Search

Sammendrag Martinus er noe så sjeldent som en moderne dansk mystiker, han døde kun for et par tiår siden, i 1981. Han ble født i en liten landsby på Nord-Jylland på slutten av 1800-tallet, og hadde liten formell utdannelse. I årene rundt første verdenskrig stiftet han bekjentskap med teosofi. Om kvelden den 23. mars i 1921 satte Martinus seg ned for å meditere. Under meditasjonen opplevde han en visjon av Kristus, som han beskriver som en total «sammensmeltning med Kristus». Han var nå blitt klarsynt og i stand til å gjennomskue tilværelsens mening. Denne erkjennelsen er det Martinus vil formilde i sitt hovedverk «Det Tredie Testamente – Livets Bog». Martinus ser sitt verk som en nødvendig fornyelse av kristendommen. Oppgaven ser nærmere på hvilken betydning kristusskikkelsen spiller i hans lære, og hvilke strømninger i tiden han kan ha vært påvirket av. Her er det forfatterens syn at det særlig er Grundtvig og dansk kristendomsforståelse som har øvet innflytelse på Martinus og hans lære. Martinus påberoper seg en guddommelig misjon. Hvordan skal man forholde seg til dette? For å belyse dette introduseres religionshistorikerne Weber og Eliade. Oppgaven presenterer en kritikk av Webers rasjonalisme, idet han ser bort fra den religiøse erfaringen. Eliade, derimot, forutsetter to ulike bevissthetsmodi, det «profane» og det «sakrale». Utviklingsperspektivet er helt sentralt i Martinus’ lære. Når det gjelder forestillingene knyttet til «evolusjon», er det forfatterens oppfatning at Martinus var påvirket av tiden han levde i. Det nye hos ham ligger i dette at han tar begrepet ut fra en religionsvitenskapelig og naturvitenskapelig sammenheng og gjør det til selve krumtappen i sitt religiøse system. Martinus Thomsen, mannen som ble født i enkle kår på Nord-Jylland, etterlot seg et omfattende livsverk, som etter min mening fortjener å bli belyst fra langt flere vinkler enn min oppgave har kunnet gjøre. Det er mitt håp at Kristus hos Martinus vil inspirere andre til dette.