Search

Utgangspunktet for masteravhandlingen min har vært problemstillingen "Hva sier læreplanene for KRLE-faget at elevene skal kunne om samisk kultur og religion etter 10. trinn, og i hvilken grad innfris disse målene i lærebøkene Store spørsmål 8-10 og Horisonter 8, 9 og 10." Hovedfokuset mitt ligger på ungdomsskolen, hvor jeg har gjort en kvalitativ analyse av både den samiske og den allmenne læreplanen fra LK20, med et fokus på hva disse sier om samer og urfolks religion og livssyn. Deretter har jeg gjort en analyse av lærebøkene Store Spørsmål 8-10 og Horisonter 8, 9 og 10, og sett på hvordan disse kan brukes opp mot læreplanene fra LK20 og LK20s for KRLE-faget i ungdomsskolen. I tiden etter at disse nye læreplanene kom har det vært mange medieoppslag rundt mangelen på læreverk som er tilpasset disse nye planene. Derfor ønsket jeg å se på den eneste nye læreboken for KRLE tilpasset LK20 som var publisert da jeg startet arbeidet (Store spørsmål 8-10), og en eldre lærebok (Horisonter 8, 9 og 10) som i stor grad fortsatt benyttes i skolen. Det er ikke utgitt noen lærebøker i KRLE som er tilpasset til den samiske planen for KRLE. Derfor ser jeg også på hvordan disse to lærebøkene kan brukes opp mot den samiske læreplanen. I analysen av lærebøkene ligger hovedfokuset på hvordan samisk religion kategoriseres og presenteres, i hvilken grad de forholder seg til nyere forskning og hvordan de kan brukes i henhold til læreplanene.

Formålet med denne studien er å gi en innsikt i hvordan et utvalg elever, som har valgt å få opplæring i samisk på ungdomstrinnet, reflekterer over deres språklige og kulturelle identitet, og hvilke erfaringer de har omkring dette fra egen skolegang. Forskningsspørsmålene dreier seg rundt hvilke refleksjoner elevene har omkring forholdet mellom språk og identitet, hvilke refleksjoner elever gjør rundt valg av samisk som første- eller andrespråk og hvilke erfaringer elevene har med undervisning i samiske perspektiver. Det finnes lite forskning på området fra før, og det som finnes tar i stor grad for seg læreres opplevelser og erfaringer med norskfaget som et identitetsfag for det samiske, eller organiseringen av det. Vi ønsker med vår oppgave å bidra til et elevperspektiv på temaet, der vi kan få en innsikt i elevenes erfaringer og refleksjoner. Studien er basert på et datamateriale bestående av fem kvalitative, semistrukturerte intervjuer av elever som har valgt samisk som første- eller andrespråk på ungdomstrinnet. Våre funn kan deles inn i tre ulike kategorier. For det første fant vi ut at elevene kopler det samiske språket tett opp mot sin samiske identitet. De fortalte at språket er en viktig komponent i å føle seg samisk, og uttrykte at dersom de ikke hadde hatt det samiske språket hadde de ikke hatt en like sterk tilknytning til deres samiske identitet. Det andre funnet dreier seg om hvilke refleksjoner elevene gjorde seg rundt valg av samisk som første- eller andrespråk. Det kom her fram at elevene hovedsakelig nevnte tre grunner til valget. Det første dreide seg om at det var naturlig for de å skulle velge samisk ettersom de er samiske, det andre dreide seg om at elevene tenkte på både egen fremtid og fremtiden til det samiske språket. Den siste grunnen til at elevene valgte å fortsette med samisk handlet om at familien hadde påvirket elevene til å velge samisk som første- eller andrespråk. Det tredje funnet i studien dreier seg om hvilke erfaringer elever hadde med undervisning som inkluderte samiske perspektiver. Elevene trakk fram at de opplever undervisningen som utilstrekkelig, og at den i stor grad baserer seg på stereotypier om det som dreier seg om det samiske. De savner at samiske perspektiver er inkludert jevnt over hele skoleåret, og at undervisningen fokuserer mer på mangfoldet innenfor samiske perspektiver. Nøkkelord: norskfaget, samisk, språk, identitet, elevperspektiv, språkvalg, språkholdninger

I forskningsprosjektet «OKTA: Kunst og friksjonsfylte fellesskap undersøker vi kulturfestivalenes rolle som visningssted for samisk kunst og som bindeledd i den sosiale infrastruktur og kulturelle økologi i Sápmi. I denne artikkelen retter vi blikket mot kulturfestivalenes historiske rolle og funksjon i utviklingen av det samiske kunstfeltet, og ser nærmere på hvordan kulturfestivalene fungerer som steder der kunst bidrar til å forhandle frem nye fellesskapsforståelser. Artikkelen faller i to deler: I første del ser vi nærmere på noen av de kulturpolitiske og kunsthistoriske maktdynamikker som har preget utviklingen av det samiske kunstfeltet, og som er med til å forklare kulturfestivalenes sentrale posisjon i Sápmi. Utover å diskutere nyere forskning om samiske festivaler gjør vi nedslag i historien til Festspillene i Nord-Norge (FINN), som eksemplifiserer noen av de seiglivede utfordringer som oppstår når samisk kunst presenteres på storsamfunnets arenaer. I artikkelens andre del zoomer vi inn på to kunstprosjekter av den sørsamiske kunstneren Carola Grahn fra henholdsvis Festspillene i Nord-Norge og den samiske festivalen Márkomeannu i Skånland. Først analyserer vi performanceprosjektet Sami Girl Gang, som var en del av festspillutstillingen native@home som Grahn kuraterte på FINN i 2019. Deretter vender vi oss mot kunstprosjektet Samisk vrede som Grahn utviklet til Márkomeannu i 2015, og som senere har blitt presentert i andre former og formater, blant annet på Norsk kulturråds årskonferanse i 2017 som lånte navn fra nettopp dette verket. Begrepet «samisk kunst» har ofte blitt forstått som en kategori som relaterer seg til spesifikke forståelser av etnisitet og/eller identitet. Vi ser samisk kunst som en langt mer dynamisk og friksjonsfylt kategori som i seg selv reiser viktige og vanskelige spørsmål om relasjoner mellom kunst og fellesskap. Denne åpne tilgangen til begrepet deler vi med store deler av nyere kunsthistorisk forskning på samisk kunst og kultur nasjonalt og internasjonalt.

Denne oppgaven handler om norsklæreres praksis og tanker ved bruk av læremidler i undervisning om samiske tema i videregående skole. Jeg har undersøkt hvilke læremidler og tematikker som tas i bruk, samt hvilke roller enkeltlæreren, skolen og lokalsamfunnet har i disse valgene. Prosjektet bygger på empiri fra fire kvalitative intervju med ulike lærere i videregående skole. Oppgavens teoretiske ramme inkluderer stedsbasert pedagogikk, interkulturell kompetanse og kritisk mangfoldskompetanse, samt flerspråklig pedagogikk. Analysen viser at læreboka blir erstattet av andre læremidler. Lærerne har noen holdepunkter for valgene av disse. Dette bygger på stedsbasert didaktikk, flerspråklighetsdidaktikk, kritisk mangfoldskompetanse, interkulturell kompetanse og emosjonelt orienterte tilnærminger. Lærerne i prosjektet bruker stedet og klasserommets (språk)mangfold aktivt i undervisningen om samiske tema. Alle elever i den norske skole har krav på tilstrekkelig kunnskap om samiske tema (jf. Kunnskapsløftet 2020), uavhengig av hvilken lærer man har. Funnene viser at lærerne har behov for mer tilgjengelige læremidler som framstiller samiske tema på en tilstrekkelig måte. Skolen kan også bidra gjennom prioriteringer av samisk innhold, i form av eksempelvis kursing. Læreren behøver god kunnskap om samiske tema, samt høy interkulturell og kritisk mangfoldskompetanse for å gjøre gode valg av læremidler. Slik er det behov for kompetanseløft for kunnskap om urfolksperspektivet og samisk innhold, både i den norske skolen og lærerutdanningen. Dette kan ha en utjevnende effekt på eventuelle kvalitetsforskjeller i undervisningen.

Den samiske befolkningen har i kjølvannet av Norges ratifisering av ILO-konvensjon 169 i 1990 blitt anerkjent som urfolk i Norge. Dette gir samene særskilte rettigheter, blant annet gjennom kulturutfoldelse. I nyere tid har dette fått større påvirkninger på opplæringen, og spesielt med de nye læreplanene i fagfornyelsen foreligger det større krav om kompetanse i samisk kultur og historie, men hvilken effekt har disse endringene hatt på lærerutdanningene? Denne oppgaven tar for seg hvordan samiske perspektiver kan komme til syne i musikkfaget i grunnskolelærerutdanningene. Forfatteren baserer seg på intervjuer av tre studenter fra ulike lærerutdanninger, samt et intervju med Frode Fjellheim, professor ved Nord Universitet. Gjennom en fenomenologisk analyse av intervjuene beskriver forfatteren hvordan det samiske perspektivet kan oppleves av studenter i grunnskolelærerutdanningen, i tillegg til hvordan de vil møte undervisning i samisk musikk når de går ut som profesjonsutøvere i grunnskolen. Dette drøftes i lys av teorier om multikulturalisme og mangfoldsproblematikk, i tillegg til et historisk tilbakeblikk på hvordan det samiske perspektivet har utviklet seg i Norge gjennom læreplaner og med noen samfunnsmessige trekk. Forfatteren drøfter også noen sentrale trekk ved balansen mellom juridisk grunnlag for lærerutdanningen og lærerprofesjonen, og sentraliserer drøftingen basert på spørsmålet om integrering av det samiske perspektivet i utdanningen. Til slutt presenterer forfatteren noen tilnærminger til samisk musikkundervisning som tankegods for egen profesjonsutøvelse og som oppfordring til endring i praksis, basert på drøftingen om den samiske musikkens plass i musikkundervisningen både på grunnskolen, i høyere utdanning og samfunnet generelt.

Denne masteroppgaven handler om å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen. Formålet var å finne ut hvilke meninger lærere i samiske kjerneområder har om å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen. Jeg ville finne ut hvilke styrker og utfordringer som kommer med dette, og utformet problemstillingen: Hva mener lærere i samiske kjerneområder om å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen? 1. Hvordan inkluderer lærere samisk innhold i matematikkundervisningen? 2. Hvilke styrker kommer av å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen? 3. Hvilke utfordringer kan en møte på om en ønsker å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen? For å besvare problemstillingen ble det brukt semi-strukturerte intervjuer av tre matematikklærere med erfaring i den samiske skolen. Funnene viser at lærerne inkluderer samisk innhold i forskjellig grad. Lærerne har forskjellige meninger om viktigheten av dette. Engasjement og selvfølelse trekkes frem som styrker av å inkludere samisk innhold i matematikkundervisningen. Samtidig kommer lærerne med en rekke utfordringer en kan møte dersom samisk innhold skal inkluderes i undervisningen. Utfordringene går ut på motstand fra foreldre og elever, følelsen av hensiktsmessighet, manglende og uutnyttede ressurser. Den største utfordringen kan derimot være mangelen på læreplan og læremidler, og dermed manglende støtte til dette arbeidet. En kulturelt responsiv matematikkundervisning kan føre til bedre læringsutbytte for elevene. Derfor kan det være nyttig å takle utfordringene. This thesis is about including sámi content in the mathematics teaching. The purpose was to find out what opinions teachers in sámi core areas have about including sámi content in the mathematics teaching. I wanted to find out which strengths and challenges that comes with this, and made the thesis question: What are teachers in Sámi core areas opinions about including sámi content in the mathematics teaching? 1. How do teachers include sámi content in mathematics teaching? 2. Which strengths come from including sámi content in mathematics teaching? 3. Which challenges can you face if you want to include sámi content in mathematics teaching? To answer the thesis question, semi-structured interviews of three mathematics teachers with experience from the sámi school was used. The findings show that teachers include sámi content in different degrees. The teachers also have different opinions about the importance of it. Commitment and self-esteem are emphasized as strengths of including sámi content in the mathematics teaching. Simultaneous, the teachers come with a number of challenges you can face if sámi content is going to be included in the mathematics teaching. The challenges involve resistance from parents and students, the sense of expediency, lacking and unused resources. The biggest challenge can on the other hand be the lack of curriculum and teaching aids, and thus lack of support to do this work. Culturally responsive mathematics education can lead to better learning outcomes for the students. It could therefore be useful to tackle the challenges.

Denne artikkelen er basert på ei kvantitativ undersøking av 1949 ytringar frå “Nordnorsk debatt” under valkampen i 2017. Eit sentralt funn er at nettspråket følger dei norske rettskrivingsnormalane monaleg meir i diskusjonar om samepolitikk enn om andre politiske tema. I det samla materialet har 54 prosent av ytringane minst eitt ortografisk avvik. Då bryt kommentaren eller svaret på Facebook med dei to norske rett­skrivingsnormalane når språkbrukarane kortar ned på orda eller brukar teikn eller bokstavar på ein måte som er utanfor standarden i dei offisielle norske rettskrivingane. Då kan vi seie at norma i nettspråk om politikk er vidare enn den offisielle rettskrivinga. Denne overvekta av ortografiske avvik ser likevel ikkje ut til å vere skapt av språkbrukarar som ikkje meistrar standarden, og dei representerer neppe det mange opp­fattar som språkleg forfall. Heller ikkje munnlegmarkørar som forsterkar prosodien eller viser oppøsing, dominerer i materialet. Det er derfor ikkje hald for å seie at slike orto­grafiske avvik er ikoniske eller at den konfronterande stilen er essensen i politisk CMC. I Facebook-diskusjonane om same­politikk har derimot berre 44 prosent av ytringane ortografiske avvik. Artikkelen lanserer to alternative tolkingar av denne signifikant lågare delen orto­grafiske avvik. Den eine, og konsensusorienterte tolkinga, er at språk­brukarane i respekt for denne betente saka vel det mest nøytrale skriftspråket dei kjenner. Den andre, og konfliktorienterte tolkinga, er at dette er språkhandlingar som indekserer at ein vil vere lojal mot eller favorisere den norske kulturen og språket framfor den samiske. I så fall brukar debattantane, bevisst eller ubevisst, språkleg variasjon for å styrke det språklege hegemoniet til majoritetskulturen. I artikkelen argumenteter eg for den konfliktorienterte tolk­inga, for det første fordi menn er sterkt overrepresenterte i desse debattane. Tolkinga blir ytterlegare styrkt i den siste delen av artikkelen, som samanliknar CMC i debattane om same­politikk og innvandrings­politikk., This article presents an analysis of 1,949 online discussion entries from "Nordnorsk debatt", the Facebook page on which the regional newspaper Nordlys launches online debates. All discussion entries investigated are from the 2017 election campaign. A key finding in the study is that online language in political discussions about Sami politics is notably more normative than discussions about other political topics. In the material as a whole, 54 per cent of the statements have at least one orthographic deviation. In such cases, the comment or the response on Facebook differs from the two Norwegian written standards (Bokmål and Nynorsk) by shortening the words or by using punctuation or letters in an unconventional way. By that we can say that the norm in political online language expands the official standards of written Norwegian. However, this predominance of orthographic deviations does not appear to have been created by language users who do not master the standard, and the deviations therefore hardly represent a linguistic decline. Nor do orality markers that amplify the prosody or show temper dominate in the material. There is therefore no reason to say that such orthographic deviations are iconic or that the confrontational style is the essence of political CMC. The article provides two alternative explanations of the significantly lower amount of orthographic deviations in digital statements about Sami politics. The first, and consensus-oriented explanation, is that the language users choose a neutral written standard out of respect of this controversial case. The second, and more conflict-oriented, explanation is that these language acts index that one wants to be loyal to or favours the Norwegian culture and language over the Sami. If this is the case, the debaters consciously or unconsciously use linguistic variation to strengthen the majority culture’s linguistic hegemony. In the article I argue for the conflict-oriented explanation, also because men are strongly overrepresented in these debates. Towards the end of the article, I compare the CMC in debates about Sami politics and immigration policy.

Senter for omsorgsforskning utarbeidet i 2016 en kunnskapsoppsummering om helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. Etter dette har det kommet ny forskning og nytt utviklingsarbeid, som jeg presenterer i denne kunnskapsoppdateringen. Samenes rettigheter som urbefolkning i møte med helse- og omsorgstjenestene reguleres av internasjonale konvensjoner og nasjonalt lovverk. Det er av stor viktighet at helse- og omsorgspersonale har kunnskap om sosiale, historiske og kulturelle faktorer som kan ha betydning for møter mellom samer og helse- og omsorgstjenestene. I Norge har den politiske målsettingen vært å gi et kulturelt tilrettelagt tilbud til den samiske befolkningen innenfor de etablerte tjenestene i stedet for å utvikle tjenester spesifikt for den samiske befolkningen. Kulturell trygghet er et begrep som i økt grad har blitt brukt i litteraturen på feltet helse og urbefolkning de siste årene. Begrepet favner pasientenes trygghetsfølelse knyttet til en opplevelse av at deres kultur og livsverden gjenkjennes, imøtekommes og ivaretas på en betryggende måte i møte med helsetjenestene. For samiske pasienter innebærer kulturell trygghet forståelse og sensitivitet overfor samisk kultur fra helse- og omsorgspersonalets side. Når det gjelder helsetilstand, forekomst av sykdom og bruk av helsetjenester, er det lite som tyder på at det er forskjell mellom den samiske befolkningen og majoritetsbefolkningen. En forskjell er imidlertid at den samiske befolkningen er mindre tilfreds med hjelpetilbudet. En del litteratur fokuserer på at samer har en annen forståelse av helse, sykdom og behandling enn majoritetsbefolkningen. Det er imidlertid grunn til å være forsiktig med å betrakte dette som en sannhet som gjelder for alle samer. Det finnes også litteratur som peker på at samer kommuniserer om sykdom og helse på indirekte måter og ved hjelp av metaforer. I løpet av de siste fem årene er det også kommet litteratur som påpeker en diskrepans mellom ansatte i helse- og omsorgstjenestenes forventninger til samisk kultur og deres opplevelser i faktiske møter med samiske pasienter i klinisk praksis. Et eksempel er at ansatte på den ene siden kan beskrive at «samer snakker ikke om psykiske problemer», men at erfaringene deres fra arbeidet med samiske pasienter viser at samer likevel snakker om slike problemer. I noe av den nyere forskningen er det anbefalt at helseinstitusjoner, sammen med de ansatte i helse- og omsorgstjenestene, bør bidra til og legge til rette for kritisk refleksjon om kultur og hvordan kulturbegrepet anvendes innen de ulike profesjonene. Egne og andres erfaringer med fornorskning og stigmatisering kan ha betydning for samers møte med helse- og omsorgstjenester. Forskningen er ikke entydig på om denne typen erfaringer har betydning for selvopplevd helse. Litteraturen illustrerer videre at identitet er et komplekst begrep. Det har dessuten i noe av den nyere litteraturen blitt pekt på at helse- og omsorgspersonales konstruksjon av samers identitet som gruppe – og stereotypisering – gjør at samiske pasienter tilskrives visse egenskaper, noe som igjen får betydning for hva slags helsehjelp disse personene får. I perioden 2016–2021 har det blitt utgitt en del litteratur som omhandler samiske personer med demens i møte med helse- og omsorgstjenestene. Når det gjelder diagnostisering av demens, er det i de mest oppdaterte retningslinjene fra helsemyndighetene pekt på at dersom utdanningsmessige, språklige eller kulturelle hindringer vanskeliggjør forsvarlig undersøkelse eller medvirkning av personer med samisk kulturbakgrunn, og der spesialisthelsetjenesten har bedre kompetanse på området, en det en fordel om fastlegen henviser pasienten til utredning for demens i spesialisthelsetjenesten. Det påpekes også at man må være oppmerksom på behov for tolketjeneste. Litteraturen peker på betydningen av at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om samisk språk og kultur i møte med samiske personer med demens. Dette er ikke minst viktig fordi, som det er pekt på i en del av den nyere litteraturen, personer med demens etter hvert kan miste språk som er lært senere i livet enn morsmålet. Når det gjelder personer med demens som har samisk som morsmål og norsk som andrespråk, vil dette innebære at disse mister muligheten til å kommunisere på norsk. I den nyere litteraturen er det også funnet at helse- og omsorgspersonale erfarer at tilrettelegging av det fysiske miljøet på institusjonene slik at det gjenspeiler samisk kultur, kan gi spesielt pasienter med demens en følelse av gjenkjennelse og trygghet. Dette gjelder også valg av meny for måltider. Det er viktig å påpeke at individuell tilrettelegging og lokal forankring av konkrete tiltak er både nødvendig og viktig, i og med at den samiske befolkningen er mangfoldig.

The sacrificial tree of Frösö: A symbiosis of two cultures? This bachelor thesis deals with the site of what has been interpreted as the remains of a sacrificial tree under the church of Frösö, on the island of Frösö. The found material consists predominantly of animal bones, where a large part has been identified as wild animals such as brown bears, but also a large number of juvenile pigs. Previous research has interpreted the place as an Old Norse place of worship to the Norse god Frey, due to the rich numberof pigs and the islands theophoric name (translated to “The island of Frey”). The unusual wild animals, such as squirrels and red deer have been interpreted as a staging of the ancient world tree Yggdrasil in Norse mythology. The overrepresentation of bones from brown bear however has been debated and is often compared to Sami bear graves. There are some similarities to the bear graves, but the differences that exist needs to be looked at more closely. The aim is to process materials and interpretations in a more holistic way. This is done by discussing various ritual acts, belief system and the choice of place of worship and sacrificial material, then apply this to the findings under the church of Frösö. Since such a large part of the bone material descents from brown bears, the use of bears in various cult practices has also been studied. The aim of this study is to provide new insight and interpretation of which ethnic groups may have used the site, before the church was built.The discussion concludes that a symbiosis is possible in the vicinity of the island, and that it is therefore not unlikely that this also applies to the island of Frösö. The found material under the church of Frösö could be remnants of a bear ceremony, but it could also be remnants from a more economic aspect or simply a mixture of the two. The bear was important financially in the Norse society and a Sami influence, based on their customs and beliefs, is not entirely unlikely given the close contact that existed. This could therefore have been symbolically incorporated into the religious rites.

This article analyses the role of material culture in the enforcing of a colonial order in early modern Sápmi (Land of the Sámi, the indigenous people in northern Norway, Sweden, Finland and the Kola Peninsula in Russia). In addition, the article focuses on the unequal power relations created through the collecting and cultural appropriation of Sámi objects. The 17th century saw a rapid growth of interest in the Sámi and their material culture. Clothing, sledges, ceremonial drums and other objects were collected for royal and noble courts of Europe, as well as for scholars and other collectors. This Eurocentric process of constructing Sáminess was concurrent with colonial attitudes towards non-European peoples. Empirically, the article explores the collecting of Sámi objects, clothes and religious/sacred material culture such as ceremonial drums and sieidis, as well as models and mannequins, and their role in the colonial rule and imperial representations of Sápmi. Collecting Sápmi: Early Modern Globalization of Sámi Material Culture and Sámi Cultural Heritage Today

Which meanings are attributed to the Swedish mountains in the normative discourse 2020? How does the portrayal of the mountains relate to Sami and Swedish culture? What opportunities and difficulties are there for the development of Sami tourism in relation to the mountain tourism norm 2020? The purpose of this thesis is to study the normative portrayal of the Swedish mountains by Swedish and Sami tourist organizers in 2020 and how it could affect the development of Sami tourism. Through colonial and normative discourse theory, the thesis investigates how the Swedish mountains as a phenomenon relate to Sami and Swedish culture. Findings from previous research shows that the norm of Swedish Mountain portrayal has historically been based on the perceptions of the Swedish majority population. For Sami tourism to be profitable, it should therefore be conducted in accordance with the expectations of the majority society. The empirical material in this qualitative discourse analytical study consists of advertisements for tourist activities in Swedish tourist magazines, websites for Sami and Swedish tourist organizers and the magazine “Turist”. The material has been published or is available in 2020. The material testifies to a narrow normativity in how the Swedish mountains are portrayed by both Swedish and Sami tourist organizers. The mountains are portrayed as wild and different to Swedish society but also as harmonious and easily accessible. The analysis shows a contradiction between Swedish tourists' expectations and the administration of the Swedish mountains. The conclusion of the study is that Sami tourist organizers have a unique opportunity to stand out in a narrow normative market with their Sami identity and culture. This opportunity, however, relies on Sami tourist organizers exclusive right to portray their culture.

Studiens syfte är att undersöka hur tidigare religionsforskare har analyserat, tolkat och beskrivit fornskandinavisk völva respektive samisk nåjd, utifrån ett forskningshistoriskt respektive ett genusvetenskapligt perspektiv, med fokus på likheter och skillnader i deras religiösa verksamheter, om de baserat sina tolkningar vid låne- eller arvsteori, samt deras tolkningar av funktionärernas genusaspekter. Studien bygger på Håkan Rydvings framförda låne- och arvsteorier, och hur tidigare religionsforskning använt sig av dessa för att studera völvan och nåjden. Resultatet visar att de studerade religionsforskarna baserat sin respektive forskning på låneteorin, men skiljer sig åt i sin framställning av völvan och nåjdens likheter och skillnader, och dess genusaspekter. Den skillnad i hur funktionärerna framställs bygger på forskarnas skilda perspektiv, exempelvis Sundqvist vars analys bygger på samhällskontexter.

This ethnological bachelor level essay investigates how suicide is looked upon amongst the Sámi people (in Sweden) from cultural perspectives. The subject is studied by interviewing ten respondents who have experienced suicide in their closeness, mainly within their family at some point between 1980- 2020. Most respondents and all their deceased relatives are of Sámi origin. The study found that suicide has occurred amongst people with vastly different living conditions, all over the Swedish parts of Sápmi. The deceased consists of 7 men and 3 women, ages 20 – 60. The study analysis focuses upon how the respondents explain their relative’s mental ill-health and suicide, because from an ethnologic perspective a lot of knowledge about the cultural understanding of suicide can be found within their model of explanation. The results of the study show that the respondents first explanation on the direct question vary widely, it can be mental illness, alcoholism as well as a fragile persona. But by analysing the explanation in it´s cultural context a more complex picture evolves, where their shared experiences as Sámi occur. The study found potential reasons for mental ill-health amongst the Sami such as different postcolonial scars that still today occur in many contexts, ethnic discrimination as well as other difficulties as a minority population. The main issue why Sámi who experience mental ill-health do not seek professional help nor help from within their own group is explained by a tradition of silence within the Sámi culture.

Source at https://doi.org/10.18261/issn.1504-2936-2017-03-04-02. Accepted manuscript version, licensed CC BY-NC-ND 4.0. Denne artikkelen ser på hva som bestemmer det politiske engasjementet hos personer som befinner seg i en dobbel minoritetssituasjon som same og funksjonshemmet. I artikkelen diskuteres hvordan felles identitet, kollektive rettigheter og etnisitet kan påvirke og forklare samer med funksjonsnedsettelser sitt politiske engasjement. Artikkelen synliggjør hvordan kampen for urbefolkningens kollektive rettigheter overskygger kampen personer med funksjonsnedsettelser fører for sine individuelle rettigheter. Når kollektive rettigheter fremheves, ser dette ut til å henge sammen med at samer som en etnisk gruppe har lyktes med å skape en felles identitet. Deltakerne i studien trekker frem familiens påvirkning og kampen for samiske interesser som viktige elementer for etableringen av felles identitet. Videre nevnes den økende andelen av samer med høyere utdanning som viktig for å skape et større engasjement for samiske spørsmål, og bidrar til stolthet over å være samisk. Deltakerne er videre inne på den samiske forståelsen av helse og funksjonsnedsettelser, samt betydningen av sentrale samiske verdier. Vi synliggjør hvordan disse forholdene kan påvirke det politiske engasjementet til mennesker i en dobbel minoritetssituasjon. Samlet sett ser altså den samiske identiteten ut til å påvirke det politiske engasjementet, og at man engasjerer seg særskilt i samepolitiske saker. Artikkelen bygger på det kvalitative prosjektet «Mennesker med funksjonsnedsettelser og samisk bakgrunn» som ble gjennomført i perioden 2014-2015 av Avdeling vernepleie ved tidligere Høgskolen i Harstad, nå UiT Norges Arktiske Universitet. Oppdragsgiver var Nordens Velferdssenter. Data i artikkelen baserer seg på 25 av de 31 semi-strukturerte dybdeintervjuene vi gjennomførte i prosjektet med samer med funksjonsnedsettelser og/eller deres pårørende/verge. 25 av deltakerne i studien var over 18 år, og det er disse som danner grunnlaget for denne artikkelen. This article studies determinants for political participation among people in a double minority situation as Sami experiencing disability. Common identity, collective rights and ethnicity influence and explain how Sami experiencing disability engage themselves in politics. The article discusses the stronger emphasize on the battle for collective rights as a Sami, compared with the battle for individual rights for people experiencing disability. When collective rights are emphasized, this seems to cohere with the fact that Sami as an ethnic group has succeeded in creating a common identity. The participants in the study mention influences from family and the battle for Sami rights as important elements when establishing a common identity. Further, more Sami with higher education seem important for the stronger focus on Sami questions, and hence contributes to increased Sami pride. The participants also refer to the Sami understanding of health and disability, acceptance of disabilities and importance of traditional Sami values. We illustrate how these circumstances might influence the political engagement of people in a double minority situation. Altogether, Sami identity influences the political engagement, contributing to a stronger focus on Sami political issues. The article builds on data from the qualitative project «People with disabilities and Sami background» which was carried through in the period 2014-2015 by Department for Social Educators at former Harstad University College, now UiT the Arctic University of Norway. The project was commissioned by the Nordic Centre for Welfare and Social Issues. The content of the article is based on the project’s 25 participants aged 18 or older, either themselves and/or their next of kin or guardians.

I denne masteravhandlingen har jeg tatt for meg forskningspørsmålet om hva som kan forklare den lave valgdeltagelsen i Sør-Norge valgkrets. Det er den største valgkretsen målt i areal, og nest størst hva angår stemmeberettigede, og i vekst. På lengre sikt kan den lave valgdeltagelsen lede til at det stilles spørsmål ved Sametingets legitimitet. Avhandlingen er en casestudie, som gir dypere innsikt i valgdeltagelsen blant de stemmeberettigede samene i Sør-Norge, og tilværelsen som same der. Aspirasjonene i avhandlingen er derimot noe større, ved at jeg også vurderer og gir innspill til forskningen som alt gjøres om sametingsvalg, og om samer i Sør-Norge. For å svare på dette forskningsspørsmålet, har jeg tatt utgangspunkt i både generell forskning på valgdeltagelse, og den foreliggende litteraturen om sametingsvalg. De viktigste bidragene i det første henseendet, er John Aldrich (1993) sin teori om rasjonell beslutningstaging, samt Brennan og Lomasky (1993) sin videreutviklede teori om instrumentelle og ekspressive motiver for deltagelse i valg. De viktigste bidragene fra den foreliggende litteraturen om sametingsvalg var «Sametingsvalg – Velgere, partier, medier» (2011) av Josefsen og Saglie (Red.), «Samepolitikkens utvikling» (2015) av Bjerke og Selle (Red.), «Ett folk, ulike valg» (2017) av Josefsen, Mörkenstam, Nilsson og Saglie (Red.), og «Den samiske medborgeren» (2015) av Selle, Semb, Strømsnes og Nordø. Jeg har tatt i bruk kvantitative og kvalitative metoder. I først rekke, var det viktig å undersøke hvorvidt og hvordan deltagelsen varierer innad i kretsen, både mellom dets ulike fylker, og mellom kommunene der man kan stemme på valgdagen, og kommunene der man må stemme på forhånd. Jeg utviklet et datasett der jeg kombinerte dataene fra valgprotokollene fra sametingsvalget i 2017, og en oversikt fra Sametinget over antallet stemmeberettigede i de ulike kommunene i Sør-Norge valgkrets. Jeg utførte også intervjuer med stemmeberettigede samer i Sør-Norge. Det er en gruppe som det kan være vanskelig å rekruttere fra. De ble i hovedsak rekruttert i sosiale medier, og ved å ta i bruk snøballmetoden. Spørsmålene som jeg stilte dem, var i stor grad inspirert av Brennan og Lomaskys begrepspar om instrumentelle og ekspressive motiver for deltagelse. I tråd med de tidligere funnene om at regelen om forhåndsstemming har en kraftig, negativ virkning på valgdeltagelsen, finner jeg at dette fortsatt gjelder, og at det ikke er grunnlag for å tro det var en kortvarig virkning. Jeg finner også at regelen har den samme virkningen nesten overalt, og at den har mer å si for valgdeltagelsen enn hvor i Sør-Norge de stemmeberettigede bor. Jeg fant også at instrumentelle overveielser har liten betydning for mange samer i Sør-Norge valgkrets, og at ekspressive motivene knyttet til å uttrykke samisk identitet trolig er de viktigste for svært mange av sametingsvelgerne, men at slike motiver kan stå og falle på deres samiske selvsikkerhet.

Med hovedvekt på muntlig overført kunnskap har vi undersøkt hvilke faktorer som har vært styrende for endringer i organsering og landskapsbruk gjennom de siste 100 årene i Skáiddeduottar siida. Rapporten går i dybden på én enkelt siidas landskapbruk gjennom 1900-tallet. Endringene i Skáiddeduottar siida er også en del av et generelt endringsforløp for reindriften i Finnmark. Vårt fokus er å gi et detaljbilde av hvordan disse endringene artet seg internt i en enkelt sommersiida. For framtiden er den største bekymringen knyttet til fortsatt adgang til nødvendig beiteareal. Det er en reell bekymring for at de blir «presset» høyere og høyere til fjells grunnet økende utbygging og aktivitet i de sjønære områdene som utgjør svært viktige beiteressurser for siidaen. Dårligere tilgang nede ved kysten vil bety et større press på de mindre frodige beitene på høyfjellet.

Denne casestudien undersøker hvordan tospråklige elever som snakker nordsamisk og norsk bruker begge språkene i samtaler rundt naturfaglige begreper. Casene i studien er to elevgrupper fra ungdomsskole og videregående skole. Formålet var å finne ut hvilke språklige praksiser elevene bruker, og hvordan de to språkene brukes for å søke etter eller uttrykke begrepsforståelse. Studien er forankret i sosiokulturell læringsteori. Litteratur om læring av naturfagspråk, samt litteratur om tospråklighet og transspråking, utgjør det teoretiske rammeverket. Studien har en kvalitativ tilnærming der to elevgrupper med totalt syv elever ble observert i deres naturfagtimer. Lydopptak fra observasjonene ble transkribert og dannet utgangspunktet for en deskriptiv analyse. Resultatene viser at elevene brukte kun samisk, kun norsk eller transspråklige praksiser i samtalene rundt naturfaglige begreper. Norske ord for naturfaglige begreper ble ofte brukt i samtalene på samisk. Lærerens og lærebokas språk påvirket elevenes språklige praksiser, og det er en tendens til at norske ord oftest ble brukt for begreper med et høyt taksonomisk nivå og stor avstand til hverdagsspråket. Uansett om elevene brukte norske eller samiske ord for naturfaglige begreper, brukte de samisk for å diskutere meningsinnholdet i begreper. Elevene vekslet fleksibelt mellom språkene og transspråking ser ikke ut til å ha hindret begrepsforståelse.

NIKU har fått i oppdrag av Arctic Center å utarbeide konsekvensutredning for deltema «kulturminner og identitet» i forbindelse med Detaljregulering Finnheia Alpinlandsby. Formålet med planen er å omregulere et område innenfor eksisterende reguleringsplan for Hotell og konferansesenter på Finnheia, ID: 0906 for å tilrettelegge for blandet fritids- og næringsbebyggelse tilknyttet alpinanlegget. Arkitektkontoret Amundsen har utarbeidet planprogram for konsekvensutredning for reguleringsplan 1879 Finnheia alpinlandsby (revidert utgave 19.03.2018). I et nytt dokument, «Utredning av alternativer for konsekvensutredninger» av 18.10.2018 fra Arkitektkontoret, inngår følgende fire alternativer: 0a-alternativet som, i tillegg til dagens situasjon, også omfatter realisering av alpinanlegget og veg gjennom planområdet; 0b- alternativet omfatter i tillegg til dagens situasjon, også realisering av alpinanlegg og hotelltomta; alternativ 1 er en maksimumsløsning og alternativ 2 er en mellomløsning. Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke konsekvenser de planlagte tiltakene vil få for kulturminner, kulturmiljøer og identitet som blir berørt av disse fire alternativene. Alternativene er vurdert i forhold til delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989) og tre kulturmiljøer (Finnheia ID 241029, Nordelva ID 241037 og Straumseidet ID 15479) i planområdet og i influensområdet. I denne konsekvensanalysen benyttes metodikken i Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2018) for ikke prissatte konsekvenser, kulturarv (kap. 6.7.). Verdi og konsekvens vurderes på to nivåer: Kulturminnenivå og Landskapsnivå. Delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989) vurderes som område å ha svært høy verdi og tre andre kulturmiljøer i influensområdet vurderes til å ha middels verdi. Med unntak av 0a-alternativet, medfører de tre øvrige alternativene (0b, 1 og 2) direkte negativ påvirkning og skade på delområde kulturmiljø Finnheia (ID 240989). Alle fire alternativer kommer i konflikt med hensynssone for reindrift, som er regulert i kommuneplanens arealdel. Samlet sett har alle fire alternativer negativ konsekvens, og dess høyere arealutnyttelse vil de negative konsekvensene kunne øke på Finnheia (ID 240989). Alternativene 0b, 1 og 2 har stor negativ konsekvens, gradert som; 0b-alternativet har stor negativ konsekvens, Alternativ 2 har fra stor til svært stor negativ konsekvens og Alternativ 1 har svært stor negativ konsekvens. I forhold til de tre kulturmiljøene i influensområdet medfører de fire alternativene ikke direkte påvirkning eller skade på kulturmiljønivå. Allikevel kan kulturminneverdier komme til skade grunnet aktivitet i anleggs- og driftsfasen, noe som kan medføre en varig tilstandsendring. Ut fra vurderingene som er gjort i denne utredningen synes hensynet til kulturarv vanskelig å ivareta for alternativene 0b, 1 og 2. 0a-alternativet er det eneste alternativet som ikke medfører direkte skade for delområdet Finnheia (ID 240989). Allikevel vil 0a-alternativet føre til negative konsekvenser på landskapsnivå på grunn av utbygging av alpinanlegg og vei. Dette vil medføre at sammenhengen mellom delområdet Finnheia (ID 240989) og det omkringliggende landskapet blir forringet. Dette vil også gjelde for de overnevnte kulturmiljøene i influensområdet.

Læreplanens generelle del fastslår at Norge har et særlig ansvar for å hegne om samisk språk og kultur, styrke samiske elevers identitet og gi felles kunnskap om samiske tema til alle elever. Samtidig blir norsk omtalt som et fag for kulturforståelse og identitetsutvikling, der elevene skal bli bevisst egen og andres identitet (Utdanningsdirektoratet, 2015a, s. 4). Formålet med dette forskningsprosjektet er å gi innblikk i hvordan lærere opplever norsk som identitetsfag, og om norskfaget er å forstå som en egnet arena for å tilnærme seg kunnskap om samisk språk og kultur. Studien er basert på data fra tre forskjellige skoler som er nært geografisk plassert, og som samtidig er innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Studien viser derfor både til læreres tolkninger av LK06 og LK06S, som førende for deres didaktiske praksis i norskfaget. Datamaterialet bygger på semistrukturerte, kvalitative intervju med ni lærere fra 5.-10.trinn. Temaet i intervjuene er lærernes erfaringer med norskfaget som identitetsfag og hvordan de stiller seg til samisk identitetsutvikling som del av faget. Studien viser at lærerne har ulike opplevelser med norskfaget som identitetsfag og som arena for å ta opp samiske tema. Denne forskjellen mellom lærerne kan henge sammen med lærernes forståelse av norskfaget, deres tolkninger av læreplanen, og ikke minst deres subjektive opplevelser av undervisningens rammefaktorer.

I Norska Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) tidigare arbete med en rapport om levnadsvillkoren för personer med intellektuell funktionsnedsättning konstaterades det att det fanns väldigt lite kunskap om personer med intellektuell funktionsnedsättning och samisk bakgrund. I det fortsatta arbetet framkom också att det fanns väldigt lite kunskap generellt om personer med funktionsnedsättning och samisk bakgrund i de nordiska länderna. Nordens välfärdscenter fick därför 2013 i uppdrag från Bufdir att utföra en förstudie där man sammanfattade den kunskap som fanns och gav förslag på ett projekt som skulle kunna generera mer forskning och kunskap inom området. Utifrån denna förstudie och kunskapsöversikt (Personer med funktionsnedsättning och samisk bakgrund) så fick Nordens välfärdscenter i uppdrag av Bufdir att koordinera och genomföra projektet Samer med funktionsnedsättning. Projektet har arbetat med följande målgrupp: Personer som har allvarlig medfödd, tidigt förvärvad eller långvarig fysisk eller kognitiv funktionsnedsättning, och som definierar sig som samisk och som är bosatt i en samisk kommun som tillhör ett samiskt förvaltningsområde. De samiska förvaltningsområdena består av 8 kommuner i Norge, 19 kommuner i Sverige, och 4 kommuner i Finland. Alla de nordiska länderna samt Åland, Grönland och Färöarna har ratificerat FN:s konvention om rättigheter för personer med funktionsnedsättning (The Convention on the Rights of Persons with Disabilities, UNCRPD). Det innebär att konventionen är en självklar utgångspunkt för nordiska frågor som relaterar till funktionshinder. Policyrekommendationer som är framtagna inom detta projekt är också skrivna med utgångspunkt i UNCRPD. Projektet har pågått mellan 2013 och 2017 och har genererat fem stycken forskningsrapporter, två från Norge, två från Sverige och en från Finland. Rapporten innehåller en sammanfattning på nordsamiska och på engelska.

The aim of this essay is to analyze teacher’s thoughts about Sami culture, religion and history. How do teachers shape their teaching in these topics? Teachers in secondary school and the subjects religion and history has been the basis of the survey. To complete this work, these methods have been used; qualitative research interview, surveys and hermeneutics. When you conduct a study that involves people you have to include ethical principles. In this essay, these principals have supported the methods to fulfill the study. The Sami topic has been visible in the field, in different ways. Regarding its visibility in school, it is clear that Sami has been overlooked in teaching materials and by previous research in different school levels and subjects. The supporting theory in this essay is a curriculum-based theory that has looked deeper into the subjects religion and history curricula for elementary school and secondary school. This essay shows that Sami neither takes up a large or a small part in the teaching. Instead the Sami culture, religion and history appear as an example in other areas of these subjects.

Temaet i avhandlingen min er samiske tema i norskfaget, med fokus på mellomtrinnet. Forskningsspørsmålet mitt er: Hvorfor er samisk tema i norskfaget, og hvordan temaet prioriteres i undervisningen? Det teoretiske grunnlaget har mest fokus på John I. Goodlads læreplanteori og da spesielt det Goodlad beskriver som den formelle og den oppfattede læreplanen. I tillegg er samenes historie med fornorskingsprosessen og revitalisering av samisk holdepunkter for analysen. For å finne svar på forskningsspørsmålet har jeg gjort en dokumentanalyse av tidligere læreplaner. Læreplanene jeg har valgt er M71, M87, L97 og LK06. Her har jeg sett på hvor samisk er nevnt og om det er kompetansemål i norsk på mellomtrinnet som handler om samisk. I tillegg har jeg hatt kvalitative intervju med fire norsklærere om hvordan de underviser om samisk, og hvilke prioriteringer de gjør. Analysen viser at M71 hadde ingen kompetansemål som handlet om samisk i norskfaget, mens det i M87 kom flere kompetansemål om samer og samisk språk og kultur. Læreplaner etter M87 viser at det kommer flere kompetansemål om samer og samisk språk og kultur i alle fag og det er flest i LK06. I analysen av intervjuene kommer det fram at de ser det ut til at de synes kompetansemålene om samisk i norskfaget er vide. I tillegg velger mange å ha prosjektuker der de har et tverrfaglig samarbeid om samiske tema.

Målet för projektet Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn har varit att få fram forskningsbaserad kunskap om levnadsförhållanden som exempelvis utbildning, arbete, boende, hälsa och fritid för samer med funktionsnedsättning i Norge, Sverige och Finland. Kunskapen ska användas för att stärka rättigheter för gruppen och ge underlag till hur politik och tjänster ska utformas för att skapa ännu bättre förutsättningar för samer med funktionsnedsättning och deras familjer att vara delaktiga i samhället. Projektet Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn finansierades huvudsakligen av norska Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir). Projektet pågick 2014–2017. Nordens välfärdscenter (NVC) har på uppdrag av Bufdir koordinerat projektet. Under projektets gång har det publicerats sammanlagt fem olika forskningsrapporter; två från Norge, två från Sverige och en från Finland. Samtliga forskningsrapporter går att beställa eller ladda ner från NVC:s webbplats. Under projektets gång har en rad olika aktiviteter, seminarier, styrgruppsmöten och presentationen på forskningskonferenser utförts inom ramarna för projektet varav de viktigaste redovisas i denna slutrapport.

Denna studie visar att kunskap om hur förutsättningar ser ut för samer med funktionsnedsättning är knapphändig bland tjänstemän i de 19 kommuner som ingår i det samiska förvaltningsområdet i Sverige. Utbildning om samisk kultur och språk saknas generellt och den kulturella förståelsen är bristfällig i flertalet kommuner. Det finns få exempel på en organisatorisk strategi om hur man arbetar med dessa frågor i de studerade kommunerna trots att samer här har förstärkta rättigheter. Studien har genomförts som en strukturerad kvalitativ enkät- och intervju-studie. Fokus har lagts på ett urval av tjänstemän i de valda kommunerna som direkt berörs av handläggning av insatser till personer med funktionsnedsättning inom utbildning, omsorg, service och stöd. Personer med ansvar för tillgänglighet eller samiska frågor i kommunen har också inkluderats.

The oppression that indigenous people experienced in many decades slowly began to loosen after the second world war, this is partly visible in the growing number of international convention protecting indigenous people. The racism and discrimination towards the indigenous people were exchanged with an aim to mediate a respectful and informative view of the history about the indigenous people to the majority. The Sami people’s history, the indigenous people of Norway, Sweden, Russia and Finland, is a European example of colonial oppression inside the boundaries of Europe. This essay aim to analyze how the Samis are represented in the Swedish curriculum from 1994 and 2011 and the Norwegian curriculum from 1997 and 2015. The analyze is concentrated to the subjects Religious Education and History. The theory of the analyze is based on postcolonial theory presented by Ania Loomba which make it possible to critically examine the curriculums.

Denne oppgaven handler om hvordan kunnskap om samisk språk, kultur og litteratur er inkludert eller eksludert i norskfaget på videregående skole. Undersøkelsen kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Analysen tar utgangspunkt i kritisk diskursanalyse, men teorier om habitus og doxa er også sentrale. I tillegg er det brukt teorier om litteratur som et viktig instrument i den nasjonale identitetspolitikken. Jeg har forsøkt å tolke hvilke føringer Utdanningsdirektoratet har lagt i læreplanen når det gjelder det samiske i norskfaget. Videre pekes det på hvilken plass det samiske har i norskbøkene og i den norskfaglige diskursen ved undersøkelser av litterære oppslagsverk og en sakprosaantologi. For å belyse problemstillingen fra et samisk perspektiv har jeg intervjuet to professorer i samisk litteraturvitenskap. Mine funn viser at det er ulik tolkning i forlagene når det gjelder hvilken kunnskap og hvor stor plass kunnskapen om det samiske språket, kulturen og litteraturen skal ha i norskfaget. Tendensen er at det samiske er overfladisk presentert, og det er få litterære tekster i bøkene som kan skape innsikt og empati for den samiske befolkningen. Det finnes noen lyspunkter, og det kan være et tegn på at det er endringer på gang. Funn i intervjuet viser også at kompetanse om samisk språk, kultur og litteratur er lite etterspurt av myndighetene, som har det overordnede ansvaret for å formidle denne kunnskapen. Det kan se ut som forfattere av oppslagsverk om norsk litteraturhistorie har foretatt et skille mellom norske og samiske forfattere på bakgrunn av etnisitet. Det samme gjelder LNU (landlaget for norsklærere) når de har satt sammen sakprosa-antologien. Hovedfunnet er at det samiske har liten plass i norskfaget og den norskfaglige diskursen, og at samene i liten grad har kommet i posisjon til å produsere kunnskapen om seg selv i læreverkene i norsk.

This essay examines the represention of sami drums (goavdát) at museums in Sweden. I performed a case study of two exhibitions at different museums, focusing especially on one drum in each. The museums consisted of Nordiska museet in Stockholm and Ájtte – Swedish mountain and sami museum in Jokkmokk. The purpose was to examine them from a viewpoint based on the perception of a both historical and ongoing situation of colonialism of the sami people. The motivation to study museums derives from the idea that museum possesses an ability to create value. In combination with the exhibition I also studied the original function of the drums and interpreted the images on them. The investigation showed diffrent problematic issues in the exhibitions: Ájtte has a deficiency of space which complicates a dialog between the drum and the visitor. Nordiska museet creates a conception of the drums as reduced to a central object in a colonial process without any concerns of the native use. This results in an urge to either establish new exhibitions or updated the ones that already exist since the museums are part of creating a picture of sami identity for the public and therefore - creates value. Den här uppsatsen undersöker den museala representationen och gestaltningen av samiska ceremonitrummor (goavdát) i Sverige. Metoden har varit fallstudier av två utställningar med särskilt fokus på en goavddis i varje. Undersökningsobjekten bestod av utställningen Sápmi: om att vara same i Sverige (2007-pågående) på Nordiska museet i Stockholm samt Trumtid – i livets famn(2002-pågående) på Ájtte svenskt fjäll- och samemuseum i Jokkmokk. Arbetet har utgått från två ståndpunkter: en historisk kolonialism av Sápmi likväl som fortgående koloniala praktiker, samt att museet som sådant har en förmåga att skapa värde. I kombination med analyser av utställningarna har jag tolkat bilderna på trumskinnen. För att undvika att placera dem inom strikt koloniala kontexter har tolkningarna utgått från förkristna samiska världsuppfattningar. Studien upptäckte olika problem hos utställningarna; Nordiska museet skapar en bild av goavdát som reducerad till centrala objekt i koloniala processer, utan hänsyn till ursprunglig användning eller perspektiv. Ájtte fysiska placering av trummorna och dess dova belysning försvårar en dialog mellan besökare och föremål. Det resulterar i en uppmaning till museerna att se över utställningar då museerna är centrala producenter av bilden om samisk identitet för allmänheter och därför – skapar värde.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av den samiske barneoppdragelsen i reindrifta. Hensikten med masteroppgaven har vært å undersøke hvem de samiske barna som vokser opp i reindrifta har som betydningsfulle voksne, samt hvordan de lærer gjennom interaksjon med disse voksenpersonene.

Denne studien omhandler ulike aspekt ved problemstillinga, betydningen av bruk av morsmål i arbeid med krise og sorg i samiske områder. Det er valgt ein kvalitativ metode med ein hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Intervjumaterialet er basert på seks informanter frå kommunale kriseteam i forvaltningsområdet for samisk språk. Funna blir drøfta i lys av teori frå relevante fagområder. Det eksisterer lite empirisk forskning kring tematikken betydningen av bruk av morsmål i arbeid med krise og sorg; formålet med studien er å retta fokus mot samt oppnå auka kunnskap kring tematikken. I ein livsfase som medfører krise og sorg klarer ein i stor grad kun å forholda seg til sitt morsmål, sjølv om ein i kvardagen behersker andrespråket utmerka. Bruk av morsmål er av betydning fordi det er ein forløysande faktor på det emosjonelle plan i sorgprosessen. Ein viktig grunn til at konfidenten allikevel ofte ikkje etterspør morsmål er frykt for å oppleva kulturell intoleranse i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Bruk av samisk er av betydning også der konfidenten ikkje behersker samisk språk; av symbolsk betydning og som identitetsfaktor. Bruk av samisk kan også virka gjenopprettande, idet det forløyser ei sekundær sorg, ei sorg som har si årsak i generasjoner med hard fornorskingspolitikk. Studien omhandler også forhold som forhindrer bruk av morsmål i det offentlige hjelpeapparatet; der dei to mest sentrale funna er kulturell intoleranse samt mangelfull kulturell kompetanse hjå den offentlige hjelparen; funn gjort i områder der samisk befolkning tilhøyrer minoriteten. Med bakgrunn i dei faglige samt erfaringsbaserte begrunnelser som blir gitt i studien, bør ein som offentlig hjelpar i samiske områder i større grad tilby bruk av morsmål heller enn å påføra konfidenten den tilleggsbelastninga det er å sjølv etterspørre det, gitt dei beskrevne historiske forhold samt konfidentens sårbare livsfase med krise og sorg. Čoahkkáigeassu (samandrag – nordsamisk) Dát dutkkus máinnaša čuolmma iešguđet geahččanguovlluid, eatnigiela geavaheami mearkkašumi go bargá kriissain ja morrašiin sámi guovlluin. Lea válljejuvvon kvalitatiivvalaš metoda hermeneutalaš-fenomenologalaš lahkonemiin. Jearahallanmateriála vuođđun leat guhtta informántta sámegiela hálddašanguovlluid gielddaid kriisajoavkkuin. Gávdnosiid ságaškušan relevánta fágasurggiid teoriija vuođul. Lea unnán empiralaš dutkan mas fáddádat lea eatnigiela geavaheami mearkkašupmi go bargá kriissain ja morrašiin. Dutkosa ulbmilin lea guovdilastit fáddádaga ja seammás loktet gealbbu dan birra. Eallinmuttus mas vásiha kriissa ja morraša, ii nagot olmmoš olus eará go hállat iežas eatnigiela, vaikko muđui árgabeaivvis máhttá ge nuppigiela bures. Eatnigiela geavaheamis lea stuorra mearkkašupmi go dat boktá dovdduid morašproseassas. Oktan dehálaš sivvan dasa go konfideanta dávjá dattetge ii jeara eatnigiela beassat hállat, lea go ballá vásiheamis kultuvrralaš gierdameahttunvuođa almmolaš veahkkeásahusain. Sámegiela geavaheamis lea maiddái symbolalaš mearkkašupmi, go sámegiella sáhttá leat dehálaš identitehtafáktor, maiddái dalle go konfideanta ii máhte sámegiela. Sámegiela geavaheamis sáhttá maiddái leat čavddásmahtti mearkkašupmi, go dat boktá sekundára morraša, moraš masa sivvan lea garra dáruiduhttinpolitihkka máŋggaid buolvvaid čađa. Dutkkus máinnaša maiddái beliid mat eastadit eatnigiela geavaheami almmolaš veahkkeásahusain; mas dat guokte deháleamos gávdnosa leat almmolaš veahki kultuvrralaš gierdameahttunvuohta ja váilevaš kultuvrralaš gelbbolašvuohta; dát gávdnosat leat dahkkon guovlluin gos sámi álbmot lea unnitlogus. Fágalaš ja vásáhusvuđot ákkaid geažil mat leat dahkkon dutkosis, de berre almmolaš veahkki sámi guovlluin eanet fállat eatnigiela geavaheami dan sadjái go dagahit lassinoađi konfidentii ieš jearahit dan, go váldá vuhtii máinnašuvvon historjjálaš beliid ja konfideantta hearkkes eallinmuttu kriissain ja morrašiin. Iktedimmie (samandrag – sørsamisk) Daate studije lea ovmessie vuajnoej bïjre maam mïelide ietniengïele åtna gosse neavrojne jïh sårkojne barka saemien dajvine. Daesnie aktem kvalitatijve vuekiem veeljeme aktine hermeneutiske-fenomenologeles geatskanimmine. Gihtjehtimmiematerijaalen våarome lea govhte bievnijh tjïelten neavroetjïertijste saemien gïelen reeremedajvesne. Daesnie gaavnojde digkede tjoevkesisnie teorijeste sjyöhtehke faagesuerkijste. Vaenie empiriske dotkeme gååvnese tematihken bïjre maam mïelide ietniengïele åtna gosse neavrojne jïh sårkojne barka, åssjele studijinie lea fokusem stuvredh, jïh lissiehtamme daajroem daan aamhtesen bïjre åadtjodh. Akten jieledeboelhken gusnie neavroem jïh sårkoem dååjre buektehte jeenjemes ajve sov ietniengïelem nuhtjedh, jalhts mubpiengïelem hijvenlaakan haalvoe aarkebiejjien. Ietniengïelem nuhtjedh lea vihkeles dan åvteste dïhte viehkehte domtesidie luejhtedh sårkoeprosessesne. Akte vihkeles fåantoe man åvteste konfidente daamtaj ij læjhkan ietniengïelen mietie gihtjh lea dan åvteste satne bælla dïhte byögkeles viehkieabparaate, gosse dejnie gaskesadta, ij buektehth jallh ij væljoem utnieh kultuvrelle goerkesem vuesiehtidh. Saemien nuhtjedh aaj akten symbovlen mïelem åtna, gusnie saemien maahta akte vihkeles identiteetebiehkie årrodh, aaj gosse konfidente ij saemien haalvoeh. Saemien nuhtjedh maahta aaj aktem davvoje mïelem utnedh, dan åvteste dïhte aktem mubpiem sårkoem luajhta, akte sårkoe mij lea dan garre daaroedehtemepolitihken gaavhtan gelline boelvine. Studije aaj tsiehkiej bïjre mah åtnoem ietniengïeleste heerredieh byögkeles viehkieabparaatesne; gusnie doh göökte vihkielommes gaavnoeh leah kultuvrelle intoleraanse jïh faatoes kultuvrelle maahtoe dan byögkeles viehkiehtæjjan luvnie; gaavnoeh mah leah dorjesovveme dajvine gusnie saemien årrojh leah unnebelåhkosne. Dej faageles buerkiestimmiej gaavhtan jïh aaj dååjrehtimmiej gaavhtan mah studijisnie dorjesuvvieh, byöroe goh byögkeles viehkiehtæjja saemien dajvine vielie åtnoem ietniengïeleste faalehtidh buerebh goh baajedh konfidentem jïjtje dan mietie gihtjedh mij akte lissieleavloe sjædta, mij lea dej buerkiestamme histovreles tsiehkiej gaavhtan jïh konfidenten prååsehke jieledeboelhke neavrojne jïh sårkojne. Tjoahkkájgæsos (samandrag – lulesamisk) Dát guoradallam guosská duov dáv aspevtav hásstalusás, man ájnas iednegiela adno l gå la barggamin hiehtedilij ja surgujn sáme guovlon. Válljiduvvam la kvalitatijvalasj vuohke aktan hermeneutalasj-fenemologalasj láhkanimijn. Ságájdahttemdiedojda li guhtta diehtovadde suohkana hiehtejuohkusijs sámegiela háldadusguovlon. Gávnadusá árvustaláduvvi teorija hárráj guoskavasj fáhkasuorgijs. Gávnnuji gallegasj empiralasj guoradallama dán tematihka birra, man ájnas la iednegiela adno gå la barggamin hiehtedilij ja surgoj. Guoradallama ulmme la tjalmostahttet ja aj låpptit máhtudagáv tematihka birra. Iellemgávdan gånnå l hiehtedille ja surggo de buoremusát dádjat iednegielav, vájku ulmusj buoragit buktá nuppát gielav bæjválattjat. Iednegielav hållat la ájnas dan diehti gå iednegiella l ájnas oasse dåbdoj dásen surgodilen. Akta sivájs gå ulmusj ij huoman gatjádalá iednegielav la danen gå ballá vásedit kultuvralasj gierddamahtesvuodav almulasj viehkkedåjmadagá aktijvuodan. Sámástimen la aj gåvåstahtedum sisadno, gånnå sámegiella l ájnas oasse iesjdåbdos, aj jus ulmusj ij buvte sámegielav. Sámástimen soajttá aj máhttá liehket divudahtte sisadno, danen gå buktá aj nubbe surgov, surggo mij boahtá garra dárojduhttempolitihkas majt moadda buolva li vásedam. Guoradallam nammat aj guokta dile ma hieredi iednegiela anov almulasj viehkkedåjmadagán; guovdálasj gávnadusá lidjin kultuvralasj gierddamahtesvuohta ja vánes kultuvralasj máhtudahka tjanádum almulasj viehkediddjáj; gávnadusá båhti guovlojs gånnå sáme viesáda li unneplågon. Vuodon fágalasj tjielggidusás ja aj tjielggidusá vásádusájs ma guoradallamin åvddånbuvteduvvi, de bierri almulasj viehkediddje sáme guovlojn ienebuv fállat iednegielav adnet farra gå dán ulmutjij vaddet duoddenoadev gå viertti iesj gatjádallat iednegielav, vatteduvvam daj tjielggiduvvam histåvrålasj dilij ja aj ulmutja várnnahis iellemdille hiehtedilen ja surgon.

Often when the theme of Hamsun and the Sami is discussed, the focus is on the nation building structures and negative generalizations contained in Growth of the Soil (1917). Hamsun’s earlier novel Pan (1894) is sometimes mentioned in passing as an example of a more positive or neutral attitude towards the Sami. This essay adds some nuance to this narrative by examining the motif of the Sami in Pan with a line drawn to the novel Rosa (1908). The presence of the Sami is limited in Pan. Hamsun relegates them to the relatively inhospitable mountains surrounding the coastal village of Sirilund. When they do appear, Glahn’s interactions with the Sami play an interesting part in the story of the porous identity of this narrating main character. In Rosa, which like Pan is set in Sirilund, Edvarda remembers Glahn, and she makes a symbolic link between his sexual power and the Sami. Later, in what is for Hamsun an uncharacteristically sexually explicit scene between Edvarda and the Sami character Gilbert Lap, we can find an echo of the famous scene from Pan where the goat god makes his only appearance, mocking Glahn through silent laughter.

Often when the theme of Hamsun and the Sami is discussed, the focus is on the nation building structures and negative generalizations contained in Growth of the Soil (1917). Hamsun’s earlier novel Pan (1894) is sometimes mentioned in passing as an example of a more positive or neutral attitude towards the Sami. This essay adds some nuance to this narrative by examining the motif of the Sami in Pan with a line drawn to the novel Rosa (1908). The presence of the Sami is limited in Pan. Hamsun relegates them to the relatively inhospitable mountains surrounding the coastal village of Sirilund. When they do appear, Glahn’s interactions with the Sami play an interesting part in the story of the porous identity of this narrating main character. In Rosa, which like Pan is set in Sirilund, Edvarda remembers Glahn, and she makes a symbolic link between his sexual power and the Sami. Later, in what is for Hamsun an uncharacteristically sexually explicit scene between Edvarda and the Sami character Gilbert Lap, we can find an echo of the famous scene from Pan where the goat god makes his only appearance, mocking Glahn through silent laughter.

Denne masteravhandlingen har geografisk utgangspunkt i den lille sjøsamebygda, Kokelv, i Vest-Finnmark. Her var samisk dagligspråket til langt ut på 1950-tallet. Avhandlingen tar for seg bøyingssystemet for substantiv i kokelvdialekten. Med dette som utgangspunkt har jeg, ved hjelp av kvalitative intervju, intervjuet tre generasjoner hvor alderen er mellom 14 og 86 år og undersøkt om det er generasjonsforskjeller som tyder på større inter- og intraindividuell variasjon hos den eldste generasjonen i forhold til yngre språkbrukere. I tillegg spør jeg om dialekten har stabilisert seg, og om det fortsatt finnes samiske substrattrekk i dialekten hos den yngste generasjonen. Den endelige konklusjonen er at jeg gjennom analysen og kartleggingen av substantivsystemet har avdekket en viss tendens til det man kan kalle for avetnolektifisering, og dermed noe større stabilitet i den norske dialekten i Kokelv. I løpet av tre generasjoner har det altså ført til en viss stabilisering av systemet, men dette gjelder bare i svært liten grad for femininum. Når det gjelder substrattrekk fra samisk finner vi dette igjen hos den yngste generasjonen, som stryking av preposisjoner og ubestemte artikler.

This thesis deals with the concept and understanding of time in Johan Turi’s book Muittalus samid birra / En bog om lappernes liv, specifically in regards to his views on cultural history, continuity, and identity. First published in 1910, the book is regarded and celebrated as the first account of the Sámi people and culture written by a Sámi and in a Sámi language. The au-thor, a Sámi wolf hunter with no education in reading or writing, and mastering only the Sámi language as well as Finnish, could not have written the book without the help of the Danish artist Emilie Demant Hatt. I argue that the book is the product of a collaborative effort be-tween the Sámi and the Dane, and the result is an ethnographic account with a dialogic or con-versational tone in explaining a complex cultural worldview and social practices. The Sámi concept of time inherent in Muittalus is predominantly cyclical and recurring, in contrast to the Western understanding of time, which mainly emphasises the linear and temporal as-pects. The basis for Sámi measuring and understanding of time consisted of the revolving sea-sons and the living environment. All life was thought to be revolving and recurring in a circle of death and regrowth parallel to the revolving nature of seasons and heavenly bodies. Turi’s account, as well as the included stories, myths, songs, and drawings, all show a perception and understanding of time, cultural heritage and belonging to the land, which is based on personal experience and knowledge of the landscape. This knowledge is essential to Sámi cultural iden-tity, each new generation learning from the former in cyclical recurrence. In a Sámi worldview, long historical lines of ancestors and material heritage is therefore not regarded as important or valuable.

Denne masteroppgaven handler om tre ulike skolers erfaringer knyttet til organisering av språkopplæring i fagene samisk og norsk. All opplæring i skolen er planlagt og organisert med utgangspunkt i læreplanverkene Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2006 – samisk. Et mål i læreplanene i samisk og norsk er å utvikle elevene til funksjonelle tospråklige talere. Formålet med prosjektet er å finne ut på hvilken måte skoler organiserer språkopplæring for elever med samisk som førstespråk, som et ledd i utviklingen av tospråklige elever. Vi vil også forsøke å forstå hvilke faktorer som kan påvirke denne organiseringen. Det metodiske fundamentet i prosjektet er seks kvalitative intervjuer med henholdsvis tre skoleledere og tre lærere. Undersøkelsen bygger på informantenes uttalelser om deres erfaringer knyttet til organisering av språkopplæring i samisk og norsk. Gjennom analysering og kategorisering av materialet, ble erfaringer som var utfordrende hovedfokus i oppgaven. I prosjektet har vi sett at begrepene tospråklighet og førstespråk ble utfordret gjennom at definisjonene ikke er entydige. Definisjonene er generelle og tar ikke hensyn til skolenes forutsetninger og betingelser gjennom at skolene er ulike og har ulike utgangspunkt for språkopplæring. Et eksempel på dette, er begrepet førstespråk som har ulik betydning ved skolene i prosjektet, da elever uten grunnleggende språkferdigheter skal motta undervisning på et språk som de forutsettes å kunne. Vi har sett at måten språkopplæringen organiseres på, også varierer ut ifra forutsetningene og betingelsene til skolene. Skolene i prosjektet hadde utfordringer knyttet til læremidler og lærerkompetanse, og opplevde at disse faktorene påvirket deres organisering av språkopplæring. Et annet funn knytter seg til at samfunnet rundt skolene påvirker elevenes språkvalg, og elevens oppfatning av språkets stilling i samfunnet.

Accepted manuscript version. Published version available at http://dx.doi.org/http://dx.doi.org/10.1016/j.jaging.2015.08.009 The point of departure for this article is narrative gerontology’s conceptualization of life as storied and the assumption that identity development and meaning making do not cease at any age, but rather continue throughout life. We suggest that if identity construction is considered to be a lifelong project, narrative gerontology would benefit from applying analytical perspectives focused on the situated activity of narration. In this article, we apply a three-level positioning analysis to segments of interviews with two elderly Sami women concerning missed opportunities or roads not taken and, more specifically, to narrations about missed opportunities for education. We argue that such narrations should not necessarily be considered expressions of regret or processes of reconciliation but rather as pivotal in here-andnow identity constructions. Narrations about missed opportunities demonstrate that what narrators choose to insert into their life stories is chosen for a purpose and for an audience in a specific interpersonal and discursive context. We suggest that narrative gerontology would benefit from a broader focus on the diversity of sites of engagement in which older adults perform identity constructions. This shift implies moving beyond traditional studies of older adults’ life stories and biographical narratives as related in the context of qualitative research interviews (of which the present study of Sami older adults’ life stories is indeed an example).

Objective. Self-reported ethnic discrimination has been associated with a range of health outcomes. This study builds on previous efforts to investigate the prevalence of self-reported ethnic discrimination in the indigenous (Sami) population, and how such discrimination may be associated with key health indicators.Study design. The study relies on data from the 2003/2004 (n=4,389) population-based study of adults (aged 36–79 years) in 24 rural municipalities of Central and North Norway (the SAMINOR study). Self-reported ethnic discrimination was measured using the question: “Have you ever experienced discrimination due to your ethnic background?” Health indicators included questions regarding cardiovascular disease, diabetes, chronic muscle pain, metabolic syndrome and obesity. Logistic regression was applied to examine the relationship between self-reported ethnic discrimination and health outcomes.Results. The study finds that for Sami people living in minority areas, self-reported ethnic discrimination is associated with all the negative health indicators included in the study.Conclusion. We conclude that ethnic discrimination affects a wide range of health outcomes. Our findings highlight the importance of ensuring freedom from discrimination for the Sami people of Norway.Keywords: ethnic discrimination; racism; ethnicity; Sami; indigenous; health; Norway(Published: 13 February 2015)Citation: Int J Circumpolar Health 2015, 74: 25125 - http://dx.doi.org/10.3402/ijch.v74.25125

Background: western countries (Australia, New Zealand, the United States and Canada) with an indigenous population can all report disparities in health status between the majority and the indigenous population. Corresponding differences have not been found among the indigenous population in Norway, the Sami. Nevertheless, concerns regarding under-utilization of health care services and health disparities have emerged from previous studies from the 1980s. Objective: more recent studies have not been able to confirm findings of under-utilization, and the previous assumptions are currently being challenged. To determine whether there are ethnic differences in health care utilization in areas with both Sami and non-Sami populations in Norway, individually derived and population-based data is needed. Thus, this thesis seeks to investigate potential ethnic differences in the number of general practitioner (GP) visits during the past year. Material and Methods: data used in this thesis stems from the SAMINOR 1 study; a cross-sectional study from 2003-2004 in northern Norway. Participants in this study include persons of Sami, Kven and/or Norwegian ethnicity in the same geographical area. Conclusion: the findings in this thesis confirm findings from other recent studies; overall, small differences in the number of GP visits during the past year were found when comparing Sami and non-Sami women and men in rural areas in Norway.

Repatriering av samiska föremål, mänskliga kvarlevor samt immateriellt kulturarv är en fråga som inte har något enkelt svar.Samtidigt är det en fråga som gång på gång uppkommer inom museisammanhang. Västerbottens museum är ett länsmuseumsom har utarbetat en repatrieringspolicy av samiskt kulturarv för att kunna bemöta denna fråga.Syftet med detta examensarbete är att undersöka hur diskursen ser ut kring repatrieringspolicyn inom museet, problem ochmöjligheter. Undersökningen baseras på en djupintervju med anställda på Västerbottens museum och en representant ur museetssamiska referensgrupp.Under intervjun kommer ett antal teman fram som handlar om kontext samt identitet. Både från museets sida och från densamiska representanten anses det positivt med en repatrieringspolicy. Det handlar om en önskan om samverkan och attinvolvera samer vars kulturarv har samlats in och tolkats utifrån ett västerländskt sätt att se på kulturarv. Repatriation of sami objects, human remains and intangible heritage is an issue which doesn't seem to have an easy answer.Although this is an issue that time and time again arise in the context of museums. The county museumVästerbottens museumhave created a policy regarding repatriation of sami heritage, to converge this issue.The aim of this examination paper is to study the discourse within the museum regarding the repatriation policy, problems andpossibilities. The study is based on an in-depth interview with the staff of Västerbottens museum and a representative of themuseums sami reference group.During the interview, a couple of themes where pinpointed that dealt with context and identity. It was acknowledged by boththe museum and the sami representantative that a repatriation policy is a good thing. It recognises a wish to co-operate andinvolve the sami people, whose culture have been collected and interpreted by a western point of view.

Background. The Sami in Norway have a legal right to receive health services adapted to Sami language and culture. This calls for a study of the significance of language choice and cultural norms in Sami patients’ encounters with mental health services.Objectives. To explore the significance of language and cultural norms in communication about mental health topics experienced by Sami patients receiving mental health treatment to enhance our understanding of linguistic and cultural adaptation of health services.Method. Data were collected through individual interviews with 4 Sami patients receiving mental health treatment in Northern Norway. A systematic text reduction and a thematic analysis were employed.Findings. Two themes were identified:(I) Language choice is influenced by language competence, with whom one talks and what one talks about.Bilingualism was a resource and natural part of the participants’ lives, but there were limited possibilities to speak Sami in encounters with health services. A professional working relationship was placed on an equal footing with the possibility to speak Sami.(II) Cultural norms influence what one talks about, in what way and to whom.However, norms could be bypassed, by talking about norm-regulated topics in Norwegian with health providers.Conclusion. Sami patients’ language choice in different communication situations is influenced by a complexity of social and cultural factors. Sami patients have varying opinions about and preferences for what they can talk about, in which language, in what way and with whom. Bilingualism and knowledge about both Sami and Norwegian culture provide latitude and enhanced possibilities for both patients and the health services. The challenge for the health services is to allow for and safeguard such individual variations within the cultural framework of the patients.Keywords: Norway; Sami; mental health; qualitative; experiences; language; culture; cultural norms(Published: 13 May 2015)Citation: Int J Circumpolar Health 2015, 74: 26952 - http://dx.doi.org/10.3402/ijch.v74.26952

Samerna är urfolket i norra Skandinavien och på Kolahalvön. De svenska samernas hälsa är generellt god, men liksom bland andra urfolk i Arktis har problem med psykisk ohälsa och självmord ökat under senare år, särskilt bland männen. Artikeln belyser olika perspektiv på kultur och kontext som kan ha betydelse för hur svenska samer uppfattar möten med psykiatrin, och varför en del hellre söker sig till Norge, där samisk kultursensitivitet integreras i vården. Maktdimensionen är central för att förstå både dessa problem och orsakerna bakom att Sverige underlåtit att agera på de konkreta förbättringsförslag som lagts fram av Förenta Nationerna. The Sámi is the indigenous people of northern Scandinavia and the Kola Peninsula.The health of the Swedish Sámi is generally good, but problems with mental ill-health and suicide has increased in later years, especially among the men, as is also the case among other indigenous peoples in the Arctic. The article sheds light on different perspectives on culture and context that might be of relevance for how Swedish Sámi perceives psychiatric care, and why some travel to Norway, where (Sámi) culture sensitivity is integrated in care. The dimension of power is central for understanding both these problems and why Sweden is not taking action on the proposals for improvement that has been suggested by the United Nations.

Rapporten inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Den er en videreutvikling av publikasjoner som er offentliggjort hvert annet år siden 2006. Statistikken rapporten presenterer, har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på det som er definert som samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet, kalt STN-området. Rapporten inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk samt fiske og fangst. Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Fra våren 1907 til februar 1908 foretok den russiske etnografen Sergej Sergel (1883–1955) en studiereise i Norden for å utøve deltakende observasjon og komplettere samlingen med samiske gjenstander ved Det russiske etnografiske museet (REM) i St Petersburg. Vårt hovedmål er å presentere Sergels erfaringer fra reisen ved å sette hans etterlatte materiale og forskning inn i en sammenheng av norske kilder fra perioden, også for å øve kildekritikk. Dette har vært en mangel ved tidligere presentasjoner av hans etterlatte skrifter for et vestlig publikum, samtidig som disse er beheftet med flere misforståelser. Gjennom kildekritikken kan vi kaste lys over i hvilken grad Sergel hadde forutsetninger for å forstå den fremmede etniske sammenhengen han deltok i. Herunder vil vi forsøke å svare på om han virkelig var spion slik mange av dem han møtte trodde. I noen grad vil vi og vurdere hvilket inntrykk han fikk av samisk kultur og befolkning.

The point of departure for this article is the commitment in Indigenous research to reflect Indigenous contexts and worldviews. Based on an analysis of a story from my research, I argue that Indigenous contexts (rather than being things-unto-themselves that pre-exist description) are complex constructions comprised of social structures, historical events, and cultural meta-narratives that are rendered relevant in local interview contexts by both the interviewees and the interviewers. Such contexts are relevant for the interviewers’ performances as insiders and outsiders in interview situations. I argue that as a consequence of applying a performance perspective to Indigenous research, one must accept that the complex question regarding insiderness and outsiderness cannot be finalized. Rather, the researcher’s identities are performed continuously in every interview situation.

The Sami mobile libraries in Norway hold a unique position as both indigenous libraries and conveyors of minority culture. This thesis aims to identify the professional identities found in these mobile libraries. The way to reach this goal will be through a systematic analysis of public documents and interviews with two decision makers employed at mobile libraries. The collected documents and interview transcriptions have been subjected to a directed qualitative content analysis based on the professional identities defined by Anders Ørom and Trine Schreiber. The additional goal is to uncover which, if any, unique identities exist in Sami mobile libraries. A main finding in this thesis was that of a new professional identity; the culture and language curator. This identity is connected to tasks concerning the preservation, revitalisation and highlighting of the Sami language and culture. This identity is also applicable for librarians working with other indigenous or minority languages around the world.