Search

Authors’ original file for figure 1

Authors’ original file for figure 2

The papers of this thesis are not available in Munin.Paper I. The evolving epidemiology of valvular aortic stenosis. The Tromso Study. Eveborn GW, Schirmer H, Heggelund G, Lunde P, Rasmussen K. Available in Heart, 2013;99:6 396-400Paper II. Assessment of risk factors for developing incident aortic stenosis: the Tromsø Study. Eveborn GW, Schirmer H, Lunde P, Heggelund G, Hansen JB, Rasmussen K. Available in European Journal of Epidemiology (2014) 29:567–575Paper III. Risk of developing Aortic Stenosis in subjects with subclinical Mean Aortic Valve Gradients. The Tromsø Study. Eveborn GW, Schirmer H, Heggelund G, Rasmussen K. (Manuscript). With datasets from 3 repeated echocardiographic examinations (1994, 2001 and 2008) of a random sample of initially 3,273 participants in the Tromsø Study, we were able to give descriptive and analytical epidemiologic data on degenerative aortic valve disease. Aortic valve stenosis (AS) was defined as a mean aortic valve gradient ≥15 mmHg. There were 164 subjects with AS. We found that prevalence consistently increased with age, average values being 0.2% in the 50-59 year cohort, 1.3% in the 60-69 year cohort, 3.9% in the 70-79 year cohort and 9.8% in the 80-89 year cohort. The incidence rate of AS was 4.9‰/year. The mean annual increase in mean transvalvular pressure gradient was 3.2 mmHg. The increase was lower in mild AS than in more severe disease, disclosing a non-linear development of the gradient, but with large individual variations. Mortality was not significantly increased in the asymptomatic AS-group (HR=1.28), nor in those who received aortic valve replacement (n=34, HR= 0.93), compared with the general population. 132 participants were diagnosed with incident AS. Cox proportional hazards regression disclosed age (HR 1.11, 95%CI 1.08 to 1.14), systolic blood pressure (HR 1.01, 95%CI 1.00 to 1.02), active smoking (HR 1.71, 95%CI 1.09 to 2.67), and waist circumference (HR 1.02, 95%CI 1.00 to 1.03) as independent predictors of incident AS. Analysis of risk factors for progression of AS disclosed a higher mean aortic gradient at first measurement (p=0.015), weight (p=0.015), a low Hgb (p=0.030) and HDL (p=0.032) as significant independent predictors. From this study AS appears to constitute a distinctive age related degenerative and inflammatory disease, which may be aggravated by smoking and a number of factors increasing the mechanical stress on the aortic valve. Two repeated echocardiographic examinations were performed on 1,884 participants in the last 7 year span (2001-2008). Those with a subclinical aortic valve gradient

Bakgrunn: Aortastenose er den vanligste av klaffelidelsene og rammer oftest eldre med økende insidens med alderen. Ved utvikling av alvorlig og symptomgivende aortastenose er utfallet dårlig med en 3 års overlevelse på 30- 35%. De som rammes får oftest betydelige plager som dyspnoe, angina og synkopetendens. Tradisjonell behandling er kirurgisk implantasjon av ny aortaklaff, men for mange vil ikke det være mulig grunnet komorbiditet. Disse blir ekskludert fra åpen kirurgi på grunn av høy risiko og tilbys kun konservativ behandling med medikamenter. For disse pasientene har det nå blitt utviklet en ny metode med perkutan implantasjon av aortaklaff. Metode: Jeg har gjort et litteraturstudie på prosedyren og sett på internasjonale erfaringer og har i studien inkludert de 22 første pasientene som har blitt operert i Tromsø hvor jeg har sett på utfallet etter ett år. For statistiske beregninger har jeg brukt programmet SPSS. Resultat: Det er en 30 dagers mortalitet på 4,55 % (1 av 22) og en 1 års mortalitet på 9,1% (2 av 22). Det ses en signifikant bedring i middelgradient med p< 0,001, mens ingen signifikant bedring i EF(venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon) med p= 0.08, men det var en positiv trend. Konklusjon: Dette er en nøye utviklet metode basert på langtidserfaringer fra flere spesialistgrupper. Cirka 30% av pasientene blir ekskludert fra den tradisjonelle metoden grunnet høy komorbiditet som gir økt risiko for død. Disse vurderes for den perkutane prosedyren gjennom en helhetsvurdering av pasienten. Pasienter uten behandlingstilbud har dårlig prognose, og den resterende tiden er preget av dårlig livskvalitet. Pasientgruppen jeg har sett på har en ett- års overlevelse med den perkutane metoden på 90.1%. Dette er bra sammenlignet med studier på symptomatisk ubehandlet aortastenose som viser 62 % overlevelse etter ett-år. I pasientgruppen studerte kan man se en signifikant bedring av middelgradient over aortaklaffen, men endring av EF var ikke signifikant. Til tross for at langtidsresultater ikke foreligger enda ser man at resultatet er lovende.

Anamneseopptaket i forbindelse med undersøkelse av pasienter som mistenkes å ha koronarsykdom er viktig for seleksjon av pasienter til koronar angiografi. Koronar angiografi er en lite kostnadseffektiv og invasiv metode sammenlignet med anamnesen, og anamnesen er den viktigste metoden vi har for å sikre at flest mulig koronarsyke pasienter fanges opp samtidig som andelen koronarfriske pasienter som henvises til koronar angiografi er så lav som mulig. Det er derfor viktig at anamnesen fungerer optimalt i sin rolle i utredningen av hjerte- og karsyke pasienter. I forbindelse med denne oppgaven er det gjort et forskningsarbeid som inkluderer spørreskjemaer fra pasienter søkt inn til koronar angiografi ved Universitetssykehuset Nord-Norge, der hensikten har vært å kartlegge eventuelle ulikheter i symptombildet ved koronarsykdom hos kjønnene. Resultatene viser at kvinner har en mye mindre typisk symptomprofil enn menn, og dette vanskeliggjør seleksjon av kvinner til angiografi basert på symptomsammensetning i forhold til hos menn. Forskjellene ligger i at koronarsyke kvinner har flere typer symptomer enn koronarsyke menn, og forskjellene mellom koronarsyke og koronarfriske kvinner er mindre enn tilsvarende hos menn.