Search

Det er et økende behov for å rekruttere og beholde helsefagarbeidere. Mye av ansvaret for pleien er overført til kommunene, liggetiden på sykehus er gått ned og pasientene er sykere når de kommer hjem. I en slik kompleks og emosjonell arbeidskontekst skal helsefagarbeiderlærlingene utvikle seg til kompetente yrkesutøvere samfunnet trenger. Helsefagarbeiderutdanningen og praksisfellesskapet i hjemmesykepleien må tilrettelegge for kompetanse som gjør lærlingene i stand til å møte arbeidslivets krav og forventninger. Forskningsspørsmålet denne artikkelen belyser er: Hvordan erfarer og håndterer lærlinger i helsearbeiderfaget krav og forventninger i læretiden i hjemmesykepleien? Individuelle intervjuer og observasjoner ble vurdert som en akseptabel fremgangsmåte. 12 lærlinger i helsearbeiderfaget ble intervjuet individuelt, og to av lærlingene ble observert av førsteforfatter gjennom 5 dager i praksis. Studien formidler hvordan helsefagarbeiderlærlinger manøvrerer i feltet som består av krav og forventninger, og hvor tiden til den enkelte pasient er tilmålt. Analysen viser at lærlingene håndterer krav og forventninger gjennom multitasking, acting, prioritering, tilpasning og grensesetting. De bygger bro mellom formelle og uformelle krav og forventninger ved at de utfører flere oppgaver samtidig, har dobbel oppmerksomhet i situasjoner, de skjuler innvendig stress, og de tilpasser seg pasientene samtidig som de prioriterer og setter grenser. Disse ferdighetene synes nødvendig å utvikle for å kunne ivareta formelle krav via en vedtaksbasert arbeidsliste, og uformelle krav som oppstår i møte med en kompleks gruppe av hjemmeboende pasienter.

For at hjemmet skal fungere som en god arena for palliativ behandling og omsorg, må samspillet mellom pasienten, pårørende og helsetjenesten baseres på trygghet. Hva som fremmer trygghet, er tidligere undersøkt både fra pasientens og pårørendes side, men sjelden sett som et samlet perspektiv med utgangspunkt i relasjonen mellom dem. Selv om det i dag anerkjennes at palliativ omsorg er relevant ved en rekke kroniske og progredierende sykdommer, er relevant kunnskap og tjenester konsentrert om kreftomsorg. Hensikten i denne studien var derfor å undersøke hva som fremmer trygghet hos pasienter og deres pårørende når de mottar palliativ behandling og omsorg i hjemmet, uavhengig av diagnose. Studien anvendte kvalitative intervju med 14 deltakere (sju pasienter og sju pårørende) fra fire kommuner i Midt-Norge. Vi gjennomførte analysen med kvalitativ innholdsanalyse, og det resulterte i tre hovedkategorier: Trygghet i å være i sitt hus og bomiljø; Trygghet i å motta tjenester og dele ansvar; og Trygghet i å ha tillit til at hjelpen vil være der når den trengs, med tilhørende underkategorier. Relasjoner som var kjente, innfridde og skapte håp, fremmet en felles situasjonstrygghet hos pasienter og pårørende, selv om sykdomsbildene var ulike.

Sammendrag Bakgrunn: Rammeplan for sykepleierutdanning stiller krav om at studenter skal ha handlingskompetanse. Helsevesen og samfunn forventer kvalitet på omsorg og behandling. Praksisfelleskapet har stor betydning for hvordan studenter opplever praksissituasjonen, og opplevelsene farges av hvordan de ivaretas av kollegaer og samarbeidspartnere. Studentuttalelser tilsier at hjemmesykepleie er aktuelt som fremtidig arbeidsplass, men mange føler seg utrygge og lite rustet til å møte et arbeidsmiljø der de ofte står alene i vurderinger og avgjørelser. Hensikt: Oppøve studenters mestringsopplevelse ved å gi dem oppgaver og funksjoner som bidrar til større handlingskompetanse i klinisk praksis. Metode: Fokusgruppeintervju av 35 bachelorstudenter i sykepleie, som deltok i prosjekt legemiddelhåndtering i hjemmesykepleien Resultat: Sykepleierstudenters opplevelse av å være delaktig i viktige funksjoner bidrog til et realistisk syn på nødvendig kompetanse i hjemmesykepleien, samt erfaring i tverrfaglig arbeid i helsetjenesten. Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasient skal sikre korrekt informasjon og administrering av pasientens legemiddelbruk. Studiet viser at studenter som får bidra inn i praksisnære prosjekter tar mer helhetlig del i praksisfellesskapet og tar viktige steg mot handlingskompetanse.

Sammendrag Multidose innebærer at tabletter blir pakket maskinelt for hvert doseringstidspunkt. Formålet er å øke sannsynligheten for at personer som bruker flere ulike legemidler, får riktige legemidler til riktig tid. Stadig flere kommuner bestiller legemidler pakket som multidose, og utlevering av multidose via hjemmesykepleien er en etablert tjeneste som tilbys hjemmeboende med behov for støtte til medisinering. Denne artikkelen dokumenterer erfaringer og utfordringer som tjenestemottakere har i forbindelse med multidosetjenesten til hjemmeboende. Vi presenterer også flere forbedringsforslag. Vi har gjennomført semi-strukturerte dybdeintervjuer kombinert med observasjoner hjemme hos 16 tjenestemottakere i hjemmetjenestene i to norske kommuner. Intervjuene har vært gjennomført i to runder, der første runde omhandlet praktisk håndtering av legemidler, anskaffelse og administrasjon, kunnskap, informasjon og støtte fra involverte aktører. Andre runde med intervju søkte dybdekunnskap om brukeropplevelser knyttet til praktiske utfordringer, glemsomhet og informasjon om legemidler. Studien avdekket et betydelig forbedringspotensial for både multidoseposene og den tilhørende tjenesten. I dag mangler tilstrekkelig informasjon og tilrettelegging for at mange brukere selv kan ivareta medisinering på en forsvarlig måte. En brukervennlig utforming av multidosen, bedre tilgang til informasjon og individtilpasset tilrettelegging av tjenesten vil kunne gjøre flere brukere mere selvstendige og redusere arbeidsbelastningen til hjemmesykepleien.

Work enjoyment in home nursing This essay is a reflection on work enjoyment in home care nursing. Nurses describe working days that provide little pleasure. Work enjoyment tends to be the result of nurses’ relationship with colleagues and the people they are in contact with and care for. In interviews, home nurses describe busy days of physical and mental pressure to complete all their tasks. There is little enjoyment and a feeling of inadequacy in their work. They call for space for joy that gives them the possibility to achieve work satisfaction. An attempt is made to describe the factors that promote and constrain work enjoyment in nursing through reflection on home nurses’ experiences and the use of texts from the history of ideas and from nursing.

The home nursing care is responsible for providing health care to patients with chronic and complex disorders in the municipality. This requires interprofessional collaboration between the nurses and general practitioners (GP`s). This article explores how the Coordination Reform has affected the collaboration between GP`s and nurses in the home nursing care, and what organisational factors are important for the collaboration. The results are based on a case study with focus group interviews including 20 nurses and in depth interviews with four GP`s. Analysis revealed that the Coordination reform has led to an asymmetry in the need for collaboration where the nurses have an increase in the need for collaboration. In addition, nurses wanted more meetings in patients` homes to discuss patients' health care needs. However, the funding system attached to the GP`s and their role as self-employed was an organisational barrier meeting nurses' needs.

Job Satisfaction and Quality of Life among Norwegian Homecare Nurses: a cross-sectional study The aim of this cross-sectional study was to investigate job satisfaction and quality of life among homecare nurses. A questionnaire including socio demographic variables, the Job Satisfaction Scale and the World Health Organization Quality of Life measurement was used to assess data (N = 126, mean age 39 years, 78 percent were women). The study showed moderate overall job satisfaction among homecare nurses. Satisfaction with colleagues had the highest item score in job satisfaction. Moderate satisfaction was displayed for the following items; responsibility you are given, variation on work, your opportunities to use your skills, freedom to choose your own methods of working, your physical working conditions, your work hours, and recognition you get for good achievements. Overall quality of life as well as the domains; physical, psychological, social relations and environment, showed high scores. Job satisfaction was significantly associated with both physical and environment domain of quality of life.