Search

SIRUS får stadig spørsmål om hvor mange alkoholikere og narkomane det finnes i Norge. Spørreundersøkelser og forskning tyder på at det er mellom 80 000 og 120 000 stordrikkere i Norge. Andre metoder gir andre og til dels mye høyere anslag. Mellom 78 000 og 120 000 menn og mellom 42 000 og 73 000 kvinner i alderen 15 til 59 år har brukt et narkotisk stoff i løpet av et år, mens mellom 10 000 og 18 000 har brukt heroin. Intervallene viser at det er vanskelig å gi nøyaktige anslag. Svaret er avhengig av målemetode, samtidig som det er usikkert hva som skal regnes som bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler. Rapporten "Hva er misbruk og avhengighet" gis ut i anledning SIRUS´ 50-årsjubileum i 2010. Her diskuterer en gruppe SIRUS-forskere om hvordan man kan skille bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler, hvordan oppfatninger av misbruk har endret seg over tid og hvordan man gjennom ulike metoder kan beregne antall misbrukere. Ellen J. Amundsen er redaktør og Ingeborg Lund, Anne-Line Bretteville-Jensen, Astrid Skretting, Jostein Rise, Sturla Nordlund er forfattere av rapporten. Bruk vs. misbruk Det er langt fra gitt hva som gjør at visse former for forbruk av rusmidler kalles bruk og andre misbruk. Er det om stoffet er lovlig eller ikke, ruseffekten, hvor mye man bruker, eller negative konsekvenser for brukeren eller omgivelsene som er avgjørende? I den mest utbredte forståelsen kan alkohol, hasj og andre svake narkotiske stoffer og pengespill både brukes og misbrukes, sterke narkotiske stoffer og illegale reseptbelagte legemidler misbrukes, mens tobakk bare kan brukes. Endringer i oppfatninger Det har også skjedd klare endringer i oppfatningen av hva som er misbruk av rusmidler. For alkohol har det vært en klar tendens i liberal retning. Mens 9 av 10 mente det var alkoholmisbruk " å drikke et par ganger i uka sammen med venner og bli ganske beruset" i 1964, mente 6 av 10 det samme i 2006. Etter hvert som alkoholbruken i Norge har økt, har en større andel av befolkningen akseptert mer og hyppigere drikking før de vil kalle det misbruk. Også for hasjbruk har oppfatningene endret seg: mens det på 1970-tallet var vanlig å betegne all hasjbruk som misbruk, vil de fleste i dag vurdere omfanget før det kalles misbruk. Hva er avhengighet? Spørsmålet om avhengighet er nært knyttet til forbruk av rusmidler og reiser mange dilemmaer som drøftes i rapporten. Hvorfor involverer noen seg i handlinger som de vet kan være skadelige på sikt? Er den avhengige uten en vilje eller er hun eller han fortsatt i stand til å velge? Er avhengighet en sykdom som automatisk gir rett til behandling og omsorg? Jubileumsrapporter Rapporten er en av tre jubileumsrapporter der SIRUS-forskere bruker norsk og internasjonal kunnskap for å forsøke å svare på sentrale spørsmål innenfor rusmiddelfeltet i Norge. De to andre tar for seg skader og problemer knyttet til bruk av alkohol, narkotika og tobakk og tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer. This report questions concepts and designations associated with the use and misuse of substances, tobacco and gambling. As a backdrop to the questions it is necessary to see users as a heterogeneous group with regard to type of intoxicant or game, frequency of use and amount; consequences will also vary widely. The risk of negative consequences will depend on the person consuming the substance, the social context in which consumption takes place, the type of substance and mode of administration. The concept of abuse is rather fluid, according to Ingeborg Lund and Anne Line Bretteville-Jensen; there is no clear definition applicable for all types of substance. The factors affecting where use becomes misuse are as dependent on cultural and legal circumstances as negative consequences deriving from consumption, primarily to the users themselves. Negative consequences include acute intoxication and injury, disregard of other needs and commitments borne by the person, and economic problems. Chronic health problems are not included, however, which might go some way to explaining why smoking tobacco is not considered abuse. Within the substance areas into which SIRUS conducts research, the conventional understanding is basically that alcohol, hashish and other weakly narcotic substances, along with gambling, can be used and abused. Stronger narcotic substances and illegal use of prescription drugs is called abuse, while tobacco can only be used. Does the choice of words matter in the field of drug and alcohol research? Astrid Skretting points to the emergence of a way of speaking and use of concepts which are imprecise and, in many cases, also bad Norwegian. The most conspicuous culprit is the use of the word "intoxication" [rus] in every imaginable and unimaginable context. In general, most commentators would agree that adequate, correct linguistic designations are important, and should apply to the field of drugs and alcohol as well. Some of the compounds used today containing "rus" are listed in a separate section, along with more precise and serviceable alternatives linguistically and conceptually.

Denne rapporten presenterer resultatene av prosjektet Studenter og Rus. I 2006 deltok 1655 studenter ved Universitetet i Oslo i en spørreskjemaundersøkelse om bruk av alkohol og andre rusmidler, røyking og pengespill. Resultatene er sammenlignet med funn fra en tilsvarende studentundersøkelse i 1997. Det store flertallet av studentene (vel 95 prosent) hadde drukket alkohol siste år. Kvinnene hadde i gjennomsnitt drukket 5 liter ren alkohol siste år, og mennene hadde drukket nesten d obbelt så mye; 9 liter. En av sju kvinner (14 prosent) og en av tre menn (34 prosent) hadde drukket mer enn 10 liter ren alkohol siste år. Dette tilsvarer et inntak på 8-9 halvlitere med øl, eller vel to flasker vin hver eneste uke i ett år. Unge voksne er den befolkningsgruppen som drikker mest, og studentene drikker minst like mye som andre i samme aldersgruppe. I likhet med hva vi har sett i den gene relle befolkningen, har det vært en klar økning i alkoholkonsumet blant st udenter (20 prosent), og kvinnene har økt mest (28 prosent). Økningen er først og fremst knyttet til høyere alkoholinntak i hver drikkesituasjon, me ns antall ganger de drikker, ikke er vesentlig endret. Når studenter drikke r, er alkoholinntaket ofte høyt; menn drikker seks alkoholenheter (tilsvarende 4 halvlitere øl eller seks glass vin), eller mer i nesten halvparten av drik ketilfellene, mens kvinner drikker så mye i vel en fjerdedel av gangene de drikker. Single mannlige studenter som bor i egen bolig eller kollektiv, er de som drikker mest. Gifte eller samboende kvinnelige studenter med barn, drikker minst. Det høye alkoholkonsumet gjenspeiles og så i omfanget av alkoholrelaterte skader. Mer enn en tredjedel av studentene hadde et drikkemønster som innebærer en høy eller alvorlig risiko for skader. Mange rapporterte om ulike negative konsekvenser av alkoho lkonsumet sitt; i løpet av studietiden hadde halvparten skulket undervisning, en tredjedel hadde hatt ’blackouts’, en fjerdedel hadde hatt ubeskyttet sex, en av ti hadde vært utsatt for skader eller ulykker, en av tre hadde vært innblandet i krangel og ca fem prosent hadde vært innblandet i slåsskamp. Som forventet var omfanget av alkoholrelaterte skader klart høyere blant menn, enn blant kvinner. Til tross for økning i alkoholkonsum, viste ingen av studentenes selvrapporterte negative konsekvenser øk ning fra 1997 til 2006. Endringe This report presents the results of the project Students’ Use of Alcohol and Drugs. In 2006, 1655 students at the University of Oslo took part in a questionnaire survey on the use of alcohol and other intoxicants, smoking and gambling. The results were compared with the findings from a corresponding student survey in 1997. The vast majority of the students (some 95 per cent) had consumed alcohol in the past year. On average, the women had consumed five litres of pure alcohol in the past year, while the men had drunk nearly twice that amount, i.e. nine litres. One of seven women (14 per cent) and one of three men (34 per cent) had consumed more than 10 litres of pure alcohol in the past year. This corresponds to an intake of eight to nine half litres of beer or some two bottles of wine every single week for a year. Young adults are the demographic group that drinks most, and the students drink at least as much as others in the same age group. As observed among the general public, there has been a clear increase in alcohol consumption among students (20 per cent), and women have demonstrated the steepest increase (28 per cent). The increase is first and foremost related to a higher intake of alcohol in each drinking situation, while the number of times they drink has not changed significantly. When students drink, their intake of alcohol is often high; men drink six alcohol units (comparable to four half litres of beer or six glasses of wine) or more in nearly half the drinking incidents, while women drink that much more than every fourth time they drink. Single male students who live in their own dwelling or in a collective, drink the most. Married or cohabiting female students with children drink the least. High alcohol consumption is also reflected in the scope of alcohol-related injuries. More than one-third of the students exhibited a drinking pattern entailing a high or serious risk of injury. Many reported a variety of negative consequences from their alcohol consumption. During their time at university, half had cut class, one-third had had ’blackouts’, one-fourth had had unsafe sex, one-tenth had suffered injuries or accidents, one of three had been in an argument and approx. five per cent had been involved in a fight. As expected, the scope of alcohol-related injuries was distinctly higher among men than women. Despite the increase in alcohol consumption, none of the students’ self-reported adverse consequences showed any increase from 1997 to 2006. Possible explanations include changes in the sample of students and a generally higher tolerance for intoxication, as well as a larger spread in consumption among the students.

I rapporten presenteres resultatene fra en undersøkelse av pengespilldeltakelsen og omfanget av pengespillproblemer i et representativt utvalg av den norske befolkning i alderen 15 til 74 år. Bruttoutvalget på 10 000 personer er trukket fra det sentrale personregister. Datainnsamlingen ble foretatt høsten 2002, og både telefonintervju og postsendte spørreskjemaer ble benyttet. Mange spiller Resultatene fra undersøkelsen viser at deltakelsen i pengespill er høy i Norge. Over 80 prosent av utvalget har deltatt i pengespill det siste året, og 41 prosent av spillerne har deltatt minst to ganger i uka. Bare 1,4 prosent av spillerne deltar daglig eller nesten daglig. Pengespillproblemer 1,4 prosent av utvalget har eller har hatt problemer med pengespill. 0,7 prosent har hatt problemer med pengespill det siste året. Overført til befolkningen utgjør dette ca 49 000 personer som har eller har hatt problemer, hvorav ca 24 500 har problemer nå. Menn, personer under 25 år og personer som ikke er født i Norge har oftere problemer med pengespill enn kvinner, personer over 25 år og personer født i Norge. De som har pengespillproblemer deltar ofte i mange ulike typer spill, men pengeautomater er det spillet flest av dem har spilt det siste året. Dette er også det spillet som problemspillerne har brukt mest penger på den siste måneden. Problemspillerne bruker langt mer penger på spill enn andre. 13 prosent av alt som ble brukt på spill i dette utvalget siste måned, ble brukt av de 0,7 prosent som har pengespillproblemer nå. Problemspillerne har oftere startet å spille i ung alder, de har oftere hatt en tidlig gevinst og vi finner oftere at deres foreldre eller andre familiemedlemmer også har eller har hatt pengespillproblemer. De som har problemer med pengespill er også langt mer optimistiske enn andre når det gjelder sjansene til å vinne i spill. Traditionally, gambling ha s been illegal in Norw ay. Nevertheless, we have a large gambling in dustry, based on excep tions to the ban on gambling. The ground s for allowing these excepti ons are that parts of the income from gambling provide fund s for various publicly approved recipients, for example humanitarian wo rk or the local football team. In 2002 the gross income from gamb ling amounted to 6,500 NOK per inhabitant on average. It is of major importance, both to the gambling industry and to the recipients of funds from gambling, that the gambling market is well- functioning. Of late it has however become apparent that there are challenges to be tackled. Increasingly it has been felt that we need to increase our knowledge of the extent and nature of problem and pathological gambling in Norway. In this study we report the findings of a national survey on gambling participation and problem gamblin g in the autumn of 2002. More than 80 per cent of the Norw egian adult population between 15-74 years participate in gambling activi ties. More than 41 per cent of the gamblers participate at le ast once a week. However, to gamble as often as every day, or almost every day, is quite uncommon. The group of individuals who gamble this often amounts to 1.4 per cent of all the gamblers. In spite of the high and frequent participation in ga mbling activities, there are only a few really popular game s. Of all the games included in this study, no more than 9 had been played by a minimum of 10 per cent of the population during the last 12 months. Lotteries are the most common type of games, especially the lottery-game called Lotto. Based on the NODS (NORC Diagnostic Gambling Screen) we have found that 0.3 per cent of the adult popu lation are current pathological gamblers, while an additional 0.4 per cent are problem gamblers. T

Denne rapporten tar opp de endringer som for tiden skjer i norsk a lkoholpolitikk og de ulike krefter som påvirker utviklingen, særlig i bruken av prisinstrumentet og restriksjoner på tilgjengeligheten. Den prøver også å beskrive noen mulige fremtids - scenarier basert på beregninger av effektene av ulike endringer i avgift snivået på alkohol. Kapittel 1 beskriver dagens alkoholpolitikk og hvordan denne oppfattes av befolkningen. Særlig er det lagt vekt på utviklingen det seneste 10 - året. Grensehandelens betydning for norsk alkoholpolitikk er viet en del oppmerksomhet, fordi omfanget av grensehandelen påvirker utviklingen av avgiftsnivået i Norge. Her kan det forventes betydelige endringer i tiden framover, dels ved at Systembolagets butikker vil bli lørdagsåpne fra 1. juli 2001, og dels ved at Sverige har måttet akseptere EU s innførselskvoter fra 1.1.2004, noe som antas å føre til reduserte alkoholpriser i Sverige og dermed økt press på prisene i Norge. Kapittel 2 gir en beskrivelse av de norske alkoholavgiftene sett i internasjonal sammenheng. Den viser at Norge og Island h ar de klart høyeste avgiftene blant EU/EØS - landene. Ser vi imidlertid på prisene fratrukket avgiftene, dvs. det som går til produsent, grossist, distributør og detaljist, blir bildet noe annerledes. Det viser seg da at, med unntak av øl, er denne delen av alkoholprisene lavere i mange av de landene som selger alkoholdrikker gjennom et detaljmonopol, enn i Danmark. I kapittel 2 har en også beskrevet avgiftsreduksjonen på mellom - produkter (sterkviner og lignende) fra 1.1.2000, og effektene av den. I kapitt el 3 tas det sikte på å vise hvordan prisene påvirker forbruket av alkohol, og hvordan ulike pris - scenarier kan komme til å slå ut på forbruksnivået. Først beskrives utviklingen i alkoholforbruket i Norge gjennom de siste 20 år. Sammenlignet med nivået i 1 980 er det registrerte alkoholforbruket ved inngangen til år 2000 litt lavere, men tar man også med det uregistrerte forbruket synes nedgangen ubetydelig, og meget langt fra målsettingen om 25 prosent reduksjon. Den uregistrerte alkoholen stammer dels fr a lovlige kilder - tax