Search

Elevgrunnlaget i skolen er mer sammensatt enn tidligere. Det utfordrer utdanningsfeltet til å øke bevisstheten om mangfold, aktivt motvirke fordommer og stereotypier, og til å utforske alternative læringsarenaer. I boken rettes oppmerksomheten mot PEL-faget i et flerkulturelt samfunn. Gjennom sytten kapitler søker erfarne forskere og lærerutdannere fra en rekke universiteter og høgskoler i Norge å belyse det flerkulturelle klasserommet fra ulike innfallsvinkler. Noen av kapitlene søker å fange inn barnets mangfoldige verden og mangfold i undervisning og skolehverdag. I andre kapitler rettes oppmerksomheten mot mangfold sett i lys av politikk og verdigrunnlag. Viktige spørsmål som belyses i boken er: Hva innebærer lærerkompetanse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn? Hvilke kunnskaper, holdninger og praksiser er sentrale i møte med en kulturelt - og religiøst mangfoldig elevgruppe? Hvordan legge til rette for en undervisning som tar hensyn til elevenes mangfoldige erfaringer og forutsetninger? Hvordan aktualiseres verdier og verdigrunnlaget i en mangfoldig skole? Boken henvender seg til studenter i lærerutdanning, lærerutdannere, forskere og andre som er opptatt av mangfold og skole.

God praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen forutsetter godt partnerskap mellom utdanningsinstitusjon, praksisbarnehage og student. I denne boken bidrar erfarne fagfolk med profesjonsrettede drøftinger av sentrale tema for praksisopplæringen i barnehagen. Det legges stor vekt på å belyse utfordringer barnehagelærere møter i en barnehage, og helhetlig læring og fagpersonlig dannelse står sentralt. Denne forskningsbaserte antologien henvender seg til barnehagelærerstudenter, praksislærere, faglig ansatte i barnehagelærerutdanningen og forskere på barnehagefeltet.

Fra data om skolen til pedagogisk praksis. Alle skoler har i dag tilgang til data om hvordan elevene har det i skolen og hvilket læringsutbytte de har, både på nasjonalt og lokalt nivå og basert på egne tester og kartlegginger i den enkelte klasse. Dataene har imidlertid ingen verdi i seg selv. Først når de blir analysert i en lokal kontekst, skapes det grunnlag for å forbedre den eksisterende praksis. For å oppnå et så effektiv utbytte av dataene som mulig, må de drøftes og anvendes i fellesskap, for eksempel i profesjonelle læringsfellesskap og mellom skoleledelsen og lærere. Dette heftet gir eksempler på hvordan lærere og skoleledere kan analysere og aktivt implementere data i skolens undervisningspraksis til forbedring av den pedagogiske praksis og elevenes læringsutbytte. Dette er konkretisert i eksempler på skole-, klasse og elevnivå. Heftet er den del av Dette vet vi om... serien.

I Den digitale lærergenerasjonen spør forfatterne hvorfor det ser ut til å være vanskelig å endre undervisningsmønster i tråd med ønsker fra skiftende politiske myndigheter og skiftende teoriparadigmer. Forfatterne setter søkelyset på kompleksiteten i lærerrollen og i undervisning og viser at nettopp denne kompleksiteten kan bidra til at teknologien brukes mindre enn forventet. For den som ikke kjenner læreryrket fra innsiden, kan det virke enkelt å skape god undervisning. Tanker, verdier, holdninger og etiske vurderinger som ligger til grunn, er usynlige. Det samme er relasjonsbygging og kommunikasjon. Dette er forhold som blir utfordret og endret når lærere skal planlegge, gjennomføre og evaluere egen teknologistøttet undervisning. I denne boka - som ikke er ment som et innlegg i debatten for eller mot teknologi i skolen - blir de nye mulighetene som teknologien tilbyr undervisningen, framhevet og vektlagt. - Hvorfor blir ikke teknologi brukt til pedagogiske formål i klasserommet i den grad myndighetene ønsker? Kan det finnes andre årsaker enn at lærere mangler digital kompetanse? - Hvordan påvirker teknologi kommunikasjonen og relasjonene mellom lærere og elever, og hvilke utfordringer og muligheter gir den? - Hvilke nye etiske utfordringer står lærere overfor i det teknologitette klasserommet?

Utfordringen for læreren som profesjonell kunnskapsformidler, veileder og oppdrager består i å sette gode og varige spor etter seg! Læreres yrkesetiske bevissthet og kompetanse utfordres både av lærestoffet som skal formidles og i samspillet med elever, foreldre og kolleger. For å oppnå den tilliten de er avhengige av, må lærerne vise at de stiller strenge krav til egen yrkesutøvelse. Forfatteren mener yrkesetisk kompetanse er en sentral del av lærernes profesjonalitet, og han drøfter hvordan denne kompetansen kan bygges opp, styrkes og opprettholdes. Trygve Bergem gir solide faglige drøftinger. Boka er ajourført når det gjelder forskningsstatus og den siste tids endringer i skoleverket og lærerutdanningene. Denne tredje utgaven gjør rede for Utdanningsforbundets avsluttende arbeid med formuleringen av en etisk plattform for lærere. Boka henvender seg til pedagogikk- og lærerstudenter ved universiteter og høgskoler. Den er også nyttig for praktiserende lærere som ønsker å styrke sin pedagogiske kompetanse.

Denne boka presenterer en epoke i norsk skoleutvikling som har vært dominert av nasjonale handlingsplaner med fokus på IKT. I løpet av en 15 års-periode er tre store utviklingsprogrammer blitt gjennomført: PLUTO, PILOT og Lærende nettverk. De har alle satt dype spor etter seg i forståelsen av hva digitale teknologier og medier kan brukes til i utdanning. Boka belyser denne satsningen og trekker frem eksempler og erfaringer fra programmene. Forfatterne drøfter hvordan skolen som organisasjon kan omstille seg og utnytte potensialet ved digitale teknologier og medier for å fremme barn og unges læring og utvikling, blant annet ved å skape nye former for læring. De fremhever at om en skal lykkes med slik omstilling må en rette oppmerksomheten mot mangfoldet, egenarten og kompleksiteten ved disse teknologiene, mediene og skolen som organisasjon. Boken løfter erfaringene med IKT inn mot teorier og forskning som utfordrer eksisterende måter å tenke skoleutvikling på. Boken henvender seg til studenter og lærere i lærerutdanning og annen pedagogisk utdanning og til skoleledere og andre som er opptatt av digitale medier, utdanning og skoleutvikling.

Snakk med oss oppfordrer skoler og barnehager til å overskride etablerte arbeidsmåter og tenkemåter når man forholder seg til minoritetsspråklige foreldre. Tittelen viser til at minoritetsforeldre ønsker å bli tatt på alvor, bli lyttet til og bli involvert i det pedagogiske arbeidet med deres barn. Det er foreldrene som kjenner sine barn best, og de ønsker å bli snakket med og ikke bare snakket til. Boka presenterer teoretiske perspektiver som gir verktøy for økt kunnskap og forskningsbasert endring. Det gis også praktiske eksempler på anerkjennende og likeverdig samarbeid mellom foreldre og barnehage og skole. I boka presenteres erfaringer fra prosjekter som er gjennomført i åtte kommuner i regi av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) (se www.hioa.no/nafo for mer informasjon). Noen av prosjektene er filmet og tilgjengelig på www.skoleipraksis.no/flerkulturell-opplering/filmer Forskning og eksempler på hjem?skole-samarbeid med minoritetsspråklige foreldre i Sverige og Danmark er også inkludert i boka. Snakk med oss retter seg mot lærere og ledere i barnehage og skole, ansatte i PP-tjenesten og studenter i lærerutdanninger ved universiteter og høgskoler

Førstereisen kan være skremmende, spennende og lærerik. De tolv nye lærernes fortellinger i denne boken er nettopp det: skremmende, spennende og lærerike? også for leserne. Med utgangspunkt i nyutdannede læreres opplevelser det første året gir forfatterne, gjennom en faglig analyse og bruk av eksisterende nasjonal og internasjonal forskning, oss her en omfattende og forskningsbasert innsikt i hvordan det oppleves å starte en yrkeskarriere. De nye lærerne har en god utdanning, men er uten erfaring i en av de mest krevende og utsatte profesjoner: lærerprofesjonen. Politikere på nasjonalt og lokalt nivå, skoleeiere og skoleledelse samt veiledere og veilederutdannere har bruk for denne kunnskapen i arbeidet med å skape gode overganger fra utdanning til yrke. Samfunnet har behov for en dyktig og engasjert lærerprofesjon, og vi må alle jobbe for å stoppe tendenser som viser økende frafall fra yrket. Nye lærere og studenter i lærerutdanningene vil kunne kjenne seg igjen i fortellingene, tilegne seg et faglig grunnlag for refleksjon over egne erfaringer og, ikke minst, bli motivert av de mange positive opplevelsene de tolv førstereislærerne tar med seg videre i arbeidslivet.

For å utvikle elevens kompetanse er det avgjørende at læreren gir feedback på en måte som både fremmer læring og anerkjenner eleven. Hvis læreren blir god til å kommunisere vil elevene få undervisning av høy kvalitet. Ulike former for feedback utgjør en stor del av kommunikasjonen. Forfatterne til Feedback i skolen viser en modell som legger til rette for læringsfremmende og anerkjennende feedback. De gjør rede for innhold, tidspunkt og rollefordeling i feedback. Boken gir eksempler på feedbackformer som gir eleven faglig læring på kort, mellomlang og lang sikt. Med eksemplene søker forfatterne å motivere den som skal forberede eller forbedre egen eller andres bruk av faglig feedback.

Fellesskolens store dilemma i dag er å forene hensyn til enhet og forskjellighet, til fellesskap og mangfold. Skolen skal både inkludere og differensiere. Hvordan disse utfordringene mestres, vil trolig påvirke den offentlige skolens framtidige status og stilling. Det henger sammen med at det fremste kvalitetskjennetegnet blant foreldre ikke er hvor god de antar at skolen generelt er, men hvor god de opplever at den lokale skolen er for deres barn. Skolens utfordring blir derfor å utvikle et fellesskap der lærere greier å møte den enkelte elev i mangfoldet av elever. Skal skolen ha rom for alle, må den ha blikk for den enkelte.Boka setter søkelyset på dette ved å belyse sentrale intensjonene for tilpasset opplæring, som danning, fellesskolen, elevvurdering og spesialundervisning. Her drøftes også skoleutvikling som virkemiddel for å realisere intensjonene om tilpasset opplæring. Særlig innovasjon, lærerrollen, skoleledelse og aksjonslæring vies oppmerksomhet Boka henvender seg til studenter i lærerutdanning og annen pedagogisk utdanning, men også til dem som arbeider i eller med skolen.

Denne boka betrakter veiledning som prosesser der det skapende står i sentrum, både i mennesket, mellom mennesker og i organisasjoner. Antologien diskuterer sentrale sider ved veiledning i dagens samfunn. I første del, Veiledning og møter med det uforutsette, blir leseren kjent med tema som omhandler møtet mellom veileder og den som veiledes. Veiledning og vår tid setter veiledning inn i det senmoderne samfunnets rammer, der etikk og kompetanse er sentrale områder for diskusjon. Bokas tredje del vektlegger Veiledning og kollektive prosesser, der læring i skole og barnehage som profesjoner diskuteres i ulike sammenhenger. Boka er sentral i debatten om veileders ansvar og kompetanse i veiledning, og om den forståelse og praksis som kan tillegges veiledning både i utdanning og yrke. Forfatterne representerer forsknings- og utdanningsmiljøer ved Høgskolen i Østfold, Universitetet i Tromsø og Stockholms Universitet. De arbeider med veiledningsrelaterte oppgaver i utdanning og yrke og har gjennom forsknings- og utviklingsprosjekt vært i nært samspill med skole- og barnehagefeltet. Boka henvender seg til alle som har interesse for veiledning gjennom utdanning og forskning.

Skoleutvikling innebærer læring og endring for skoleledere og lærere. Dette for å tilrettelegge for stadig bedre tilpasset opplæring. Halvor Bjørnsrud trekker her fram ulike sider ved de tre siste læreplanreformene og drøfter realiteter i skolen. Oppmerksomheten er særlig rettet mot reformenes intensjoner om lærersamarbeid og tilpasset opplæring. Forfatteren mener at lærerfellesskapet er en viktig arena for å skape en bedre skole for elevene gjennom inkludering og læring av grunnleggende ferdigheter. Han vektlegger også at skoler har ulik kultur og lærere har ulik kompetanse og erfaringer. Skoleutvikling innebærer derfor å legge vekt på den enkelte lærers kunnskap og pedagogiske skjønn for å fremme fellesskapets læring