Search

Jan Gunnar Dale, 1 Alexander Lüthi, 2 Beate Fundingsland Skaraas, 3 Trude Rundereim, 4 Bjørg Dale 5 1University of Agder, Institute of Health and Nursing Science, Grimstad NO-4898, Norway; 2Lovisenberg Diaconal Hospital, Postoperative Unit, Oslo NO-0440, Norway; 3Municipality of Hå, Health and Social Services, Nærbø NO-4365, Norway; 4Municipality of Kinn, Måløy NO-6701, Norway; 5Centre for Care Research, Southern Norway, University of Agder, Grimstad NO-4898, NorwayCorrespondence: Jan Gunnar DaleUniversity of Agder, Institute of Health and Nursing Science, Post Box 509, Grimstad NO-4898, NorwayTel +47 37 23 37 31Email jan.g.dale@uia.noBackground and Aim: In order to assess patients’ ability to search, understand, and benefit from Internet-based information, several screening tools have been developed. One of these tools, which has been widely used, is the eHealth Literacy Scale (eHEALS). The aim of this study was to examine the measurement properties of the Norwegian version of the eHEALS, as it was used in a group of patients undergoing day surgery.Methods: A cross-sectional survey study was conducted among 119 patients scheduled for day surgical treatment in a Norwegian hospital. The questionnaire included the screening tool eHEALS, which contains 8 items for assessing a person’s information awareness skills, information seeking skills, and skills to evaluate and act based on the information. Cronbach’s alpha coefficients and item-total correlations were assessed for estimating reliability of the eHEALS. Exploratory factor analysis with Oblimin rotation was used for assessing the validity of the scale. Eigenvalue was set to 1.0.Results: A Cronbach’s alpha coefficient of 0.89 for the total scale, values > 0.82 for Alpha if Item Deleted, and moderate to high item-total correlations supported the homogeneity and internal consistency of the scale. A two-component solution explained a total of 74.8% of the variance, with the first component explaining 59.53% of the variance in the scale and included the items reflecting information awareness and seeking. The second component explained 15.23% of the variance, including items reflecting the ability to evaluate and act.Conclusion: The reliability of the Norwegian version of eHEALS, used in a group of patients undergoing day surgery, was good. The internal structure, with two distinct factors, is in line with several previous studies. The eHEALS appears to be an appropriate tool for assessing eHealth literacy among this patient group.Keywords: factor structure, health literacy, internet, internal consistency, screening tool

Denne rapporten er basert på data som er registrert i forbindelse med forebyggende hjemmebesøk (FHB) i Grimstad kommune i Agder i perioden oktober 2012 til mars 2020. Som en videreføring av et oppdrag som kommunen fikk av Helsedirektoratet i 2011, med fokus på FHB, er data blitt systematisk registrert i forbindelse med de fleste besøk som er gjennomført i perioden. Med kun enkelte unntak er besøkene gjennomført av samme helsearbeider ansatt ved USHT i Grimstad. Skjemaet blir fylt ut av helsearbeideren, som noterer ned svarene gitt av den eldre som har besøk. I tillegg til førstegangsbesøk, som er blitt tilbudt alle personer i kommunen det året de fyller 78 år, er det tilbudt og gjennomført oppfølgingsbesøk det året personene fyller 82 år. Utvalget i denne rapporten består av 474 personer som hadde hatt førstegangsbesøk, og 142 personer som hadde hatt oppfølgingsbesøk. Det er et kriterium at de som tilbys besøk ikke skal være mottakere av omsorgstjenester fra kommunen. Registreringsskjemaet er anvendt i forbindelse med begge besøkene, hvilket gir en god oversikt over endringer som har skjedd i utvalget i løpet av denne fire-års perioden. I tillegg til å registrere opplysninger i kartleggingsskjemaet har besøkene et klart fokus på helsefremming og mestring, informasjon om kommunens omsorgstilbud og ikke minst veiledning, råd og støtte. I tillegg til en del bakgrunnsvariabler inneholder kartleggingsskjemaet blant annet ulike temaer relatert til fysisk og psykisk helse, fysisk aktivitetsnivå og funksjonsevne, sosial deltakelse og nettverk, og bruk av ulike typer media. I rapporten presenteres oversikt over og analyser av data som er registrert. Sammenligning av status fra førstegangs- til oppfølgingsbesøk presenteres, og eventuelle sammenhenger mellom variabler i skjemaet. Det er brukt enkle statistiske analyser i form av deskriptiv og sammenlignende statistikk. Resultatene viser at opplevd fysisk og psykisk helse i utvalget var god. Nesten 90% av utvalget oppga at de var fysisk aktive minst 30 minutter daglig. Det var en del som hadde hatt fall utendørs, og medikamentbruken - målt i antall medikamenttyper – var høy. Det sosiale aktivitetsnivå var også høyt, og de aller fleste hadde god tilgang på sosialt nettverk og hadde ofte kontakt med andre. Et stort flertall opplevde at de på ulike måter var en ressurs for andre, og hyppig bruk av ulike media indikerer at de var opptatt av å være orientert. Noen opplevde likevel at de var mer alene enn de ønsket. Selv om det hadde skjedd noen endringer – enten i negativ eller positiv retning- i deltagernes helsetilstand på ulike områder mellom førstegangs- og oppfølgingsbesøk, er det generelle inntrykket at tilstanden hadde vært relativt stabil i fire-års perioden. Noen hadde gjort endringer og fokusert mer på slikt som fysisk og sosial aktivitet, ernæringstilstand og sikkerhet i hjemmet. Resultater så langt i dette prosjektet viser at personene som hadde hatt hjemmebesøk var en gruppe 78-åringer (og henholdsvis 82-åringer) som hadde god fysisk og psykisk helse, som var aktive både fysisk og sosialt, og i stor grad engasjert i det som skjer. Vi ser at det hadde skjedd noen endringer fra førstegangs- til oppfølgingsbesøk, men totalt sett hadde tilstanden vært ganske stabil i denne fire-års perioden. Noen hadde tatt grep eller gjort endringer på områder som kunne bedre deres helse, sikkerhet eller aktivitetsnivå. Eldre personer er likevel ikke en ensartet gruppe, og det er derfor viktig å være klar over at noen er mer utsatte enn andre – enten det gjelder det fysiske, psykiske eller sosiale området. Det generelle inntrykket fra samtalene med de som fikk besøk var at de hadde et genuint ønske om å klare seg selv i sitt eget hjem så lenge som mulig. I så måte mener vi at forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk er et viktig tiltak, for å kunne fange opp så tidlig som mulig de som er mest utsatt. Selve samtalen under besøkene, i tillegg til informasjon, råd og oppmuntring, bidrar til trygghet og understøtter mestringsressursene hos den eldre.

Oppsummeringen finnes på: www.omsorgsbiblioteket.no Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet.

Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet.

Et hasteoppdrag for Helsedirektoratet der Senter for omsorgsforskning så på mulighetene for å øke kapasiteten i tjenestene dersom COVID-19 skulle kreve det. Oppsummeringene er korte analyser av muligheter og konsekvenser ved å øke kommunenes innsats uten å gå på bekostning av kommunens plikt til å gi forsvarlig helsehjelp. Forskerne mener omsorgstjenestene kan være i stand til å mobilisere, men at utfordringen er at norske kommuner er svært ulike ut fra befolkning, ressurser, antall smittede og tilgang på helsepersonell og kompetanse.

Background and Aim Using song and music in a systematic way in residential dementia care may have several positive impacts on the patients, as well as the care providers. The aim of this study was to explore how health care providers experienced taking responsibility for conducting a song and music program in dementia care in nursing homes. Methods An explorative, qualitative study design was used. Focus groups were formed by 17 health care providers from 3 different nursing homes. These providers had experience implementing and using the “Gjenklang” (“reverberation”) song and music program especially developed for people with dementia. Focus group interviews were transcribed verbatim, and systematic text condensation was used for analysing the data. Results Three categories with associated subcategories emerged from the analysis process. The categories were 1) the music program increased the staff’s consciousness and awareness; 2) the music program evoked the patients’ emotions and reactions; and 3) maintaining enthusiasm over time. Conclusion The general opinion among the participants was that using the song and music program in a systematic and planned way had many benefits and positive impacts on the patients, as well as the staff. However, it was challenging to make it a part of the daily routine. Thus, it is important that the leaders of the units take responsibility to ensure continuity and maintain engagement among the staff over time.

Reformen Leve hele livet, som Solberg II-regjeringen la frem i mai 2018, skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. I Meld. St. 15 (2017–2018) presenteres og beskrives reformen. Meldingen vektlegger i særlig grad å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på utfordringer knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng og overganger i tjenestene (Helse- og omsorgsdepartementet, 2018a, s. 54). Én av reformens målsettinger er å skape et mer sammenhengende tjenestetilbud som kan bidra til økt kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i pasientforløpet til eldre (over 65 år) og deres pårørende. På oppdrag fra Helsedirektoratet har Senter for omsorgsforskning laget denne kunnskapsoppsummeringen om sammenheng og overganger i tjenestene for personer som er i målgruppa for kvalitetsreformen Leve hele livet. Den presenterer faglige, juridiske og politiske dokumenter som regulerer og legger føringer for temaet, og den identifiserer, omtaler og oppsummerer forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til utfordringer og tiltak innen reformområdet «sammenheng og overganger i tjenestene». Disse forsknings- og utviklingsarbeidene er publisert i perioden 2008–2019. Oppsummeringen baserer seg i all hovedsak på empiri fra en norsk og/eller nordisk kontekst og er skrevet på et skandinavisk språk eller engelsk. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer og enkeltstående studier er imidlertid tatt med hvis de er vurdert til å ha særskilt overføringsverdi og relevans for en norsk kontekst.

Background: Future challenges in many countries are the recruitment of competent staff in long-term care facilities, and the use of unlicensed staff. Our study describes and explores staff interactions in a long-term care facility, which may facilitate or impede healthy transition processes for older residents in transition. Methods: An ethnographic study based on fieldwork following ten older residents admission day and their initial week in the long-term care facility, seventeen individual semi-structured interviews with different nursing staff categories and the leader of the institution, and reading of relevant documents. Results: The interaction among all staff categories influenced the new residents’ transition processes in various ways. We identified three main themes: The significance of formal and informal organization; interpersonal relationships and cultures of care; and professional hierarchy and different scopes of practice. Conclusions: The continuous and spontaneous staff collaborations were key activities in supporting quality care in the transition period. These interactions maintained the inclusion of all staff present, staff flexibility, information flow to some extent, and cognitive diversity, and the new resident’s emerging needs appeared met. Organizational structures, staff’s formal position, and informal staff alliances were complex and sometimes appeared contradictory. Not all the staff were necessarily included, and the new residents’ needs not always noticed and dealt with. Paying attention to the playing out of power in staff interactions appears vital to secure a healthy transition process for the older residents. Keywords: Long-term care facility, Staff interactions, Transition, Complexity science, Resident, Ethnography. © 2015 Eika et al.; licensee BioMed Central. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly credited. The Creative Commons Public Domain Dedication waiver (http://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/) applies to the data made available in this article, unless otherwise stated.

I 2005 slo Helsetilsynet fast at kommunale helse – og omsorgstjenester opplevdes å være «på strekk», ved at kommunene fikk tilført nye brukergrupper og nye oppgaver i et større tempo enn de klarte å bygge ut tjenester og kompetanse. Denne rapporten ser på utviklingstrekk i tjenestene fra 2003 til 2015 og viser at det har vært en betydelig utvikling i tjenestene både når det gjelder omfang og innhold. Det har dessuten vært en utvikling med økt spesialisering av tjenester for ulike brukergrupper både i institusjonsbaserte tjenester og i hjemmetjenesten. Resultatene viser også at samhandlingsreformen har hatt stor innvirkning på tjenestenes utvikling fra den trådde i kraft i 2012. Kommunene har fått nye oppgaver og pasienter med mer komplekse og sammensatte omsorgsbehov. Dette stiller store krav til utbygging av tjenestene, men også til rekruttering av personell som har tilstrekkelig og nødvendig kompetanse. Intervjuene med øverste leder i tjenesten viser at de i hovedsak bedømmer tjenestene som tilstrekkelig, både når det gjelder tilgang og kvalitet, men at det er utfordringer særlig knyttet til behov for aktivitet og sosiale tiltak. Det var en klar oppfatning blant kommunale ledere om at det har foregått store endringer i de siste 10 årene, i hovedsak knyttet til nye og komplekse oppgaver med tilsvarende behov for økt kompetanse. De opplever også at det stadig er tøffere økonomiske prioriteringer og at befolkningens forventninger til tjenestene har økt. Alt i alt viser rapporten at tjenestene har hatt en omfattende utvikling. Økte brukerforventninger og nye oppgaver, med påfølgende behov for økt kompetanse og stadig mer spesialiserte tilbud, gjør at tjenestene fremdeles synes å være «på strekk».

Published version of an article in the journal: Journal of Multidisciplinary Healthcare. Also available from the Publisher at: http://dx.doi.org/10.2147/JMDH.S51947 Open access Background: Older persons in transition between hospital and home care services are in a particularly vulnerable situation and risk unfortunate consequences caused by organizational inefficiency. The purpose of the study reported here was to elucidate how home nursing leaders experience the administration of care to older people in transition from hospital to their own homes. Methods: A qualitative study design was used. Ten home nursing leaders in two municipalities in southern Norway participated in individual interviews. The interview texts were audio taped, transcribed verbatim and analyzed by use of a phenomenological-hermeneutic approach. Results: Three main themes and seven subthemes were deduced from the data. The first main theme was that the home nursing leaders felt challenged by the organization of home care services. Two subthemes were identified related to this. The first was that the leaders lacked involvement in the transitional process, and the second was that they were challenged by administration of care being decided at another level in the municipality. The second main theme found was that the leaders felt that they were acting in a shifting and unsettled context. Related to this, they had to adjust internal resources to external demands and expectations, and experienced lack of communication with significant others. The third main theme identified was that the leaders endeavored to deliver care in accordance with professional values. The two related subthemes were, first, that they provided for appropriate internal systems and routines, and, second, that they prioritized available professional competence, and made an effort to promote a professional culture. Conclusion: To meet the complex needs of the patients in a professional way, the home nursing leaders needed to be flexible and pragmatic in their administration of care. This involved utilizing available professional competence appropriately. The coordination and communication between the different organizational levels and units were pointed out as major factors requiring improvement.

Dagens prognoser tilsier at antall hjelpetrengende eldre vil øke i årene framover, hvilket vil føre til et større behov for og bruk av hjemmebaserte tjenester. Studien har følgende forskningsspørsmål: Hvilke faktorer mener pasientene er de viktigste for at de skal ha livskvalitet, og hvilke faktorer mener de i størst grad bidrar til å redusere deres livskvalitet? Hvor tilfreds er eldre pasienter i hjemmesykepleien med ulike livsområder som er viktige for dem, og hvordan vurderer de sin totale livskvalitet? Hvordan er pasientenes egenomsorgsevne og hjelpebehov? Hvor tilfreds er pasientene med den mengde og type hjelp de får av hjemmesykepleien? Er det noen sammenheng mellom pasientenes egenomsorgsevne og opplevelse av livskvalitet, i så fall hvordan er denne sammenhengen? Studiens teoretiske rammeverk bygger på begrepene livskvalitet, eldre og aldring, hjemmesykepleie, og Orems egenomsorgsteori. Undersøkelsen gjennomføres som en pilotstudie, designet er eksplorativt og beskrivende. Det foretas intervju blant 57 pasienter over 65 år som mottar hjemmesykepleie i en bykommune. Følgende datainnsamlingsinstrumenter anvendes: Ferrans og Powers Quality of Life Index, Lorensens egenomsorgsevneskjema, demografiske variabler og variabler i forhold til mottak av hjemmesykepleie, samt to åpne spørsmål angående livskvalitet. Gjennomsnittsskåre på livskvalitet og egenomsorgsevne i utvalget tyder på at pasientene var på "riktig sted" i forhold til omsorgsnivå. Motivasjon for egenomsorg og innsikt i egen situasjon var god. Viktige faktorer for livskvalitet var helse og funksjonsevne, mobilitet og kontroll over eget liv, sosial kontakt, å kunne bo i eget hjem og å motta hjemmesykepleie. Områder med lavest skåre på egenomsorgsevne: mobilitet, personlig hygiene og husholdningen. Tilfredshet med hjemmesykepleien var god, men funnene indikerer en mangel på psykisk støtte, undervisning og veiledning fra sykepleierne.

Purpose: The overall purpose of this project was to explore the transition into long-term care placement for older residents from different perspectives in order to maintain and enhance health and well-being, and inform practice and improve care. Methods: An ethnographic design used three sources of data, periodic participating observations, individual semi-structured interviews, and reading of relevant documents. The project comprises three studies. The aim of study I was to describe and explore the experiences of next of kin during the older residents’ transition into long term care placement. I interviewed ten next of kin to eight newly admitted residents. The next of kin talked about their experiences during the preparation period, the arrival day, and the first week after placement. The aim of study II was to explore and describe the staff’s actions during the initial transition process for the older residents into long-term care facility. In study III, the aims were to explore and describe the staff’s interactions during the older residents’ transition into long-term care facility, and explore how the staff interactions may influence their assistance and care of the older residents. In studies II and III, I followed through periodic participating observations, the staff who assisted ten new residents during the preparation period, arrival day, and the first week after placement. Moreover, I interviewed sixteen staff and the leader of the institutional services, and read relevant documents. Thematic analyses were used to analyze the data in studies I and III and content analysis inspired the analysis of study II. Main findings: What happened prior to the long-term care placement as well as what happened in the initial period in the nursing home influenced the experiences of the next of kin and relationships within the family (I). Moreover, it influenced staff’s actions and interactions, which ultimately influenced the older residents’ transition processes (II, III). The next of kin strove to handle the new situation. They kept on feeling responsible for their older family member, and provided continuity with their past life. Structural arrangements, such as the older family member having to share a private room with a co-resident and being moved about in the nursing home frustrated the next of kin. They did not expect much for themselves, apart from staff notice them and approach them during visits. This seldom happened, and they experienced little support from the staff (I). The next of kin and the staff were distant to each other and members from both groups expected the other to approach them. They appeared shy towards each other in this rural community where they knew of each other. In study II, staff’s actions varied from involvement with the new resident to ignorance. Some powerful influential forces on their actions were the management of the facility, individual staff’s formal position, traits, and enthusiasm, resident and staff mix, and local transparency. Both licensed and unlicensed staff were susceptible of performing poor assistance towards the new residents, which may contribute to directing the new resident towards vulnerability and risk. In study III, the staff interactions influenced the new residents’ transition process in complex ways. This study captures some descriptions and connections between micro and macro levels, and some power mechanism at play among the participants that may contribute to enhancing or inhibiting a smooth transition for the older residents and their next of kin. Organizational structures, staff’s formal position, and informal staff alliances were complex and paradoxical. Some powerful influential forces on the staff’s interactions were the previous health care setting, the management of the facility, the strong oral culture, individual staff’s formal position, personality and authority, resident and staff mix, the physician’s round, local transparency, and the taken-for-granted. The findings demonstrate the significance of every agent in the organization, and how each one may influence the staff’s work in unpredictable ways. When happening, the spontaneous staff interactions were “pockets of excellence” and contributed to maintaining the evolving needs of the new residents in the initial period. These interactions depended on dedicated permanent staff who involved everybody present for the best of the new residents, and on the mix of staff at any given time. During holidays with many supply staff, the involved permanent staff were unable to perform their work according to their own standards. Especially the part-time unlicensed supply staff seemed prone at disturbing the work of most permanent staff. Conclusion: Main areas of concern regarding both the next of kin and the staff were that they needed support and information, and clarify roles between them. Moreover, to maintain the health and well-being of the older residents and their next of kin during the transition involve focus on the playing out of power in staff actions and interactions. In this respect, this project shows some connections and dialectics between macro- and micro levels, which may influence on this: inter organizational level, organizational level, inter professional level, professional level and personal level, as well as contexts and circumstances at any given time. The findings show the importance of involving everybody to the best for the new resident and their next of kin. Combining complexity science with transition theory in nursing provide valuable insights for grass root-, management-, education-, research-, and policy levels how to improve the assistance of the older residents and their next of kin during transitions into longterm care placement. Digital fulltext not available