physical interact with mental health as well the other way round. The implications for public health work is that people who work in public health (or elsewhere) give people in these kinds of circumstances the help they need, such as support and understanding, time to listen and meet them where they are, and try to find out what are their individual needs Norsk sammendrag Målet med studien: er å undersøke hvordan det å leve i fattigdom i en landlig del av Norge påvirker valgene som er tilgjengelige for mennesker, hvordan disse former livene de fører og hva som kan være konsekvensene av dette for helsen deres. Forskningen tar sikte på å belyse, hva som til daglig blir betegnet som "livsstil", helse og sosioøkonomisk status, påvirker hverandre, særlig i forhold til inntekt i Norge, som er en sosialdemokratisk velferdsstat. Teori: denne studien bruker Cockerhams helse livsstils teori (health lifestyle theory), som fokuserer på sosiale praksiser for å konseptualisere (forklare) funnene. Ifølge Cockerham har livsstil flere roller når det kommer til helse, ved at den fungerer som et kollektivt eller sammensatte mønster av atferd som er normativ i bestemte settinger (tilfeller) for den enkelte. Cockerham understreker at helse livsstil ikke er ukoordinerte adferd av frakoblede (enkelt) individer, men personlige rutiner som går sammen i aggregater som representerer ulike grupper og klasser. Metode: denne forskningen har et epistemologisk perspektiv med en interpretivistisk syn for å forstå hvordan folk gir mening til sin sosiale virkelighet. En kvalitativ tilnærming var derfor hensiktsmessig. Seks semi-strukturerte intervjuer med personer med lav inntekt i Hedmark ble gjennomført i 2017. Deltakerne var mellom 30 og 70 år gammel, og det var en mann og fem kvinner. Funn: tre temaer ble utviklet som ble utviklet ut fra datamaterialet. Disse temaene er; - Helse som å vite og gjøre; - Følelse av isolasjon; - Finansielle bekymringer som livstids dom. Funnene i denne studien sett i lys av Cockerhams helse livsstils teori gir en forståelse for at mulighetene og valgene deltakerne (og andre i samme situasjon) har er begrenset for å leve et sunt og tilfredsstillende liv. De opplever vanskeligheter og de føler at det er få alternativer for å klare å endre livsstil. Fattigdom former og påvirker disse menneskenes helse fordi det begrenser dem på så mange måter, og de valgene de tar er ofte ikke det de egentlig vil, men de har ikke mulighet til å velge annerledes. Konklusjon: hva denne studien kan legge til forskningslitteraturen er de klare og entydige funnene som at deltakerne føler seg isolert og fanget i ond sirkel. Funnene som gjelder den onde sirkelen gir også en bredere og mer detaljert forståelse av hvordan lav inntekt bidrar til å opprettholde den dårlige helsen ved måten deltakerne beskriver at de ikke klarer å gjøre endringer selv og at den fysiske helsen påvirker den psykiske helsen og motsatt. Forslag til hvordan forbedre folkehelsearbeidet er at mennesker som jobber med og møter mennesker med lav inntekt gir dem den hjelpen den enkelte har behov for, at de støtter og viser forståelse, har tid til å lytte og møter dem hvor de er.

Bakgrunn: Den relative ulikheten i helse mellom de høyeste og de laveste sosioøkonomiske gruppene i Norge har vist seg å være blant de største i Europa, og forskjellene ser ut til å være økende. Samtidig skal det offentlige helsevesenet sikre at alle, uavhengig av sosial status, har lik mulighet til å utvikle god helse. Helsevesenet skal også bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. Tildeling av helsetjenester skal skje på grunnlag av behov, og en skulle dermed forvente at personer med likt behov mottar samme mengde helsetjenester – et prinsipp kalt horisontal likhet. Dersom sosioøkonomiske faktorer påvirker adgangen til helsetjenestene ved ellers likt behov, eksisterer det horisontal ulikhet. Systematiske forskjeller i bruk av helsetjenester kan potensielt forsterke de allerede eksisterende ulikhetene i helse. Formål: Studien undersøker hvorvidt horisontal ulikhet er til stede i konsultasjoner med fastlege eller annen allmennlege, sykehusinnleggelser, dagopphold, og konsultasjoner med legespesialist. Hensikten er å måle i hvilken grad personer med likt behov, i gjennomsnitt, mottar samme mengde helsetjenester – uavhengig av inntekt. Studien vil også identifisere hvilke faktorer som bidrar til eventuell ulikhet. Metode: Med data fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om helse (EHIS 2015) måles først inntektsrelatert ulikhet i bruk av helsetjenester ved hjelp av konsentrasjons-indekser. Det foretas separate analyser av det totale antallet kontakter og sannsynligheten for kontakt med helsetjenestene. Deretter gjennomføres dekomponeringsanalyser av konsentrasjonsindeksene for å identifisere faktorene som bidrar til ulikhet. Resultater: Det eksisterer horisontal ulikhet i favør av høyinntektsgrupper i det totale antallet sykehusinnleggelser og i det totale antallet dagopphold. Studien finner også pro-rik ulikhet i sannsynligheten for kontakt med både fastlege og med legespesialist, samt i sannsynligheten for dagopphold. Den observerte ulikheten er i hovedsak liten. Dekomponeringsanalysene viser at inntekt er den viktigste faktoren for å forklare den observerte ulikheten, men at den relative betydningen av inntekt varierer for de ulike typene helsetjenester.

Bacheloroppgave folkehelse, 2017 Bakgrunn: Denne bacheloroppgavens problemstilling omhandler i hvilken grad sosial ulikhet påvirker barns aktivitetsvaner. Emneknagger som sosioøkonomisk status, sosial-, kulturell-, og økonomisk kapital og habitus blir brukt. Teori: Sosial ulikhet og fysisk aktivitet teoretiseres i denne delen av oppgaven. Sosial ulikhet forklares først, deretter ulike emneknagger for sosial ulikhet. Pierre Bourdieu forklares gjennom kapitalbegrepet og habitus. Fysisk aktivitet teoretiseres blant annet ved definering av selve begrepet og aktivitetsanbefalinger. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, og inneholder derfor blant annet forklaringer på hvilke systematiske litteratursøk som er gjort. Resultater og diskusjon: I resultatkapittelet presenteres de åtte artiklene som inngår i oppgaven. Resultatene i artiklene diskuteres senere opp mot hverandre og teorien. Konklusjon: Konklusjonen nyanserer forskning som utelukkende hevder at sosial ulikhet fører til redusert fysisk aktivitet. Sosial ulikhet har betydning for barns aktivitetsvaner, og det foreligger flere ulike faktorer som kan påvirke. Selv om barns aktivitetsvaner påvirkes, er ikke den ene eller den andre sosiale gruppen i mer fysisk aktivitet.

Jeg skal i denne oppgaven undersøke sammenhengen mellom Oslo-ungdoms bosted og deres deltakelse i organisert idrett. Tidligere forskning på ungdom og idrett i Oslo viser at det er geografiske forskjeller i ungdoms idrettsdeltakelse. Sosioøkonomisk bakgrunn og minoritetsbakgrunn trekkes fram som mulige forklaringsfaktorer, men det er ikke foretatt en studie som tar utgangspunkt i bydelsforskjeller og prøver å forklare disse. Jeg ønsker derfor å undersøke følgende problemstilling: Hvordan er sammenhengen mellom Osloungdoms bosted og organisert idrettsdeltakelse, og hva kan forklare denne sammenhengen? Hoveddelen av analysen baseres på data fra spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015; en stor kvantitativ spørreundersøkelse for elever i ungdomskolen og videregående skole utført av NOVA. Jeg foretar en regresjonsanalyse av sammenhengen mellom bosted og deltakelse i organisert idrett, hvor sistnevnte er den avhengige variabelen. For å forklare det geografiske mønsteret i organisert idrettsdeltakelse inkluderes flere uavhengige variabler inn i analysen, for å undersøke hva som kan forklare sammenhengen mellom bydel og organisert idrettsdeltakelse. Hvis det fortsatt er forskjeller mellom bydelene etter å ha kontrollert for variabler som alder, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn, er det grunnlag for å diskutere nabolagseffekter. Den siste delen av undersøkelsen er basert på idrettsklubbenes rapportering til Oslo Idrettskrets. De viser blant annet en oversikt over antall medlemmer i klubbene og hvilken bydel klubbene tilhører. Med disse dataene og Oslo kommunes oversikt over antall idrettsanlegg i bydelene, kan jeg undersøke om det er ulikt idrettstilbud i bydelene, noe som kan være resultat av nabolagseffekter. Resultatene viser at bydelene i ytre vest og Nordstrand har høyest nivå av organisert idrettsdeltakelse, mens ytre øst og indre øst har lavest andel. Mønsteret er likevel ikke delt midt mellom øst og vest. De østlige bydelene Østensjø og Bjerke ligger over gjennomsnittet, mens bydelene i indre vest ligger under. Sosioøkonomisk status er den variabelen som forklarer mest av de geografiske forskjellene i organisert idrettsdeltakelse. Både de økonomiske og kulturelle ressursene har betydning. Innvandrerbakgrunn har også en egen effekt på bydelsforskjellene. Når det kontrolleres for disse variablene, sammen med kjønn og klassetrinn, er det ikke lenger signifikante forskjeller mellom bydelene i ytre vest, Nordstrand, Østensjø, Bjerke og St. Hanshaugen. Forskjellene til de andre bydelene reduseres også, fra 14-24 prosent lavere deltakelse til 6-11 prosent lavere enn Vestre Aker. Likevel finnes det geografiske forskjeller i organisert idrettsdeltakelse etter å ha kontrollert for kjønn, alder, innvandrerbakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn. Dette gjør det relevant å trekke inn andre forhold ved bydelene, og å diskutere mulige nabolagseffekter. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å hevde at skjevfordelinger i idrettsanlegg generelt resulterer i geografisk ulikhet i organisert idrettsdeltakelse. Det er likevel interessant å trekke inn tall som kan beskrive idrettstilbudet i områdene. Det er spesielt de indre bydelene som kommer dårlig ut i anleggsdekningen, men det er likevel mange idrettsklubber og medlemmer der. I ytre øst er anleggsdekningen relativt god, men det er få idrettsklubber og få medlemmer i klubbene, som gjør at idretten er mindre tilgjengelig. Avstander og tilgengelig kollektivtilbud kan også ha en betydning for idrettsdeltakelsen. Innsikt i hvordan geografiske forhold virker inn, direkte og indirekte via andre variabler, kan bidra til nye hypoteser og videre forskning av dynamikken når det gjelder organisert idrett og idrettstilbudet i Oslo.

Temaet for denne oppgaven er matusikkerhet i familier. Med matusikkerhet menes usikker eller begrenset tilgang til ernæringsmessig tilstrekkelig og trygg mat, eller at evnen til å tilegne seg akseptabel mat på sosialt og kulturelt akseptable måter er begrenset eller usikker. I den offentlige debatten i Norge heter den dominerende diskursen at fattigdom ikke handler om å få dekket grunnleggende behov, og at sult eller mat ikke angår fattige i Norge i dag. I denne oppgaven argumenterer jeg for at norsk fattigdom også handler om vanskeligheter knyttet til mat. Forskningsspørsmålet er todelt. Den første delen dreier seg om hvilke utfordringer foreldrene i matusikre familier møter knyttet til mat og måltider. Oppgaven viser hvordan informantene skiller seg fra hverandre med tanke på livs- og inntektssituasjon og hvordan det hersker noen idealer om hva som utgjør akseptabel mat og matanskaffelse. Den andre delen av spørsmålet er knyttet hvordan foreldrene håndterer disse utfordringene. Her stilles spørsmål om det er forskjeller i hvordan informantene håndterer sin matusikkerhet, og i så fall hvordan. Oppgavens teoretiske rammeverk knytter seg særlig til Zygmunt Baumans skille mellom de to moderne idealtypene omstreiferen og turisten. Dette perspektivet brukes for å forstå hvordan informantene har ulike utfordringer og ulike utgangspunkt for å håndtere dem. Også Pierre Bourdieus tre kapitalformer blir i sammenheng med definisjonen på matusikkerhet som noe som kan reduseres eller gjøres mildere med erfaring og kompetanse, gjort om til tre overordnede måter å håndtere matusikkerhet på. Moderne foreldreskap i fattige familier blir benyttet for å undersøke hvordan foreldrene håndterer matusikkerheten internt i familien. Datamaterialet består av kvalitative semistrukturerte intervjuer med tolv foreldre, hvorav ni av dem bor i Oslo, mens tre bor i samme kommune i Telemark. Informantene har bakgrunn fra Norge, Nord-Kaukasus, Øst-Afrika, Midtøsten og Sør-Amerika. Det første analysekapittelet beskriver og diskuterer informantenes ulike livs- og inntektssituasjoner. Her konstrueres tre idealtypiske kategorier av matusikre foreldre, som varierer langs tre dimensjoner: inntekt, tid og helse. Disse kategoriene får navn på bakgrunn av de ulike omstendighetene de finner seg i, og blir hetende «de uføre», «de sykemeldte» og «de flyktige». Deretter diskuteres utfordringer, idealer om hva som anses som akseptabel mat, og til slutt skamfølelsen hos foreldrene når de ikke når opp til idealene om det akseptable. Det andre analysekapittelet dreier seg om de praktiske håndteringsstrategiene informantene gjør bruk av for å takle utfordringene som gjelder mat og måltider. Håndteringsstrategiene deles inn i tre kategorier: matrelaterte, pengerelaterte og sosialt relaterte strategier og kompetanser. Oppgaven avsluttes med en oppsummering og kort diskusjon av hovedfunnene, og deretter noen ord om studiens begrensinger og videre forskning.

Hensikt: Denne studien kartlegger hvilke transportmidler Altas befolkning bruker til reiser. Videre har det vært et mål å undersøke; hva som karakteriserer aktive og passive reisende i forhold til sosial bakgrunn, hvilket reisemønster vi finner blant aktiv reisende, hva som karakteriserer de ulike yrkesgruppenes transportvaner, og hvilke helseeffekter vi finner blant gruppen aktiv reisende. Metode: Undersøkelsen bygger på den landsomfattende nasjonale reisevaneundersøkelsen, som gir informasjon om omfanget av folks reisevaner, hvor, hvorfor, og hvordan folk reiser. Programvaren SPSS er brukt for gjennomføring av statistiske analyser. Undersøkelsen bygger på to utvalg, et basisutvalg på 10 000 personer, og et regionalt utvalg (Alta) på 1021 personer. I analysene er det anvendt 3 utvalg som ga mulighet til analyser på tvers av reiser, personer, og grupper av reisende. Resultater: Funnene i reiseutvalget viste at reiser med bil/privat motorkjøretøy dominerer på alle daglige reiser i Alta. Andelen som reiser med bil/private motorkjøretøy var størst i alle aldersgrupper, og blant kjønn. Funnene i personutvalget viste at de passive transportmidlene som bilfører, bilpassasjer, og annet, utgjør 3 av 4 daglige reiser i Alta. De aktive transportmidlene til fots og sykkel utgjør 1 av 4 daglige reiser. Pensjonistene bruker mest tid på reiser til fots og på sykkel, og tilbakelegger flest kilometer til fots og på sykkel blant yrkesgruppene. Vi finner at 1 av 5 reisende oppnår helseeffekt. Funnene i underutvalget av de aktive reisende viste at de aktive reisende med høyest utdanning bruker mest tid på reiser til fots, og tilbakelegger flest kilometer til fots. De med utdanning utover grunnskole/ungdomsskole er blant de aktivt reisende som har lengere reisetid på sykkel og bruker lengst tid på fritidsrelaterte reiser. De aktiv reisende tilbakelegger flest kilometer på sykkel og til fots på fritidsrelaterte reiser. Blant de aktivt reisende er andelen som oppnår en helseeffekt av den fysiske aktiviteten større blant menn enn kvinner, mens andelen er høyere blant gående enn blant andelen syklende. Blant de syklende og gående var det en signifikant sammenheng i forhold til utdanning. Altaværingen ligger over landsgjennomsnittet på reiser med sykkel, men under gjennomsnittet på reiser til fots.

Denne masterstudien har som mål å kaste lys over hvordan kulturelle klasseskiller diskursivt gir seg uttrykk når det gjelder vårt aller næreste og tilsynelatende mest individuelle – kroppen. Med dette som overordnet fokus vil hovedproblemstillingen i masteroppgaven være: Kommer kulturelle klasseskiller til uttrykk gjennom subjektive oppfatninger av kropp, fysisk aktivitet og ernæring, og i så fall hvordan? Studien skriver seg inn i det sosiologiske landskapet som omtales som kulturell klasseanalyse (eks. Atkinson 2010, Bottero 2004, Savage 2003). Den tar videre utgangspunkt i debatten i kjølvannet av Pierre Bourdieus (1984) arbeider om klasse, kultur og livsstil, og utforsker hvordan informanter fra den norske overklassen forstår og gir mening til egen smak og avsmak tilknyttet fysisk aktivitet, ernæring og kropp. Studien utforsker slik understuderte aspekter ved den kulturelle klasseanalysen. Analysen baserer seg på ti semi-strukturerte dybdeintervjuer av overklassen i Bergen. Informantene er rekruttert fra den kulturelle og økonomiske overklassen – som besitter store volum av henholdsvis kulturell og økonomisk kapital – og jeg har undersøkt spenninger mellom disse. Fraksjonene viser til ytterpunktene av den horisontale kapitalkomposisjonsdimensjonen i Bourdieus modell av det sosiale rommet, og informantene er valgt ut fra kriterier i det Bourdieu-inspirerte ORDC-klasseskjemaet (Hansen, Flemmen & Andersen 2009). Informantene er fysisk aktive menn fra starten av 40-årene til slutten av 50-årene. For det første synliggjør analysene i denne studien at informantene fra både den økonomiske og kulturelle overklassen feller tydelige dommer basert på fysisk aktivitet, ernæring og kropp. Informantene tar avstand til de som er annerledes, både nedover i hierarkiet og det som skiller dem fra andre i toppen av hierarkiet. For det andre avdekker analysen flere systematiske ulikheter mellom de to overklassefraksjonene. Dette gjør seg eksempelvis utslag gjennom hvordan de opplever ulike fenomener, hvilke kriterier de baserer seg på når de vurderer andre, hva de anser som uttrykk for status, og hva som fører til anerkjennelse og aversjon. Samtidig finnes det ulike grader av spenninger mellom den økonomiske og den kulturelle fraksjonen når det gjelder hvilke aspekter ved kropp, ernæring og fysisk aktivitet det er snakk om. For det tredje illustrerer analysen hvordan visse kroppsfasonger, fysiske aktiviteter og kosthold kan resultere i ulike fordeler og goder (og motsatt: ulemper og byrder). Med andre ord kan det som av informantene forstås som rett kropp, rett fysisk aktivitet og rett kosthold gi en form for fysisk kapital eller en bytteverdi. Dette kan videre påvirke konkrete utfall i forbindelse med ansettelsesprosesser. Spesielt i den økonomiske fraksjonen ser dette ut til å være av betydning. For det fjerde viser funnene mine at fysisk aktivitet, ernæring og kropp kan oppleves meningsfullt, både gjennom deres bruksverdi og bytteverdi (Sayer 2005). Informantene anser det som viktig og meningsfullt å drive med fysisk aktivitet, lage god mat og opprettholde en viss kroppsvekt. Samtidig har disse aspektene en mer symbolsk verdi, en bytteverdi, da de fungerer som utgangspunkt for status, anerkjennelse, distinksjonsspill, fordeler og goder. Ved å studere subjektiv og diskursiv meningsdannelse, illustreres samtidig fruktbarheten av Michèle Lamonts (1992) metodologi. I tillegg vises det hvordan symbolske grenser har reelle konsekvenser på arbeidsmarkedet, og illustrerer således sammenhengen mellom symbolske og sosiale grenser. Analysen videreutvikler det Lamontske rammeverket metodisk ved bruk av photo elicitation, og får dermed tydelig fram ulike nivåer av informasjon som brukes aktivt i analysen. Dette innebærer både lett tilgjengelig informasjon og informasjon som knytter seg mer til informantenes indre følelser. Slik bidrar studien til et interessant, empirisk perspektiv i den norske debatten om egalitære verdier i de øvre klassers tilbakeholdenhet med å felle dommer. Analysen viser at moralske verdier kommer til uttrykk på to ulike måter: gjennom en vegring mot å trekke grenser, men også ved diskursiv avsmak eller aversjon mot andre. Dette synliggjør relevansen av å skille mellom ulike nivåer av informasjon som det kvalitative intervjuet kan generere. Denne studien viser betydningen av Bourdieus klassemodell empirisk da økonomifraksjonen og kulturfraksjonen er ulike. Mer generelt illustrerer dette betydningen av kapitalkomposisjons-prinsippet for sosial differensiering internt i overklassen på et livsstilsområde som hittil har vært lite utforsket. Studien bidrar således i debatten om hvorvidt overklassen er en monolittisk størrelse, eller om den er internt differensiert på systematisk vis. Sist, men ikke minst viser analysen at en innen klasse- og livsstilsforskningen ikke trenger å avfeie den såkalte individualiseringstesen totalt, men at en snarere bør utforske hvordan det som oppleves som individuelle refleksive prosjekt (eksempelvis kropp), henger sammen med systematiske ulikhetsprosesser mer generelt. SOS360 MASV-SOS

Master i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2017 Norsk sammendrag Formål: Det er god dokumentasjon for at røyking øker risiko for flere sykdommer. Myndigheter i mange land gjennomfører lovreguleringer og informasjonskampanjer for å redusere forekomst av røyking i befolkningen. Selv om svært mange har kunnskap om helseskader forårsaket av røykinger det mange unge mennesker som røyke. Hensikten med denne studien er å identifisere hvilke faktorer som er assosiert med røyking hos mannlige elever i alderen 13-15 år på Sabang, Indonesia. Metode: Et tverrsnittsstudie ble utført på et utvalg av 291 mannlige elever fra 3 ungdomsskoler på Sabang; en muslimsk skole i byen, en offentlig skole i byen og en offentlig skole i landsbyen. Et strukturert modifisert spørreskjema av Global Youth Tobacco Survey(GYTS) ble brukt. Sosial læringsteori ble anvendt i dette studiet for å forklare hvilke faktorer som er med å påvirke røyking hos ungdommene. Resultater: Studiet har funnet at 40,2 % av guttene i alderen 13-15 år gammel på Sabang er aktive røykere i de siste 30 dagene. En at øket forekomst av røyking var assosiert med bakgrunnsvariablene alder, bosted og type skole. I en stratifisert analyse i forhold til foreldrenes utdanningsnivå ble det funnet at ved lav utdanning hadde type skole ingen betydning for forekomst av røyking, mens ved høyere utdanning hadde type skole betydning for røyking. Det var da en høyere forekomst av røyking i landsbyskolen sammenlignet med de to skolene i byen. Elevene svarte også på hvorfor de røykte. Det å følge venner økte risiko med 6,63 ganger for å være aktiv røyker, mens det å redusere stress økte risiko med 4,59 ganger for aktiv røyking. Ved spørsmål om påvirkning fra andre var det det å ha venner som røykte en faktor som økte risiko for aktiv røyking med 5,25 ganger, mens det å ha far eller søsken som røykte økte risikoen med 2,18 og 2,47 ganger. Konklusjon: Studien viser også en statistisk signifikant assosiasjon mellom forekomst av røyking og bakgrunnsvariabler som alder, bosted og type skole. Venner som røyker, far og søsken som røyker og reduksjon av stress var signifikante variabler assosiert med aktiv røyking. Påvirkning fra massemedia og reklame var ikke assosiert med røyking hos ungdommer på Sabang. Nesten alle elevene mente at røyking medførte helseskader. Implikasjoner: Resultatene fra denne studien kan generaliseres til alle mannlige ungdomsskoleelever på Sabang. Resultatene vil bli presentert for myndighetene på Sabang og de vil brukes som grunnlag for framtidige intervensjoner for å redusere forekomst av røyking. Abstract in English Aim: There is good documentation, which shows that smoking increases the risk of multiple diseases. Authorities in many countries had implemented law regulations and performed information campaigns to reduce the incidence of smoking in the population. Despite the population has knowledge about diseases caused by smoking, many young people smoke anyway. The purpose of this study is to identify factors associated with smoking among male students aged between 13-15 years on Sabang, Indonesia. Method: A cross-sectional study was conducted on a selection of 291 male students from three secondary schools on Sabang; one Muslim-school in the town, one public school in the town and one public school in the villages. A structured and modified questionnaire by Global Youth Tobacco Survey (GYTS) was used. Social learning theory was used in this study to explain what kind of factors that impacts smoking within youths. Results: The study shows that 40.2% of the boys aged 13-15 years on Sabang is active smokers within the last 30 days. Increased incidence of smoking was associated with some background variables such as age, residence and type of school. A stratified analysis related to the parent’s education level found that when low education, the type of school did not have any impact on the incidence of smoking. However, by higher education level the kind of school mattered. It was therefore a higher occurrence of smoking in the village school compared to the two other schools in town. The students also answered why they were smoking. “To follow friends” increased the risk with 6, 63 times of being an active smoker, and “by reducing stress” increased the risk with 4, 59 times for active smoking. Inquire about impact from others the risk of active smoking increased with 5,25 times when they had “friends that smoked”, and to have a father or sibling who smoked increased the risk with 2,18 and 2,47 times. Conclusion: Study also shows a statistic significant association between occurrence of smoking and background variables as age, residence and type of school. Friends who smoke, father and siblings who smoke and reduced stress was significant variables associated with active smoking. Impact from social media and commercials was not associated with smoking in adolescents on Sabang. Almost all the students know that smoking may result in diseases. Implications: The results from this study can be generalized to all male students in secondary school on Sabang. The results will be presented for the authorities on Sabang and it will be used as a base for future interventions to reduce the occurrence of smoking.

Denne oppgaven er et resultat av en datainnsamling om treningspraksiser blant studenter og unge voksne. Tematikken ble valgt på bakgrunn av forskningslitteratur som viser at om lag 35 prosent av ungdom slutter med organisert idrett i perioden mellom siste del av ungdomsskolen og siste del av den videregående skolegangen (Seippel, 2005:15). Samtidig har den kommersielle treningssenterbransjen de siste årene opplevd stor vekst og økt popularitet. 77 prosent av treningssenterkundene har tidligere vært medlem av et idrettslag (Bakken Ulseth, 2003:54). Dette kan gi inntrykk av at unge voksne søker seg til andre treningsformer enn det de har holdt på med i barndommen og i ungdomsårene. Prosjektet tar for seg endringer i unge voksnes treningspraksiser, der den overordnede problemstillingen utgjøres av spørsmålet: "Hvordan har framveksten av de kommersielle treningssentrene påvirket måtene de unge trener på i dag"? Det melder seg noen underspørsmål, som i seg selv også er interessante: 1) Er organisert idrett åpen og inkluderende, eller preges den av et for stort prestasjonsfokus? 2) Hvilke motiver ligger til grunn for at de unge trener? 3) I hvilken grad kan idrett og fysisk aktivitet knyttes til sosioøkonomiske forhold? Min teoretiske tilnærming til feltet baserer seg på følgende sosiologiske perspektiver: habitus og kapital (Bourdieu & Wacquant, 1996), inntrykksstyring (Goffman, 2004), kjønnsrolleteori (Connell, 2005) og selvets refleksive prosjekt (Giddens, 1996). Forskningslitteraturen som har inspirert oppgaven er hovedsakelig idrettssosiologiske studier om norske forhold, fra de siste fem-ti årene. Prosjektets empiriske grunnlag baserer seg på elleve kvalitative intervjuer med studenter og unge voksne som trener, eller har trent, i organiserte idrettslag eller på kommersielle treningssentre. Med utgangspunkt i datamaterialet, har jeg avdekket at miljøet man tilhører i oppveksten, har betydning for om man utøver idrett eller ikke. Det viser seg også å være en sammenheng mellom kjønn og hvilke fysiske aktiviteter man utøver, selv om dette imidlertid får mindre betydning desto eldre man blir. Det kan se ut til at tendensen med å gå fra å trene i idrettslag til å begynne å trene på treningssenter, avhenger av motivene man har for å være fysisk aktiv. Antall ord i hovedteksten: 30.084 Master i Sosiologi SOS360 MASV-SOS

Master i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, Avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Hedmark, 2016 Abstract: Aim: The aim of the study was to explore how incorporated cultural capital affect food choice among participants at a Healthy Life Centre, and explore the possibility to apply cultural capital theory to future public health promotion practice. Method: A qualitative inquiry was conducted among participants at a Healthy Life Centre southeast in Norway. Data was collected by six in-depth interview, with a total of five men and one woman. A theory-driven thematic analysis was performed to look for similarities and differences across the data. Findings and conclusion: Summarised, the findings of this study showed how cooking skills and health and nutritional knowledge (as constructs of incorporated cultural capital) affect food choices. Further, there was thought to be a relationship between the participants childhood experiences and their current food choices and overall lifestyle. These findings may contribute to explain the development and maintenance of differences in dietary intake. This in turn can explain the observed obesity gradient which is of importance when accounting for the social inequality in health. Implications: Findings from this study cannot be generalized, but it may contribute to a better understanding of what affect food choice among participants at a Healthy Life Centre, which in turn may have implications for future public health promotion practice. Key words: Healthy Life Centre, food choice, social inequality, behaviour, cultural capital theory, public health promotion practice. Sammendrag: Formål: Målet med studien var å undersøke hvordan innkorporert kulturell kapital påvirker matvalg blant deltakerne på ‘Frisklivsentralen’, og utforske muligheten for å anvende kulturell kapital teori i fremtidig helsefremmende og forebyggende praksis. Metode: En kvalitativ undersøkelse ble gjennomført blant deltakerne på en ‘Frisklivsentral’ sørøst i Norge. Data ble samlet inn ved seks dybdeintervju, med totalt fem menn og en kvinne. En teori-drevet tematisk analyse ble utført for å se etter likheter og forskjeller mellom dataene. Resultater og konklusjon: Oppsummert kan disse funnene i denne studien viste hvordan matlagingsferdigheter og helse og ernæringsmessig kunnskap (som elementer av innlemmet kulturell kapital) påvirker matvalg. Videre ble det antatt å være en sammenheng mellom deltakerne barndomserfaringer og deres nåværende mat valg og generell livsstil. Disse funnene kan bidra til å forklare utvikling og vedlikehold av forskjeller i kosthold noe som igjen kan forklare den observerte fedme gradienten, som er av betydning for sosial ulikhet i helse. Nøkkelord: Frisklivsentral, matvalg, sosial ulikhet, adferd, kulturell kapital teori, praktisk helsefremmende og forebyggende praksis.

Målsetting: Denne studien tar for seg en norsk kommunes oppfølging av folkehelseloven. Formålet med studien har vært å skaffe kunnskap om hvordan kommunen organiserer sitt folkehelsearbeid, hvordan folkehelselovens formål om utjevning av sosiale ulikheter i helse ivaretas lokalt der spesiell oppmerksomhet vies innvandrerbefolkningen. Tre forskningsspørsmål er utarbeidet: 1) Hvordan organiserer kommunen sitt folkehelsearbeid etter at folkehelseloven trådte i kraft og hvilken folkehelseforståelse ligger til grunn for arbeidet på feltet? 2) Hvordan er hensynet til sosiale ulikheter i helse ivaretatt i folkehelsearbeidet og hvilken forståelse for sosiale ulikheter i helse ligger til grunn? 3) Hvordan er hensynet til innvandrerbefolkningen ivaretatt i folkehelsearbeidet? Metode: Det er brukt en kombinasjon av datatilfang som er vanlig i kvalitative casestudier, der intervjuer utgjør primærkilden og kommunale dokumenter utgjør sekundærkilden. Funn og diskusjon: Funnene viser at kommunen har gjort mange grep i tråd med folkehelselovens krav til systematisk folkehelsearbeid som gir utslag i en helhetlig tilnærming til folkehelse i beslutnings- og planprosesser. Likevel oppleves utfordringer med den helhetlige satsingen som skal være resultatet av plan- og beslutningsprosessene, dette knyttes til velkjente utfordringer med samarbeid og koordinering i offentlig sektor. Det fremkommer at det finnes flere parallelt eksisterende forståelser av folkehelse og sosiale ulikheter i helse, som påvirker prioriteringer og tiltak i folkehelsearbeidet. Dette kan knyttes til underliggende politiske verdier som gjør det vanskelig å oppnå reell enighet om satsing på dette området, noe som får økende oppmerksomhet i internasjonal litteratur på feltet. Kommunen er bevisst på innvandrerbefolkningens sårbare situasjon og spesielle utfordringer, uten at bevisstheten gir seg særlig utslag i tjenester og tiltak. Innvandrerbefolkningen blir behandlet ut fra et ressursfokus, og ansvaret for integrering er lagt til kommuneorganisasjonen som helhet. Spørsmålet er om det er en god løsning overfor en del av befolkningen som er ekstra sårbare for helseutfordringer basert på sosiale forhold både der de kommer fra, og sosiale forhold som er resultater av å være innvandrer i et fremmed samfunn Objective: This study addresses a Norwegian municipality's follow-up of the Public Health Act. The purpose of this study has been to obtain knowledge of how the municipality is organizing its public health work, how the Public Health Acts' purpose of tackling the social inequalities in health are being safeguarded locally where special attention is devoted to the immigrant population. Three research questions have been elaborated: 1) How does the municipality organize its public health work after the Public Health Act took effect and what public health understanding underlies the work in the field? 2) How is the consideration of social inequalities in health taken care of in the public health work and which understanding of these inequalities underlies it? 3) How is the consideration of the immigrant population taken care of in the public health work? Method: The data has been collected through a combination of data collection methods, which is quite common in qualitative case studies. Interviews constitute the main source and municipal documents the secondary. Findings and discussion: The findings show that the municipality has taken many efforts according to the Public Health Acts demand for systematical public health work which gives way to an integral approach to public health in resolution and planning processes. Still challenges are experienced in the integral commitment that is to be the result of the planning and resolution processes, tied to well-known challenges regarding cooperation and coordination in the public sector. It shows that there are several parallel exisisting understandings of public health and social inequalities in health, which influence priorities and measures within the public health work. This can be tied to underlying political values that make it difficult to achieve actual agreement in this area, something that gains increasing attention in international literature on the field. The municipality is aware of the immigrant population`s vulnerable situation and particular challenges, without giving any special outcomes in services and measures. The immigrant population is treated with a focus on resources, and the responsibility for integration is left to the municipality`s organization as an entirety. The question is if this is a good solution for a part of the population which is especially vulnerable to health problems based on social circumstances both from where they migrate from, and as a result of being an immigrant in a foreign society. Master i Helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-HEFR

Background: Children and adolescents with immigrant background are underrepresented in organized physical activity, which also serves as social meeting places. Norwegian authorities would like to increase participation and integration of this group in society, and to reduce the social inequality in health. The purpose of this study is to create a practice oriented contribution of factors that promote the participation of children and adolescents with immigrant background in organized physical activity. This contribution can be used for promoting equal opportunity to participate in such activities and for facilitating a good acculturation process so that this group increase their social capital and achieve better health. Data and Methods: The data were collected through six semi-structured interviews with six participants who had experience as activity leaders from different organizations. The participants also had personal dedication to promote the participation of children and adolescents with immigrant background in organized physical activity. The analysis process was carried out using Malteruds method Systematic Text Condensation. The perspective of the discussion is health promotion, acculturation theory, social learning theory and an ecological framework for human development. Knowledge Contribution: By finding several factors which promote participation, the study provides a contribution that complements the focus of previous studies on barriers to participation. This study also points out that the factors are related to various contributors and societal levels. Some of the factors have received little attention in previous studies, such as the importance of the activity leaders' perspective on the participation as valuable for the organization, participant or society in general. Another factor is the activity leaders' awareness of communicating basic information about the activity to the family, for example the value of participation and that it is safe to participate. In this communication it can be of importance that the person who conveys the information is regarded as credible by the family, for example persons such as a school nurse or a person with similar cultural background. Bakgrunn: Barn og unge med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i organisert fysisk aktivitet, som også fungerer som sosiale møteplasser. Det er et ønske fra norske myndigheter om økt deltakelse og integrering av denne gruppen i samfunnet, samt å redusere den sosiale ulikheten i helse. Studiens hensikt er å skape et praksisnært kunnskapsbidrag om faktorer som fremmer deltakelse blant barn og unge med innvandrerbakgrunn i organisert fysisk aktivitet. Videre er hensikten at denne gruppen får mulighet til å delta i slik aktivitet på lik linje med den øvrige befolkningen og oppleve en god akkulturasjonsprosess slik at de øker sin sosiale kapital og oppnår bedre helse. Materiale og metode: Datamaterialet ble samlet inn gjennom seks semistrukturerte intervjuer med seks informanter som hadde erfaring som aktivitetsledere fra ulike organisasjoner og personlig engasjement for arbeid som fremmer deltakelse blant barn og unge med innvandrerbakgrunn i organisert fysisk aktivitet. Analyseprosessen foregikk ved bruk av Malteruds metode Systematisk Tekst Kondensering. Valgt perspektiv for diskusjonen er helsefremmende arbeid, akkulturasjonsteori, sosial læringsteori og et økologisk rammeverk for menneskelig utvikling. Kunnskapsbidrag: Ved å få frem en bredde av deltakelsesfremmende faktorer gir studien et bidrag som utfyller tidligere studiers fokus på barrierer for deltakelse. Studien viser at faktorene ligger på ulike samfunnsnivå og at flere ulike aktører spiller inn. Faktorer som er lite omtalt i tidligere forskning er blant annet betydningen av at aktivitetsledere ser deltakelsen som ressursgivende for organisasjonen, deltakeren eller samfunnet. En annen faktor er at aktivitetsledere ser betydningen av å formidle grunnleggende informasjon om aktivitetstilbudet til familien via troverdige personer, som kan være helsesøster eller personer med lignende kulturell bakgrunn Master i Helsefremmende arbeid og helsepsykologi HEFR395 MAPS-HEFR

Problemstillinga for denne studien er hovudsakleg om det er klasseskilnader i haldningar til sosial ulikskap i Noreg. Studien utforskar først og fremst om haldningane kan forklarast med klassespesifikke interesser og normer, og deretter om haldningane varierer mellom land og er knytt til Noreg sine institusjonar og utviklingstrekk. Dette er ein analytisk tilnærmingsmåte basert på Stefan Svallfors sin politiske sosiologi, der han samanliknar haldningsmønster mellom klassar, og mellom land. Denne studien forsøker å gjenskape nokre av dei same indeksane og modellane til Svallfors (2006, kap. 4), både for å gjennomføre ein norsk studie, og for å samanlikne analysemåtar, argumentasjonsmåtar og resultat. Det blir gjort med utgangspunkt i ein versjon av EGP-skjemaet og surveydata. Studien er spesielt retta mot haldningar til marknadsdistribusjon og synet på sjanselikskap (mobilitet) i arbeidsmarknaden, og i kva grad ein meiner det er konfliktar i samfunnet. Analysane omfattar klasseskilnader i kva som vert oppfatta som rettferdig fordeling av økonomiske godar, og byggjer på spørsmåla sin responsskala og på haldningsindeksar. I arbeidslivet handlar det om kva ein meiner ulike yrker bør tene, kva kriterium (eigenskapar) som skal leggjast vekt på ved lønnsfastsetjing, og i kva grad ein meinar at staten bør omfordele godane mellom fattig og rik. I spørsmålet om sjanselikskap handlar det om kva ein vurderer som viktig for å ”kome seg fram”, og konflikt kan vere mellom ”topp og bunn i samfunnet”. Spørsmålet om private velferdskjøp handlar om kva prinsipp ein meinar bør liggje til grunn for tilgangen til helse- og utdanningstilbod. Hovedfunnet er at klasse har betyding for haldningar til ulikskap i Noreg, der støtte og motstand på haldningsindeksane ofte er klassehierarkiske. Når ein samanliknar resultata, viser derimot betydinga av klasse å variere i stor grad mellom ulike haldningstypar. Dette funnet støttar validiteten til Svallfors’ analytiske utgangspunkt: definisjon av social attitudes, som er knytt til konkrete objekt og spørsmål om korleis samfunnet bør vere. Normative haldningar, til dømes haldningar til fordelingspolitikk, er sterkare korrelert med yrkesklassar samanlikna med spørsmål om korleis ein opplever og/eller meiner samfunnet er, til dømes indeksen for sjanselikskap. Betydinga av klasse varierer etter kva metodiske kriterium ein legg til grunn. Når eg legg vekt på mellom anna alphatestar, forklart varians og regresjonskoeffisientar, så vert funna mindre klåre på det nasjonale planet, samanlikna med analysar basert på medianverdiane til EGP-klassar, med hovudfokus på dei komparative variasjonane i klassemønster. Klasseskilja i haldningar til sosial ulikskap kom hovudsakleg fram i differansen mellom ufaglærde i manuelle yrke nedst i klassehierarkiet, og tilsette i høgare- og lågare kontrollyrke øvst. At ein aldri oppnådde seks signifikante klasseskilje i modellane, kan tyde på at det er små klasseskilnader i haldningar. På den andre sida kan det skuldast veikskapar i EGP-skjemaet, og spørsmål om både reliabilitet og validitet. Klasseeffekten på opplevd sjanselikskap og konflikt er svært låg, og ikkje signifikant når ein kontrollerer for andre bakgrunnsvariablar basert på Blau & Duncan sin OED-modell (sjå Hjellbrekke & Korsnes 2006:35-37). Det same gjeld for indeksen privat velferdskjøp. Spesielt utdanning, i hovudsak lågt utdanningsnivå, har ein negativ effekt på opplevd sjanselikskap, og er også assosiert med aukande oppleving av konflikt i samfunnet. Betydinga av utdanningsskilje for haldningar og klasse bør avklarast i vidare forsking. I siste analysedel blir det gjort ei korrelasjonsanalyse av alle haldningsindeksane, der ein til liks med Svallfors (2006:73) sine funn for både USA og Sverige, finn at ufaglærde arbeidarar har ein svak haldningsintegrasjon samanlikna med befolkninga elles, medan klassen øvst i hierarkiet (høgare kontrollyrke, ofte kalla service I, eller serviceklassen) har ein sterkare haldningsintegrasjon. Forstår ein dette som skilnader i ideologisk integrasjon, vil tilsette i høgare kontrollyrke kunne ha ein fordel når det kjem til politisk innflytelse i samfunnet. I lys av dei stegvise hypotesetestingane basert på OED-modellen i kapittel fem og seks gjort med multivariat blokkregresjon, kan det vere rimeleg å spør om utdanningsskilja kan ha ein betyding for ideologisk integrasjon. På tvers av klassane er likevel haldningane til fordelingspolitikk og privat velferd av størst betyding, og er i tillegg ganske likt korrelert. På mange måtar er dette dei indeksane som er klårast politisk formulert, og dei utgjer ein kjernedimensjon med betyding for spørsmålet om sosial omfordeling og likskap. Ein sentral tese i Svallfors sine studiar er at større klasseskilnader i haldningar er knytt til at korporative institusjonar artikulerar lønns- og fordelingspolitiske konfliktlinjer regelmessig. Slike institusjonar har ein sterkare posisjon i sosialdemokratiske velferdsstatar, samanlikna med dei liberale. Artikulerte klassehaldningar kan difor knytast til vidareutviklinga av sosialdemokratiske institusjonar og deira normative prinsipp. Vidare forsking kan nytte større komparative tidsseriestudiar av norske data for å utforske denne tesen. Master i Sosiologi SOS360 MASV-SOS

Formålet med denne oppgaven er å undersøke trender i sosiodemografiske og regionale forskjeller i dødelighet i Norge. Med registerdata for hele Norges befolkning i alderen 30-89 år i perioden 1975-2002 estimeres effekten av ekteskapelig status, utdanning og landsdel på dødelighet ved hjelp av diskret tids forløpsanalyse. Datamaterialet omfatter 69 094 100 personår, og i løpet av observasjonsperioden finner det sted 1 043 030 dødsfall. Det fremkommer store variasjoner i dødelighet mellom personer med ulik ekteskapelig status og utdanningsnivå. I 2000-2002 var for eksempel sannsynligheten for å dø i løpet av et år omtrent dobbelt så stor blant aldri gifte menn som blant gifte menn, mens den var omtrent 1,7 ganger så stor blant aldri gifte kvinner som blant gifte kvinner. Tilsvarende var sannsynligheten for å dø i løpet av et år for menn og kvinner med lang høyere utdanning omtrent halvparten av sannsynligheten for å dø i løpet av et år for personer som kun hadde grunnskole. Resultatene gir lite støtte til at det er en interaksjonseffekt mellom ekteskapelig status og utdanning. Sosiodemografiske forskjeller i dødelighet økte i perioden 1975-2002 når man måler dette på en relativ skala. Analyser av absolutte forskjeller i dødelighet gir mer blandede resultater. Regionale forskjeller i dødelighet er relativt små, og de har vært stabile over tid blant menn og svakt økende for kvinner. Beregninger av hva dødelighetsforskjeller etter ekteskapelig status og utdanning utgjør i forventet gjenstående levetid ved alder 30 år, viser at gifte menn og kvinner med minimum et kurs på høyskole eller universitet kunne forvente å leve omtrent tolv år lenger enn aldri gifte menn og kvinner med grunnskole i 2000-2002. Dersom man undersøker ulikheter mellom de tilsvarende gruppene på henholdsvis Vestlandet og i Oslo øker forskjellen til omtrent 15 år. Oppgaven viser også at det har vært en stagnasjon eller reduksjon i forventet gjenstående levetid for 30 år gamle aldri gifte menn og kvinner som kun har grunnskole i perioden 1975-2002. Sosiodemografiske forskjeller i dødelighet kan blant annet skyldes forhold bak valg av ekteskapelig status og utdanning som også påvirker dødelighet (seleksjon), beskyttelsesmekanismer knyttet til å være gift, eller at utdanningsnivå kan ha konsekvenser for materielle forhold, helseatferd eller psykososiale faktorer. Regionale forskjeller i dødelighet kan skyldes forhold ved landsdelen, slik som tilgjengelighet til helsetjenester og grad av luftforurensning, og dessuten forskjeller mellom personer som bor i ulike landsdeler. Med de tilgjengelige data er det ikke mulig å undersøke hvilke av disse mekanismene som bidrar til sosiodemografiske og regionale forskjeller i dødelighet i Norge.

Dette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon Rasjonell aktør-teori fremstår i dag som den dominerende teorien for å forklare sosial ulikhet i utdanningsvalg. Men har vi egentlig tilstrekkelig empirisk grunnlag for denne teorien? Denne artikkelen gir en oversikt over tilgjengelige studier fra de ti siste årene som søker å teste rasjonell aktør-teori anvendt på sosiale forskjeller i utdanningsvalg. Oversikten viser at vi finner et betydelig antall slike studier internasjonalt, samt enkelte norske studier. Konklusjonen er at de foreliggende studiene gir empirisk grunnlag å hevde at kostnader, belønninger og sjanse for å lykkes er viktige for aktørenes utdanningsvalg, og at ønske om å unngå sosial degradering kan være en motivasjon for utdanningsvalg (relativ risikoaversjon). Dette er i samsvar med rasjonell aktør-teori. Det er imidlertid lite dekning for å utelukke at andre teorier, som kulturteori, også kan bidra til å skape sosiale utdanningsforskjeller.

De fleste vestlige land mottar årlig et stort antall asylsøkere, hvorav noen er mindreårige og kommer alene. Alderen til asylsøkerne kan i mange tilfeller være usikker. Mange europeiske land har derfor begynt å gjennomføre aldersvurderinger for å anslå alderen til asylsøkerne når det er vesentlig tvil om asylsøkernes alder. I Norge har UDI gjennomført aldersundersøkelser av asylsøkere siden februar 2003. To metoder er for tiden i bruk; vurdering av skjelettalder (gjennomføres på Ullevål universitetssykehus) og vurdering av alder basert på tannforholdene (gjennomføres ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo). Nøyaktigheten og validiteten til disse metodene har blitt kritisert. Kunnskapssenteret ble derfor bedt om å gjennomføre en metodevurdering av metodene for aldersvurdering av mindreårige asylsøkere. Hovedmålene med denne rapporten er å vurdere hvor gode disse metodene er for å estimere alder for personer som er mellom 16 og 20 år gamle, og hvor presist de kan vurdere om en person er over eller under 18 år.