Search

This book explores the influence of Freudian psychoanalysis on Norbert Elias'theory of the civilizing process – an influence acknowledged by Elias himself – conducting a dialogue with a view to analyzing points of contact and distance between them. Examining the development of Elias'work, it sheds light on the integration of psychoanalytic concepts in his thought, considering the dynamics that exist between individuals and social processes, as the civilizing process affects the psychic economy of individuals and psychic structures serve to sustain civilization. A genealogical study of Freudian concepts as expressed in the trajectory of Elias's sociology, it will appeal to scholars of sociology and psychology with interests in social and psychoanalytic theory.

I denne boka konsentrerer forfatteren seg om de skjønnsvurderingene som yrkesutøvere i NAV må foreta. Å utøve skjønn handler om vurderingene vi gjør når vi skal fatte beslutninger på områder som er komplekse og kanskje uoversiktlige. Skjønnet utøver vi for å finne det beste svaret blant mange mulige når det ikke finnes eksakt oppskrift på hva som er riktig. Boka tar for seg skjønn som metode, som verktøy og som tenkemåte. Hva gjør man når man utøver skjønn? Hvordan utøves skjønn på en forsvarlig måte? Finnes det gode alternativer til bruk av skjønn? Målet er å gi grunnlag for refleksjon og å utvikle ferdigheter i å utøve et profesjonelt skjønn. Behersker man skjønnet og er bevisst hvilke muligheter og begrensninger skjønnsutøvelsen gir, vil man også kunne utøve sitt yrke med større treffsikkerhet og med bedre kvalitet, hevder forfatteren. Selv om mange av eksemplene er hentet fra NAV, er både skjønnsteknikker og rammene rundt skjønnsutøvelsen ofte de samme i all offentlig virksomhet og i stor grad også innenfor privat virksomhet.

Alle mennesker bærer i seg muligheten til forandring. Uansett opphav, historie og aktuell situasjon, har alle muligheten til å gjøre noe annet og mer positivt ut av livet sitt. Boka byr på praksisnære metodebeskrivelser til arbeid med mennesker som strever med livet sitt. Den er aktuell for alle fagfolk som arbeider systematisk og målrettet med barn, ungdom og familier, poliklinisk eller innenfor rammen av en institusjon. Den er også relevant for studenter innen helse- og sosialfag, lærerutdanning eller psykologi. Denne 3.utgaven er en betydelig omarbeidet versjon av førsteutgaven fra 2010, og gir en grundigere redegjørelse for teorier, samt en oppdatert innføring i forskningsfunn knyttet til behandling av barn og familier, i og utenfor institusjon.

Este libro presenta una investigación sobre la economía “colaborativa”, un fenómeno que comenzó a describirse a mediados de 2010 con referencia a las plataformas de intercambio que operaban entre particulares. El movimiento estuvo auspiciado desde sus inicios por el éxito de grandes plataformas, como Airbnb, impulsadas a su vez por la inversión de grandes sumas de capital riesgo. En su expansión, el “paradigma colaborativo” trató de incluir bajo su paraguas a iniciativas de base comunitaria, plataformas sin ánimo de lucro que ofrecían diferentes servicios de colaboración, creando con ello una categoría confusa y polifacética que se popularizó con el nombre de “economía colaborativa”. La presente obra comienza con una aproximación crítica al proceso que dio lugar a este paradigma y sus implicaciones sociales. Asimismo, aporta una perspectiva sociológica al estudio de las plataformas de intercambio para establecer una tipología que identifique los diferentes modelos económicos y sociales a los que responden. De este modo, se identifican empíricamente dos tendencias contrapuestas en la economía digital: una que avanza hacia la intensificación del capitalismo digital, la precariedad y la concentración de riqueza; y otra que explora diferentes formas de economía comunitaria, orientadas a satisfacer necesidades sociales a partir de relaciones igualitarias, “realmente” colaborativas. Como conclusión, se reflexiona sobre la relación dialéctica entre los principios de valor sobre los que se sostiene cada una de estas tendencias. En este proceso, esta investigación apuesta por el desarrollo de una “sociología de las instituciones digitales”, proponiendo un marco teórico y metodológico desde el que estudiar cómo, en términos generales, las plataformas digitales construyen nuevas realidades. Desde esta perspectiva, las plataformas —y las organizaciones que hay detrás de ellas— se constituyen como nuevas instituciones sociales, capaces de producir grandes procesos de socialización, así como de ocupar posiciones clave en la sociedad actual.

Å flytte barn i fosterhjem er en vanskelig og viktig oppgave som krever grundig og systematisk kunnskap. Fosterhjemsarbeid bygger på erfaringer fra praksis og på europeisk og norsk forskning om fosterhjemsplassering, blant annet om søsken- og slektsplassering. I boka diskuterer Vigdis Bunkholdt forhold knyttet til fosterbarnet, den biologiske familien, fosterfamilien og barneverntjenesten. Bak de barnevernfaglige vurderingene ligger grunnleggende begreper som barnets beste, det biologiske prinsipp, utviklingsstøttende tilknytning og de normative «godt nok» og «for dårlig». Problemstillinger i fosterhjemsarbeidet er knyttet til rolleforventninger, rekruttering og matching av fosterforeldre, betingelser for stabilitet, samvær med opprinnelsesforeldre, adopsjon, tilbakeføring og ettervern. Utfordringene til barneverntjenesten og til fosterforeldre og fosterbarn blir grundig drøftet, og boka gir innspill om hvordan en skal forholde seg til forskjellige situasjoner og problemer.

De siste femten årene har internasjonal migrasjon økt betraktelig, og helsepersonell møter daglig brukere med migrasjonsbakgrunn i sin yrkesutøvelse. En kulturelt mer sammensatt befolkning utfordrer helseprofesjoners kunnskapsgrunnlag, verdier og holdninger. Behovet for økt innsikt i brukernes forventninger, kunnskap og behov er derfor økende. Denne vitenskapelige antologien setter søkelyset på - sentrale aspekter ved migrasjon og profesjonsutøvelse i helsetjenesten - ulike situasjoner brukere med migrasjonsbakgrunn befinner seg i som barn, voksne og eldre - aktuell kunnskap som helsepersonell må tilegne seg for å øke tjenestekvaliteten - hvilke erfaringer helsepersonell med utenlandsk bakgrunn kan møte i Helse-Norge Boken egner seg som pensum for studenter på bachelor- og masternivå i helse- og sosialfagene, men er også aktuell for profesjonsutøvere og beslutningstakere i helse- og sosialinstitusjoner.

I en tid med store omveltninger i familiemønster og bosetting parallelt med en nært forestående eldrebølge, øker behovet for offentlig omsorg. Samtidig sliter mange institusjoner med rekruttering av kompetente medarbeidere. Ved å forstå hvordan det er å bo på andres arbeidsplass, kan man bygge opp en nødvendig institusjonsfaglig kompetanse. Sammen med personlig egnethet utgjør en slik kompetanse grunnlaget for en god institusjonsomsorg. Sosiologi og sosialantropologi bidrar her med relevante tenkemåter og faglige perspektiver for helse og sosialarbeidere generelt, og institusjonsarbeidere spesielt.Forfatteren ønsker at boken skal fungere som en kilde til refleksjon, beskrivelse og fortolkning av hva som skjer på en institusjon. Ved hjelp av et aktørperspektiv kan man se hv som ligger i relasjonen mellom ansatte og beboere på en institusjon. Samtidig som boken har et kritisk perspektiv peker den på aspekter ved et godt institusjonsliv. Institusjon som hjem og arbeidsplass er en revisjon. Forfatteren har denne gangen skilt ut tilskuerperspektivet i en egen bok, Institusjonssosiologi. Perspektiver på helse- og omsorgsinstitusjoner (Gyldendal Akademisk 2008).

Denne boken viser hvordan sosiologi kan bidra med relevante tenkemåter og faglige perspektiver i institusjonsbasert omsorg. Institusjonsbasert omsorg angår svært mange mennesker, og institusjoner utgjør også en av de største arbeidsarenaene for helse- og sosialarbeidere. Institusjonssosiologien stiller spørsmål som:. Hvilke funksjoner har institusjoner i samfunnet?. Hva skjer når mennesker møter institusjoner?Olav Garsjø legger vekt på å vise hvordan institusjoner forstås med utgangspunkt i de mål, ideologier, strukturer og ressurser som finnes på ulike institusjoner. Institusjonssosiologi handler om institusjonenes historie, samfunnsmessige funksjon og om institusjonen som sosialt system. Her er makt og konflikt sentrale eksempler på relasjonelle fenomener som ligger i spenningsfeltet mellom hjem og arbeidsplass. Boken berører hva som forstås med begrepet institusjon, ulike typer institusjoner og aktører som er knyttet til institusjoner. Garsjøs bok om institusjonsomsorg kom første gang i 2003. Forfatteren har denne gangen valgt å dele boken i to. Han skriver om arbeidstaker- og brukerperspektivet i en ny utgave av Institusjon som hjem og arbeidsplass (Gyldendal Akademisk 2008). Denne boken, Institusjonssosiologi, ser institusjoner i et tilskuerperspektiv som er sammensatt av et makroperspektiv (samfunn) og et mikroperspektiv (institusjon).

Rusmidler er et felt hvor mener de har et nokså riktig bilde av situasjonen og hvor svært mange mener å vite hva løsningene er. Men både mediebildet og nedarvede forestillinger.er misvisende og feil på mange punkter. Feiloppfatninger er.derfor utbredt, også blant pårørende, politikere og folk i helse og.sosialtjenesten som på ulike måter har med rusproblemer å.gjøre. Hans Olav Fekjær er en av våre mest anerkjente fagfolk på.rusproblematikk. I sin bok Rus tar han for seg hele bredden avrusfeltet med forskningsbasert dokumentasjon. Mye av stoffet.er lite kjent, og vil overraske mange. Det gir nye perspektiver til.alle som møter rusproblemer i sitt arbeids- eller privatliv og til.andre interesserte. I denne 4. reviderte utgaven av boka er det foretatt omfattende.oppdateringer når det gjelder forskning, statistikk, lover og tiltak.

Recovery har røtter i opprør og kamp for like menneske- og samfunnsrettigheter for alle innbyggere. Oppmerksomheten rettes særlig mot mennesker som omtales som annerledes eller ulike det store flertallet. Denne boken har som hensikt å belyse Recovery som fenomen og som erfaringer, og å knytte an til tradisjoner, fornyelser og praksiser. Forfatterne peker på motsetninger og muligheter innen psykisk helse- og rusfeltet. På den ene siden rettes et kritisk lys på hvordan krav om standardisering, effektivitet og målinger tvinger de humane og sosiale tradisjonene i Recovery til bakgrunnen. På den andre siden vises det til hvordan Recovery kan utfordre smale forståelsesformer og maktstrukturer samt inspirere til og muliggjøre endringer. Recovery trekkes frem som sosiale og personlige prosesser som ses i sammenheng med levekår og grunnleggende samfunnsbetingelser, ikke kun som personlige opplevelser, individorienterte praksiser og modeller.

Psykisk helse blir hyppig referert til i det offentlige rom i Norge, og det synes å være en kollektiv enighet om at psykisk helse er viktig. Men hva betyr det egentlig? Hvorfor er det viktig med psykisk helse og psykisk helsearbeid? Hva handler psykisk helse og psykiske lidelser om? Og hvordan er det mulig å hjelpe mennesker med psykiske helseproblemer? Dette er spørsmål som belyses og drøftes i denne boken. Ved hjelp av historieforskning, teoretiske analyser, empiriske studier, erfaringskunnskap og policydokumenter søker boken å gi et nytt bidrag til forståelsen av psykisk helse og psykisk helsearbeid. Forfatteren argumenterer for at psykisk helseproblemer er et bevegelig mål som endres med tid, sted og kultur. Beskrivelser av psykisk helse lar seg dermed vanskelig fryse fast i varige kategorier, og må jevnlig utforskes i det konkrete. Profesjonelt psykisk helsearbeid fordrer derfor en lydhørhet overfor menneskers utfordringer i livet, og en kompetanse til å skreddersy hjelp tilpasset hver enkelt. I dette arbeidet er det særlig viktig å ha en beredskap til å undersøke de forestillingene vi har om oss selv, om hverandre og om verden for øvrig - en gang til. På den måten kan vi kanskje oppdage noe nytt.

I denne boken presenteres sosiologiske perspektiver på dagens miljøproblemer. Til tross for at mange av dagens politikere, næringslivsledere, forskere, miljøorganisasjoner og samfunnsborgere sier at vi må slutte å ødelegge miljøet, virker det ikke som om dette følges nevneverdig opp med handling. Hvorfor er det slik? Miljøproblemer handler om samfunnets utforming - hvordan det er organisert, hvilke verdier som fremmes, og hvilke produksjons- og forbruksmønstre som begunstiges. Dermed handler de også om hvordan mennesker tenker, vurderer og handler. Her diskuteres politikkens muligheter i en globalisert verden, vitenskapens betydning for å kunne peke ut hva som er miljøvennlig og miljøfarlig, samt medborgernes muligheter til å påvirke samfunnets utforming. Boken er beregnet på studenter som i utdanning og kommende yrkesutøving kommer i kontakt med miljøspørsmål, f.eks. lærere, ingeniører, miljøvitere, samfunnsplanleggere og økonomer. Den er også rettet mot samfunnsvitenskapelige utdanninger.

The Fourth Edition of the Disability Studies Reader breaks new ground by emphasizing the global, transgender, homonational, and posthuman conceptions of disability. Including physical disabilities, but exploring issues around pain, mental disability, and invisible disabilities, this edition explores more varieties of bodily and mental experience. New histories of the legal, social, and cultural give a broader picture of disability than ever before. Now available for the first time in eBook format 978-0-203-07788-7.

Boka gir helsearbeidere et innblikk i sosiologisk og sosialantropologisk tenkemåte gjennom å presentere sentrale begreper og teorier som også er relevante for helsesektoren. Hensikten er å øke forståelsen av hva som foregår i samhandlingssituasjoner mellom helsearbeidere og pasienter, mellom ulike profesjonsgrupper i helseinstitusjoner sett som sosiale systemer, og mellom mennesker med ulik kulturell og etnisk bakgrunn i et flerkulturelt samfunn. Boka er todelt, med én sosiologidel og én antropologidel som på hver sin måte belyser sentrale samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Denne nye utgaven er betydelig revidert og ajourført i forhold til førsteutgaven i som kom i 1993.

Forfatteren rokker ved forestillingen om at foreldre og andre voksne er den klart sterkeste kraften i sosialiseringsprosessen. Han mener det har vært arbeidet for lite for å forstå kvaliteten og den betydning samværet med jevnaldrende har for barns læring og utvikling. Jevnaldrendes betydning har vært undervurdert. Han viser dette gjennom en historisk analyse, men også ved å bygge opp en modell der likeverdighet blir et sentralt begrep for å forstå barns sosialisering. Med litteraturliste.

A könyv a hazai szociológia kialakulásának a történetével foglalkozik. Ennek a történetnek a megírása nemcsak azért nem tekinthető egyszerű feladatnak, mert annak részei maguk sem kidolgozottak, hanem azért sem, mert voltaképpen az a kérdés sem egészen tisztázott, hogy'minek a történetéről'van szó.A feldolgozás elsősorban két, az egyetemes szociológiatörténetben ismert elméleti pillérre támaszkodik. Egyfelől, a'francia tudományt',vagyis a szociológiát nem szaktudományként felfogó, ún. szintetikus szociológiát tekinti a hazai tudományosság számára elméletileg releváns értelmezési keretnek, másfelől pedig a'francia tudomány'kritikájaként is megjelenő, a politikatudományhoz/államtudományhoz képest'kiegészítő'funkcióval bíró és a hazai gondolkodást jelentős mértékben befolyásoló német társadalomtant. A hazai szociológiai oktatásban a magyar szociológiatörténet számára is jutott hely az elmúlt félévszázad folyamán. Jelen munka is elsősorban ezt a képzési célt kívánja szolgálni, olyan, az utóbbival kapcsolatos kurzusok területén, melyek oktatása akár több évtizedes múltra tekinthet vissza. Mindazonáltal könyvünk abban az értelemben'hézagpótlónak'tekinthető, hogy tudomásunk szerint a magyar szociológia kialakulását, annak 19. századi történetét összegző monográfia még nem készült. Ilyenformán igyekszünk nem megfeledkezni arról a tradicionális kötelezettségünkről sem, hogy ily módon is fejet hajtsunk a nagy elődök munkássága előtt.

Published in 1998, Sentiments and Activities is a valuable contribution to the field of Sociology and Social Policy.