Search

Supplemental material, sj-pdf-2-sgo-10.1177_21582440211032162 for What is Known About Students and Sleep: Systematic Review and Evidence Map by Ann Kristin Bjørnnes, Astrid Torbjørnsen, Berit Taraldsen Valeberg, B. Bente Sparboe-Nilsen, Ida Hellum Sandbekken, Kari Almendingen, Marit Leegaard, Ingrid Ravn, M. Torill Sæterstrand, Borghild Løyland, Lisbeth Gravdal Kvarme, Bettina Holmberg Fagerlund, Lisbeth Valla, Nina Misvær, Kirsti Riiser, Inger Utne, Hanne Rostad, Anette Winger, Elena Albertini Früh, Heidi Holmen, Ribu Lis, Sølvi Helseth and Ellen Karine Grov in SAGE Open

Supplemental material, sj-pdf-2-sgo-10.1177_21582440211032162 for What is Known About Students and Sleep: Systematic Review and Evidence Map by Ann Kristin Bjørnnes, Astrid Torbjørnsen, Berit Taraldsen Valeberg, B. Bente Sparboe-Nilsen, Ida Hellum Sandbekken, Kari Almendingen, Marit Leegaard, Ingrid Ravn, M. Torill Sæterstrand, Borghild Løyland, Lisbeth Gravdal Kvarme, Bettina Holmberg Fagerlund, Lisbeth Valla, Nina Misvær, Kirsti Riiser, Inger Utne, Hanne Rostad, Anette Winger, Elena Albertini Früh, Heidi Holmen, Ribu Lis, Sølvi Helseth and Ellen Karine Grov in SAGE Open

Supplemental material, sj-pdf-1-sgo-10.1177_21582440211032162 for What is Known About Students and Sleep: Systematic Review and Evidence Map by Ann Kristin Bjørnnes, Astrid Torbjørnsen, Berit Taraldsen Valeberg, B. Bente Sparboe-Nilsen, Ida Hellum Sandbekken, Kari Almendingen, Marit Leegaard, Ingrid Ravn, M. Torill Sæterstrand, Borghild Løyland, Lisbeth Gravdal Kvarme, Bettina Holmberg Fagerlund, Lisbeth Valla, Nina Misvær, Kirsti Riiser, Inger Utne, Hanne Rostad, Anette Winger, Elena Albertini Früh, Heidi Holmen, Ribu Lis, Sølvi Helseth and Ellen Karine Grov in SAGE Open

Supplemental material, sj-pdf-1-sgo-10.1177_21582440211032162 for What is Known About Students and Sleep: Systematic Review and Evidence Map by Ann Kristin Bjørnnes, Astrid Torbjørnsen, Berit Taraldsen Valeberg, B. Bente Sparboe-Nilsen, Ida Hellum Sandbekken, Kari Almendingen, Marit Leegaard, Ingrid Ravn, M. Torill Sæterstrand, Borghild Løyland, Lisbeth Gravdal Kvarme, Bettina Holmberg Fagerlund, Lisbeth Valla, Nina Misvær, Kirsti Riiser, Inger Utne, Hanne Rostad, Anette Winger, Elena Albertini Früh, Heidi Holmen, Ribu Lis, Sølvi Helseth and Ellen Karine Grov in SAGE Open

Additional file 4. Mind map used to interview former cardiac patients' in the AVRre Trial.

Additional file 1: Figure S1. CONSORT flow chart for participant selection and group assignments for the AVRre study. Table S1. Proportion of unavoidable readmissions in the AVRre trial and cause of 30-DACR. Table S2. Distribution of AVRre trial participants at local discharge hospitals. Table S3. Themes and headings in the 24/7 telephone manual for hotline nurses to use in the AVRre trial. Table S4. Overview of content analysis of SAVR patient participant reactions of the TFU in the AVRre trial. Table S5. Distribution of readmissions and non-readmissions in the AVRre trial and local hospitals.

Additional file 3. Semi-structured interview guide: Experiences after discharge from hospital as a cardiac surgery patient.

Supplemental material, Supplemental_Table_S1._Search_strategies for Self-Management of Cardiac Pain in Women: A Meta-Summary of the Qualitative Literature by Ann Kristin Bjørnnes, Monica Parry, Marit Leegaard, Ana Patricia Ayala, Erica Lenton, Paula Harvey, Judith McFetridge-Durdle, Michael H. McGillion, Jennifer Price, Jennifer Stinson and Judy Watt-Watson in Qualitative Health Research

Supplemental material, Supplemental_Table_S3._Methodological_quality_summary for Self-Management of Cardiac Pain in Women: A Meta-Summary of the Qualitative Literature by Ann Kristin Bjørnnes, Monica Parry, Marit Leegaard, Ana Patricia Ayala, Erica Lenton, Paula Harvey, Judith McFetridge-Durdle, Michael H. McGillion, Jennifer Price, Jennifer Stinson and Judy Watt-Watson in Qualitative Health Research

Supporting material for the AVRre study. (DOCX 82 kb)

SPIRIT 2013 checklist: recommended items to address in a clinical trial protocol. (DOC 123 kb)

Patient involvement in postoperative pain management after hip and knee replacement surgery Background: Hip and knee replacement using fast-track surgery is implemented by several Norwegian hospitals. This includes specific preoperative information, multimodal analgesia, minimal use of invasive techniques, rapid mobilisation and shorter length of hospital stay. Accelerated patient care requires close interdisciplinary cooperation and participation from the patient. Previous studies show excellent medical and cost- effective results, but there are few qualitative studies of the patients’ experiences Objective: The objective was to describe how patients experience participation in postoperative pain management after hip and knee replacement surgery. Method: The study followed a qualitative descriptive design. Ten semi-structured interviews were conducted on postoperative day three with patients who had undergone hip or knee replacement surgery. Data were analysed using qualitative content analysis. Results: Most participants participated in the scheduled training programme despite experiencing suboptimal pain relief. Participants described various understanding and behavioral patterns regarding their own pain reporting and unclear procedures for using pain assessment tools. Conclusion: The study highlights current challenges related to accelerated patient care requiring patients to participate actively in postoperative mobilisation and pain reporting. Since several of the patients described pain during mobilisation, we recommend further qualitative and quantitative studies of patients’ pain experiences, both during and after their hospital stay.

Supplemental material, Supplemental_Table_S2._Characteristics_of_included_studies_(N=35) for Self-Management of Cardiac Pain in Women: A Meta-Summary of the Qualitative Literature by Ann Kristin Bjørnnes, Monica Parry, Marit Leegaard, Ana Patricia Ayala, Erica Lenton, Paula Harvey, Judith McFetridge-Durdle, Michael H. McGillion, Jennifer Price, Jennifer Stinson and Judy Watt-Watson in Qualitative Health Research

Supplemental material, Supplemental_Table_S2._Characteristics_of_included_studies_(N=35) for Self-Management of Cardiac Pain in Women: A Meta-Summary of the Qualitative Literature by Ann Kristin Bjørnnes, Monica Parry, Marit Leegaard, Ana Patricia Ayala, Erica Lenton, Paula Harvey, Judith McFetridge-Durdle, Michael H. McGillion, Jennifer Price, Jennifer Stinson and Judy Watt-Watson in Qualitative Health Research

Bakgrunn: Kronisk nyresvikt er et utbredt problem globalt. Det antas at 9-13% av voksne på verdensbasis har kronisk nyresvikt. Pasienter med kronisk nyresvikt er utsatt for en akutt nyreskade som forverrer den kroniske tilstanden, og anestesi er en risikofaktor for dette. I tillegg fører nyresvikten til farmakologisk og hemodynamiske endringer hos pasienten som må tas hensyn til under anestesi. Hensikt: Denne masteroppgaven er et forslag til en fagprosedyre som skal kvalitetssikre pasientbehandlingen under anestesi. Den kan være et godt verktøy for å hjelpe anestesipersonell til å ta kunnskapsbaserte avgjørelser. Metode: Oppgaven bygger på kunnskapsbasert arbeidsmetode og følger helsebibliotekets modell for kvalitetsforbedring. Prosedyren er utviklet med Helsedirektoratets «Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinje». Søk er gjennomført ved hjelp av PICO og med utgangspunkt i helsebibliotekets «Metode og minstekrav for utarbeidelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer». Arbeidet er kvalitetssikret med AGREE2. Resultat: Vi har formulert et forslag til en kunnskapsbasert fagprosedyre som kan benyttes av anestesipersonell i møte med pasienter med kronisk nyresvikt. Vårt håp er at denne skal føre til økt pasientsikkerhet samt økt trygghet hos anestesipersonellet. Konklusjon: Fagprosedyren vil kunne føre til redusert forekomst av postoperativ forverring av kronisk nyresvikt. Den vil også gi veiledning og råd til anestesipersonell i den pre- og peroperative fasen. Background: Chronic kidney failure (CKD) is a global challenge. It is presumed that 9-13% of the adult population worldwide suffers from CKD. Patients with CKD are at an increased risk of acute kidney injury (AKI), and anesthesia is a known risk factor for AKI. In addition, CKD leads to pharmacological and hemodynamic changes in the patient that needs consideration during anesthesia. Purpose: This master’s thesis is a proposal for a clinical procedure with the goal of improving the quality of patient care during anesthesia. It’s also meant to be a tool to help the anesthesia provider to make knowledge-based decisions. Method: This thesis is built on knowledge-based practice and follows the Norwegian Electronic Health Library’s model for quality improvement. It’s developed using the Norwegian Directory of Health’s “Guide to develop a knowledge-based guideline”. Literature search was done using PICO and based on the Norwegian Electronic Health Library’s “Method and minimum requirement for the development of knowledge-based clinical procedures”. Result: We have developed a proposal for a knowledge-based clinical procedure that can be used when providing anesthesia to patients with CKD. We hope that it will lead to improved patient safety and increased confidence for the anesthesia provider. Conclusion: This clinical procedure can lead to a reduced frequency of postoperative exacerbation of CKD. It will also give guidance and advice for the anesthesia provider pre- and peroperatively.

Bakgrunn: Kategorisering av pasienters luftveier i grønn, gul og rød skal være til hjelp for planleggingen av luftveishåndteringen. Vurderingen gjøres av den enkelte anestesikyndige, og begrunnes som regel ikke. Dette kan føre til ulike oppfatninger og misforståelser innad i anestesiteamet rundt pasienten, med påfølgende uønsket variasjon i behandlingen og redusert pasientsikkerhet. Hensikt: Hensikten med dette mastergradsprosjektet er å utarbeide et forslag til et skåringskort for luftveisvurdering, og slik fremme felles språk og forståelse i anestesiteamet rundt pasientene. Metode: Dette mastergradsprosjektet er et kvalitetsforbedringsarbeid etter Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens «Modell for kvalitetsforbedring», og utviklet i henhold til Helsedirektoratets «Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer». Seks internasjonale retningslinjer, oppdatert forskning og erfaringskunnskap er grunnlaget for skåringskortet. Produktet er evaluert ved hjelp av AGREE II. Resultat: Produktet av mastergradsprosjektet er et forslag til skåringskort for preanestetisk luftveisvurdering; PLASK. Skåringskortet inneholder skåringsområdene Mallampati, Upper Lip Bite Test, nakkebevegelighet, ytre faktorer og kroppsmasseindeks med poenggivende underpunkter. Summen av skåringene angir om pasientens luftvei havner i grønn, gul eller rød luftvei. Konklusjon: Skåringskortet vil gjøre at luftveisvurderingen utføres på samme måte av alt anestesipersonell, og slik kunne bidra til felles forståelse i teamet. Resultatet og veien dit dokumenteres, og informasjonen er derfor tilgjengelig for alle involverte. Forskning viser at tester/faktorer som brukes i luftveisvurdering er lite pålitelige alene, men kan gi noe prediktiv verdi i kombinasjon med hverandre. Derfor må faglig skjønn og kompetanse komme i første rekke ved bruk av PLASK. Background: Grading a patient’s airway quality into either green, yellow or red can help plan for further airway management. This evaluation is to be performed by a qualified anesthetist and does not require any elaborated explanation. In certain cases this can lead to misconceptions within the anesthetic team, potentially resulting in non optimal treatment and reduced patient safety. Purpose: This master’s project aims to set a more specific standard on how to grade airways with the help of a scoring card, thus promoting a common language and understanding in the anesthesia team when working with patients. Methode: The master’s thesis is a quality improvement project based on the Norwegian national knowledge center for the health services “Model for quality improvement”, developed in accordance to The Norwegian Directorate of Health’s “Guide for the development of knowledge-based guidelines”. Six international guidelines, up-to-date research and experiential knowledge have helped set the basis for this scoring card. Final product has been evaluated by the use of AGREE II. Result: The final product of the master's project offers a proposal for a scoring card which can be used in preanesthetic airway assessments; “PLASK”. The scoring card assesses and gardes; Mallampati, Upper Lip Bite Test, neck mobility, external factors and body mass index with scoring sub-points. Final score determines whether the patient’s airways are graded green, yellow or red. Conclusion: The scoring card will help ensure professionals evaluate patients to a set standard. The result of the evaluation and how any conclusion came to be is journaled, remaining available to all involved parties. Research show that tests/factors used in airway assessment are less reliable on their own, but may offer some predictive value when combined. It will not however, be a substitute to professional experience and competence.

Bakgrunn: Sentraliseringsprosesser av helsetjenester gjør at behovet for transport av pasienter til og fra diagnostiske og terapeutiske behandlinger er økende. Ambulanseflytjenesten er et viktig ledd i denne utviklingen, og bidrar med pasientoverføringer mellom sykehus. Pasienter er utsatt for økt risiko for komplikasjoner og forverring av helsetilstanden under ambulanseflytransport. Dagens praksis tilsier at det finnes et forbedringspotensial når det gjelder forberedelser av pasienter som skal transporteres med ambulansefly. Hensikt: Hensikten med dette mastergradsprosjektet er å utarbeide et utkast til en kunnskapsbasert sjekkliste for sykepleiere som har ansvar for å klargjøre pasienter ved overføring fra sykehus til ambulansefly. Metode: Dette mastergradsprosjektet er et kvalitetsforbedringsarbeid strukturert etter daværende Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens «Modell for kvalitetsforbedring». Helsedirektoratets «Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer» er brukt som retningslinjemetodikk. Utkast til kunnskapsbasert sjekkliste er utarbeidet på bakgrunn av evidensbasert litteratur, eksisterende internasjonale retningslinjer og erfaringskunnskap, og er evaluert med AGREE II-verktøyet. Resultat: Det er utarbeidet et utkast til en kunnskapsbasert sjekkliste for sykepleiere som skal klargjøre voksne pasienter før transport fra sykehus til ambulansefly. Sjekklisten har 15 sjekkpunkter som omfatter pasientdokumentasjon, medikamenter, utstyr og logistikk. Konklusjon: Forskning understøtter at forberedelser av pasienter før transport er viktig. På bakgrunn av valgt metodikk har det vært mulig å identifisere punkter for å utarbeide en sjekkliste. For å vurdere sjekklistens effekt trengs flere studier. Først da vil det være mulig å si noe om sjekklisten har ført til praksisendring og påvirket kvalitet og kontinuitet i helsehjelpen pasienten mottar når de skal overføres med ambulansefly.

Bakgrunn: Opprettholdelse av tilstrekkelig sirkulasjon hos pasienten under anestesi er en av anestesisykepleierens oppgaver. Manglende tiltak ved anestesiindusert hypotensjon kan medføre nedsatt perfusjon i vitale organer. Vi har erfart at det mangler faglige retningslinjer på administrering av vasopressorinfusjon perioperativt. Hensikt og problemstilling: Hensikten med masteroppgaven er å utarbeide et forslag til en fagprosedyre for administrering av vasopressorinfusjon ved anestesiindusert hypotensjon hos voksne pasienter i generell anestesi. Problemstillingen er: Administrering av vasopressorinfusjon ved anestesiindusert hypotensjon. Metode: Denne masteroppgaven er et kvalitetsarbeid. Helsedirektoratets Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer ble anvendt som retningslinjemetodikk. Det er utarbeidet PICO-skjemaer til kunnskapssøk, og søkene er strukturert etter kunnskapspyramiden. Vi har anvendt AGREE II til evaluering av forslaget til fagprosedyren. Resultater: På bakgrunn av våre funn i forskning har vi utarbeidet et forslag til en kunnskapsbasert fagprosedyre til bruk i anestesiavdelinger. Konklusjon: Forskning viser at fenylefrin og noradrenalin kan brukes ved behov for vasopressorinfusjon ved anestesiindusert hypotensjon. Disse kan administreres både via perifere og sentrale venekatetre. Background: Maintaining adequate circulation in the anesthetized patient during general anesthesia is one of the objectives for nurse anesthetists. Lack of action in the case of anesthesia-induced hypotension may lead to decreased perfusion in vital organs. As far as we can see, there are no clinical guidelines for the management of vasopressor infusion during anesthesia-induced hypotension. Objective and research question: The objective of this Master Thesis is to develop a proposal for a clinical guideline for the management of vasopressor infusion to treat anesthesia-induced hypotension in adults undergoing general anesthesia. Our research question is: The Management of Anesthesia-Induced Hypotension with Vasopressor Infusion. Method: This Master Thesis is an evidence-based quality improvement work. We have used the Norwegian Directorate of Health’s Guidelines for Development of Evidence-Based Guidelines as framework and structure for our Thesis. This manual explains the processes and methods used for developing, maintaining and updating guidelines. We developed a systematic search strategy using the PICO framework and structured our search after the evidence-based pyramid. AGREE II has been applied as a tool to evaluate the proposal for a clinical guideline. Results: Based on the review of the evidence relevant to our guideline, we have developed a proposal for an evidence-based clinical guideline to be used in anesthesia departments. Conclusion: Evidence show that phenylephrine and norepinephrine can be used for the management of anesthesia-induced hypotension with vasopressor infusion. They can be administered by both central and peripheral venous access.

Bakgrunn: Omtrent én prosent av alle barn er født med hjertefeil, og omtrent 9000 barn har diagnosen i Norge. De fleste barn med medfødte hjertefeil overlever i dag til voksen alder, og flere kan trenge generell anestesi for ulike medisinske og kirurgiske problemstillinger. Anestesisykepleiere må kunne identifisere risiko for skade og forverring av pasientens tilstand og forebygge komplikasjoner av behandling. Metode: Kvalitetsforbedringsarbeid med utgangspunkt i modell for kvalitetsforbedring. Didaktisk relasjonsmodell har blitt brukt for å utarbeide undervisningsprogrammet. Resultater: Masteroppgaven er et undervisningsprogram som er basert på systematiske kunnskapssøk. Det er gjennomført pilotundervisning av undervisningsprogrammet. Sluttord: Undervisningsprogram er en form for kvalitetsarbeid som kan bidra til å heve kompetanse hos anestesisykepleiere og styrke pasientsikkerheten. Background: Approximately one percent of all children are born with a congenital heart defect, and about 9000 children has this diagnosis in Norway. Most children with congenital heart defects survive to adult age, and many may need general anaesthesia for a variety of medical and surgical conditions. The nurse anaesthetist must be able to identify risk of injury and deterioration of the patient’s condition and prevent complications from medical care. Method: Quality improvement work that is based on the model for quality improvement. The didactic relationship model has been applied to create the teaching program. Results: This Master´s thesis is a teaching program that is based on systematic knowledge searches. Pilot tests has been carried out on the teaching program. Conclusion: A teaching program is a form of quality improvement project that may contribute to elevating the competences of nurse anaesthetists and promote patient safety.

Bakgrunn, hensikt og problemstilling: Anestesisykepleiere har en nøkkelrolle i forebygging av postoperative smerter ved å administrere opioider i avslutning av kirurgi. Oksykodon har lengre virkningstid enn fentanyl. Hensikten er å undersøke hvilket opioid gitt ved avslutning av laparoskopisk kirurgi som gir bedre postoperativ smertelindring. Det finnes ingen andre systematiske oversikter med denne hensikten. Problemstilling: “Oksykodon versus fentanyl- hvilket opioid administrert intravenøst ved avslutning av laparoskopisk kirurgi har best effekt på postoperative smerter?”. Metode: Systematiske litteratursøk i databasene Cinahl, Embase, Medline og Svemed+ ble gjennomført. Inklusjonskriteriene var randomiserte, kontrollerte studier, laparoskopisk og elektiv kirurgi, pasienter med ASA-klassifikasjon 1-2 og pasienter over 18 år samt at studiene sammenliknet effekten av fentanyl og oksykodon gitt ved avslutning av kirurgi. Primært utfallsmål var smertenivå og forbruk av analgetika de første to timene postoperativt. Sekundært utfallsmål var postoperativ kvalme. Vi benyttet oss av PRISMA-sjekklisten for å kvalitetssikre eget arbeid, i tillegg til å gjøre Risk of Bias-vurdering på hver enkelt studie. Resultat: Systematiske søk resulterte i 126 artikler. Seks randomiserte kontrollerte studier møtte inklusjonskriteriene. Totalt er 481 pasienter inkludert. To studier viser signifikant lavere smerteskår i oksykodongruppen sammenliknet med fentanylgruppen. I de resterende studiene var forskjellene mellom gruppene ikke signifikante. Det var ingen forskjell mellom de to gruppene med hensyn til postoperativ kvalme. Konklusjon: På bakgrunn av de inkluderte studiene er det ikke mulig å konkludere hvilket opioid gitt ved avslutning av laparoskopisk kirurgi som gir best postoperativ smertelindring de to første timene etter kirurgislutt. Background, objective and research question: Nurse anesthetists have a key role in preventing postoperative pain by administering opioids at the end of surgery. Oxycodone is a more long-acting opioid than Fentanyl. The objective of this study was to compare the two opioids and investigate which has better effect on postoperative pain. There is no other systematic review with this objective. Research question: Oxycodone versus Fentanyl – which opioid administered intravenously in the end of laparoscopic surgery provides better pain relief?” Method: Structured searches were performed in Cinahl, Embase, Medline and Swemed+. Inclusion criteria were RCT’s, laparoscopic, elective surgery, ASA classification 1-2, over 18 years old and comparing of Oxycodone and Fentanyl administered at the end of surgery. Primary outcome was postoperative level of pain and consumption of analgesics. Secondary outcome was postoperative nausea. This systematic review was conducted according to the PRISMA Statement and the Cochrane Risk of Bias tool was used to assess possible biases in each study. Results: The structured search resulted in 126 articles. Six studies met the inclusion criteria. Overall, 481 patients were included. In two studies, the patients in the Oxycodone group had significant lower pain score during the first two hours after surgery. In the other studies, the results were inconclusive. There were no significant differences in postoperative nausea in this period. Conclusion: Based on the included studies, the results were inconclusive as to whether Oxycodone or Fentanyl has better effect on postoperative pain.

Master i klinisk sykepleievitenskap Pasienter som opereres for koronar by-pass operasjon eller aortaventilkirurgi opplever i varierende grad vedvarende postoperative smerter etter operasjon. Vedvarende smerter har stor påvirkning på pasientenes hverdag og er både personlig og samfunnsmessig kostbart. Smerter er en høyst subjektiv opplevelse som stammer fra en kompleks interaksjon mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer og det er tidligere utført en rekke studier for å kartlegge og finne disponerende biologiske faktorer for utvikling av vedvarende smerter etter hjertekirurgi. Det er i mindre grad utført studier for å kartlegge og finne disponerende faktorer med fokus på de psykososiale faktorene. Denne studien søker å gjøre en slik undersøkelse ved å utforske sammenhenger mellom opplevd grad av sosial støtte, demografiske og kliniske data og vedvarende postoperative smerter 12 måneder etter hjertekirurgi. Denne studien er en sekundær dataanalyse av studien «Smertelindring etter hjerteoperasjon». For denne sekundære dataanalysen er det fra hovedstudiens 349 deltagere tilfeldig trukket 150 respondenter. Demografiske og kliniske data er hentet fra baseline av hovedstudien mens data om sosial støtte og smerteprevalens er hentet fra spørreskjema besvart 12 måneder etter hjertekirurgi. Det er i studien anvendt uni- og bivariate analyser i form av frekvenstabeller og krysstabeller. Statistisk signifikans er undersøkt ved hjelp av kjikvadrattester og t- tester. Multippel regresjonsanalyse er brukt for å undersøke det relative og kumulerte bidraget av kliniske og demografiske variabler på opplevd sosial støtte. Resultatet viser at 29 % av respondentene hadde vedvarende smerter 12 måneder etter kirurgi. Det ble ikke funnet signifikant forskjell på vedvarende smerter eller opplevd sosial støtte mellom kjønnene. Imidlertid ble det funnet at respondenter med høyere grad av komorbiditet hadde høyere grad av vedvarende smerter. Respondentene opplevde å ha god tilgang til sosial støtte med median for totalskår opplevd sosial støtte 42 poeng på en skala fra 12 – 48. Det ble ikke funnet en signifikant sammenheng mellom opplevd grad av sosial støtte og vedvarende smerter men alder, komorbiditet og det å bo alene kan til en viss grad (16,4 %) forklare varians i grad av opplevd sosial støtte. Patients operated for coronary artery bypass surgery or valve surgery are experiencing varying degrees of persistent postoperative pain after surgery. Persistent pain has a major influence on the daily lives of patients and is costly on both an individual and a societal level. Pain is a highly subjective experience derived from a complex interaction between biological, psychological and social factors and it is previously conducted a series of studies to identify and find predisposing biological factors for the development of persistent pain after heart surgery. There are fewer studies where the aim is to identify and find predisposing factors focusing on psychosocial factors. This study seeks to make such an investigation by exploring the relationships between perceived level of social support, demographic and clinical data and persistent postoperative pain 12 months after heart surgery. This study is a secondary data analysis of the study «Pain relief after cardiac surgery». For this secondary data analysis 150 respondents from the main study's 349 participants were selected randomly. Demographic and clinical data are taken from the baseline of the main study while data on social support and prevalence of pain are derived from questionnaires answered 12 months after heart surgery. It is in the study applied uni- and bivariate analyzes in the form of frequency tables and crosstabs. Statistical significance is evaluated using chi-square tests and t-tests. Multiple regression analysis is used to examine the cumulated and relative contribution from clinical and demographic variables on perceived social support. The result shows that 29 % of the respondents had persistent pain 12 months after surgery. There were no significant gender differences in persistent pain or perceived social support. However, it was found that the respondents of greater morbidity had higher rates of persistent pain. Respondents experienced having good access to social support, with a median total score on perceived social support at 42 points on a scale of 12–48. It was not found a significant relationship between perceived levels of social support and persistent pain, but age, comorbidity and living alone can to some extent (16.4 %) explain variance in the degree of perceived social support.

Master i anestesisykepleie Bakgrunn, hensikt og problemstilling: Denne studien er gjennomført ved et sykehus i Norge, der man opererer om lag 1 pasient ukentlig med såkalt «våken kraniotomi». Teknikken som benyttes er i all hovedsak «asleep-awake-asleep». Pasientene er da våkne under kritiske deler av inngrepet for at kirurgen kan vurdere pasientens verbale, kognitive og/eller motoriske og sensoriske respons på hjernenervestimuli. Slik kan kirurgen omgå viktige strukturer der for eksempel språkfunksjon eller motorisk funksjon ligger. Det er av interesse for framtidige pasienter å vite hvordan tidligere pasienter har erfart inngrepet. Det er også av interesse for involverte faggrupper å lære mer av erfaringene til pasientene som har gjennomgått dette, for å lære om mulige forbedringsområder innen omsorgen for pasientene. Problemstillingen blir derfor «Hvordan opplever pasienter våken kraniotomi?» Metode: Dette er en retrospektiv kvalitativ studie, hvor det er benyttet såkalte semistrukturerte dybdeintervjuer. Deltakerne er 6 voksne pasienter, 3 kvinner og 3 menn. Alle deltakerne har gjennomgått våken kraniotomi de siste 2 år. Intervjuene er transkribert i detalj, for så å bli kondensert, meningskodet og tematisert. Funn: Pasientene hadde gjennomført samme type operasjon igjen om de måtte. 4 pasienter husket alt, og opplevde ikke dette som ubehagelig hverken underveis eller etterpå. Alle pasientene rapporterte lite eller ingen smerter postoperativt, og 4 pasienter rapporterte ingen smerter underveis. Alle pasientene pekte på informasjon som sentralt tema for forbedring. Konklusjon: Pasientene i denne studien tålte våken kraniotomi godt. Metoden som ble benyttet gav god smertelindring og angstdemping. Pre- og postoperativ informasjon er områder for forbedring. Background, objective and research: This study was performed at a hospital in Norway, where about 1 patient weekly is operated with so-called "awake craniotomy." The technique used is essentially "asleep-awake-asleep." Patients are then awake during critical parts of the procedure. This so that the surgeon can assess the patient's verbal, cognitive and / or motor response to brain nerve stimuli. The surgeon can then work around important structures where such language-function or motor function is. It is in the interest of future patients to know how former patients have experienced the procedure, as well as all involved healthcare personnel to learn from the experiences of patients who have undergone this, to learn about potential areas for improvement in the care of these patients. The research-question is therefore "How do patients experience an awake craniotomy?" Design and method: This is a retrospective qualitative study, with the use of so-called semi-structured in-depth interviews. The participants are 6 adult patients, 3 women and 3 men. All participants have undergone an awake craniotomy in the past two years. The interviews are transcribed in detail, only to be condensed, meaning coded and themed. Results: All patients had completed the same type of surgery again if they had to. 4 patients remembered everything and did not experience this as unpleasant either during or afterwards. All patients reported little or no pain postoperatively, and 4 patients reported no pain during surgery. All patients pointed to information as a key issue for improvement. Conclusion: The Patients in this study tolerated an awake craniotomy well. The method used provided good pain relief and anxiety reduction. Pre- and postoperative information are areas for improvement.

Master i anestesisykepleie Hjertestans forårsaket av aksidentell hypotermi, eller hjertestans med påfølgende rask nedkjøling, er en krevende tilstand å identifisere og behandle prehospitalt. Det foreligger ingen nasjonal registrering av antall tilfeller i Norge, men det skjer over hele landet og hvor som helst til alle årets tider. Helsedirektoratet har i 2016 bestilt en nasjonal veileder i håndtering av prehospital aksidentell hypotermi. Modifiseringer fra standard gjenopplivnings logaritmer og vanskelige redningsforhold krever at anestesisykepleiere og øvrig prehospitalt redningspersonell innehar kunnskap om denne tilstanden. Hensikten med denne oppgaven er å belyse de utfordringer hypoterme hjertestans pasienter prehospitalt medfører. Anestesisykepleierens rolle og kompetanse prehospitalt legges til grunn, da dette er en masteroppgave i anestesisykepleie. Det er viktig å påpeke at arbeidet med den hypoterme hjertestans pasienten krever samarbeid, gode kunnskaper og handlingskraft, og her er anestesisykepleieren en del av et team. Litteratursøk er utført i databasene UpToDate, BMJ Best Practice og PubMed. Søkene i PubMed er gjort ut fra PICO modellen. De inkluderte artiklene er kvalitetsvurdert ut fra sjekklister fra Kunnskapsenteret. Aktuelle funn er utfordringene med å identifisere tilstanden klinisk, samt stadfeste korrekt kjernetemperatur prehospitalt. Det vises til modifisert behandling ved avansert hjerte-lunge-redning. Videre er det diskurs om hvorvidt medikamenter benyttes og antall defibrilleringer ved avansert hjerte-lunge-redning. Den hypoterme hjertestans pasienten anbefales å fraktes til et sykehus som tilbyr kontrollert oppvarming på hjerte-lunge-maskin. Pasientene må håndteres varsomt og det må forebygges utilsiktet forverring av hypotermien. Ved krevende redningsforhold foreslås intermitterende hjerte-lunge-redning. Forslag til identifiserings- og behandlingsalgoritme er utarbeidet. The purpose of this study is to highlight the significant management challenges of the accidental hypothermic patient with cardiac arrest, out of hospital. As of 2016 the Department of Health has recognised the need for national guidelines towards management of accidental hypothermia out of hospital, and a working group has been given that mandate. Modifications from standard CPR (Cardio-Pulmonary-Rescue) algorithms, and demanding rescue operations require knowledge of the rescuers, including the anaesthetic nurse. This is a final paper for a masters degree in anaesthetic nursing, hence this focus. It is important to acknowledge that managing this patient group is a team effort, where the anaesthetic nurse plays a role, and the team must collaborate, be knowledgeable and vigourous. UpToDate, BMJ Best Practice and PubMed were used to retrieve data using a literature search. The PubMed search was done using PICO. The included articles were evaluated using quality checklists from Kunnskapssenteret.no. The results showed the challenge of initial identification and treatment of the hypothermic patient with cardiac arrest. There are recommended modifications from standard CPR algorithms, and it has been debated whether to use medications and defibrillation in advanced CPR in severe hypothermic patients. There is an agreement that cardiac arrest patients should be rewarmed using heart-and lung machine, in a controlled environment. Rough handling must be avoided, and afterdrop of the core temperature must be prevented. In the case of challenging evacuation one can use intermittent CPR. An algorithm for initial identification and treatment is included.

Master i klinisk sykepleievitenskap Tittel: Hvordan vurderer sykepleier smerter hos personer med demens bosatt i bofellesskap, og hvilke faktorer påvirker vurderingen? Hensikt: Målet for studien er å gi innsikt i hvordan sykepleier går fram i sitt arbeide med å kartlegge og vurdere smerter hos personer med demens bosatt i bofellesskap, og hva som påvirker den enkeltes sykepleiers vurdering. Studien setter også søkelyset på kunnskap og kompetanse innenfor smertevurdering av personer med demens. Teoretisk forankring: Smerteteori rettet mot gruppen eldre og eldre personer med demens er tatt med i teoridelen. Tidligere kvalitativ forskning er tatt med for å understreke omfanget av underdiagnostisering av smerter hos denne gruppen. Flere forskningsstudier har benyttet seg av kombinerte metoder, men det finnes relativt få studier med ren kvalitativ forskning på dette tema. Mange av forskningsstudiene er fra sykehjem i inn og utland. Bemanning kan være forskjellig fra sykehjem til bofellesskap, men studiene har likevel overføringsverdi. Metode: Studien gjør bruk av kvalitativ metode med fokus på sykepleiernes egne erfaringer (Malterud, 2003). Den har et deskriptivt design som innebærer en beskrivelse av virkeligheten slik den oppleves (Polit & Beck, 2012; Sandelowski, 2000). Utvalget er strategisk sammensatt, og fem informanter ble rekrutert ved henvendelser til avdelingsledere i utvalgte bofellesskap i forskjellige regioner i Norge. Funn: Smertevurdering er utfordrende og vanskelig for denne pasientgruppen. Forskjellige smertetegn ble trukket fram: Uro og endret bevegelsesmønster, økende stivhet i kroppen, irritasjon, aggresjon, nedsatt matlyst og endret søvnmønster. Ansiktsuttrykk, grimaser eller blekhet, ble også benyttet som grunnlag for vurdering. Å kjenne pasienten og at sykepleier har god erfaring ble trukket fram som de viktigste faktorene i smertevurdering. Manglende fagutvikling og opplæring om smerter hos personer med demens ble nevnt som forhold som var til hinder som en god smertevurdering. Konklusjon: Sykepleierne vurder ofte smerter på bakgrunn av endring i atferd og ansiktsuttrykk. De mest betydningsfulle faktorer sykepleierne fremhever og som kan medvirke til en god vurdering er å kjenne pasienten, ha en tett relasjon og samarbeide med beboeren gjennom daglige aktiviteter. Sykepleiers erfaring blir også fremhevet som en styrke for å kunne oppdage smerter hos beboer. Det framkommer at sykepleierne ikke fokuserer på type eller grad av demens i en smertevurdering. Bruk av systematisk kartleggingsverktøy er fraværende i praksis. Title: How do nurses assess pain in people with dementia living in community dwellings, and which factors affect the assessment? Purpose: Comprehension and insight into how nurses proceed in their work assessing pain in people with dementia living in community dwellings, and what affects the assessment. The study will also focus on knowledge within pain assessment of people with dementia. Theory: Pain theory especially directed towards old people with dementia. Past qualitative pain prevalence research is included to emphasize the extent of undetected and ineffectively assessed pain in this group of people. Past studies have taken advantage of combined methods, but unfortunately there are few studies featuring qualitative research on this subject. A major part of the scientific research is carried out in nursing homes domestic and abroad. The number of nurses and staff could vary from nursing homes to community dwellings, but the studies can still be compared and are included in the theoretical framework. Method: A qualitative study with a descriptive design focusing on the nurses’ own experiences regarding pain assessment (Polit & Beck, 2012; Malterud, 2003; Sandelowski, 2000). Individual interviews were conducted with 5 nurses working in different community dwellings across regions of Norway . Results: Pain assessment is challenging and difficult for this group of patients and possible pain indicators were highlighted: Problems with behavior, mobility, agitation, aggression, sleep pattern and reduced appetite. Facial expression like grimaces and paleness were part of the pain indicators mentioned by the nurses. Knowing the patient and recognizing that the nurse has a lot of experience were considered to be the most important promising factors in assessing pain. Obstacles included lacking knowledge and training. Conclusion: The nurses often assess pain on the basis of a changing behavior and facial expression. The most important factor that the nurses emphasize and that can contribute to a good assessment is knowing the patient and close relationship with the patient through daily activities. A nurse’s own experience is also emphasized as an important asset in detecting pain in a patient with dementia. However, the nurses do not focus on the type or progression of dementia in a pain assessment, and there are no systematic use of tools for pain assessment. Key Words

Master i klinisk sykepleievitenskap Tittel: Akselerert pasientforløp- hvordan kan sykepleieren fremme pasientens medvirkning i postoperativ smertebehandling? Formål: Formålet med studien er å beskrive sykepleieres erfaringer med akselerert behandlingsforløp ved hofte- og kneprotesekirurgi, og hvordan sykepleiere og pasienter samhandler om den postoperative smertebehandlingen. Teoretisk forankring: Akselerert pasientforløp er en behandlingsmetode hvor preoperativ informasjon, teamarbeid, pasientdeltagelse og effektiv smertelindring skal bidra til at pasienten raskt gjenvinner normale funksjoner etter kirurgi. Tidligere studier viser en positiv medisinsk og kostnadsbesparende nytte av behandlingen, men samhandlingen mellom sykepleiere og pasienter i den postoperative perioden har ikke vært i fokus. Metodologi: Studien har et kvalitativ deskriptivt design, hvor undersøkelsesmetoden består av fem semistrukturerte intervjuer av sykepleiere. Analysen følger de prinsipper for kvalitativ analyse som Kvale & Brinkmann (2009) beskriver. Resultater: Pasientene er tidlig mobilisert etter hofte- og kneprotesekirurgi, men mange erfarer sterke smerter ved mobilisering 2. postoperative døgn. Mange pasienter har en passiv kommunikasjonsform, og bruk av ”numeric rate scale” viser diskrepans mellom pasientens og sykepleierens smertevurdering. Studien viser både personrelaterte og strukturelle barrierer for pasientmedvirkning i smertebehandlingen. Konklusjon: Ved implementering av akselerert pasientforløp kreves det ikke bare en omorganisering av prosedyrer og rutiner, men det bør legges til rette for at innarbeidede holdninger, oppfatninger og roller hos helsepersonell og pasienter får tid til å endres. Relevans for klinisk praksis: Studien har primært relevans for sykepleie ved akselerert pasientforløp, men prinsippet om pasientmedvirkning vil også være relevant ved postoperativ smertebehandling generelt. Title: Accelerated patient care - how can nurses promote patient involvement in post-operative pain management? Purpose: The purpose of this study is to describe nurses` experiences with accelerated patient care in hip and knee-arthroplasty, and how nurses and patients interact in postoperative pain management. Review: Accelerated patient care is a treatment where preoperative education, team work, patient participation and effective pain management will help the patient to quickly regain normal functions after surgery. Previous studies show a positive medical and cost-effective benefit of the treatment, but little attention is shown regarding interaction between patients and nurses in the postoperative period. Design and methods: The study has a qualitative descriptive design where the research method consists of five semi-structured interviews of nurses. The analysis follows the principles of qualitiative analysis as described by Kvale & Brinkmann (2009). Findings: Patients are mobilized early after hip and knee replacement surgery, but many experience severe pain at mobilization on the 2.nd postoperative day. Many patients have a passive form of communication, and a discrepancy was found between the patients assessment of pain and the nurses assessment by use of a numeric rate scale. The study shows both personal and structural barriers to patient participation in pain management. Conclusion: The implementation of accelerated patient care requires not only a reorganization of procedures and routines. Steps must also be taken to ensure that the ingrained attitudes, perceptions and roles of health personnel and patients have time to change. Relevance to clinical practice: The study is primarily relevant to nursing in accelerated patient care, but the principle of patient participation will be relevant in postoperative pain management in general.