Hovedoppgaven tar for seg spørsmål som hvordan foregår en STS-oljeomlasting? Hvordan opprettholdes beredskapen i et subarktisk område? Med disse spørsmålene ønsker gruppen å få dypere innsikt i en STS-oljeomlasting. Gruppen ønsker i tillegg å undersøke hvilke krav som stilles til beredskap og hvordan disse opprettholdes. Flere ulike risikoaspekter er identifisert og beskrevet sammen med tilhørende beredskap. Det blir undersøkt hvilke norske myndigheter som gir tillatelser, og hvilke lover og forskrifter som trer i kraft. Operasjonen på Sarnesfjorden i Nordkapp kommune er brukt som et eksempel for å svare på problemstillingen. Her vil gruppen beskrive ulike aktører som er involvert, hvilke fartøy og utstyr som benyttes. Til slutt benyttes oljedriftsberegninger for å tolke konsekvenser ved et eventuelt utslipp. Oppgaven er basert på faglitteratur, forskrifter og lovverk, tillatelser, rapporter, og beredskapsplanen til Tschudi Arctic Transit, men også på en kvalitativ studie fra tre forskjellige intervjuer. Alle intervjuobjektene har på et tidspunkt vært involvert i en STS-omlasting. Gruppen avdekket gjennom intervjuene, tillatelsene og beredskapsplanen til Tschudi Arctic Transit at det er forskjeller mellom norske og internasjonale krav. Norske særkrav trekker beredskapen og sikkerheten ved en oljeomlasting opp til et tryggere nivå enn hva IMO legger til grunn.