Search

Sammendrag I kjølvannet av Kvalitetsreformen ble bacheloroppgaven innført på flere universiteter og høyskoler for å styrke bachelorgraden. I noen fag er oppgaven en helt ny sjanger som har ført til en del usikkerhet både blant faglærere og studenter. Denne artikkelen undersøker og diskuterer sjangeren bacheloroppgaven og dens muligheter. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av emnebeskrivelser og andre dokumenter fra Det humanistiske fakultetet på NTNU undersøker jeg hvordan bacheloroppgaven beskrives, hvilket læringsutbytte som er tilsiktet, og hvilke læringsaktiviteter som skal føre til ønsket resultat. Undersøkelsen viser stor variasjon mellom de ulike fagene. Samtidig ser det ut som om bacheloroppgaven stort sett forstås som et selvstendig, vitenskapelig arbeid hvor det legges stor vekt på utvikling av forsker- og skrivekompetanse. Ved hjelp av faglitteratur og andre studier diskuteres resultatene, og bacheloroppgavens muligheter belyses. Slik skal denne artikkelen være et innspill i diskusjonen om økt kvalitet i høyere utdanning.

Læreplanens generelle del fastslår at Norge har et særlig ansvar for å hegne om samisk språk og kultur, styrke samiske elevers identitet og gi felles kunnskap om samiske tema til alle elever. Samtidig blir norsk omtalt som et fag for kulturforståelse og identitetsutvikling, der elevene skal bli bevisst egen og andres identitet (Utdanningsdirektoratet, 2015a, s. 4). Formålet med dette forskningsprosjektet er å gi innblikk i hvordan lærere opplever norsk som identitetsfag, og om norskfaget er å forstå som en egnet arena for å tilnærme seg kunnskap om samisk språk og kultur. Studien er basert på data fra tre forskjellige skoler som er nært geografisk plassert, og som samtidig er innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Studien viser derfor både til læreres tolkninger av LK06 og LK06S, som førende for deres didaktiske praksis i norskfaget. Datamaterialet bygger på semistrukturerte, kvalitative intervju med ni lærere fra 5.-10.trinn. Temaet i intervjuene er lærernes erfaringer med norskfaget som identitetsfag og hvordan de stiller seg til samisk identitetsutvikling som del av faget. Studien viser at lærerne har ulike opplevelser med norskfaget som identitetsfag og som arena for å ta opp samiske tema. Denne forskjellen mellom lærerne kan henge sammen med lærernes forståelse av norskfaget, deres tolkninger av læreplanen, og ikke minst deres subjektive opplevelser av undervisningens rammefaktorer.

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi This master thesis is written within the five-­year research project RHYME (2010-­2015, www.rhyme.no). The target group for RHYME is children with severe disabilities and their families. RHYME will develop and test three new generations of interactive, ICT-­based, musical tangibles. The master thesis addresses the following research question: What are the potential structures in health-­promoting co‐creation between children with disabilities, close others and co-­creative tangibles in the research project RHYME – and how can these further our understanding of the term structure in music therapy? In order to illuminate the research question a qualitative research method, with interpretation of theory and also interpretation and analysis of interviews, is used. The study is mainly rooted in the philosophy of hermeneutics. Umberto Eco’s aesthetical ideal of openness and the concept field of possibilities are presented, along with perspectives on structure in music therapy. Through analysis of interviews with the participating children’s close others, a field of potential structures occurring in the co-­creation is revealed. With this as a starting point and on the basis of Eco’s aesthetical ideal, potential structures in music therapy are discussed. In the conclusion, the concept of field of possibilities is suggested as being able to further the understanding of the term structure in music therapy, and also as an ideal for the music therapy process.

Her skisseres et FoU-samarbeidsprosjekt mellom høgskole og kommune som har som mål å utvikle kunnskap om hva personer som lider av demens opplever som en god hverdag i en boenhet. Prosjektet er inspirert av aksjonsforskning som likestiller praksisnær og lokal kunnskap, frembrakt i nært samarbeid med brukere av tjenester med annen vitenskapelig kunnskap (Hummelvoll, 2006; Hummelvoll, 2008). Tanken er at høgskolens bachelorstudenter i sykepleie, sykepleiere som er deres veiledere i boenheten, øvrige ansatte, høgskolens lærere og pårørende inviteres til å delta og være medforskere i prosjektet.

Master's thesis in Health and social sciences Hensikten med mitt prosjekt var å kartlegge sykepleierstudentenes erfaringer, reaksjoner og opplevelse i forbindelse med deltakelsen i helse- og livsstils undersøkelse kalt Helsedøgnet. Studentene fikk innføring i temaet livsstil og helse og opplæring for å gjennomføre selve kartleggingen. Jeg ville finne ut om deltakelsen kunne ha en innvirkning på studentens bevissthet omkring livsstil og helse. Selv om dette dreide seg om en kort periode, ønsket jeg å finne ut noe om studentenes læring. Underveis ble det viktig for meg å finne ut om deltakelsen i Helsedøgnet kunne være en anledning for læring og eventuelt kunne danne grunnlag for en form for praksis i fremtiden. Mitt prosjekt har en kvantitativ tilnærming. Totalt 147 sykepleierstudenter fra tre skoler har svart på mitt spørreskjema. I tillegg har jeg stilt spørsmålene muntlig til 16 studenter i Stavanger. Data er analysert ved hjelp av statistisk program SPSS 17.0. Funnene ble inndelt i tre kategorier: forberedelser, reaksjoner og konsekvenser. Svarene fra spørreskjemaet ble inndelt under hver av de tre. I det statistiske materialet kom det frem at studentene var veldig positive til informasjonen og opplæringen som ble gitt under forberedelsene. Reaksjoner studentene fikk når de stilte spørsmål omkring livsstil, var sterkest omkring alkoholvaner. Konsekvenser av deltakelse ble vurdert ved å spørre om innvirkning på egen livsstil. De ble også spurt om hvorvidt deltakelse i Helsedøgnet ville ha konsekvenser for deres videre arbeid. De eldste studentene var mer positive til konsekvensene for deltakelse. Opplæringen var det som betydde mest for studentene, som mente deltakelsen ville være nyttig for deres videre arbeid. Deltakelsen i Helsedøgnet gav studentene mulighet for å oppnå læring på en meningsfull måte. Deltakelsen kan være et ledd i å utdanne og forske. Læring blir sett ut fra Lave & Wengers begrep legitim perifer deltakelse i praksisfellesskapet. Deltakelse blir sentralt, og forskningsprosjekt som Helsedøgnet kan gi et godt grunnlag for kunnskapsutvikling på mange områder.

I løpet av evalueringsperioden 2002 – 2008 har det vært en klar økning i andel kommuner som har en egen enhet for psykisk helsearbeid rettet mot voksne. Samtidig er det en nedgang i andelen kommuner som sier de har det psykiske helsearbeidet som en egen tjeneste innenfor en enhet med større ansvarsområde. Det er nå nesten ingen kommuner som sier at de har en integrert modell for psykisk helsearbeid, dvs. at arbeidet er fullstendig integrert i kommunens ordinære tjenesteapparat. For de kommunene som har psykisk helsearbeid organisert innenfor et større tjenesteområde har det de senere årene skjedd store endringer i hvor i kommuneorganisasjonen det psykiske helsearbeidet er plassert. Mens utviklingen tidligere gikk i retning av at arbeidet ble plassert innenfor enheter som primært driver med helsetjenester, viser tallene fra 2008 at en større del av kommunene igjen har lagt det psykiske helsearbeidet til pleie- og omsorgstjenesten. Fagmiljøet innen psykisk helsearbeid vurderes som bedre i 2008 enn seks år tidligere. Et klart flertall av kommunene mener at Opptrappingsplanen har bidratt til å styrke fagmiljøet. Det er små forskjeller i vurderingen av fagmiljøet mellom kommuner med ulik modell for organisering av det psykiske helsearbeidet. Kommuner med tjenesteorganisering har imidlertid en noe større tendens enn kommuner med egen enhet for psykisk helsearbeid til å mene at fagmiljøet blir for lite og at folk med kompetanse spres på ulike tjenester i kommuneorganisasjonen, snarere enn å samles i et sterkere faglig miljø.