Search

As the number of automatic tools based on machine learning (ML) and resting-state electroencephalography (rs-EEG) for Parkinson's disease (PD) detection keeps growing, the assessment of possible exacerbation of health disparities by means of fairness and bias analysis becomes more relevant. Protected attributes, such as gender, play an important role in PD diagnosis development. However, analysis of sub-group populations stemming from different genders is seldom taken into consideration in ML models' development or the performance assessment for PD detection. In this work, we perform a systematic analysis of the detection ability for gender sub-groups in a multi-center setting of a previously developed ML algorithm based on power spectral density (PSD) features of rs-EEG. We find significant differences in the PD detection ability for males and females at testing time (80.5% vs. 63.7% accuracy) and significantly higher activity for a set of parietal and frontal EEG channels and frequency sub-bands for PD and non-PD males that might explain the differences in the PD detection ability for the gender sub-groups.

Resting-state EEG (rs-EEG) has been demonstrated to aid in Parkinson's disease (PD) diagnosis. In particular, the power spectral density (PSD) of low-frequency bands ({\delta} and {\theta}) and high-frequency bands ({\alpha} and \b{eta}) has been shown to be significantly different in patients with PD as compared to subjects without PD (non-PD). However, rs-EEG feature extraction and the interpretation thereof can be time-intensive and prone to examiner variability. Machine learning (ML) has the potential to automatize the analysis of rs-EEG recordings and provides a supportive tool for clinicians to ease their workload. In this work, we use rs-EEG recordings of 84 PD and 85 non-PD subjects pooled from four datasets obtained at different centers. We propose an end-to-end pipeline consisting of preprocessing, extraction of PSD features from clinically validated frequency bands, and feature selection before evaluating the classification ability of the features via ML algorithms to stratify between PD and non-PD subjects. Further, we evaluate the effect of feature harmonization, given the multi-center nature of the datasets. Our validation results show, on average, an improvement in PD detection ability (69.6% vs. 75.5% accuracy) by logistic regression when harmonizing the features and performing univariate feature selection (k = 202 features). Our final results show an average global accuracy of 72.2% with balanced accuracy results for all the centers included in the study: 60.6%, 68.7%, 77.7%, and 82.2%, respectively.

Background: There is a lack of overview of the tools used to assess qualitative olfactory dysfunction, including parosmia and phantosmia, following COVID-19 illness. This could have an impact on the diagnosis and treatment offered to patients. Additionally, the formulations of symptoms are inconsistent and often unclear, and consensus around the wording of questions and responses is needed. Aim of study: The aim of this systematic review is to provide an overview of tools used to assess qualitative olfactory dysfunction after COVID-19, in addition to addressing the content validity (i.e., item and response formulations) of these tools. Methods: MEDLINE, Web of Science, and EMBASE were searched 5th of August 2022 and updated on the 25th of April 2023 to identify studies that assess qualitative olfactory dysfunction in COVID-19 patients. Primary outcomes were the tool used (i.e., questionnaire or objective test) and item and response formulations. Secondary outcomes included psychometric properties, study design, and demographic variables. Results: The assessment of qualitative olfactory dysfunction is characterized by heterogeneity, inconsistency, and lack of validated tools to determine the presence and degree of symptoms. Several tools with overlapping and distinct features were identified in this review, of which some were thorough and detailed, while others were merely assessing the presence of symptoms as a binary measure. Item and response formulations are also inconsistent and often used interchangeably, which may lead to confusion, incorrect diagnoses, and inappropriate methods for solving the problem. Conclusions: There is an unmet need for a reliable and validated tool for assessing qualitative olfactory dysfunction, preferably one that also captures quantitative olfactory issues (i.e., loss of smell), to ensure time-effective and specific assessment of the ability to smell. A consensus around the formulation of items and response options is also important to increase the understanding of the problem, both for clinicians, researchers, and the patient, and ultimately to provide the appropriate diagnosis and treatment.

Background The aim of the study was to explore patients’ attitudes towards voluntary and involuntary hospitalization in Norway, and predictors for involuntary patients who wanted admission. Methods A multi-centre study of consecutively admitted patients to emergency psychiatric wards over a 3 months period in 2005–06. Data included demographics, admission status (voluntary / involuntary), symptom levels, and whether the patients expressed a wish to be admitted regardless of judicial status. To analyse predictors of wanting admission (binary variable), a generalized linear mixed modelling was conducted, using random intercepts for the site, and fixed effects for all variables, with logit link-function. Results The sample comprised of 3.051 patients of witch 1.232 (40.4%) were being involuntary hospitalised. As expected 96.5% of the voluntary admitted patients wanted admission, while as many as 29.7% of the involuntary patients stated that they wanted the same. The involuntary patients wanting admission were less likely to be transported by police, had less aggression, hallucinations and delusions, more depressed mood, less use of drugs, less suicidality before admission, better social functioning and were less often referred by general practitioners compared with involuntary patients who did not want admission. In a multivariate analysis, predictors for involuntary hospitalization and wanting admission were, not being transported by police, less aggression and less use of drugs. Conclusions Almost a third of the involuntary admitted patients stated that they actually wanted to be hospitalized. It thus seems to be important to thoroughly address patients’ preferences, both before and after admission, regarding whether they wish to be hospitalized or not.

Background Remission in schizophrenia is difficult to achieve. Antipsychotic drugs are critical in the treatment of schizophrenia. International guidelines for the pharmacological treatment of schizophrenia recommend a 3-step algorithm with clozapine being the third-line antipsychotic agent. This study investigated the 1-year outcome and the application of the guidelines for the pharmacological treatment of nonremitted first-episode schizophrenia (FES) patients during the first year of follow-up. Methods A sample of 78 FES patients from the Norwegian TIPS (Early Treatment and Intervention in Psychosis) 2 study was assessed at the end of the first year of follow-up. The symptom remission criteria were those defined by the Remission in Schizophrenia Working Group. The adherence to the pharmacological guidelines was assessed by reading the medical files and by a digital search of the words “clozapine,” “klozapin,” and “Leponex” in the hospital electronic data system. Results The majority (n = 53, 67.9%) of the patients included were nonremitted at the 1-year follow-up. The majority of the nonremitted patients received either none (7.5%), one (56.6%), or 2 types (15.1%) of antipsychotic drugs during the first year of follow-up. Only 2 (3.8%) received treatment with clozapine, and 3 (5.7%) in total were offered it. Conclusions For our FES sample, there was a low 1-year remission rate and a poor adherence to the pharmacological guidelines. Higher adherence to treatment guidelines with a more intensified antipsychotic treatment, which in some cases will include clozapine, will enhance the quality of treatment and may enhance the rates of remission for schizophrenia.

Additional file 2. Screening questions, eligibility criteria and data charting.

Additional file 1. Search strategy.

Introduction: Self-reported affective and cognitive sequelae are frequently reported in cardiac arrest survivors; however, little is known about the risk factors. Hypothesis: We assessed the hypothesis that self-reported (subjective) affective and cognitive outcomes six months after OHCA may be associated with demography, acute care and cerebral outcome. Methods: This is a sub study of the multicenter “Target Temperature Management for 48 vs. 24 hours and Neurologic Outcome after Out-of-Hospital Cardiac Arrest: A Randomized Clinical Trial” (the TTH48 trial) investigating the effect of prolonged TTM (24h vs 48h) at 33±1°C. Patients with good outcome on the Cerebral Performances Categories (CPC score≤2) were invited to answer questionnaires on anxiety, depression, emotional distress, perceived stress and cognitive failures six months after OHCA. Multivariate regression analyses were used to test the possible predictors of self-reported outcomes six months follow-up added successively in three blocks: [1] demography (age and gender), [2] acute care (time to ROSC and allocated treatment (24h vs 48h TTM)) and [3] cerebral outcome (objective cognitive impairment and CPC score). Results: A total of 79 out of 107 eligible patients were included in the analysis. There were no significant differences in baseline characteristics between the included group and the group lost to follow-up. [1] Younger age was a significant predictor across all self-reported outcomes, even when controlling for gender, ROSC time, treatment allocation, cognitive impairment and global outcome (CPC). Female gender was a predictor of anxiety, though this should be interpreted cautiously as only eight women participated. [2] ROSC time predicted self-reported cognitive failures, when not controlling for block 3. Treatment allocation had no predictive value. [3] Objective cognitive impairment was not a predictor of self-reported affective or cognitive sequelae. The CPC score was a significant predictor of self-reported affective outcomes, albeit not for self-reported cognitive failures. Conclusion: Younger age was a significant risk factor for self-reported affective and cognitive sequelae six months post OHCA. The CPC score may be a proxy for self-reported affective outcomes.

Little is known about the underlying mechanisms of clinical symptoms in dementia with Lewy bodies. The aim of this study was to explore the association between loss of striatal dopamine transporter binding and symptoms in dementia with Lewy bodies. Thirty-five patients with dementia with Lewy bodies underwent single-photon emission computerized tomography brain imaging with N-ω-fluoropropyl-2β-carbomethoxy-3β-(4-iodophenyl)nortropane ([(123) I]FP-CIT). Associations between striatal binding ratios and motor (UPDRS), psychiatric (Neuropsychiatric Inventory; [NPI]), and cognitive (Mini-Mental State Examination [MMSE] and neuropsychological tests) symptoms were assessed by linear regression analysis. The explorative analysis showed that the motor UPDRS was negatively associated with putamen dopamine transporter binding, whereas no association with striatal dopamine transporter binding was found for total NPI, hallucinations, apathy, depression, anxiety, and MMSE scores. However, in post-hoc analysis, executive impairment was positively associated with dopamine transporter loss after adjustment of age and gender. Dopamine deficiency in patients with dementia with Lewy bodies was associated with severity of motor symptoms, but did not correlate significantly with ratings of neurobehavioral disturbances or overall cognition

Cognitive impairment in Parkinson's disease (PD) is common and does directly impact patients' everyday functioning. However, the underlying mechanisms of early cognitive decline are not known. This study explored the association between striatal dopaminergic deficits and cognitive impairment within a large cohort of early, drug-naïve PD patients and tested the hypothesis that executive dysfunction in PD is associated with striatal dopaminergic depletion. A cross-sectional multicenter cohort of 339 PD patients and 158 healthy controls from the Parkinson's Progression Markers Initiative study was analyzed. Each individual underwent cerebral single-photon emission CT (SPECT) and a standardized neuropsychological assessment with tests of memory as well as visuospatial and executive function. SPECT imaging was performed with [(123) I]FP-CIT, and specific binding ratios in left and right putamen and caudate nucleus were calculated. The association between specific binding ratios, cognitive domain scores, and age was analyzed using Pearson's correlations, partial correlation, and conditional process analysis. A small, but significant, positive association between total striatal dopamine transporter binding and the attention/executive domain was found (r = 0.141; P = 0.009) in PD, but this was not significant after adjusting for age. However, in a moderated mediation model, we found that cognitive executive differences between controls and patients with PD were mediated by an age-moderated striatal dopaminergic deficit. Our findings support the hypothesis that nigrostriatal dopaminergic deficit is associated with executive impairment, but not to memory or visuospatial impairment, in early PD

Denne prosjektrapporten beskriver delresultater fra et større prosjekt der ulike aspekter ved unge bilføreres forhold til bilkjøring og risiko ble undersøkt. Det ble utforsket i hvilken grad kjørelærere og sensorer ved førerprøven til førerkort klasse B ved subjektivt skjønn korrekt kunne predikere kandidatenes senere ulykkesinvolvering. Det ble også undersøkt i hvilken grad kandidatens holdninger og egenvurdering av ferdigheter predikerte senere ulykkesinvolvering.

Denne prosjektrapporten beskriver delresultater fra et større prosjekt der ulike aspekter ved unge bilføreres forhold til bilkjøring og risiko ble undersøkt. Det ble utforsket i hvilken grad kjørelærere og sensorer ved førerprøven til førerkort klasse B ved subjektivt skjønn korrekt kunne predikere kandidatenes senere ulykkesinvolvering. Det ble også undersøkt i hvilken grad kandidatens holdninger og egenvurdering av ferdigheter predikerte senere ulykkesinvolvering. Statens Vegvesen

The report analyses and reports trends in development in relation to health, environment and safety for employees on drilling floor, drilling rig and pipe deck on pipe installations on Norwegian continental shelf. The main approach is to view changes caused by the introduction of remote controlled pipe handling on the installations.

RF – Rogalandsforskning og Høgskolen Stord/Haugesund har i samarbeid gjennomført et evalueringsoppdrag for Læringssenteret. Tittelen på oppdraget er ”Evaluering av digitale læremidler innen området for små fag i yrkesutdanninga”. Evalueringen gjaldt to digitale lærebøker, GAN Forlag sin ”Naturbruk for teknisk fagskole” og Nasjonalt Senter for Romrelatert Opplæring (NAROM)1 sitt ”VKII Romteknologi”. De to digitale læremiddel ble utviklet i 1999-2002 på oppdrag fra Nasjonalt læremiddelsenter(NLS). Læremidlene er evaluert ut i fra at de ble designet i 1999. Det er viktig å presisere dette, da disse to læremidlene anno 2003 ikke er representative for hvor digitale læremiddel står i dag m.h.t. form, innhold og funksjonalitet.

The report analyses and reports trends in development in relation to health, environment and safety for employees on drilling floor, drilling rig and pipe deck on pipe installations on Norwegian continental shelf. The main approach is to view changes caused by the introduction of remote controlled pipe handling on the installations. The Norwegian Oil Industry Association

RF – Rogalandsforskning og Høgskolen Stord/Haugesund har i samarbeid gjennomført et evalueringsoppdrag for Læringssenteret. Tittelen på oppdraget er ”Evaluering av digitale læremidler innen området for små fag i yrkesutdanninga”. Evalueringen gjaldt to digitale lærebøker, GAN Forlag sin ”Naturbruk for teknisk fagskole” og Nasjonalt Senter for Romrelatert Opplæring (NAROM)1 sitt ”VKII Romteknologi”. De to digitale læremiddel ble utviklet i 1999-2002 på oppdrag fra Nasjonalt læremiddelsenter(NLS). Læremidlene er evaluert ut i fra at de ble designet i 1999. Det er viktig å presisere dette, da disse to læremidlene anno 2003 ikke er representative for hvor digitale læremiddel står i dag m.h.t. form, innhold og funksjonalitet. Læringssenteret (LS)

Våren 2000 startet RF utviklingen av ” Et IKT-basert læreprogram i omstilling og psykososialt arbeidsmiljø” (heretter kalt ”programmet”), finansiert av NHO Arbeidsmiljøfondet. I denne rapporten beskrives utviklingsprosessen og det produktet som ble resultat av dette. Opprinnelig var programmet skissert som et ”Computer-based training” (CBT) kurs innen HMS med noen få gruppemøter. Det vil si at man så for seg at programmet ved bruk av interaktive eleme nter skulle tilby såkalt programmert læring der den enkelte kurstaker skulle loses gjennom den pedagogiske prosessen av PC-en. RF hadde et samarbeid med Boxer Technologies som skulle lede mot målet om et slikt produkt. I løpet av arbeidet med programmet forlot RF planene om å designe dette som et CBT kurs. Boxer og RF valgte også å avslutte samarbeidet. I stedet inngikk RF og AFF en samarbeidsavtale og utviklet i fellesskap et produkt som på norsk ble kalt ”Mestring av omstilling”, og ”Living with change” på engelsk. Dette produktet er basert på problembasert læring (PBL) og er basert på bruk av LMS for å integrere innholdet og kommunikasjonen som er nødvendig for vellykket bruk av PBL-pedagogikk. Programmet er kjøpt av Statoil til bruk i deres lederutviklingsprogram og skal tas i bruk høsten 2002. Det endelige produktet er spisset mot lederutvikling med fokus på omstillingsproblematikk og er ikke et generelt HMS kurs. NHOs Arbeidsmiljøfond

Våren 2000 startet RF utviklingen av ” Et IKT-basert læreprogram i omstilling og psykososialt arbeidsmiljø” (heretter kalt ”programmet”), finansiert av NHO Arbeidsmiljøfondet. I denne rapporten beskrives utviklingsprosessen og det produktet som ble resultat av dette. Opprinnelig var programmet skissert som et ”Computer-based training” (CBT) kurs innen HMS med noen få gruppemøter. Det vil si at man så for seg at programmet ved bruk av interaktive eleme nter skulle tilby såkalt programmert læring der den enkelte kurstaker skulle loses gjennom den pedagogiske prosessen av PC-en. RF hadde et samarbeid med Boxer Technologies som skulle lede mot målet om et slikt produkt. I løpet av arbeidet med programmet forlot RF planene om å designe dette som et CBT kurs. Boxer og RF valgte også å avslutte samarbeidet. I stedet inngikk RF og AFF en samarbeidsavtale og utviklet i fellesskap et produkt som på norsk ble kalt ”Mestring av omstilling”, og ”Living with change” på engelsk. Dette produktet er basert på problembasert læring (PBL) og er basert på bruk av LMS for å integrere innholdet og kommunikasjonen som er nødvendig for vellykket bruk av PBL-pedagogikk. Programmet er kjøpt av Statoil til bruk i deres lederutviklingsprogram og skal tas i bruk høsten 2002. Det endelige produktet er spisset mot lederutvikling med fokus på omstillingsproblematikk og er ikke et generelt HMS kurs.

Utenlandske legers virke i norsk allmennlegetjeneste har periodevis vært omtalt i norske media og på folkemunne. Denne omtalen har ikke alltid vært positiv, og har uansett gitt inntrykk av at utenlandske leger i blant praktiserer sitt yrke annerledes enn sine etnisk norske kollegaer. Myndighetene har tidligere i liten grad vist interesse for å vurdere nærmere om dette inntrykket av ulikhet er reellt og hva denne ulikheten evt. skulle gå ut på. Prosjektet ’Legekontoret som et flerkulturelt møtested’, som er finansiert av Sosial- og helsedepartementet, ga muligheter for å gjøre et innledende forskningsarbeid på området. Denne rapporten gjengir de viktigste resultatene fra arbeidet, som hadde en bred tilnærming. I tillegg til selve rapporteringen av resultatene angir også rapporten noen forslag til veier å gå i arbeidet med de viktigste utfordringene. Rapporten skisserer også noen tema som kan gjøres til gjenstand for fremtidig forskning.

Utenlandske legers virke i norsk allmennlegetjeneste har periodevis vært omtalt i norske media og på folkemunne. Denne omtalen har ikke alltid vært positiv, og har uansett gitt inntrykk av at utenlandske leger i blant praktiserer sitt yrke annerledes enn sine etnisk norske kollegaer. Myndighetene har tidligere i liten grad vist interesse for å vurdere nærmere om dette inntrykket av ulikhet er reellt og hva denne ulikheten evt. skulle gå ut på. Prosjektet ’Legekontoret som et flerkulturelt møtested’, som er finansiert av Sosial- og helsedepartementet, ga muligheter for å gjøre et innledende forskningsarbeid på området. Denne rapporten gjengir de viktigste resultatene fra arbeidet, som hadde en bred tilnærming. I tillegg til selve rapporteringen av resultatene angir også rapporten noen forslag til veier å gå i arbeidet med de viktigste utfordringene. Rapporten skisserer også noen tema som kan gjøres til gjenstand for fremtidig forskning. Sosial- og helsedepartementet

Hovedmålet med dette forprosjektet var å utprøve og validere dagbokføring som metode for å kartlegge og analysere utvikling i legemiddel- og rusmiddelbruk hos forskjellige brukergrupper. Hensikten var mellom annet å se om det er mulig å få informanter til å føre dagbøker over sitt forbruk av legemidler, og andre rusmidler, og utfra dette påpeke sammenhenger mellom mønster i rusmiddelinntak og tilhørighet i sosiale nettverk. Norges Forskningsråd

Denne rapporten beskriver evalueringsdata innhentet fra spørreskjemaer og intervjuer av deltakere i det nettbaserte kurset "Prosjektledelse i industrien" som ble avholdt i 1999. Norges Forskningsråd/ Boxer Technologies

Ved Nærbø trafikkstasjon er det blitt gjennomført dobbel førerprøve, ved at sensor har med to kandidater i bilen. Den ene kandidaten gjennomfører sin oppkjøring før den andre overtar. Dette prosjektet undersøkte i hvilken grad resultatet av førerprøven påvirkes av dobbel oppkjøring, hvordan kandidatene opplever dobbel oppkjøring mht til påvirkning av egen prestasjon og sensors atferd, og hvordan sensorene bedømmer dobbel oppkjøring. I alt 64 kandidater deltok, fordelt randomisert på to grupper som gjennomførte henholdsvis dobbel og enkel oppkjøring. Det ble gitt spørreskjemaer til sensor, kandidat og sjåførlærer for å samle informasjon om kandidatens ferdigheter, prestasjon på førerprøven, kandidatens bedømmelse av ulike aspekter av dobbel oppkjøring, kandidatens grad av prestasjonsangst og diverse bakgrunnsinformasjon. Det ble ikke funnet statistisk signifikante effekter av dobbel oppkjøring på utfallet av førerprøven, hverken for stryk/bestått eller for sensors poenggivning. Imidlertid fant vi en tendens til at kandidater med høy prestasjonsangst strøk hyppigere under dobbel oppkjøring enn kandidater med lav prestasjonsangst. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mht kandidatenes fornøydhet med egen oppkjøring, eller for deres vurdering av sensors atferd under oppkjøringen. Kandidater som gjennomførte dobbel oppkjøring mente stort sett at den doble oppkjøringen ikke var et negativt element for egen kjøreprestasjon. Sensorene uttrykte at det kunne være problematisk å gi gode nok tilbakemeldinger til kandidatene om gjennomføringen av oppkjøringen. Dobbel oppkjøring er for de fleste sannsynligvis en akseptabel ordning som vil tilfredsstille det forvaltningsmessige generelle krav til likebehandling. Imidlertid er det grunn til å merke seg at enkelte kandidater med høy prestasjonsangst kan hemmes av å ha en annen kandidat til stede i bilen. I vårt utvalg kjente stort sett kandidatene hverandre. Det er ikke gitl at utfallet ville blitt det samme om kandidatene ikke hadde gjort det. En sammenligning av sensorenes poenggivning og ulike trafikkstasjoner mht strykandel viser imidlertid at førerprøvens reliabilitet og validitet kanskje først og fremst kan bedres gjennom større ensreuing av forskjeller mellom enkeltsensorer og lokale forhold på trafikkstasjoner. Dobbel oppkjøring er av liten betydning sammenlignet med dette. Statens Vegvesen, Rogaland

Denne rapporten beskriver evalueringsdata innhentet fra spørreskjemaer og intervjuer av deltakere i det nettbaserte kurset "Prosjektledelse i industrien" som ble avholdt i 1999.

Ved Nærbø trafikkstasjon er det blitt gjennomført dobbel førerprøve, ved at sensor har med to kandidater i bilen. Den ene kandidaten gjennomfører sin oppkjøring før den andre overtar. Dette prosjektet undersøkte i hvilken grad resultatet av førerprøven påvirkes av dobbel oppkjøring, hvordan kandidatene opplever dobbel oppkjøring mht til påvirkning av egen prestasjon og sensors atferd, og hvordan sensorene bedømmer dobbel oppkjøring. I alt 64 kandidater deltok, fordelt randomisert på to grupper som gjennomførte henholdsvis dobbel og enkel oppkjøring. Det ble gitt spørreskjemaer til sensor, kandidat og sjåførlærer for å samle informasjon om kandidatens ferdigheter, prestasjon på førerprøven, kandidatens bedømmelse av ulike aspekter av dobbel oppkjøring, kandidatens grad av prestasjonsangst og diverse bakgrunnsinformasjon. Det ble ikke funnet statistisk signifikante effekter av dobbel oppkjøring på utfallet av førerprøven, hverken for stryk/bestått eller for sensors poenggivning. Imidlertid fant vi en tendens til at kandidater med høy prestasjonsangst strøk hyppigere under dobbel oppkjøring enn kandidater med lav prestasjonsangst. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mht kandidatenes fornøydhet med egen oppkjøring, eller for deres vurdering av sensors atferd under oppkjøringen. Kandidater som gjennomførte dobbel oppkjøring mente stort sett at den doble oppkjøringen ikke var et negativt element for egen kjøreprestasjon. Sensorene uttrykte at det kunne være problematisk å gi gode nok tilbakemeldinger til kandidatene om gjennomføringen av oppkjøringen. Dobbel oppkjøring er for de fleste sannsynligvis en akseptabel ordning som vil tilfredsstille det forvaltningsmessige generelle krav til likebehandling. Imidlertid er det grunn til å merke seg at enkelte kandidater med høy prestasjonsangst kan hemmes av å ha en annen kandidat til stede i bilen. I vårt utvalg kjente stort sett kandidatene hverandre. Det er ikke gitl at utfallet ville blitt det samme om kandidatene ikke hadde gjort det. En sammenligning av sensorenes poenggivning og ulike trafikkstasjoner mht strykandel viser imidlertid at førerprøvens reliabilitet og validitet kanskje først og fremst kan bedres gjennom større ensreuing av forskjeller mellom enkeltsensorer og lokale forhold på trafikkstasjoner. Dobbel oppkjøring er av liten betydning sammenlignet med dette.

De siste 20 årene har rørhåndtering under boreoperasjoner offshore endret seg betydelig, både mht. utstyr og arbeidsoperasjoner. Oljedirektoratet (OD) innførte i 1981 krav om at fjernstyrt rørhåndteringsutstyr skulle brukes til stuing, sammen-/fraskruing og opphenging av borerør i rotasjonsbordet. I 1992 ble kravene utvidet fra kun å gjelde borerør til også å omfatte vektrør og foringsrør. Det ble nå også påbudt at fjernstyrt utstyr skulle brukes til transport av rør fra lagringsplass til boredekk. Målsetning med denne rapporten er å klarlegge hvilke effekter overgangen fra manuell til fjernstyrt rørhåndtering har hatt på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø offshore.

De siste 20 årene har rørhåndtering under boreoperasjoner offshore endret seg betydelig, både mht. utstyr og arbeidsoperasjoner. Oljedirektoratet (OD) innførte i 1981 krav om at fjernstyrt rørhåndteringsutstyr skulle brukes til stuing, sammen-/fraskruing og opphenging av borerør i rotasjonsbordet. I 1992 ble kravene utvidet fra kun å gjelde borerør til også å omfatte vektrør og foringsrør. Det ble nå også påbudt at fjernstyrt utstyr skulle brukes til transport av rør fra lagringsplass til boredekk. Målsetning med denne rapporten er å klarlegge hvilke effekter overgangen fra manuell til fjernstyrt rørhåndtering har hatt på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø offshore. Oljeindustrienes landsforening

Alzheimer's Disease and Lewy body dementia are the two most common neurodegenerative dementias. They have a progressive course with devastating consequences for the people living with these diseases and their families, but there are large individual variations. Finding early markers and markers of progression and prognosis could promote actions to improve the quality of life of the people affected with these diseases. Nutrition and muscle status are closely related and have systemic functions and interactions that affect the brain. This thesis describes the role of nutritional and muscle status biomarkers in the prognosis of people diagnosed with mild Alzheimer's disease, Lewy body dementia, and mild subjective cognitive decline. Methods For the aim of this thesis, I used data from 2 community-based prospective Norwegian multicenter cohort studies: DemVest (The Dementia Study of Western Norway) and DDI (Dementia Disease Initiation). In DemVest, patients with mild dementia, defined as a Mini-Mental Status Examination (MMSE) score; equal or higher to 20 or Clinical Dementia Rating (CDR) global score equal to 1, with different types of dementia, were included. The DDI study was designed to investigate early cognitive impairment and dementia markers. DDI participants included in this thesis were those classified as having Subjective cognitive decline (SCD) according to the SCD-I framework. Comprehensive clinical assessments, including measures of cognition, daily functioning and anthropometric measurement, blood samples, and brain MRI were performed in both studies. Brain morphology was studied using FreeSurfer segmentation and muscle morphology using slice O-Matic software. Results This thesis findings first indicate that nutritional status has an essential role in the 5-year prognosis of people living with dementia in the capacity to perform daily life activities and mortality. Second, the quality of the muscle, here the muscle of the tongue, and its amount of fat infiltration were associated with malnutrition onset in people with dementia. Finally, in patients with SCD, muscle function measured with the timed up and go test (TUG) was associated with cognitive decline. TUG, in addition, was associated with cortical thickness in areas related with cognitive and motor functioning. Conclusion Nutritional and muscular status predict prognosis in people with SCD and with dementia. These findings suggest that interventions focused on these areas may improve outcomes such as cognition, function, and survival in these groups.

Samtidig med et økende alkoholforbruk i befolkningen, øker også forekomsten av demens. Alkohol har lenge blitt sett på som en risikofaktor for demensutvikling, med påfølgende anbefaling om å holde seg til et moderat alkoholinntak. Før demens oppstår ser en gjerne tegn til sviktende kognisjon, såkalt subjektiv eller mild kognitiv svikt. Ved å øke innsatsen innen forskning som retter seg mot å identifisere risikofaktorer, kan en i fremtiden i større grad kunne tilpasse livsstil og dermed begrense risiko for utvikling av kognitiv svikt og demens. I denne studien ble sammenhengen mellom alkoholkonsum og utvikling av kognitiv svikt undersøkt ved bruk av en prospektiv longitudinell observasjonsstudie, analysert med linear mixed models. Separat var alkohol og tid positivt assosiert med resultatet på flere kognitive tester. Apolipoprotein ε-status endret ikke alkoholens effekt på kognisjon. Dette til tross for at vi fant at dobbel apolipoprotein ε4 var negativt for kognisjon, men uavhengig av alkoholkonsum. Studien konkluderer med at alkoholens rolle når det gjelder kognitiv svikt og risiko for demens fortsatt ikke er avklart, men at funnene i studien ikke tilsier noen større risiko for demensutvikling ved å følge dagens anbefalinger om moderasjon. Sett i lys av tidligere sprikende resultater på feltet, tydeliggjøres behovet for mer forskning. While the average alcohol intake among the elderly is increasing, there is also an increased occurrence of dementia in the population. Alcohol has been recognized as a risk factor for dementia development for a long time, and people are encouraged to stick to a moderate alcohol consumption. Before dementia develops, signs of impaired cognition called subjective cognitive decline or mild cognitive impairment. By increasing focus on research aiming to identify risk factors, in the future one may be able to adapt lifestyles to an even greater extent and thus limit the risk of developing cognitive impairment and dementia. In this study, the relationship between alcohol consumption and the development of cognitive impairment was investigated using a prospective longitudinal observational study, analyzed with linear mixed models. Separately, alcohol and time was positively associated with the result on several cognitive tests. Apolipoprotein ε status did not alter the effect of alcohol on cognition. We found that double apolipoprotein ε4 was negative for cognition, but independent of alcohol consumption. The study concludes that the role of alcohol in terms of cognitive impairment and risk of dementia is still not yet clear, but that the findings in the study do not indicate any greater risk of developing dementia by following the current recommendations on moderation in alcohol consumption. Seen in the light of previous impressive results in the field, the need for more research becomes even more clear.

Background Pelvic girdle pain (PGP) during pregnancy is common and, indeed, has always been considered normal. It is commonly associated with moderate to severe pain that impairs everyday activities such as getting up from a chair, bending, walking, working in the home and caring for children, as well as, of course, paid employment. Also, PGP is a frequent cause of sick leave during pregnancy. The aetiology of PGP is poorly understood and there is no official nomenclature, no effective evidence-based preventive measures or treatment, known risk factors or detailed knowledge of the clinical course of the various subgroups of this condition. Objectives The objectives for this project were to determine the prevalence of PGP during pregnancy in a random population of women, detect factors associated with the development of this condition, explore what influences taking sick leave due to PGP, and examine whether pregnant women with PGP, who have been sub-grouped on the basis of two clinical tests, differ with regards to demographic characteristics and/or the clinical course of PGP during the second half of their pregnancy. Methods The thesis consists of three papers, based on two separate data collections at Stavanger University Hospital. Paper I and II originate from a retrospective cohort study conducted in 2009, in which women giving birth at Stavanger University hospital in a 4-month period were asked to fill in a questionnaire on demographic features, pain, disability, PGP, pain-related activities of daily living, sick leave in general and for PGP, frequency of exercising before and during pregnancy, and Oswestry Disability Index. Inclusion criteria were singleton pregnancy of at least 36 weeks and competence in the Norwegian language. Drawings of the pelvic and low back area were used for the localization of pain. PGP intensity was then rated retrospectively on a numerical rating scale. Non-parametric tests, multinomial logistic regression and sequential linear regression analysis were used in the statistical analysis. Paper III originate from a prospective longitudinal cohort study carried out in 2010. Inclusion criteria were the as for the retrospective data collection and took place at the second-trimester routine ultrasound examination. All eligible women (n=503) filled in questionnaires and answered a weekly SMS question during pregnancy until delivery. Women with pain in the pelvic area underwent a clinical examination following a test procedure recommended in the European guidelines for the diagnosis and treatment of PGP. Results Paper I report that nearly 50% of the women experienced moderate and severe PGP during pregnancy. Approximately half of them had PGP syndrome, whereas the other half experienced lumbopelvic pain. Ten percent of the women experienced moderate and severe LBP alone. These pain syndromes increased sick leave and impaired general level of function during pregnancy. Approximately 50% of women with PGP had pain in the area of the symphysis pubis. The analysis of risk factors did not present a unidirectional and clear picture. In Paper II PGP is reported to be a frequent and major cause of sick leave during pregnancy among Norwegian women, which is also reflected in activities of daily living as measured with scores on all Oswestry disability index items. In the multivariate analysis of factors related to sick leave and PGP were work satisfaction, problems with lifting and sleeping, and pain intensity risk factors for sick leave. Also, women with longer education, higher work satisfaction and fewer problems with sitting, walking, and standing, were less likely to take sick leave in pregnancy, despite the same pain intensity as women being on sick leave. In Paper III, 42% (212/503) reported pain in the lumbopelvic region and 39% (196/503) fulfilled the criteria for a probable PGP diagnosis. 27% (137/503) reported both the posterior pelvic pain provocation (P4) and the active straight leg raise (ASLR) tests positive at baseline in week 18, revealing 7.55 (95% CI 5.54 to 10.29) times higher mean number of days with bothersome pelvic pain compared with women with both tests negative. They presented the highest scores for workload, depressed mood, pain level, body mass index, Oswestry Disability Index and the number of previous pregnancies. Exercising regularly before and during pregnancy was more common in women with negative tests. Conclusions Pelvic pain in pregnancy is a health care challenge in which moderate and severe pain develops rather early and has important implications for society. The observed associations between possible causative factors and moderate and severe LBP and PGP in the analysis of the retrospective data may, together with results from other studies, bring some valuable insights into their multifactorial influences and provide background information for future studies. Some pregnant women with PGP show a higher pain tolerance, most likely dependant on education, associated with work situation and/or work posture, which decreases sick leave. These issues are recommended to be further examined in a prospective longitudinal study since they may have important implications for sick leave frequency during pregnancy. If both P4 and ASLR tests were positive mid-pregnancy, a persistent bothersome pelvic pain of more than 5 days per week throughout the remainder of pregnancy could be predicted. Increased individual control over work situation and an active lifestyle, including regular exercise before and during pregnancy, may serve as a PGP prophylactic.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Det kan oppstå negative helse-effekter på kropp og hjerne ved å oppleve vedvarende og/ eller gjentakende stress. Det er vist at studenter stresser mer enn tidligere. Det vises gjennom tidligere forskning at kondisjonstrening kan ha en positiv effekt på å redusere stress. Hensikten med denne studien er å finne ut om styrketrening kan ha samme eller lignende påvirkning på det opplevde stressnivået hos studenter og om motivasjon for trening påvirker stress. Metoden som er valgt for å finne svar på forskningsspørsmålet er en observasjonell, kvantitativ survey. Det ble bruk et elektronisk spørreskjema for å samle inn data fra studenter ved universiteter og høyskoler fra ulike steder i Norge. Spørsmålene ble stilt ut i fra et retrospektiv perspektiv, der informantene svarte ut i fra erfaringer gjort fra det forrige semesteret. Data ble analysert med t-tester, korrelasjoner og multippel regresjon. Resultatene viser at styrketrening var assosiert med lavere nivå av stress. De som trente med motivene å ha det gøy/ hobby og/ eller å ha det sosialt på trening, hadde lavere stressnivåer enn andre. Denne studien viser at det er en sammenheng mellom styrketrening og lavere nivå av stress. For å finne årsaken til sammenhengen må det gjennomføres en randomisert kontrollert studie.

Background and aim The prevalence of dementia increases with age, and as the world’s population is growing older, the number of people with dementia is rising rapidly. Dementia is a progressive disease causing the affected to become increasingly care dependent and possibly experience reduced quality of life (QoL). A projected steep increase in the prevalence of persons with dementia poses a major threat to the sustainability of the primary health care sector. To enable this sector to absorb the massive increase in care needs, we have to enhance our knowledge about the factors that drive the need for care. In this thesis, we addressed some of these topics. We aimed to assess the use of primary health care services in home-dwelling persons with dementia and to assess relations between the use of formal and informal care and individual and organizational factors. In addition, we studied changes in the QoL of home-dwelling persons with dementia and its associated factors. Methods Adopting a quantitative approach, we analysed two datasets based on elderly recipients of municipality care services. For Papers I and II, we draw sub-samples from a cohort of 1,001 home-dwelling persons aged 70 years or older that was followed over three years (599 persons in Paper I and 412 persons in Paper II). In Paper I, we described the frequency of the use of general practitioners (GPs), and in Paper II, we assessed the longitudinal patient- and proxy-rated QoL. For Paper III, we drew a sub-sample of 395 persons from a cohort of 696 persons recently admitted to a nursing home. We described the use of formal care and of informal care rendered by primary caregivers and the wider social network, and analysed clinical and sociodemographic factors associated with the use of care during the last month before nursing home admission (NHA). Results We found that people with moderate to severe dementia made fewer visits to their GP than people with mild or no dementia. Older age, symptoms of agitation and psychosis were associated with fewer visits to the GP, while symptoms of apathy, anxiety, and depression were associated with a higher number of visits. Regarding QoL, we found three separate groups with different QoL trajectories for both patient- and proxy-rated QoL among home-dwelling persons with dementia. Changes in QoL over the 18 months study period were small and mostly non-significant, and the agreement between patient- and proxy-ratings was poor. Belonging to the group with the lowest QoL trajectory was associated with more depressive symptoms in proxy- and patient-rated QoL independent of the dementia status. Poor and fair physical health as compared to good and excellent physical health was associated with lower QoL independent of the dementia status in patient ratings. Impaired functioning in personal and instrumental activities of daily living was associated with reduced patient rated QoL among persons with dementia. In the month before NHA, half of the sample received formal care, and the amount of informal care was considerably higher than formal care. Help from the wider social network accounted for less than 5% of the informal care rendered. Co-residency was associated with more informal care compared to non-co-residency. Among co-resident participants, younger age of the participants, and non-working status of the caregivers were associated with more informal care provided by the primary caregivers. A higher provision of formal care was associated with poorer physical health. Conclusion As home-dwelling persons with moderate to severe dementia seem to be less active in seeking help from their GPs, we need to ensure that they are routinely followed up in order to secure handling of medical problems as well as mental and social issues related to dementia. Depression and other neuropsychiatric symptoms, poor physical health, and impairment in personal and instrumental activity of daily living function seem to reduce the QoL of persons with dementia and should be diagnosed and treated as far as possible. However, the QoL of persons with dementia appears to be more complex than what can be explained only by the clinical factors related to dementia. There is possibly an unrealized care potential in the wider social networks of persons with dementia that might help relieve the burden of primary caregivers. Future research should explore this potential. Future programs should also explore new and innovative formal and informal care services tailored to the specific needs of persons with dementia and their caregivers.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Denne studien hadde som mål å undersøke hvordan barneverntjenesten og BUP i Stavanger opplever samarbeidet seg imellom, og om det finnes faktorer som kan bidra til styrking av samarbeidet. For å sikre at barn og unge får helhetlige og koordinerte tjenester er det relevant at instansene samarbeider til det beste for barnet. Oppgavens empiriske materiale er basert på «mixed methods», hvor det ble gjennomført en spørreundersøkelse i Stavanger barneverntjeneste som ga grunnlag for utarbeidelsen av en semi-strukturert intervjuguide. Deretter intervjuet jeg 4 behandlere (psykologer og psykiatere) ved BUP Stavanger. Intervjuene ble analysert ved hjelp av en temasentrert tilnærming. Jeg har brukt ulike teorier og forskning om profesjonelt samarbeid som forståelsesgrunnlag i analysen. Funnene i studien viste at det var utfordringer knyttet til de forventningene instansene har til hverandre i en samarbeidsrelasjon, og at utfordringene kunne føre til uenigheter omkring det videre arbeidet. Dette kan igjen føre til at instansene ikke i tilstrekkelig grad klarer å samarbeide til det beste for barnet. BUP og barneverntjenesten hadde en ulik opplevelse av hvem som tok initiativ til samarbeid og hvordan det ble gjort. Instansene opplevede i stor grad at kvaliteten på samarbeidet var avhengig av hvilke personer de møtte på, og at det ikke finnes tilstrekkelige rutiner eller føringer knyttet til hvordan samarbeidet skal gjennomføres i praksis.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Bakgrunn: Andelen unge som faller ut av videregående skole er høy i Norge sammenlignet med gjennomsnittet i Europa. Det er en rekke kjente faktorer som bidrar til skolefrafall, men vi vet mindre om årsakssammenhengene, og da spesielt de som er knyttet til elevenes opplevelse av skolesituasjonen. Mål: Målet med denne studien var å se på sammenhengen mellom elevenes opplevde skolekrav og tanker om å slutte på videregående skole, samt om beslutningskontroll og sosial støtte i skolesituasjonen modererte denne sammenhengen. Metode: I denne tverrsnittstudien ble data fra 249 elever fra videregående skoler i Norge analysert ved bruk av en sekvensiell logistisk regresjonsmodell. Resultater: Elevens opplevde psykologiske- og fysiske skolekrav viste en uavhengig, statistisk signifikant sammenheng med tanker om å avbryte skolegangen, med moderate til store effektstørrelser. Sosial støtte fra medelever hadde tilsvarende effektstørrelse i motsatt retning, som en preventiv faktor. Dette var uavhengige hovedeffekter. Elevens opplevde kontroll hadde ingen modererende effekt. Konklusjon: Elever som opplevde høye psykologiske og fysiske krav hadde i større grad tanker om å slutte på skolen. Sosial støtte synes å være en prediktor for elevene til å bli værende. Tidligere forskning har vist en sammenheng mellom tanker å slutte på skolen og det å faktisk droppe ut. Forklaringer til at elever forlater skolen muliggjør at en tidlig nok kan ta tak i utfordringene som gjør det vanskelig for dem å bli værende i skolesituasjonen.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Psykiske lidelser er mer utbredt blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning, enn hos barn og unge uten. Forskning på hvordan det arbeides med psykisk helse blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning er derfor sentralt for å utvikle og bedre det psykiske helsearbeidet. Dette prosjektet benyttet kvalitative intervjuer for å utforske hva ansatte ved barne- og ungdomsboliger tenker skal til for at barn og unge med en psykisk utviklingshemning mottar god psykisk helsehjelp. Det var til sammen seks ansatte ved to barne- og ungdomsboliger som ble intervjuet. For å analysere intervjuene ble Granheim og Lundman sin kvalitative innholdsanalyse benyttet. Funnene gjort i prosjektet viser at ansatte ved barne- og ungdomsboliger opplever det som utfordrende å arbeide med psykisk helse da det er vanskelig å skille mellom hva som er psykisk helse og hva som kan tilegnes diagnosen eller miljø. Videre hadde ansatte et søkelys på individuelle vurderinger, gode observasjoner og dokumenteringer, samt trygt og kjent personell når det kom til psykisk helsearbeid. Disse punktene samsvarte godt med arbeidsmetoden de benyttet på barne- og ungdomsboligene som var positiv atferdsstøtte. Avslutningsvis opplevde ansatte manglende fokus på psykisk helse fra spesialisthelsetjenesten. Et større søkelys på psykisk helse fra spesialisthelsetjenesten vil igjen gi økt fokus på psykisk helse blant de ansatte. De ansattes tanker om psykisk helse og psykisk utviklingshemning samsvarte godt med den tilgjengelige forskningen på temaet. Forskningen viser at det er mangler innen psykisk helsearbeid blant barn og unge med en psykisk utviklingshemning. En av grunnene er at det er utarbeidet få nasjonale føringer på samarbeid, ansvar og arbeidsfordeling mellom Barne- og ungdomspsykiatrien, Habiliteringstjenesten for barn og unge, og kommunene. I tillegg vil det være geografiske forskjeller i det psykiske helsevernet på barne- og ungdomsboligene, da kommunene i landet selv velger arbeidsmetoder. Det er få retningslinjer fra sentralt hold når det kommer til valg av arbeidsmetode.

Master's thesis in Mental health and addiction issues Studien undersøker hvordan helsepersonell opplever fysisk aktivitet som en del av behandlingen til pasienter med psykoselidelser. Her inkluderes deres opplevelse av hvordan det blir tilrettelagt for at fysisk aktivitet skal bli brukt som behandling, hvordan det oppleves å jobbe med dette og hvilken effekt de opplever av fysisk aktivitet. Det teoretiske rammeverket i studien er motivasjonsteorien «Self-efficacy» og implementeringsrammeverket «Promoting Action On Research Implementation in Health Services». Metoden som er brukt i studien har en kvalitativ tilnærming, der tematisk analyse av Braun & Clarke er benyttet. Dataene kommer frem av fire semistrukturerte intervju utført med et utvalg av helsepersonell som primært jobber med fysisk aktivitet som en del av behandlingen til pasienter med psykoselidelser. Funnene viser at det er intensive aktiviteter som krever konsentrasjon som gir best opplevd effekt. Informantene opplever at pasientene blir mer «normale» under og i etterkant av fysisk aktivitet. Kunnskapsgrunnlaget til informantene er erfaringsbasert, men de har en kompetansegruppe der de får faglig påfyll. Det er et ønske om å få mulighet til å utvikle kunnskapsgrunnlaget gjennom jobben, og det er et behov for mer øremerket personal for å kunne tilby best mulig behandling. Det som kommer frem av studien er at for å løfte fysisk aktivitet mer frem i lyset som en behandlingsmetode må det bli mer prioritert. Det må bli satt av stillinger som er øremerket fysisk aktivitet, og det må bli satt av nok penger i budsjettene for innkjøp av utstyr.

Master's thesis in Health and social sciences Sammendrag Dette er et kvantitativt studie som bygger på data fra TIPS- П, tidlig oppdagelse og behandling av psykose, prosjektet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS). TIPS- П prosjektet har som hovedmålsettinger å minimere varighet av ubehandlet psykose. Dette prosjektet tar for seg befolkningen i Sør-Rogaland. TIPS- П prosjektet jobber blant annet med å dokumentere symptombilde, diagnoser, psykososial fungering, rus og forekomst av traumer. Data samlingen som ble benyttet i dette studiet ble innhentet av ulike spørreskjemaer for førstegangs psykose (first-episode psychosis; - FEP). Data fra dette materialet ble analysert for å undersøke mulige sammenhenger mellom traumer og rus ved FEP. Tidligere forskning på dette emnet viser sammenhenger mellom psykose og rus, rus og traumer, traumer og psykose. Rus og traumer er ofte er tilstede ved psykoselidelser. Det er derimot i mindre grad studert hva slags relasjon det er mellom alle tre faktorene i en og samme studie. Studiet i denne rapporten omhandler to hoved mål: • Undersøke om traumatiserte mennesker med FEP har en annen forekomst av rusmisbruk enn de uten en traumehistorie. • Hvilken rolle rus sammen med traume spiller for symptombilde, og sykdomsforløpet det første året etter oppstart av behandling for psykose. Metoden som er benyttet i dette studiet er en kvantitativ kohortstudie. Funnene som er presentert er at det kun eksiterer en sammenheng ved to av de excitative symptomene; fiendtlighet og manglende samarbeidsvilje: • Personene som hadde både rus og psykose, men ikke barndoms traumer var mer fiendtlige enn de som hadde rus, psykose og barndomstraumer. • Personene som hadde både rus og psykose men ikke barndoms traumer hadde mer manglende samarbeidsvilje enn de som hadde rus, psykose og barndomstraumer. Dette studiet viser noen indikasjoner på sammenheng, men det konkluderes med at det behøves mer forskning på emnet for å kunne si noe om hvilke sammenhenger som eksisterer, samt hvilken betydning dette har for behandling. Abstract This project is a quantitative study on data from the TIPS- П project, which is on early discovery and treatment of psychosis. The project is owned by Stavanger University hospital. The main purpose of the TIPS- П project is to minimize the durance of untreated psychosis in the population of south-Rogaland. Among other, the project is also to document symptom picture, diagnosis, psychosocial functioning, substance abuse and incidence of trauma. The data was obtained by different questionnaires on admission for first-episode psychosis. Data from this material has been analyzed to investigate if there is a connection between substance abuse and trauma at admission. Earlier research shows association between trauma and substance abuse, substance abuse and psychosis, trauma and psychosis. There is less studies with these three factors together. The objective of this current research is: • Research whether people with first-episode psychosis exposed to trauma has a different prevalence of drug abuse then people with first-episode psychosis without exposure to trauma. • Research the role substance abuse and trauma plays for illness and symptom picture the first year after the start of treatment for psychosis. The method used in this research is a quantitative cohort study. The findings presented are that there’s only a context in two of the excitative symptoms; hostility and the lack of willingness to cooperate: • The people who had substance abuse and psychosis but not childhood trauma where more hostile than those who had substance abuse, psychosis and childhood trauma. • The people who had substance abuse and psychosis but not childhood trauma had more willingness to cooperate than those who had substance abuse, psychosis and childhood trauma. This research had some indications of connections, but it is concluded that more research is required on the subject in order to say something about the contexts that exist, and for the meaning this has for treatment.